Til Odelstinget
Miljøverndepartementet foreslår i proposisjonen ny
lov om eigedomsregistrering, som skal avløyse lov 23. juni
1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom
(delingsloven) og lov 9. juli 1923 nr. 1 om anbringelse
av signaler og merker for målearbeider. Det foreslås
i tillegg tilpassingar i ei rekkje andre lovar.
Lovforslaget følgjer i hovudsak forslag frå NOU 1999:1
Lov om eiendomsregistrering. Behovet for relevante og riktige eigedomsopplysningar
aukar innanfor fleire samfunnssektorar. Lov om eigedomsregistrering
skal, saman med anna lovverk, i første rekkje lov om tinglysing,
gi eit påliteleg og effektivt grunnlag for transaksjonar
i fast eigedom, for offentleg administrasjon og for bruk og vern
av det fysiske miljøet i det heile.
Det blir i proposisjonen drøfta om lova burde innarbeidast
i plan- og bygningslova, men departementet konkluderar med å foreslå ei
eiga lov om eigedomsregistrering.
Internasjonale trendar innan eigedomsregistrering er omtala,
og det gis i proposisjonen eit oversyn over bruken av terminologi
i lovforslaget.
Departementet foreslår at signallova i revidert form
blir ført vidare i eit eige kapittel i lov om eigedomsregistrering.
Strukturen i lova er omarbeidd i tråd med forslag frå Justisdepartementet.
Departementet meiner som Justisdepartementet at ei lov om oppmålingsarbeid
som vert foreslått, ikkje bør givast som ei eiga
lov, men takast inn i forslaget til lov om eigedomsregistrering.
Ein meiner at "lov om eigedomsregistrering" er eit dekkjande namn,
sjølv om føresegner om oppmålingsarbeid
blir teke inn. Departementet foreslår "matrikkellova" som
kortform.
Departementet foreslår i proposisjonen å etablere eit
moderne eigedomsregister for heile landet, kalla matrikkelen. Registeret
skal byggje på det gjeldande grunneigedoms-, adresse- og
bygningsregisteret (GAB-registeret), men skal også omfatte
kart som viser plassering, storleik og form på den enkelte
eigedommen. Kartdata vil bli henta frå digitale eigedomskart
(DEK) hos kommunane og Statens kartverk.
Det som i dag blir registrert som eigne einingar i GAB skal framleis
kunne opprettast som eigne einingar i matrikkelen. Einingar som
er tildelte matrikkelnummer etter tidlegare regelverk, skal bli
rekna som matrikkeleining og kan stå oppførte
i matrikkelen, sjølv om krava i lovforslaget ikkje er oppfylte.
Kjernen i matrikkelen vil vere sjølve matrikkeleininga
med offisiell identifikasjon av denne. Til kjernen skal det vere
knytt opplysningar om den enkelte matrikkeleininga som er nødvendige
for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eigedom. Departementet
understrekar at matrikkelen skal stå fram som ein heilskap,
der kartdata er å sjå på som eitt av
fleire tema knytte til den enkelte matrikkeleininga.
Departementet legg til grunn at nummerering og identifikasjon
skal vere einsarta for landet, lett å forstå,
og byggje på gjeldande system for nummerering med gardsnummer,
bruksnummer, festenummer og seksjonsnummer. Det skal tydeleg gå fram
av matrikkelen om eininga er grunneigedom, anleggseigedom, eigarseksjon,
jordsameige eller festegrunn. Nærare reglar om nummerering
og omnummerering vil bli fastsette i forskrift.
Departementet meiner vidare at omgrepet festegrunn også bør
omfatte allereie etablerte bruksrettar med tilsvarande karakter
som festerett, sjølv om retten ikkje er regulert i festekontrakt.
Definisjon av matrikkeleining og matrikkeleininga "festegrunn" er nærare
omtala i proposisjonen.
Departementet meiner kommunane skal registrere pålegg
som gjeld grunn og bygningar i matrikkelen. Det foreslås
imidlertid at opplysningar om offentlege pålegg berre blir
registrerte med ein referanse til saka, slik at den som saka vedkjem
kan undersøkje forholdet nærare. Nærare
reglar om utforming av slike referansar blir å fastsetje
i forskrift.
Departementet meiner at ein i første omgang må utforme
matrikkelen slik at både nye og gamle (men framleis gjeldande)
pålegg som vedkjem bruk av grunn eller bygningar vedtekne
av kommunane skal registrerast. Det må i tillegg lagast
rutinar som sikrar at gjennomførte pålegg (som
ikkje lenger er relevante), blir sletta frå matrikkelen.
Opplysningar om alle kjente freda kulturminne og kulturmiljø skal
bli oppteikna og vere tilgjengelege via matrikkelen. Dette bør
gjelde både automatisk freda kulturminne, så vel
som bygningar, anlegg o.a. som er freda ved særskilt vedtak,
m.a. freda område rundt eit freda kulturminne. GAB-registeret
inneheld allereie i dag særskilde opplysningar om eldre
bygningar frå før 1900 (før 1945 i Nord-Troms
og Finnmark). Det er føresetnaden at dette blir ført
vidare i matrikkelen.
Kommunane skal oppleve matrikkelen som eit formålstenleg
forvaltningsverktøy og ei nyttig informasjonskjelde, og
sjå seg tente med å setje av ressursar til arbeidet
med føringa. Dei opplysningane som skal førast
inn i matrikkelen etter at det er halde oppmålingsforretning,
skal gå fram av sjølve kravet om matrikkelføring,
og kunne leggjast inn utan vesentleg kontroll av kommunen.
Ordningane for rapportering til GAB skal førast vidare
i matrikkelen, og kommunane kan etter avtale oversende registreringsgrunnlaget
til Statens kartverk for innlegging i matrikkelen i staden for sjølve å oppdatere.
Føresegnene omkring ajourhald av og rapportering til matrikkelen
skal samordnast med anna regelverk, spesielt føresegnene
om saksbehandling og kontroll i byggjesaker. Samordninga inneber ikkje
nye registreringsplikter.
Departementet fremjar forslag til regel om komplettering av opplysningane
i matrikkelen, og det blir foreslått at pålegget
om å skaffe fram opplysningar kan rettast mot eigar, rettshavar
eller leigar av eigedom, bygning eller bygningsdel, eller mot offentlege organ.
Føresegna vil gjelde både for opplysningar som
manglar heilt i matrikkelen og for betring av kvaliteten på eksisterande
data. Departementet føreset at det i ordinære
saker vil vere den sentrale matrikkelstyresmakta som avgjer og organiserer
regionale eller landsomfattande arbeid. Matrikkelkartet skal kunne
førast à jour med eksisterande grenser via datafangst
frå eksisterande kjelder som kartverk og andre beskrivingar
og via ny kartlegging og nye utrekningar. Det skal óg i
slike høve gå fram av matrikkelen kvar dei nye
opplysningane kjem frå.
Den sentrale matrikkelstyresmakta kan ikkje føre opplysningar
i matrikkelen som kommunen har føringsansvaret for og der
kommunen sit på datagrunnlaget, utan etter avtale med den
enkelte kommunen. Lovforslaget opnar for at matrikkelen kan innehalde opplysningar
frå andre styresmakter enn kommunane, når det
er bestemt i lov eller etter avtale med den sentrale matrikkelstyresmakta.
I tillegg må matrikkelen regelmessig kontrollerast og oppdaterast mot
andre administrative register for å vere à jour,
til dømes for opplysningar om namn, personnummer og adresse
til heimelshavarane.
Matrikkelen skal ikkje innehalde informasjon som i seg sjølv
er gradert. Departementet meiner at Forsvaret sitt eigarskap (grunnboksheimel)
framleis skal gå fram opent av grunnbok og matrikkel.
Matrikkelen og tinglysingsregisteret (grunnboka) skal fylle ut
kvarandre. Medan grunnboka primært inneheld opplysningar
som får rettsvern gjennom tinglysing, skal matrikkelen
gi informasjon om fysiske forhold og andre viktige opplysningar
som det ikkje er nødvendig eller mogleg å tinglyse.
Matrikkel og grunnbok vil få ein felles administrativ overbygning
ved at Statens kartverk i framtida også skal føre
grunnboka, jf. vedtak i 2002 om å overføre tinglysinga
frå domstolane til Statens kartverk.
Etter gjeldande delingslov står kommunen for alle sider
ved eigedomsregistreringa som pliktig styresmaktoppgåve,
både oppmålinga i marka og registerføringa.
Departementet foreslår i proposisjonen å dele
dette i to, ein tenestedel og ein styresmaktdel. Tenestedelen (oppmålingsforretninga)
omfattar merking og oppmåling av grenser og anna arbeid
fram til krav om matrikkelføring. Tenestedelen vil ikkje innehalde
noko element av offentleg avgjerdsmakt. Alle element av avgjerdsmakt
blir lagt til den andre delen, føring av matrikkelen, som
framleis skal vere ei oppgåve for kommunen som offentleg
styresmakt.
Departementet meiner at skiljet mellom teneste og styresmakt
legg grunnlaget for eit nytt og betre opplegg for kvalitetssikring,
ved at kommunen som matrikkelførar får som separat
oppgåve å kontrollere at oppmålingsforretningane
blir utførte i samsvar med lov og forskrift. Departementet
trur at krav om kompetanse i tenesteleddet vil heve kvaliteten på kartverk
og register på sikt. Vidare kjem fordelane ved det klart
definerte grensesnittet i lovforslaget mellom styresmakt og tenesteleverandør.
Skiljet mellom styresmaktoppgåver og tenesteproduksjon
legg til rette for at kommunane kan velje organisering tilpassa
dei lokale forholda. Departementet vil tru at dei fleste kommunane ønskjer å opne for
privat tenesteyting og fritt landmålarval, og foreslår
dette som lovteknisk hovudløysing. Kommunen kan vedta å oppretthalde
oppmålingstenesta som eit kommunalt eineansvar.
Departementet viser til at sjølv om det i mange kommunar
er lang tradisjon for å utføre eigedomsoppmåling,
er det få prinsipielle omsyn som tilseier at dette skal
vere ei oppgåve pålagt alle kommunar i kraft av
lov. Det ligg godt til rette for å organisere oppmåling
som eit eigna arbeidsfelt for private føretak.
Departementet meiner at forholda varierer rundt om i landet,
og at den enkelte kommune sjølv bør kunne avgjere
korleis arbeidet skal organiserast. Departementet foreslår
derfor at kommunen skal kunne velje om den vil opne for fritt landmålarval
eller vidareføre oppmålingsarbeidet som eit kommunalt
eineansvar. I nokre kommunar kan dette sikre at kommunen kan ha
tilsett eigen landmålar som dei elles treng til andre oppgåver.
Kommunar kan etablere eige landmålarføretak, som
leverer tenester i konkurranse med private føretak. For å få like
konkurransevilkår, må kommunen i så fall
organisere og bemanne verksemda etter dei same godkjenningskrava
som gjeld for private landmålarføretak. Det same
gjeld statlege etatar som har behov for å vidareføre
eigne landmålarverksemder.
Departementet finn det ikkje nødvendig å krevje at
kommunen organiserer landmålarføretaket som eige
selskap eller juridisk føretak. Det vil vere tilstrekkeleg
at kommunen registrerer den eininga som skal fungere som landmålarføretak,
i Einingsregisteret.
Kommunar som ønskjer å opne for privat tenesteyting
og innføre fritt landmålarval, kan ha behov for
ei overgangsordning når lova blir sett i verk, og det foreslås
at kommunane skal kunne halde fram med å utføre
oppmålingsforretningar som kommunal oppgåve utan
godkjenning i inntil fem år. Kommunar som utfører
oppmålingsforretningar som kommunalt eineansvar vil vere
landmålarføretak i kraft av kommunalt vedtak etter
lova. Departementet foreslår derfor ingen særskilde
krav til korleis desse organiserer verksemda si.
Departementet legg til grunn at den sentrale matrikkelstyresmakta
ikkje skal drive eller ha interesser i landmålarføretak,
men har ikkje funne det nødvendig å lovfeste dette.
Det foreslås ei organisering rundt matrikkelen med ei
sentral, statleg styresmakt og lokale, kommunale matrikkelstyresmakter.
Matrikkelen skal vere einsarta i heile landet, både når
det gjeld datainnhald og tilgjenge, og dette kan berre sikrast gjennom
at staten har ansvaret for drift av matrikkelen, og fører tilsyn
med at matrikkelen blir ført korrekt i alle kommunar. Den
sentrale matrikkelstyresmakta, som vil vere Statens kartverk, skal
syte for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen, under dette
utvikling, vedlikehald, betra tilgjenge, tilsyn, generell informasjon
og rådgiving. Statens kartverk og fylkesmannen skal ha
oversikt over ordninga i den einskilde kommunen, og fylkesmannen
skal vere orientert som klageorgan.
Kommunen skal som lokal matrikkelstyresmakt ha ansvaret for å føre
opplysningar inn i matrikkelen. Den viktigaste grunnen til å velje
kommunal matrikkelføring framfor statleg sentral føring,
er at det meste av data for ajourføring av matrikkelen
oppstår i tilknyting til saksbehandling i kommunane. Kommunane
bør kunne føre matrikkelen anten åleine
eller ved interkommunalt samarbeid, eventuelt med nødvendig
hjelp frå Statens kartverk.
Departementet viser til at etablering av private landmålarføretak
kan gi ein nyttig konsulentbransje som gir partane effektiv hjelp
i mange spørsmål i samband med eigedomsdeling
og andre forhold rundt fast eigedom.
Utføring av oppmålingsforretninga er basert
på dokumentasjon og eigenkontroll og blir avslutta med krav
om matrikkelføring. Omgrepet "oppmålingsforretning"
skal erstatte omgrepet "kart- og delingsforretning" i delingslova.
Oppmålingsforretning kan vere oppretting av matrikkeleining,
grensejustering, arealoverføring så vel som klarlegging
av eksisterande grenser. Oppmålingsforretning omfattar,
i tillegg til dokumentasjon, normalt eit arbeid i marka.
Landmålarføretaket skal avklare rettsforhold
og kunne hjelpe partane med å utforme nødvendige
avtaler og dokument for tinglysing. Det blir poengtert at landmålarføretaket
ikkje har noka form for styresmaktfunksjon, og føretaket
må innhente godkjenning frå kommunen dersom løyvet
til å opprette ny matrikkeleining eller arealoverføring
må fråvikast, og for å kunne unnlate
fullstendig merking og innmåling av grensene. Dei elementa
av styresmakt som ligg i styrarfunksjonen i gjeldande lov, er fullt
ut lagt til kommunen som matrikkelførar.
Departementet foreslår at dei same reglane for utføring
og dokumentasjon av oppmålingsforretninga skal gjelde når
kommunen utfører oppmålingsforretninga. Det gjeld
når kommunen opptrer som godkjent landmålarføretak
på linje med private utøverar, men også så langt
det passar, når kommunen har vedteke kommunalt eineansvar,
eller når kommunen følgjer overgangsreglane. Også for
kommunen vil oppmålingsforretninga og matrikkelføringa
vere to skilde oppgåver, der "kravet" om matrikkelføring
markerer grensesnittet mellom dei.
Det er i proposisjonen gjort nærare rede for dokumentasjonskravet,
kven som er partar i oppmålingsforretning, plikt til å halde
oppmålingsforretning, grensemerking og måling
og om klarlegging av rettsforhold mv.
Departementet viser til at betaling for tenestedelen i forbindelse
med oppmålingsforretning vil bli fastsett gjennom fri prisdanning
i ein marknad basert på konkurranse, og at det skjer ei
rask utvikling med omsyn til målemetodar, måleinstrument,
utrekningsprogram osv. Det er ønskjeleg å få rammevilkår
som stimulerer til å utnytte optimale arbeidsmetodar, målemetodar
o.a., tilpassa krav til presisjon og forholda elles på staden.
Fri prisfastsetjing og konkurranse vil i større grad medverke
til at det blir fokusert på optimale løysingar.
Departementet legg til grunn at prisar på oppmålingsforretningane
som speglar dei faktiske kostnadane, gir ein meir effektiv samfunnsøkonomisk
ressursbruk, jamvel om fri prisdanning skulle gi noko høgare
priser. Forslaget om å definere oppmålingsforretningane
som teneste, medfører at oppgåva kjem inn under
meirverdiavgiftsplikta, og vil i seg sjølv føre
til ei prisauke.
I kommunar som førar vidare ordninga med oppmålingsforretningar
som kommunalt eineansvar, vil det ikkje vere konkurranse om tenesta,
og departementet meiner betaling i desse kommunane må skje på grunnlag
av gebyrregulativ fastsett av kommunestyret. Departementet kan gi
nærare reglar om dette i forskrift. For å få meir
like vilkår med ordninga i resten av landet,
foreslår departementet at det blir lagt meirverdiavgift
på denne typen gebyr.
Departementet foreslår ingen detaljerte reglar om betaling
for oppmålingsarbeid som kommunane utfører etter
overgangsreglane, og i ytste konsekvens kan såleis desse
kommunane setje prisar som går ut over sjølvkost.
Det skal betalast gebyr til kommunane for matrikkelføring,
og kommunen bør kunne dekkje andre oppgåver etter
lova med gebyr, f.eks. utferding av matrikkelbrev som eiga sak.
Kommunen fastset gebyrregulativ avgrensa oppover til sjølvkost,
men innanfor eit øvre tak som blir fastsett av departementet ved
forskrift. Departementet foreslår at gebyret blir fastsett
som eit visst tal rettsgebyr. Det bør vere ulike satsar
avhengig av kor mykje arbeid den enkelte sakstypen krev i gjennomsnitt.
Det er føresett like maksimalsatsar for heile landet.
Departementet meiner det bør betalast gebyr for registrering
av data frå jordskifteretten, og slik at dette inngår
i dei sakskostnadene som partane må dekkje i saka for jordskifteretten.
Departementet foreslår å vidareføre
gebyrheimelen for eigarseksjonering i lov om eigarseksjonar, og det
skal såleis ikkje betalast gebyr for matrikkelføring
av eigarseksjonar. Brukarane skal vidare normalt betale for opplysningar
frå matrikkelen og eventuell rett til å vidaredistribuere
desse.
Når det gjeld krav til verksemd som skal utføre oppmålingsforretning
foreslår departementet at kompetansekrava blir sikra gjennom
ei ordning med godkjende landmålarføretak etter
mønster av den sentrale godkjenningsordninga i plan- og
bygningslova. Det er ikkje ønskjeleg å opprette
ei ordning for å autorisere fagpersonar på allment
grunnlag, utan at dette skjer i direkte samanheng med utøving
av verksemd. I tillegg vil det truleg vere aktuelt for mange landmålarføretak å søkje
godkjenning innanfor plan- og bygningslova sitt fagområde.
Departementet har vurdert om godkjenningsordninga skulle vere
heimla i plan- og bygningslova, men har funne dette lite formålstenleg.
Det ligg godt til rette for at Kartverket får ansvaret
for godkjenning av landmålarføretaka. Departementet
har vurdert om det kunne vere formålstenleg å differensiere
kompetansekravet basert på lette og vanskelege typar oppmålingsforretning,
ikkje minst for å kunne gjere det lettare å etablere
seg i distrikta.
Kompetansekrava skal gjelde fullt ut frå lova trer i
kraft. Departementet legg til grunn at Universitetet for miljø-
og biovitskap (UMB) vil opprette eit komplett studieopplegg for
landmålarar. Opplegget vil vere ei justering og mindre
påbygging i forhold til eksisterande linjer og utdanningsretningar.
Departementet er kjent med at det er sett i gang eit arbeid for å utvikle
eit tilbod som dekkjer behovet for utdanning og spesielt etterutdanning.
Departementet legg vekt på at kompetansekravet til føretaket
i sum skal vere basert på høgskule- og universitetsnivå.
I prinsippet opnast det for at ein som ønskjer å etablere
landmålarføretak, og ikkje åleine har
all den kompetansen som fagområdet krev, kan etablere eit
føretak basert på eit kompaniskap som til saman
oppfyller krava.
Departementet foreslår nemninga "ansvarleg landmålar"
på den faglege leiaren. Med dette blir det sikta til den
funksjonen vedkommande har internt i landmålarføretaket.
Vedkommande skal underteikne kravet om matrikkelføring
og slik representere landmålarføretaket i den
enkelte forretning.
Det kan liggje til rette for at bransjen etablerer frivillige
ordningar som skriv ut sertifikat eller "landmålarbrev"
til dei som har ei særskilt utdanning eller på anna
grunnlag oppfyller bestemte kompetansekrav. Alternativt kan det
i forskrift til universitetslova fastsetjast titlar i tilknyting
til bestemte utdanningsretningar.
Dei samla godkjenningskrava skal sikre at landmålarføretaket
har evne til å gjennomføre alle typar oppmålingsforretningar
og fremje krav om matrikkelføring på vegne av
oppdragsgivar. I tillegg til dei reine kompetansekrava kan dette
m.a. gjelde krav om registrering og organisering av føretaket,
krav til økonomisk tryggleik og rutinar for kvalitetssikring og
arkivering.
Kommunar som utfører oppmålingsforretninga som
kommunalt eineansvar treng ikkje godkjenning, men må peike
ut ein eller fleire ansvarlege landmålarar.
I proposisjonen går ein nærare inn på:
reglane for det geodetiske grunnlaget,
og korleis signallova er ført vidare i lov om eigedomsregistrering
oppbygginga av matrikkelsystemet og rettane til datagrunnlaget
særskilde tiltak for å få betre
oversikt over eigedomsforholda
tildeling av offisiell adresse og bruksnamn
dei enkelte sakstypane, under dette oppretting av anleggseigedom,
matrikulering av festegrunn, saker som gjeld areal til offentleg
veg- og jernbanegrunn, matrikulering av umatrikulert grunn, registrering
av jordsameige, grensejustering og arealoverføring og referanse
til private avtaler om eksisterande grenser
merking, måling og matrikkelføring av
grenser som blir fastsette av domstolane
klage og retting.
Når det gjeld forholdet til andre lover er det i proposisjonen
særleg drøfta forholdet til jordskiftelova, plan-
og bygningslova, eigarseksjonslova, tinglysingslova, personopplysningslova,
forureiningslova og kulturminnelova.
Vidare vises det til at eksisterande eigedom som ikkje tidlegare
er kartlagt, på sikt bør bli målt og merkt
på lik linje med annan eigedom, og departementet har formulert
ei føresegn om at grenser skal vere klarlagt ved heimelsovergang.
Departementet foreslår likevel at dette først
blir sett i verk når det har vakse fram eit tilfredsstillande
tenestetilbod.
Tildeling og endring av offisiell adresse er regulert i lovforslaget,
og departementet meiner det er viktig at offentleg administrasjon
nyttar offisielle adresser frå matrikkelen, så vel
som dei andre offisielle nemningane i matrikkelen. Departementet
vil arbeide for nødvendig harmonisering av reglane for å oppnå dette.
Departementet meiner det er viktig å få på plass eit
eintydig adressesystem basert på gateadresseforma for alle
adresseverdige eigedommar og bygg, og ein ønskjer ei intensivering
av arbeidet med tildeling av offisielle adresser i form av gateadresser.
Tildeling av adresser må utførast av den enkelte
kommunen, og involverer gjerne politiske utval (namnesaker) i tillegg
til arbeidet i administrasjonen.
Departementet føreset at matrikkelnummer etter kvart
går ut og at gateadresseforma blir innført som felles
adresseform for heile landet. Statens kartverk må som sentral
matrikkelstyresmakt aktivt rettleie kommunane om prosedyrar og metodar
for slik adressetildeling, og på ein positiv måte
fungere som pådrivar i arbeidet. Det kan bli aktuelt med
ein samla overgang på eit seinare tidspunkt. Om lag 9 00 000 eigedommar
manglar framleis ei fullverdig adresse i form av gateadresse eller
tilsvarande.
Departementet meiner at dei som er involverte skal få høve
til å uttale seg før kommunen fattar endeleg vedtak
om tildeling av offisiell adresse, og har teke dette inn i lovforslaget.
Departementet foreslår at eigar skal ha rett til å få registrert
bruksnamn som språkleg og geografisk fell saman med nedarva
stadnamn som del av den offisielle adressa. Det foreslås
vidare at kommunen etter oppmoding frå eigaren også kan
tildele slikt adressenamn til spesielle institusjonsbygningar eller
andre særskilt kjende bygningar, når det etter
kommunen si vurdering vil vere spesielt nyttig for omverda at adressa
omfattar eit slikt namn.
Departementet foreslår at nærare reglar om adressetildeling
blir fastsette i forskrift slik som i dag.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe
G. Fossum, Rolf Terje Klungland og Synnøve Konglevoll,
fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og
Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg
og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir
H. Langeland og Jørund Leknes, fra Kristelig Folkeparti,
Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, og fra Senterpartiet,
Inger S. Enger, viser til at eiendomsretter, som er sikret
og kan omsettes, har stor økonomisk og sosial betydning.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, understreker at det er en nær
sammenheng mellom privat eiendomsrett og økonomisk utvikling.
Et fellestrekk ved alle utviklede land med god økonomi
er at store deler av folket har sikre rettigheter til fast eiendom.
Evnen til å etablere formelle eiendomsretter gir grunnlag
for å reise kapital gjennom å låne i
fast eiendom, og dette er fundamentet for en vellykket, markedsbasert økonomi.
I mange utviklings- og overgangsland er det jevnt over bare et privilegert
mindretall som har tilgang til slike tjenester.
Flertallet understreker den viktige rollen et trygt
og effektivt eiendomsmarked har spilt og fremdeles spiller for velstandsutviklingen
i Norge. Klart definerte eiendomsretter er en forutsetning for et
vel fungerende eiendomsmarked.
Komiteen registrerer at det er krav
til nye tjenester i forbindelse med eiendomsregistrering, nye typer
eiendommer og del av eiendom som fordrer en oppdatering av lovverket.
Komiteen har merket seg at et offentlig utvalg har
gjennomgått lovverket for eiendomsregistrering i Norge,
og kommet med en innstilling med anbefalinger til en ny lov om eiendomsregistrering. Komiteen registrerer
at Regjeringen i tråd med utvalgets innstilling mener at
det er mest hensiktsmessig å utarbeide en helt ny lov om
eiendomsregistrering fremfor å revidere delingsloven, og
slutter seg til dette.
Komiteen har merket seg det arbeidet som har vært
gjort med en revidering av signalloven. Komiteen registrerer
at Regjeringen foreslår at den reviderte signalloven ikke
lenger skal være en egen lov, men legges inn i ny lov om
eiendomsregistrering. Komiteen slutter seg til dette.
Komiteen har videre merket seg at Regjeringen
har vurdert om bestemmelsene for eiendomsregistrering skal legges
inn i plan- og bygningsloven, eller være en egen lov. Komiteen registrerer
at Regjeringen har funnet det formålstjenlig at det bør være
en egen lov. Komiteen er enig i at det er hensiktsmessig
med en egen lov på dette viktige området. Dette
bekreftes også ved den utvikling en ser på dette
felt internasjonalt.
Komiteen har merket seg at det i det
foreslåtte lovutkastet opprettes et helt nytt nasjonalt,
ensartet eiendomsregister (matrikkel), og slutter seg til dette. Komiteen peker
på at matrikkelen er grunnstenen i systemet. Matrikkelen
skal bygge på gjeldende grunneiendoms-, adresse- og bygningsregister (GAB-registeret).
I tillegg skal matrikkelen omfatte et elektronisk kart som viser
plassering, størrelse og form på den enkelte eiendom.
Komiteen har merket seg arbeidet med å etablere
et moderne EDB-basert eiendomsregister. GAB-registeret ble vedtatt
opprettet i 1978, og inneholdt ved utgangen av 2004 2,8 millioner
grunneiendommer, festetomter og eierseksjoner; 3,7 millioner bygninger
og 1,3 millioner gateadresser. For å effektivisere og sikre
de data som legges inn er en avhengig av gode eiendomskart.
Komiteen har videre merket seg at Statens kartverk
sammen med kommunene har startet arbeidet med å kombinere
kommunenes eiendomskart med data i økonomiske kartverk
for å lage et sammenhengende digitalt eiendomskartverk
(DEK), og hadde ved utgangen av 2004 registret ca. 84 pst. av grunneiendommene
i DEK.
Komiteen har merket seg at kvaliteten på GAB
på grunn av sviktende oppdatering av data i dag ikke er
tilfredsstillende sett i relasjon til de økte krav som
stilles i forbindelse med eiendomsoverdragelser etc. I det foreslåtte
lovutkastet vil matrikkelfører være pålagt å holde
matrikkelen løpende oppdatert.
Komiteen har merket seg samspillet
mellom matrikkelen og tingslysingsregisteret (grunnboken) som sammen
skal utfylle hverandre. Til sammen vil grunnboken og matrikkelen
danne hovedlinjene i et nasjonalt system for eiendomsinformasjon.
Komiteen legger vekt på funksjonsdelingen mellom
grunnboken og matrikkelen. Grunnboken skal primært inneholde
opplysninger som får rettsvern gjennom tinglysing, mens
matrikkelen skal ha informasjon om fysiske forhold og andre opplysninger
som bør registreres og være tilgjengelig i et
register, og som det ikke er mulig eller nødvendig å tinglyse.
Komiteen mener at offentlige pålegg som gjelder
bruk av grunn og bygninger skal registreres i matrikkelen. Matrikkelen
skal ikke ha samme rettslige status som grunnboken. Til sammen vil
matrikkelen og grunnboken gi en sikkerhet for rett eier, og at eiendommen
har den størrelse som er forespeilet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg
at Regjeringen, i tråd med utvalgets anbefaling, foreslår å skille
offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon. I dag står
kommunen etter delingsloven for alle sider ved eiendomsregistreringen.
Tjenestedelen består først og fremst av oppmålingsforretningen
som omfatter merking og oppmåling av grenser mv. frem til
krav om matrikkelføring. Tjenestedelen vil ikke omfatte
noe element av beslutning. Alle element av offentlig myndighet, slik
som føring av matrikkelen, skal fortsatt ligge i kommunen
som offentlig myndighet. Flertallet slutter seg til
denne delingen.
Flertallet peker på de klare fordelene
ved den klare grenseoppgangen i lovforslaget mellom styresmakt og
tjenesteleverandør. Det gir etter flertallets mening
en bedre arbeidsdeling mellom kommuneforvaltningen og privat sektor.
Flertallet mener at siden tjenesteproduksjonen
ikke innebærer noen form for offentlig beslutning, kan
denne hensiktsmessig utføres av private. Det ligger godt
til rette for å organisere oppmåling som egne
arbeidsfelt for private foretak.
Samtidig understreker flertallet de ulike forholdene
rundt om i landet, særlig når det gjelder kommunestørrelse. Flertallet merker
seg derfor at Regjeringen foreslår at kommunene selv kan
velge organisering av arbeidet med tjenestedelen av eiendomsregistreringen,
men at privat tjenesteyting foreslås som lovteknisk hovedløsning,
og slutter seg til dette. Det er etter flertallets mening
grunn til å tro at de fleste kommuner ønsker å åpne
for privat tjenesteyting og fritt landmålervalg.
Flertallet understreker at det er viktig med forutsigbarhet
for virksomheter som skal levere oppmålingstjenesten når
kommunen diskuterer organisering av tjenestedelen av eiendomsregistreringen.
Etablering av private oppmålingsforetak kan gi en nyttig
konsulentbransje som gir partene i eiendomsspørsmål
effektiv hjelp i mange spørsmål i forbindelse
med eiendomsdeling og andre forhold rundt fast eiendom.
Flertallet har merket seg at departementet vil sikre
krav til kompetanse i oppmålingsforetak gjennom en ordning
med godkjente landmålerforetak etter mønster av
den sentrale godkjenningsordningen i plan- og bygningsloven, og
mener at både privat og kommunal oppmålingsforretning
må underlegges de samme kompetansekrav.
Flertallet mener at kompetansekrav til tjenesteleverandøren
(landmålerforetaket) gjør det mulig å løse
nye og mer kompliserte oppgaver innen oppmåling, slik som å klarlegge
og dokumentere rettsforhold og registrere med kompliserte eiendomsforhold. Flertallet antar,
i likhet med utvalget, at krav til kompetanse i tjenesteleddet vil
heve kvaliteten på kartverk og register på sikt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet støtter i hovedsak
Regjeringens forslag til ny lov, men er imot forslaget om skille mellom
offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon.
Disse medlemmer mener eiendomsgrenser ikke bør
oppmåles etter anbudsprinsippet, og mener at Regjeringens
forslag til organisering i realiteten er et ønske om privatisering.
Eiendomsgrenser er i en særstilling ved å være
både privat eiendom og offentlig infrastruktur, samtidig
som det aldri er bare en part til en eiendomsgrense. Disse
medlemmer mener derfor eiendomsgrenser ikke egner seg for
anbudsprinsippet, der en av partene til en ny grense leier inn landmåleren
som skal skape den.
Anbud på eiendomsmålinger vil etter disse medlemmers mening
heller ikke gi bedre kvalitet eller billigere tjenester. Slik loven
nå fremmes fra Regjeringens side, vil retten og plikten
til at eiendomsmålinger utføres som hovedregel
flyttes bort fra kommunene og over til en anbudsrunde mellom hver enkelt
privatperson som trenger en grense oppmålt og tilbydere
av landmålingstjenester.
Disse medlemmer peker på at den kommunale
oppmålingsbransjen er et marginalt fagområde, og
når det har oppstått kapasitetsproblemer tidligere har
kommunene leid inn private landmålere til å avhjelpe
køen. Dette er etter disse medlemmers mening
tilstrekkelig.
De kartfaglige miljøene i kommunene vil også etter disse
medlemmers mening bli utarmet dersom kommunene ikke lenger
skal ha ansvaret for å drive oppmåling. Dette
vil særlig ramme mindre kommuner. Da vil kommunene i tilfelle
være enda mer avhengige av å ha et nærliggende
fylkeskartkontor, men disse medlemmer peker på at
Regjeringen reduserte antallet fylkeskartkontor i forbindelse med
meldingen om Norge Digitalt, jf. St.meld. nr. 30 (2002-2003). Dette
gjør forslaget til Regjeringen om skille ekstra uheldig.
Disse medlemmer viser til uttalelser fra Kommunal-
og regionaldepartementet, NITO og et betydelig antall kommuner,
som er gjengitt i proposisjonen. De uttaler at privatiseringsforslaget
vil resultere i dårligere lokalt tjenestetilbud, og til
svekka tjenestetilbud i distriktene. Også flertallet i
utvalget som utarbeida NOU 1999:1 har sett en fare for at byggevirksomheten
i enkelte kommuner kan komme til å stoppe opp fordi det
kan bli vanskelig og dyrt å få gjennomført
oppmålingsforretninger ved hjelp av private firmaer. Disse
medlemmer viser til at Norge som har oppmåling
som en kommunal oppgave, har de laveste kostnadene ved oppmålingsforretninger
i Skandinavia. I Danmark der tjenesten er privatisert, er kostnadene
langt høyere.
Disse medlemmer viser til at tomtemåling og
kartarbeid har vist seg å være velegna for interkommunalt
samarbeid. For kommuner som mangler egen kartfaglig kompetanse,
kan dette være en god løsning.
Disse medlemmer vil i samsvar med
dette, gå imot denne privatiseringsløsningen og
fremmer følgende forslag:
"I lov om eigedomsregistrering
skal følgende paragrafer lyde:
§ 3 bokstav i og j blir stroke. Departementet
sitt forslag til bokstav k til n blir bokstav i til l.
§ 8 første ledd:
Krav om matrikkelføring av oppmålingsforretning
blir utferda av kommunen.
§ 22 sjuande ledd blir stroke. Departementet
sitt forslag til åttande til tiande ledd blir sjuande til
niande ledd.
§ 24 tredje ledd:
Så snart kommunen har fått melding om
at tinglysing er utført som føresett, skal kommunen
fullføre matrikkelføringa, og stadfeste dette
ved å utferde matrikkelbrev. Kommunen skal sende matrikkelbrevet til
den som har krevd oppmålingsforretninga matrikkelført.
Er grense mot tilgrensande matrikkeleiningar merkt eller målt
inn på nytt, skal kommunen sende kopi av matrikkelbrevet,
eller eit relevant utdrag av det, til eigarar og eventuelle festarar
av desse. I oversendinga skal det opplysast om høve til
klage og klagefristar.
Overskrift kapittel 7:
Kapittel 7 Oppmålingsforretning
§ 33 første ledd:
Kommunen skal i oppmålingsforretning klarleggje
og beskrive grenser og rettar i tråd med partane sine påstandar
og framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar og dokumentasjon
som er nødvendig for matrikkelføring og eventuelt
tinglysing.
§ 33 fjerde ledd:
Kommunen og partane har tilgang til privat og offentleg
eigedom i samsvar med § 41. Ved ferdsel på nabogrunn
skal representanten for kommunen på oppmoding vise fram
avtale om oppdrag.
§ 36 første til tredje
ledd:
Kommunen skal ta vare på alle partar sine interesser
og utføre oppdraget i samsvar med god landmålarskikk.
Kommunen skal melde tid og stad for oppmålingsforretning
på etterviseleg måte med minst ei vekes varsel.
Partane kan godta kortare varsel eller annan varslingsmåte.
Innkallinga skal opplyse om kva forretninga går ut på,
den vidare saksgangen og om høve til klage.
Om kommunen eller nokon av dei tilsette i kommunen eller
nokon som står nokon av desse nær, har eller får økonomisk
eller personleg interesse i det oppmålingsoppdraget gjeld,
skal partane straks få opplysning om dette.
§ 37 blir stroke.
§ 38:
§ 38 Kommunen si plikt til å utføre
oppmålingsforretningar
Kommunen har plikt til å utføre alle
oppdrag om oppmålingsforretning sett fram av nokon som
har krav på å få oppmålingsforretninga
matrikkelført i kommunen. Gebyr for slik oppmålingsforretning
blir betalt etter regulativ fastsett av kommunestyret sjølv. Det
skal betalast avgift på slik oppmålingsforretning etter
meirverdiavgiftslova. Departementet kan i forskrift gi nærare
reglar om slike oppmålingsforretningar, under dette om
tidsfristar og gebyr.
§ 41 første ledd:
Oppmålingsarbeid i samband med arbeid etter denne
lova, plan- og bygningslova eller eigarseksjonslova kan med dei
avgrensingar som følgjer av lov, utførast på offentleg
og privat grunn. Så langt formålet gjer det mogleg,
skal arbeidet skje utan at det medfører ulempe for grunneigaren
eller andre interesser. Tilsvarande gjeld for andre måleoppgåver som
blir utførde på oppdrag av stat eller kommune, eller
under rettleiing av kommunen eller staten sitt geodetiske fagorgan.
§ 46 første ledd bokstav
l:
l) fastsetjing av gebyr og avslag på å utføre
oppmålingsforretningar,
Departementet sitt forslag til § 46
første ledd bokstavane n og o blir bokstavane m og n.
§ 46 tredje ledd blir stroke. Departementet
sitt forslag til fjerde ledd blir nytt tredje ledd.
§ 51 andre, tredje, fjerde og sjette
ledd blir stroke. Departementet sitt forslag til femte ledd blir
andre ledd.
§ 52 nr. 11 endring i plan- og bygningsloven
§ 93b nr. 1 nytt andre ledd:
De som er nevnt i § 9 i lov om eigedomsregistrering
kan søke om tillatelse til å opprette ny grunneiendom,
ny anleggseiendom, ny festegrunn eller nytt jordsameie, eller tillatelse
til arealoverføring."
Komiteen har merket seg at Regjeringen,
i tråd med utvalgets anbefaling, foreslår en sentral
styresmakt som har ansvaret for drift av matrikkelen, og lokale
matrikkelstyresmakter som skal føre matrikkelen. Komiteen har
merket seg at Miljøverndepartementet ved Statens kartverk
er foreslått som sentral matrikkelstyresmakt, og slutter
seg til dette.
Komiteen har videre merket seg at kommunene som
lokale matrikkelstyresmakter, skal føre opplysningene i
matrikkelen. Komiteen viser til at matrikkelføring
i stor grad vil være å videreføre dagens
rapportering til GAB-registeret og føring av lokalt eiendomskart. Komiteen viser
videre til at det meste av data for ajourføring av matrikkelen
oppstår i tilknytning til saksbehandling i kommunene, og
mener at det derfor er naturlig at kommunene skal ha ansvaret for å føre
matrikkelen, enten alene eller i et interkommunalt samarbeid, eventuelt
med nødvendig hjelp fra Statens kartverk.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti viser til Regjeringens arbeid med en mer effektiv
og brukervennlig offentlig forvaltning, og planer for bruk av moderne
teknologi for datautveksling. Økt bruk av datautveksling
kan frigjøre administrative oppgaver til andre og viktigere
oppgaver. Det legger også grunnlaget for enklere og bedre
tjenester til innbyggere og næringsliv. Disse medlemmer mener
derfor at kommunene bør så langt som mulig levere
sine data på elektronisk form.
Disse medlemmer peker videre på prinsippet
om desentralisert dataansvar og ber Regjeringen vurdere om et desentralisert
dataansvar kan være en mer hensiktsmessig løsning
enn et sentralt dataregister.
Komiteen har merket seg at lovforslaget
fører videre dagens registerenheter grunneiendom, festegrunn
og eierseksjon. Komiteen har videre merket seg at
det i tillegg innføres to nye registerenheter: Anleggseiendom
og jordsameie. Registerenheten "anleggseiendom" innbefatter "volum"
over eller under jordoverflaten, slik som f.eks. et bygningsvolum under
bakkenivå, eller et "lokk" over bakkenivå. Også fast
og varig forankret anlegg på sjøbunnen, både
innenfor og utenfor grensen for privat eiendomsrett, kan opprettes
som anleggseiendom. Registerenheten "jordsameie" omfatter grunnareal
som ligger i sameie mellom flere grunneiendommer, og der sameiedelene
inngår i grunneiendommene. Komiteen slutter
seg til dette.
Komiteen er enig i at det innføres
et tilbud om enklere prosedyre for arealbytte i ulik størrelsesorden mellom
eiendommer som grenser inntil hverandre. Dette kan medføre
enklere prosesser fordi det ikke behøver opprettes ny matrikkelenhet.
Komiteen viser til Regjeringens påpekning
av at geodetisk grunnlag er sammensatt av et nett av oppmålingsmerker
med kjente koordinater. Dette er utgangspunkt for å regne
ut eksakt plassering av grensemerke, bygning eller anlegg. Det blir
kommunens ansvar å føre standardiserte register
over fastmerkene i kommunen.
Komiteen er enig i det langsiktige
mål om å få et ensartet adressesystem
for hele landet, og at det er et langsiktig mål at alle
eiendommer som ikke tidligere er kartlagt blir oppmålt
og merket på samme måte som andre eiendommer.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet:
I lov om eigedomsregistrering skal følgende
paragrafer lyde:
§ 3
bokstav i og j blir stroke. Departementet sitt forslag til bokstav
k til n blir bokstav i til l.
§ 8 første ledd:
Krav om matrikkelføring av oppmålingsforretning
blir utferda av kommunen.
§ 22 sjuande ledd blir stroke. Departementet
sitt forslag til åttande til tiande ledd blir sjuande til
niande ledd.
§ 24 tredje
ledd:
Så snart kommunen har fått melding om
at tinglysing er utført som føresett, skal kommunen
fullføre matrikkelføringa, og stadfeste dette
ved å utferde matrikkelbrev. Kommunen skal sende matrikkelbrevet til
den som har krevd oppmålingsforretninga matrikkelført.
Er grense mot tilgrensande matrikkeleiningar merkt eller målt
inn på nytt, skal kommunen sende kopi av matrikkelbrevet,
eller eit relevant utdrag av det, til eigarar og eventuelle festarar
av desse. I oversendinga skal det opplysast om høve til
klage og klagefristar.
Overskrift kapittel 7:
Kapittel 7 Oppmålingsforretning
§ 33 første ledd:
Kommunen skal i oppmålingsforretning klarleggje
og beskrive grenser og rettar i tråd med partane sine påstandar
og framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar og dokumentasjon
som er nødvendig for matrikkelføring og eventuelt
tinglysing.
§ 33 fjerde ledd:
Kommunen og partane har tilgang til privat og offentleg
eigedom i samsvar med § 41. Ved ferdsel på nabogrunn
skal representanten for kommunen på oppmoding vise fram
avtale om oppdrag.
§ 36 første til tredje
ledd:
Kommunen skal ta vare på alle partar sine interesser
og utføre oppdraget i samsvar med god landmålarskikk.
Kommunen skal melde tid og stad for oppmålingsforretning
på etterviseleg måte med minst ei vekes varsel.
Partane kan godta kortare varsel eller annan varslingsmåte.
Innkallinga skal opplyse om kva forretninga går ut på,
den vidare saksgangen og om høve til klage.
Om kommunen eller nokon av dei tilsette i kommunen eller
nokon som står nokon av desse nær, har eller får økonomisk
eller personleg interesse i det oppmålingsoppdraget gjeld,
skal partane straks få opplysning om dette.
§ 37 blir stroke.
§ 38:
§ 38 Kommunen si plikt til å utføre
oppmålingsforretningar
Kommunen har plikt til å utføre alle
oppdrag om oppmålingsforretning sett fram av nokon som
har krav på å få oppmålingsforretninga
matrikkelført i kommunen. Gebyr for slik oppmålingsforretning
blir betalt etter regulativ fastsett av kommunestyret sjølv. Det
skal betalast avgift på slik oppmålingsforretning etter
meirverdiavgiftslova. Departementet kan i forskrift gi nærare
reglar om slike oppmålingsforretningar, under dette om
tidsfristar og gebyr.
§ 41 første ledd:
Oppmålingsarbeid i samband med arbeid etter denne
lova, plan- og bygningslova eller eigarseksjonslova kan med dei
avgrensingar som følgjer av lov, utførast på offentleg
og privat grunn. Så langt formålet gjer det mogleg,
skal arbeidet skje utan at det medfører ulempe for grunneigaren
eller andre interesser. Tilsvarande gjeld for andre måleoppgåver som
blir utførde på oppdrag at stat eller kommune,
eller under rettleiing av kommunen eller staten sitt geodetiske
fagorgan.
§ 46 første ledd bokstav
l:
l) fastsetjing av gebyr og avslag på å utføre
oppmålingsforretningar,
Departementet sitt forslag til § 46
første ledd bokstavane n og o blir bokstavane m og n.
§ 46 tredje ledd blir stroke. Departementet
sitt forslag til fjerde ledd blir nytt tredje ledd.
§ 51 andre, tredje, fjerde og sjette
ledd blir stroke. Departementet sitt forslag til femte ledd blir
andre ledd.
§ 52 nr. 11 endring i plan- og
bygningsloven § 93b nr. 1 nytt andre ledd :
De som er nevnt i § 9 i lov om eigedomsregistrering
kan søke om tillatelse til å opprette ny grunneiendom,
ny anleggseiendom, ny festegrunn eller nytt jordsameie, eller tillatelse
til arealoverføring.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om eigedomsregistrering
Kapittel 1 Formål, verkeområde
og definisjonar
§ 1 Formålet med lova
Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar,
ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register
(matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser
og eigedomsforhold blir klarlagde.
Lova skal vidare sikre tilgang til eit felles geodetisk
grunnlag, jf. kapittel 8.
§ 2 Geografisk verkeområde
Lova gjeld for heile landet. For sjøområda
gjeld lova ut til grunnlinjene.
Kongen kan bestemme at lova heilt eller delvis skal gjelde
for andre sjøområde, Svalbard, Jan Mayen eller
norske biland i Antarktis, og kan då fastsetje særskilde
tilpassingar etter forholda på staden.
§ 3 Definisjonar
I denne lova tyder:
a) matrikkelen: landet sitt offisielle register
over fast eigedom, og under dette bygningar, bustader og adresser,
jf. § 4,
b) matrikkeleining: grunneigedom, anleggseigedom, eigarseksjon,
jordsameige eller festegrunn, jf. § 5,
c) matrikkelnummer: den offisielle nemninga for kvar enkelt
matrikkeleining,
d) matrikkelbrev: attestert utskrift av matrikkelen som
viser alle registrerte opplysningar om ei matrikkeleining ved oppgitt
dato,
e) matrikkelføring: føre opplysningar
i matrikkelen,
f) matrikulering: føre ei ny matrikkeleining inn
i matrikkelen, jf. § 10,
g) sentral matrikkelstyresmakt: det statsorganet som
forvaltar matrikkelen,
h) oppmålingsforretning: den tenesta som går
ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar
til fast eigedom, og gi nødvendig dokumentasjon for krav
om matrikkelføring, jf. § 33,
i) landmålarføretak: føretak
eller offentleg eining som i medhald av § 38 er godkjent
for å gjennomføre oppmålingsforretning,
j) ansvarleg landmålar: fagleg leiar i landmålarføretak,
k) geodetisk grunnlag: referanseramme som gjer det mogleg å bestemme
eintydige geodetisk relaterte koordinatar,
l) grunnlagsmåling: etablering, kontroll og vedlikehald
av geodetisk grunnlag,
m) fastmerke: varig merkt punkt til bruk i grunnlagsmålingar
eller for å gjere geodetisk grunnlag tilgjengeleg for kart-
og oppmålingsarbeid,
n) signal: merke, instrument eller konstruksjon som blir
brukt for å vise eller kontrollere plasseringa til eit
fastmerke.
Kapittel 2 Matrikkelen og innhaldet i den
§ 4 Matrikkelen
Matrikkelen skal innehalde opplysningar om den enkelte
matrikkeleininga som er nødvendig for planlegging, utbygging,
bruk og vern av fast eigedom, under dette offisielle nemningar og
opplysningar om den enkelte bygning, bustad og adresse. Matrikkelen skal
vise grensene for matrikkeleiningane, under dette grenser for uteareal
som inngår i eigarseksjon.
Matrikkelen skal innehalde opplysningar om pålegg
som gjeld bruk av grunn eller bygningar på vedkommande
matrikkeleining.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om innhald i matrikkelen.
§ 5 Matrikkeleiningar
Følgjande objekt kan opprettast som eigne matrikkeleiningar:
a) grunneigedom, eigedom som er avgrensa ved eigedomsgrenser
på jordoverflata og som med dei avgrensingane som følgjer
av at det eventuelt er oppretta anleggseigedom etter bokstav b,
strekkjer seg så langt nedover i grunnen og oppover
i lufta som privat eigedomsrett rekk etter alminnelege reglar,
b) anleggseigedom, ein bygning eller konstruksjon, eller
eit avgrensa fysisk volum som er tillate utbygt, og som er utskilt
som eigen eigedom. Fast anlegg på eigarlaus sjøgrunn
eller i eigarlaus undergrunn kan også opprettast som anleggseigedom,
c) eigarseksjon,
d) jordsameige, grunnareal som ligg i sameige mellom fleire
grunneigedommar, og der sameigepartane inngår i grunneigedommane,
og
e) festegrunn, del av grunneigedom eller jordsameige som
nokon har festerett til eller som kan festast bort, eller som nokon
har ein tilsvarande eksklusiv og langvarig bruksrett til.
Ny matrikkeleining er oppretta når eininga er
ført inn i matrikkelen.
Einingar, under dette rettar, som er tildelte matrikkelnummer
etter tidlegare regelverk, blir rekna som matrikkeleining og kan
stå oppført i matrikkelen.
Kapittel 3 Saker som krev oppmålingsforretning
§ 6 Krav om oppmålingsforretning
før
matrikkelføring
Oppmålingsforretning skal haldast før
følgjande kan førast inn i matrikkelen:
a) ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn
eller nytt jordsameige,
b) umatrikulert grunneigedom eller umatrikulert festegrunn,
c) registrering av uregistrert jordsameige eller endring
i registrert sameigefordeling,
d) opplysningar om arealoverføring, grensejustering
og klarlegging av eksisterande grense, eller
e) eigarseksjon som omfattar uteareal, eller nytt eller
endra uteareal til eksisterande eigarseksjon.
Oppmålingsforretning er ikkje nødvendig
for å matrikkelføre samanslåing etter § 18,
referanse til avtale om eksisterande grense etter § 19,
eller fastsetjing av samla fast eigedom etter § 20.
§ 7 Krav om klarlagt
grense før tinglysing av
heimelsovergang
Grensene for grunneigedom, anleggseigedom eller festegrunn
skal vere klarlagde i oppmålingsforretning, eller tilsvarande
forretning etter anna eller tidlegare lovgiving, før dokument
som gir grunnboksheimel til eigedommen eller festegrunnen kan tinglysast.
Dette gjeld likevel ikkje dersom:
a) eininga er så stor at det er urimeleg å krevje
oppmåling av alle grensene, eller
b) det av andre grunnar ikkje er formålstenleg å krevje
at alle grensene blir klarlagde.
Kommunen avgjer kva for eigedommar som fyller vilkåra
i første og andre ledd, og noterer dette i matrikkelen.
Tinglysing kan likevel finne stad dersom heimelsovergangen
er ledd i arv, skifte eller tvangsfullføring, eller gjeld
festerett for ei tid av 10 år eller kortare, jf. tinglysingslova § 12a.
Oppmålingsforretning skal vere halden og matrikkelført
før det kan tinglysast festekontrakt til eksisterande festegrunn,
dersom festeforholdet omfattar grunn utanfor dei eksisterande grensene
for festegrunnen.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om krav til klarlagd grense før tinglysing av heimelsovergang.
Kapittel 4 Vilkår for matrikkelføring
§ 8 Krav om matrikkelføring av
oppmålingsforretning
Krav om matrikkelføring av oppmålingsforretning
blir utferda av landmålarføretaket som har utført forretninga.
Kravet skal vere underteikna av ansvarleg landmålar.
Oppmålingsforretning som endrar grensene for festerett,
kan berre krevjast matrikkelført når det ligg føre
samtykke frå festaren.
Saman med krav om matrikkelføring av oppmålingsforretning,
skal det leggjast ved dokumentasjon som er nødvendig for
føring av matrikkelen og grunnboka.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om innhaldet i og utforminga av krav om matrikkelføring.
§ 9 Kven som kan krevje matrikkelføring
av ny
matrikkeleining
Matrikulering av ny grunneigedom, anleggseigedom eller
festegrunn kan krevjast av:
a) den som har grunnboksheimel som eigar av grunneigedom,
anleggseigedom eller registrert jordsameige som den nye eininga
blir delt frå eller oppretta på,
b) den som ved rettskraftig avgjerd ved domstolane er kjent
som eigar eller festar, eller er tilkjent rett til å krevje
at eit bestemt grunnstykke eller anlegg blir oppretta som eiga matrikkeleining,
c) den som lovleg har overteke grunn eller anlegg ved ekspropriasjon,
d) den som lovleg har etablert, eller fått løyve
til å etablere, fast anlegg på eigarlaus sjøgrunn
eller i eigarlaus undergrunn,
e) den som med heimel i lov utøver eigarrådvelde over
grunnen når ingen har grunnboksheimel til denne,
f) staten, fylkeskommunen eller kommunen når grunnen
er tileigna til offentleg veg- eller jernbaneformål,
g) staten eller kommunen dersom forretninga gjeld frådeling
av heile teigar, eller når eininga blir delt av kommunegrense,
eller
h) den som har innløyst festegrunn etter føresegnene
i lov om tomtefeste.
Matrikulering av umatrikulert grunneigedom eller festegrunn
kan også krevjast av:
a) nokon som har gjort det sannsynleg at dei eig, fester
eller har del i grunneigedom eller festegrunn, eller
b) staten, fylkeskommune eller kommune.
Matrikulering av nytt jordsameige kan krevjast av dei som
har grunnboksheimel som eigarar av grunneigedommane som skipar sameiget,
saman med den som har grunnboksheimel som eigar av grunneigedommen
som den nye eininga blir delt frå eller oppretta på,
etter nærare reglar fastsette av departementet i forskrift.
§ 10 Felles vilkår for å matrikkelføre
ny matrikkeleining (matrikulering)
Før ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn
eller nytt jordsameige kan opprettast i matrikkelen, må det
liggje føre løyve etter plan- og bygningslova § 93
bokstav h. For innføring av ny eigarseksjon må det
liggje føre kommunalt seksjoneringsvedtak etter eigarseksjonslova § 9.
Ny matrikkeleining kan berre opprettast når det er
klart kva for matrikkeleining eller matrikkeleiningar den nye eininga
blir utskilt frå eller oppretta på.
Kommunen skal etter søknad opprette ny matrikkeleining
med delar frå fleire matrikkeleiningar med ulike heimelshavarar
dersom vilkåra for å slå saman delane
elles er oppfylte.
Kommunen skal etter søknad opprette ny matrikkeleining
sjølv om nokon av dei eksisterande grensene ikkje er merkte
og målte, dersom dette ikkje er til ulempe for utnytting
av matrikkeleininga, og:
a) det er godtgjort at vedkommande grense er omstridd,
b) eininga er så stor at det er urimeleg å krevje
oppmåling av vedkommande grense, eller
c) det av andre grunnar ikkje er formålstenleg å krevje
måling eller merking av vedkommande grense.
Når det ligg føre særlege grunnar,
kan kommunen etter søknad føre ny matrikkeleining
inn i matrikkelen utan at oppmålingsforretninga er avslutta. Kommunen
skal stille krav til førebels merking og beskriving av
grensene, og setje frist for fullføring av oppmålingsforretninga.
Dersom fristen ikkje blir halden, kan kommunen gjere vedtak om å fullføre
forretninga for heimelshavar si rekning.
Ny matrikkeleining kan også førast inn
i matrikkelen når opprettinga er bestemt av jordskifteretten.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om matrikkelføring av ny matrikkeleining, under dette om
unnatak frå plikt til matrikulering.
§ 11 Særskilt om matrikulering
av anleggseigedom
Ved oppretting av anleggseigedom må det liggje føre
dokumentasjon for nødvendig godkjenning etter plan- og
bygningslova som viser grensene for den bygningen eller konstruksjonen
som blir søkt oppretta som anleggseigedom. Det same gjeld
når eksisterande bygning og konstruksjon skal opprettast
som anleggseigedom. Matrikulering av anleggseigedom som gjeld anlegg
som ikkje eksisterer, kan først skje når vilkåra
for igangsetting av tiltaket etter plan- og bygningslova er oppfylte.
Vedkommande anleggseigedom skal vere ei sjølvstendig funksjonell
eining, klart og varig skilt frå den eller dei grunneigedommane
eller anleggseigedommane den nye anleggseigedommen eventuelt blir
skilt frå.
Anleggseigedom som skal delast frå annan eigedom,
kan berre opprettast dersom:
a) bygningen eller konstruksjonen strekkjer seg
inn over eller under ein annan eigedom, og
b) den delen av ein eigedom som ligg over eller under anleggseigedommen
framleis kan utnyttast til eit sjølvstendig formål.
Grensene for anleggseigedommen skal svare til dei fysiske
yttergrensene for eininga, med nødvendige tilpassingar.
Anleggseigedom i undergrunnen skal omfatte nødvendig tryggleikssone.
Anleggseigedom kan ikkje opprettast for bygning eller konstruksjon,
eller del av bygning eller konstruksjon, som tenleg kan etablerast
som eigarseksjonssameige.
Dersom anleggseigedom og grunneigedom skal utnyttast under
eitt, må det liggje føre dokument om dette og
fråsegn om at eigedommane ikkje kan omsetjast eller pantsetjast
kvar for seg.
§ 12 Særskilt
om matrikulering av festegrunn
Matrikulering skal gjennomførast før
del av grunneigedom eller jordsameige blir festa bort, dersom festet
kan gjelde i meir enn 10 år.
Tilsvarande gjeld ved forlenging for meir enn 10 år
av festerett til umatrikulert festegrunn, og for festegrunn som
skal nyttast som tilleggsareal til matrikkeleining.
Festerett som gjeld for ei tid av 10 år eller
kortare, kan ikkje matrikulerast.
§ 13 Særskilt
om matrikulering av umatrikulert grunneigedom og umatrikulert festegrunn
Lovleg oppretta umatrikulert grunneigedom og umatrikulert
festegrunn, kan matrikulerast når eigedoms- eller festeretten
kan dokumenterast gjennom avtale eller anna rettsgrunnlag.
§ 14 Registrering av jordsameige
Jordsameige kan registrerast i matrikkelen med eige matrikkelnummer
når det er gjort sannsynleg at eininga er eit jordsameige.
Jordsameige kan registrerast sjølv om det ikkje er fullstendig
avklart kven som har partar i sameiget og kor store partane er.
Føresegnene i § 10 fjerde til sjette ledd gjeld
tilsvarande.
Registrering av jordsameige kan krevjast av nokon som har
gjort sannsynleg å ha part i sameiget, eller av staten,
fylkeskommune eller kommune.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om registrering av jordsameige.
§ 15 Arealoverføring
Areal kan overførast mellom tilgrensande matrikkeleiningar
utan at arealet blir oppretta som eiga matrikkeleining. Før
slik arealoverføring kan matrikkelførast, må det
vere gitt løyve som for oppretting av ny matrikkeleining.
Det må dessutan liggje føre nødvendige
fråsegner om overdraging av eigedomsrett, og om pantefråfall
og konsesjonar for det aktuelle arealet.
Arealoverføring kan krevjast av dei som er nemnde
i § 9 bokstav a og f. Arealoverføring som omfattar
umatrikulerte einingar, kan berre skje i sak som er kravd etter § 9
bokstav f, og berre samtidig med at einingane blir matrikulerte.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om arealoverføring.
§ 16 Grensejustering
Grense mellom matrikkeleiningar kan justerast utan at det
blir innhenta fråsegn om pantefråfall. Grense
kan ikkje justerast i strid med føresegner gitt i eller
i medhald av anna lovgiving.
Ved justering kan berre mindre areal overførast mellom
dei aktuelle einingane. Einsidig overføring av mindre areal
kan utførast som grensejustering.
Panterett følgjer dei nye grensene slik dei blir fastlagt
ved grensejustering.
Føresegna om panterett gjeld tilsvarande for andre
rettar så langt det passar.
Grensejustering kan krevjast av dei som er nemnde i § 9.
Grensejustering av umatrikulert eining kan berre skje samstundes
med at eininga blir matrikulert.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om grensejustering, under dette setje areal- og verdigrenser for
areal som blir overført mellom einingane.
§ 17 Klarlegging av eksisterande grense
Følgjande kan krevje matrikkelføring
av klarlegging av eksisterande grenser utført som særskilt
forretning:
a) nokon som har grunnboksheimel som eigar eller festar
til den aktuelle matrikkeleininga, eller
b) staten, fylkeskommune eller kommune.
§ 18 Samanslåing av eksisterande
matrikkeleiningar
Matrikkeleiningar som ligg i same kommune og har same heimelshavar,
kan slåast saman. Festeeiningar kan slåast saman
dersom dei ligg til eller er utskilt frå same grunneigedom,
og festekontraktane har same innhald og gjeld mellom same partar.
Matrikkelføring av samanslåing kan krevjast
av den som har grunnboksheimel som eigar til vedkommande matrikkeleiningar.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om samanslåing.
§ 19 Avtale om eksisterande grense
Dei som har heimel til eigedommar som grensar til kvarandre,
kan krevje at avtale om eksisterande grense, som ikkje tidlegare
er fastlagt i oppmålingsforretning eller i tilsvarande
forretning etter anna eller tidlegare lovgiving, får ein
referanse i matrikkelen.
Kommunen kan avvise å referere til slik avtale dersom
det ikkje er tilfredsstillande godtgjort at avtala gjeld eksisterande
grense.
Slik avtale kan berre tinglysast dersom avtala har referanse
i matrikkelen.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om avtaler om eksisterande grense som skal få referanse i
matrikkelen.
§ 20 Fastsetjing av samla fast eigedom
Kommunen kan fastsetje at to eller fleire matrikkeleiningar
som har same eigar og som blir nytta under eitt, og som i økonomisk
samanheng står fram som éin eigedom, skal registrerast
i matrikkelen som ein samla fast eigedom. Eigar kan krevje slik
registrering når vilkåra er til stades.
Finn kommunen at vilkåra er endra, kan kommunen
endre eller oppheve registreringa.
Eigar skal varslast om vedtaket på ein etter tilhøva
formålstenleg og etterviseleg måte.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om fastsetjing av samla fast eigedom.
§ 21 Fastsetjing av offisiell adresse
Kommunen fastset offisiell adresse. Før kommunen
gjer endeleg vedtak om offisiell adresse, skal dei som vedtaket
får verknad for, få høve til å uttale
seg.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om utforming, tildeling og endring av offisiell adresse, og om kommunen
sitt høve til å fastsetje utfyllande lokale forskrifter.
Kapittel 5 Føring av matrikkelen
§ 22 Generelt om føring av matrikkelen
Staten ved sentral matrikkelstyresmakt skal syte for ordning,
drift og forvaltning av matrikkelen.
Kommunen er lokal matrikkelstyresmakt og fører
innhaldet i matrikkelen. Kommunen kan etter avtale overlate til
annan kommune, til interkommunal styresmakt, eller til sentral matrikkelstyresmakt å føre
matrikkelen på sine vegner. Kongen kan påleggje
kommunar å samarbeide om føringa av matrikkelen.
Kommunen skal behandle krav om matrikkelføring
utan unødig opphald. Krav om matrikkelføring som
ikkje tilfredsstiller vilkåra etter denne lova, skal avvisast.
Avvisinga skal vere skriftleg og grunngitt. Dersom kravet har mindre
manglar, kan kommunen likevel utføre matrikkelføring.
Kommunen skal setje ein frist for å rette mangelen.
Kommunen skal også føre inn opplysningar
frå saker for dei ordinære domstolane, jordskifteretten eller
tilsvarande særdomstol. Føresegnene i tredje ledd
gjeld så langt dei passar også for matrikkelføring
av slike opplysningar.
Offentlege organ skal føre opplysningar i matrikkelen
når det er bestemt i lov eller forskrift. Offentlege organ
kan føre opplysningar i matrikkelen etter avtale med sentral
matrikkelstyresmakt. Sentral matrikkelstyresmakt kan få utlevert
frå folkeregisteret og andre administrative register opplysningar
som skal brukast i matrikkelen.
Føring av opplysningar i matrikkelen kan berre utførast
av person som er godkjend av sentral matrikkelstyresmakt.
Ansvarleg landmålar eller tilsette i landmålarføretak
som har utført oppmålingsforretning, kan ikkje matrikkelføre
opplysningar om vedkommande forretning.
Personopplysningslova § 19 og § 20 og
kapittel VI gjeld ikkje for føring av matrikkelen.
Opplysningar som er graderte etter tryggingslova, skal
førast i gradert register.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om føring av matrikkelen, under dette om informasjon til heimelshavar
eller andre saka vedkjem, om tidsfristar, rapportering, kvalitetssikring
og oppbevaring av matrikkelopplysningar, og om godkjenning av person
som skal føre opplysningar i matrikkelen.
§ 23 Tildeling av matrikkelnummer
Kommunen tildeler matrikkelnummer ved innføring
av matrikkeleining i matrikkelen.
Kommunen kan tildele nytt matrikkelnummer til matrikkeleining
som ikkje er nummerert i samsvar med føresegnene i denne
lova.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om tildeling av matrikkelnummer.
§ 24 Tinglysing og utferding av matrikkelbrev
Så snart oppretting av ny matrikkeleining og arealoverføring
er ført i matrikkelen, skal kommunen sende melding om dette
til tinglysing.
Det skal gå fram av meldinga som blir brukt for å registrere
matrikkeleininga i grunnboka om eininga er grunneigedom, anleggseigedom,
eigarseksjon, jordsameige eller festegrunn.
Så snart kommunen har fått melding om
at tinglysing er utført som føresett, skal kommunen
fullføre matrikkelføringa, og stadfeste dette
ved å utferde matrikkelbrev. Kommunen skal sende matrikkelbrevet til
landmålarføretaket. Er grense mot tilgrensande matrikkeleiningar
merkt eller målt inn på nytt, skal kommunen sende
kopi av matrikkelbrevet, eller eit relevant utdrag av det, til eigarar
og eventuelle festarar av desse. I oversendinga skal det opplysast
om høve til klage og klagefristar.
I sak som gjeld grunn til offentleg veg eller jernbane,
skal tinglysing skje berre når det er kravd særskilt.
Stat, fylkeskommune og kommune kan i sak som gjeld arealoverføring
eller oppretting av ny matrikkeleining, stadfeste eigedomsretten
ved eigenfråsegn for grunn som skal brukast til offentleg
veg eller jernbane. For bortfall av pant i areal som inngår
i grunn til offentleg veg eller jernbane gjeld reglane i pantelova § 1-11
fjerde ledd.
I sak som gjeld matrikulering av umatrikulert grunneigedom
eller umatrikulert festegrunn etter § 13, eller
registrering av jordsameige etter § 14, skal tinglysing
berre skje når det er kravd særskilt.
For tinglysing i samband med matrikkelføring av sak
for jordskifteretten gjeld føresegnene i jordskiftelova.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om melding til tinglysing og utferding av matrikkelbrev.
§ 25 Matrikkelføring av opplysningar
om
bygningar, adresser, eigarseksjonar,
kommunale pålegg o.a.
Kommunen skal tildele bygningsnummer og registrere nye
bygningar i matrikkelen samtidig med at det blir gitt byggjeløyve.
Fullstendige opplysningar om bygningar og bustader skal seinast
vere førde inn når bygningen lovleg kan takast
i bruk. Matrikkelen skal dessutan oppdaterast når ei byggjesak
medfører at opplysningar i matrikkelen må endrast,
eller når kommunen på annan måte får
kjennskap til at opplysningane om ein bygning ikkje er i samsvar
med dei reelle forholda.
Offisiell adresse med tilhøyrande opplysningar skal
førast i matrikkelen straks adressa er tildelt. Tilsvarande
gjeld ved endring av offisiell adresse eller tilhøyrande
opplysningar.
Kommunen skal føre nye eigarseksjonar inn i matrikkelen
når kommunen har gitt løyve til seksjonering,
og klagefristen etter eigarseksjonslova er gått ut. For
eigarseksjon med eige uteareal skal det vere halde oppmålingsforretning,
jf. § 6.
Pålegg frå kommunen som gjeld bruk av
grunn og bygningar skal førast i matrikkelen straks pålegget er
vedteke, endra eller oppheva.
Kommunen skal elles føre inn opplysningar på grunnlag
av anna kommunal saksbehandling når det i lov eller forskrift
er fastsett at vedkommande opplysningar skal førast i matrikkelen.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om rapportering og føring av opplysningar om bygningar,
adresser, eigarseksjonar og andre opplysningar kommunen skal føre
i matrikkelen.
§ 26 Retting av opplysningar
i matrikkelen og
sletting av matrikkeleining
Kommunen kan rette, endre og leggje til opplysningar som
kommunen fører i matrikkelen, når det kan gjerast
utan å halde oppmålingsforretning. Andre organ
som fører opplysningar i matrikkelen, kan tilsvarande rette,
endre og leggje til vedkommande opplysningar.
Kommunen kan slette matrikkeleining frå matrikkelen
dersom eininga er urett oppretta. Det same gjeld for matrikkeleining
som fysisk ikkje lenger eksisterer. Dersom eininga er ført
inn i grunnboka, kan ho berre slettast i matrikkelen dersom ho samtidig blir
sletta i grunnboka.
Ein part kan krevje at matrikkelen blir retta når det
blir dokumentert at opplysningane er urette eller ufullstendige,
eller at grunnlaget for registreringa er falle bort. Dersom det
er behandla opplysningar som er urette, ufullstendige eller som
det ikkje er høve til å behandle, skal det organet,
som har lagt inn opplysningane, av eige tiltak rette opplysningane.
Opplysningar om grenser som er fastlagde i oppmålingsforretning
eller i tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving,
kan berre rettast på grunnlag av ny oppmålingsforretning
eller rettskraftig avgjerd ved domstolane.
Part som retting, endring eller tilføying har
noko å seie for, skal underrettast.
Denne føresegna går framom personopplysningslova § 27
om retting av mangelfulle personopplysningar.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om rettingar, endringar og tilføyingar til matrikkelen,
og om sletting av matrikkeleining.
§ 27 Komplettering av opplysningane i matrikkelen
Sentral matrikkelstyresmakt eller kommunen kan påleggje
eigar, rettshavar eller leigar til eigedom, bygning eller bygningsdel å framskaffe
opplysningar om eksisterande matrikkeleiningar, bygningar, bustader
og adresser, når det går fram av lov eller forskrift
at matrikkelen skal innehalde slike opplysningar.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om slik komplettering, under dette bestemme kva for organ som skal
føre opplysningane i matrikkelen, og offentlege organ si
plikt til å rapportere slike opplysningar.
§ 28 Tilsyn med matrikkelføringa
Sentral matrikkelstyresmakt skal føre tilsyn med at
matrikkelen blir ført i samsvar med lov og forskrift, og
kan gi pålegg om retting av opplysningar eller andre tiltak
for å rette opp manglar ved måten føringa
skjer på.
Kapittel 6 Innsyn og bruk av matrikkelopplysningar
§ 29 Innsyn i matrikkelen
Alle har rett til innsyn i matrikkelen. Sentral matrikkelstyresmakt
og kommunane skal syte for at informasjon om matrikkelen er tilgjengeleg
på førespurnad.
Kommunen skal utlevere utskrift av matrikkelen med opplysningar
om ei bestemt matrikkeleining når nokon krev det.
Kommunen skal utferde matrikkelbrev når nokon som
er nemnde i § 9 krev det.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om innsyn i matrikkelen.
§ 30 Utlevering og behandling av opplysningar
frå matrikkelen
Matrikkelopplysningar kan utleverast:
a) for offentleg planlegging, saksbehandling og
administrasjon,
b) for oppgåver etter denne lova, plan- og bygningslova
eller eigarseksjonslova,
c) ved søknad om offentleg løyve, eller
d) for å ta hand om andre interesser knytte til
rådvelde over matrikkeleiningar eller bruken av dei.
Matrikkelinformasjon kan utleverast for andre formål
dersom den som får opplysningane utlevert skal ta i vare
ei rettkommen interesse, og omsynet til personvernet for dei registrerte
ikkje overstig denne interessa.
Matrikkelinformasjon som ikkje inneheld personopplysningar,
eller berre omfattar informasjon som identifiserer, kartfester eller
typebestemmer matrikkeleiningar, bygningar eller adresser, kan utleverast
i alle høve.
Det kan knytast vilkår til utlevering og behandling
av matrikkelopplysningar.
Matrikkelstyresmakta skal ikkje utlevere opplysningar dersom
vitale personlege eller offentlege interesser tilseier dette.
Utlevering av fødselsnummer kan berre skje dersom
vilkåra i personopplysningslova § 12 er oppfylte.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om behandling, utlevering og sal av opplysningar, og kan under dette
frita behandling etter andre ledd frå meldeplikt etter § 31
i personopplysningslova.
§ 31 Bruk av matrikkelnemningar i offentleg
saksbehandling, bruk av kart saman med
matrikkelen, o.a.
Offentleg saksbehandling som knyter opplysningar til matrikkeleiningar,
bygningar, bustader eller offisielle adresser, skal nytte dei nemningane
som er registrerte i matrikkelen.
Ved innsyn i matrikkelen, og til bruk i oppmålingsforretningar
etter denne lova, skal det saman med opplysningar frå matrikkelen
vere tilgjengeleg kart som viser tekniske og topografiske forhold
på og i nærleiken av vedkommande matrikkeleining.
Kommunen skal stille til rådvelde for sentral matrikkelstyresmakt
dei opplysningane frå kommunen sitt kartverk som er nødvendige
for å framstille slike kart.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om bruk av matrikkelnemningar i andre offentlege register og bruk
av kart saman med matrikkelen, under dette reglar om overføring
av opplysningar frå kommunen sitt kartverk til bruk i slike
kartutsnitt.
§ 32 Offentlege gebyr og betaling for matrikkelopplysningar
Kommunen kan ta gebyr for matrikkelføring, utferding
av matrikkelbrev og anna arbeid etter lova her. Gebyra kan ikkje
vere høgare enn bestemt av departementet i forskrift, oppgitt
som eit tal rettsgebyr. For matrikulering av eigarseksjon kan det
ikkje takast andre gebyr enn det som er fastsett i eigarseksjonslova § 7
femte ledd.
Det kan krevjast betaling for opplysningar frå matrikkelen.
Det kan ikkje takast gebyr eller anna betaling for innsyn i matrikkelen
ved personleg frammøte hos lokal eller sentral matrikkelstyresmakt.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om gebyr og om betaling for opplysningar frå matrikkelen,
under dette reglar om fordeling av slike inntekter mellom kommunen
og staten.
Kapittel 7 Oppmålingsforretning og
godkjenning av landmålarføretak
§ 33 Oppmålingsforretning
Landmålarføretaket skal i oppmålingsforretning klarleggje
og beskrive grenser og rettar i tråd med partane sine påstandar
og framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar og dokumentasjon som
er nødvendig for matrikkelføring og eventuelt tinglysing.
Oppstår det under forretninga tvil eller tvist
om ei eksisterande grense og det ikkje blir oppnådd semje, skal
dette markerast i kravet om matrikkelføring.
I forretning som gjeld oppretting av ny matrikkeleining
eller arealoverføring, skal dei nye grensene merkjast i
marka i samsvar med kommunalt løyve etter plan- og bygningslova.
Dersom det under forretninga kjem opp forhold som gjer det nødvendig
eller formålstenleg å avvike frå kommunalt
løyve, må avviket leggjast fram for kommunen til
godkjenning.
Landmålarføretaket og partane har tilgang
til privat og offentleg eigedom i samsvar med § 41. Ved ferdsel
på nabogrunn skal representanten for landmålarføretaket
på oppmoding vise fram avtale om oppdrag.
Oppmålingsforretning over areal som inngår
i sak for jordskifteretten, blir utført av jordskifteretten etter
reglane i jordskiftelova med mindre jordskifteretten bestemmer noko
anna.
§ 34 Merking og måling
av grenser
I oppmålingsforretning for ny grunneigedom, ny festegrunn,
nytt jordsameige og uteareal til eigarseksjon, skal alle grensene
merkjast og målast i marka og oppgivast med koordinatar.
Merking og måling er ikkje nødvendig for grenser
som er tilfredsstillande merkte og koordinatbestemte i tidlegare
forretning eller sak for jordskifteretten, eller når kommunen
har gitt løyve etter § 10 fjerde ledd. Koordinatane
skal fastsetjast i eit geodetisk grunnlag godkjent av sentral matrikkelstyresmakt.
Anleggseigedom skal kartfestast på tilsvarande måte.
For punktfeste skal festepunktet vere merkt og målt.
For matrikulering av umatrikulert grunneigedom, umatrikulert
festegrunn og registrering av jordsameige, er det tilstrekkeleg
at grensene blir viste på kart godkjent av kommunen for
slik bruk.
Reglane om merking og måling gjeld tilsvarande for
arealoverføring, grensejustering og klarlegging av eksisterande
grense.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om merking, måling og kartfesting av matrikkeleiningar, under
dette om når grensemerking kan utelatast.
§ 35 Bestilling av oppmålingsforretning
Avtale om oppmålingsforretning skal vere skriftleg,
eller i likeverdig digitalt dokument, med innhald som blir fastsett
av departementet i forskrift.
§ 36 Utføringa av oppdraget, varsling,
o.a.
Landmålarføretaket skal ta vare på alle
partar sine interesser og utføre oppdraget i samsvar med god
landmålarskikk.
Landmålarføretaket skal melde tid og
stad for oppmålingsforretning på etterviseleg
måte med minst ei vekes varsel. Partane kan godta kortare
varsel eller annan varslingsmåte. Innkallinga skal opplyse
om kva forretninga går ut på, den vidare saksgangen
og om høve til klage.
Om landmålarføretaket eller nokon av
dei tilsette i føretaket eller nokon som står
nokon av desse nær, har eller får økonomisk
eller personleg interesse i det oppmålingsoppdraget gjeld,
skal partane straks få opplysning om dette.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om varsling og om proklama.
§ 37 Journalføring og arkivering
Landmålarføretaket pliktar å føre
journal over bestilte og gjennomførte oppdrag. Journalen
og andre dokument som gjeld oppdraget skal oppbevarast i minst ti år
etter at oppdraget er avslutta.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om journalføring og arkivering.
§ 38 Godkjenning som landmålarføretak
og vedtak om kommunal einerett
Verksemd som tek på seg oppgåver som
landmålarføretak etter denne lova, skal vere godkjent
av sentral matrikkelstyresmakt.
Landmålarføretaket må ha ansvarleg
landmålar på kvar faste kontorstad. Landmålarføretaket
må ha forsikring eller stille anna sikker trygding som
dekkjer det ansvaret landmålarføretaket
kan pådra seg i samband med utføringa av oppmålingsforretningar.
Godkjenning kan trekkjast tilbake ved brot på føresegner
eller løyve gitt i eller i medhald av denne lova, plan-
og bygningslova eller eigarseksjonslova, ved gjentekne åtvaringar
eller dersom landmålarføretaket ikkje lenger har
dei nødvendige kvalifikasjonane. Tilbaketrekking kan skje
for eit bestemt tidsrom. Landmålarføretak som
ikkje lenger har nødvendige kvalifikasjonar eller på andre
måtar ikkje tilfredsstiller krava til godkjenning, skal
sende melding om dette til sentral matrikkelstyresmakt innan 14
dagar.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om krav for godkjenning, under dette krav til ansvarleg landmålar,
omfang og organisering av drifta, og om gebyr for godkjenning som
ikkje kan gå ut over sjølvkost.
Kommunestyret sjølv kan i lokal forskrift bestemme
at berre kommunen kan ta på seg oppgåver som landmålarføretak
etter lova. Før forskrifta kan tre i kraft eller opphevast,
skal fylkesmannen og sentral matrikkelstyresmakt vere orientert.
Kommunen har då plikt til å utføre alle
oppdrag om oppmålingsforretning sett fram av nokon som
har krav på å få oppmålingsforretninga
matrikkelført i kommunen. Slik oppmålingsforretning
skal utførast etter reglane for landmålarføretak
etter lova her med unnatak av § 22 sjuande ledd.
Gebyr for slik oppmålingsforretning blir betalt etter regulativ
fastsett av kommunestyret sjølv. Det skal betalast avgift
på slik oppmålingsforretning etter meirverdiavgiftslova.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om slike
oppmålingsforretningar, under dette om tidsfristar og gebyr.
Kapittel 8 Om geodetisk grunnlag
§ 39 Nasjonalt geodetisk grunnlag
Staten sitt geodetiske fagorgan skal bestemme og gjere
tilgjengeleg eit geodetisk grunnlag for heile landet, slik at kart-
og oppmålingsarbeid og annan bruk av geodetisk relaterte
koordinatar kan skje innan ei felles, eintydig referanseramme.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om distribusjon av geodetiske data, og om pliktig bruk av nasjonalt
geodetisk grunnlag for kart- og oppmålingsarbeid.
§ 40 Fastmerkeregister
Kommunen skal syte for eit register over alle fastmerke
bestemt i nasjonalt geodetisk grunnlag som finst i kommunen. Nyttar
kommunen eige geodetisk grunnlag, skal registeret også innehalde
desse fastmerka, og opplysningar om korleis desse kan reknast
om til nasjonalt geodetisk grunnlag. Data frå registeret
skal vere tilgjengeleg for statens geodetiske fagorgan for etablering,
vedlikehald og kontroll av nasjonalt geodetisk grunnlag. Kongen
kan påleggje kommunar å samarbeide om felles fastmerkeregister.
Brukarar av fastmerke har krav på informasjon om
registrerte fastmerke. Brukarane skal melde tilbake til registeroperatør
i kommunen om forhold knytte til fastmerke som vedkjem andre brukarar.
Opplysningar frå fastmerkeregister til bruk i
arbeid etter denne lova, plan- og bygningslova eller eigarseksjonslova
skal givast utan vederlag. Kommunen kan dekkje høvelege
kostnader med fastmerkeregisteret gjennom gebyr for matrikkelføring
og tilsvarande gebyr etter plan- og bygningslova og eigarseksjonslova.
Den som set ned eit nytt fastmerke som ledd i arbeid etter denne
lova, plan- og bygningslova eller eigarseksjonslova, skal gi melding
til kommunen slik at kommunen kan registrere merket i fastmerkeregisteret.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om føring og bruk av fastmerkeregister, under dette om rapportering
til registra og lagring av opplysningar om tidlegare fastmerke.
Departementet kan i forskrift bestemme at reglane i tredje ledd
også skal gjelde tilsvarande for anna arbeid i offentleg
regi eller arbeid etter andre lover.
§ 41 Rett til å utføre
oppmålingsarbeid på offentleg og privat grunn
Oppmålingsarbeid i samband med arbeid etter denne
lova, plan- og bygningslova eller eigarseksjonslova kan med dei
avgrensingar som følgjer av lov, utførast på offentleg
og privat grunn. Så langt formålet gjer det mogleg,
skal arbeidet skje utan at det medfører ulempe for grunneigaren
eller andre interesser. Tilsvarande gjeld for andre måleoppgåver som
blir utførde på oppdrag av stat, kommune eller landmålarføretak,
eller under rettleiing av kommunen eller staten sitt geodetiske
fagorgan.
Ved oppmålingsarbeid etter første ledd
kan det etablerast fastmerke og signal og setjast opp oppmålingstekniske
instrument. Det kan ryddast siktelinjer for målingane der
dette er nødvendig utanom i hage eller park. I utmark kan
materialar til fastmerke og signal takast på staden.
Eigar eller brukar av eigedommen kan nekte etablering av
fastmerke eller signal etter andre ledd på bygning, gardsplass,
park eller i hage, dersom dette kan verke skjemmande eller bli til
større ulempe.
Ferdsel i samband med etablering, kontroll og vedlikehald
av det nasjonale geodetiske grunnlaget, og i samband med oppmåling
av administrative grenser, kan skje ved bruk av motorkøyretøy,
båt og luftfartøy også i område
der slik ferdsel er avgrensa i medhald av lov eller i kraft av privat
eigedomsrett, når dette er strengt nødvendig og
ikkje er til større skade for flora eller fauna.
Dersom arbeidet valdar skade eller ulempe ut over det som
er rimeleg å finne seg i, kan den som har lidd skade krevje
erstatning.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om oppmålingsarbeid, under dette kva for andre lover retten
til å utføre oppmålingsarbeid skal gjelde
tilsvarande for.
§ 42 Fjerning av fastmerke og signal
Fastmerke og signal kan krevjast fjerna dersom bruken av
eigedommen dei står på gjer dette nødvendig.
Fjerning skal utførast av eigaren av fastmerket eller signalet.
Merke og signal kan fjernast av kommunen dersom dei er
utforma og plasserte slik at det kan medføre forveksling
med nærliggjande fastmerke og tilhøyrande signal.
Fastmerke og signal som inngår i overordna nasjonalt
grunnlag, kan ikkje krevjast fjerna etter første ledd,
og kan ikkje fjernast av kommunen etter andre ledd. Det same gjeld
basispunkt og monumentale fastmerke.
Dersom det er gitt erstatning etter § 41, kan
erstatningssummen krevjast heilt eller delvis tilbakebetalt ved
fjerning etter første ledd, dersom summen overstig det
tap som er lidd.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om framgangsmåten ved fjerning av fastmerke og signal.
§ 43 Varsling
Før oppmålingsarbeid blir sett i verk,
skal alle som arbeidet vedkjem, få varsel på ein
etter forholda formålstenleg måte. Varsel og innkalling
av partar til oppmålingsforretning følgjer av § 36
andre ledd.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om varsling.
§ 44 Ekspropriasjon
Kommunen eller staten kan utføre ekspropriasjon for
gjennomføring og sikring av tiltak og innretningar i samband
med grunnlagsmåling. Lov om oreigning av fast eigedom gjeld
tilsvarande.
§ 45 Skjønn
Erstatning for ekspropriasjon etter § 44, skade
og ulempe som skuldast tiltak etter § 41, og tilbakebetaling
etter § 42 fjerde ledd, skal fastsetjast ved skjønn dersom
partane ikkje blir samde seg imellom. Skjønn blir styrt
av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
Kapittel 9 Klage, sanksjonar, o.a.
§ 46 Klage
Enkeltvedtak etter denne lova kan klagast på etter kapittel
IV til VI i forvaltningslova. Det kan alltid klagast over vedtak
om:
a) matrikkelføring av saker som krev
oppmålingsforretning etter § 6,
b) klarlagt grense etter § 7 tredje ledd,
c) fullføring av oppmålingsforretning
for heimelshavar si rekning etter § 10 femte ledd siste
punktum,
d) samanslåing, jf. § 18,
e) føring av referanse til avtale om eksisterande grense
i matrikkelen, jf. § 19,
f) fastsetjing av samla fast eigedom, jf. § 20,
g) tildeling av offisiell adresse med heimel i § 21, unnateke
vedtak om namn på gate, veg eller område som inngår
i offisiell adresse,
h) sletting av matrikkeleining med heimel i § 26
andre ledd,
i) avslag på krav om retting av opplysning i matrikkelen,
jf. § 26 tredje ledd,
j) avslag på førespurnad om innsyn i matrikkelen etter § 29,
k) utlevering av opplysningar frå matrikkelen,
jf. § 30,
l) godkjenning og tilbaketrekking av godkjenning som landmålarføretak
etter § 38,
m) fastsetjing av gebyr og avslag på å utføre
kommunale oppmålingsforretningar som kommunen utfører
etter § 38 femte ledd,
n) avslag på førespurnad om utlevering
av opplysningar frå fastmerkeregister, jf. § 40,
o) tvangsmulkt, jf. § 48.
Fylkesmannen er klageinstans for kommunale vedtak når
ikkje anna er bestemt. Departementet er klageinstans for vedtak
gjort av sentral matrikkelstyresmakt. Sentral matrikkelstyresmakt
er klageinstans for kommunale vedtak om utlevering av opplysningar
frå matrikkelen, jf. første ledd bokstav k. Statens geodetiske
fagorgan er klageinstans for kommunale avslag på førespurnad
om utlevering av opplysningar frå fastmerkeregister, jf.
første ledd bokstav n.
Førehandsvarsel og underretning om vedtaket til klageinstansen
i sak etter første ledd bokstav a og b skal sendast til
landmålarføretaket.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om klage.
§ 47 Tvist om oppmålingsarbeid
Tvist om gjennomføringa av oppmålingsarbeid etter § 41,
eller tvist om fjerning av fastmerke eller signal etter § 42
blir avgjort av fylkesmannen. Fylkesmannen sitt vedtak kan ikkje
klagast på.
§ 48 Tvangsmulkt
Kommunen eller sentral matrikkelstyresmakt kan gjere vedtak
om å påleggje tvangsmulkt for å få gjennomført
vedtak gitt i medhald av denne lova. Vedtak kan berre gi grunnlag
for tvangsmulkt dersom vedtaket set ein frist for gjennomføring.
Mulkta kan givast som dagsbøter eller som ein eingongssum. Vedtak
om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan i
forskrift gi nærare reglar om fastsetjing, utrekning og
ettergiving av tvangsmulkt.
§ 49 Skadeverk på fastmerke o.a.
Den som med forsett eller aktløyse rettsstridig endrar,
flytter, skadar eller gjer ubrukeleg eit fastmerke, signal eller
instrument sett opp for målingar, blir straffa med bøter
eller fengsel i inntil 6 månader.
Skadevaldar skal erstatte tapet som eigaren av fastmerke,
signal eller instrument er påført som følgje
av handlingar etter første ledd.
Kapittel 10 Iverksetjing, overgangsreglar og
endringar i andre lover
§ 50 Iverksetjing
Lova trer i kraft frå det tidspunktet Kongen bestemmer.
Kongen kan setje i verk dei enkelte føresegnene til ulik
tid.
Føresegnene i § 7 første til
fjerde ledd trer i kraft ikkje tidlegare enn fire år frå det
at lova trer i kraft.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om iverksetjing, under dette reglar om iverksetjing til ulik tid
i ulike kommunar. I kommunar der matrikkelen ikkje er sett i drift,
skal opplysningar førast i GAB-registeret og på eksisterande
eigedomskart.
§ 51 Overgangsreglar
Kart- og delingsforretningar som er kravd før lova
trer i kraft, skal fullførast etter reglane i delingslova.
Krav om seksjonering av fast eigedom etter eigarseksjonslova skal
fullførast etter reglane som gjaldt då lova her
tok til å gjelde.
Kommunen kan utføre oppmålingsforretningar frå lova
trer i kraft utan at verksemda treng godkjenning som landmålarføretak
etter § 38 første til tredje ledd.
Når kommunen finn at alle oppmålingsforretningar
i kommunen bør skje gjennom godkjent landmålarføretak,
kan kommunestyret sjølv vedta å avvikle ordninga
etter andre ledd. Før vedtaket trer i kraft, skal fylkesmannen
og sentral matrikkelstyresmakt få orientering om vedtaket.
Kommunen er landmålarføretak etter lova
og har plikt til å utføre alle oppdrag om oppmålingsforretning
sett fram av nokon som har krav på å få oppmålingsforretninga
matrikkelført i kommunen, inntil vedtak etter tredje ledd
er trådd i kraft. Slik oppmålingsforretning skal
elles utførast etter reglane for landmålarføretak
etter lova her med unnatak av § 22 sjuande ledd. Set kommunen
i verk vedtak om kommunal einerett etter § 38 femte ledd,
fell heimelen til å utføre oppmålingsforretningar
etter overgangsordninga i andre ledd bort. Heimelen fell under alle
omstende bort fem år frå lova trer i kraft.
Staten ved sentral matrikkelstyresmakt har rett til å få overført
alle opplysningar som ligg i kommunen sitt analoge og digitale kartverk,
arkiv og elektroniske databasar, og som det er bestemt skal førast
i matrikkelen, medrekna annan informasjon som er nødvendig
for å få til ei rasjonell overføring.
Det same gjeld tilsvarande opplysningar frå digitale kart
og elektroniske databasar som kommunen eller statlege organ disponerer
saman med andre, eller som blir disponerte av føretak på vegner
av kommunen eller statleg organ.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om oppmålingsforretningar etter ordninga i andre ledd.
§ 52 Endring av andre
lover
Frå den tid Kongen bestemmer, blir det gjort følgjande
endringar i andre lover:
1. Lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og
registrering av grunneiendom (Delingsloven) blir oppheva.
2. Lov 9. juli 1923 nr. 1 om anbringelse av signaler og
merker for målearbeider blir oppheva.
3. I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard blir § 25 oppheva.
4. I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing blir gjort følgjande
endringar:
§ 12a første ledd skal lyde:
Dokument som gir grunnbokshjemmel til matrikkelenhet
kan ikke tinglyses uten at det framgår av matrikkelen at
slik tinglysing kan finne sted for vedkommende enhet. Gir dokumentet
uttrykk for hjemmelsovergang som ledd i arv, skifte eller tvangsfullbyrdelse,
eller gjelder eierseksjon eller festerett for en tid av 10 år
eller kortere, er det tilstrekkelig at enheten er innført
i matrikkelen.
§ 38a første punktum skal lyde:
Når en eiendom som er matrikulert, jf.
lov om eigedomsregistrering, tilhører noen som
ikke har grunnbokshjemmel, kan den som utøver eierrådigheten
og som skriftlig erklærer å være eier,
derved få grunnbokshjemmel dersom han sannsynliggjør
at han, alene eller sammen med sin hjemmelsmann, har vært
eier i minst 20 år.
§ 38b første ledd skal lyde:
Eiendom ervervet til veg- eller jernbaneformål som
eies av stat, fylkeskommune eller kommune, kan vedkommende myndighet
få grunnbokshjemmel til som eier når
a) vedkommende myndighet skriftlig erklærer å være
eier, og
b) enheten er registrert i matrikkelen, og kommunen erklærer
at klagefristen etter lov om eigedomsregistrering er utløpt,
eller klage er avgjort.
5. I lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene skal § 5 nr.
1 andre ledd lyde:
Departementet gir nærmere bestemmelser om kartfesting
og merking, jf. lov om eigedomsregistrering.
6. I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom
skal:
Tilvisinga i § 30 nr. 3 til signallova opphevast
og ny tilvising til lov om eigedomsregistrering føyast
til.
7. I lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk blir gjort følgjande
endringar:
§ 11 første ledd nr. 3 skal lyde:
3. angivelse av hjørnepunktenes koordinater
for det mutingsområde som det søkes om, med opplysninger
om kommune og så vidt mulig vedkommende eiendoms eller
eiendommers matrikkelnummer og eierens navn,
§ 27 første ledd nr. 4 skal lyde:
4. en fullstendig og nøyaktig beskrivelse
av beliggenheten for det utmål det søkes om, med
angivelse av kommune og så vidt mulig vedkommende eiendoms
eller eiendommers matrikkelnummer og eierens
og brukerens navn og adresse,
8. I lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner skal § 4 femte
ledd lyde:
Objekt eller område registrert av vedkommende myndighet
eller avmerket i matrikkelen, jf. lov om eigedomsregistrering,
som automatisk fredet kulturminne, skal alltid regnes som et automatisk
fredet kulturminne, med mindre det føres bevis for det
motsatte.
9. I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jordskifteloven)
blir gjort følgjande endringar:
§ 24 første og nytt andre ledd
skal lyde:
Så snart råd er etter at saka er rettskraftig,
skal rettsformannen ta eit rettskjent utdrag av rettsboka og få dette
tinglyst. Alt av varig verdi skal takast med i utdraget.
Dersom det er oppretta nye matrikkeleiningar i saka, må dette
vere ført inn i matrikkelen før utdraget blir
sendt til tinglysing. Etter tinglysinga skal utdraget
oppbevarast på jordskiftekontoret.
Så snart saka er rettskraftig, skal rettsformannen gi
melding til kommunen i samsvar med lov om eigedomsregistrering.
Noverande andre ledd blir tredje ledd.
§ 29 tredje ledd skal lyde:
I samband med jordskifte kan formannen i jordskifteretten
gi attest for samanslåing i samsvar med lov om
eigedomsregistrering § 18.
§ 58 nytt fjerde ledd skal lyde:
Alle jordsameiger som ligg i skiftefeltet, og
som tidlegare ikkje er ført inn i matrikkelen, skal registrerast
i matrikkelen så sant jordskifteretten av omsyn til saka
elles har klarlagt grensene og kven som har part i sameiga. Med
omsyn til klarlegging av grenser og partar i sameige gjeld krav
som fastsett i lov om eigedomsregistrering.
Noverande fjerde ledd blir femte ledd.
Overskrifta til kapittel 10 skal lyde:
Kapittel 10 Oppretting av nye matrikkeleiningar
§ 86 skal lyde:
§ 86. På bruk som ligg under offentleg
jordskifte, kan ingen andre enn jordskifteretten opprette
nye matrikkeleiningar utan samtykke frå retten.
Dei oppmålingsforretningane som offentleg
jordskiftesak fører med seg, skal jordskifteretten alltid
halde.
Når partane i eit avtaleskjønn etter § 6
fjerde ledd er samde om det, held jordskifteretten oppmålingsforretning.
§ 87 første punktum skal lyde:
For oppmålingsforretningar som
jordskifteretten held etter § 86, gjeld reglane i lov
om eigedomsregistrering på tilsvarande måte,
så langt dei høver.
§ 88 første ledd første
punktum skal lyde:
Eigar kan krevje at jordskifteretten i særskild
sak skal klarleggje, merkje av og beskrive grenser for grunneigedom,
anleggseigedom, uteareal til eigarseksjon og jordsameige,
grenser for alltidvarande bruksrett eller grenser for offentleg
regulering av eigarrådvelde.
§ 88 tredje ledd skal lyde:
Tilsvarande kan eigar eller festar krevje grensegang
for matrikkeleining som er festa bort.
§ 88a første ledd skal lyde:
Eigar eller innehavar av alltidvarande bruksrett kan krevje
at jordskifteretten skal klarleggje og fastsette eigedoms- og bruksrettstilhøva
i sameiger og i andre områder der det er sambruk mellom
eigedomar eller går føre seg reindrift etter lov
9. juni 1978 nr. 49 om reindrift § 2, når dette
er nødvendig av omsyn til ein rasjonell bruk av området, eller
for registrering av uregistrert jordsameige.
§ 89a femte ledd skal lyde:
§ 88 tredje og femte ledd og § 89
andre ledd gjeld ikkje.
10. I lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger
og om avfall (forurensningsloven) skal ny § 51a lyde:
§ 51a Registrering av forurensning
i eller på fast
eiendom
Forurensningsmyndigheten kan registrere opplysninger
om forurensning i eller på fast eiendom i matrikkelen,
jf. lov om eigedomsregistrering.
Før registrering skjer skal berørte
parter varsles.
Forurensningsmyndigheten kan også registrere pålegg
som gjelder forurensning i eller på fast eiendom på vedkommende
matrikkelenhet.
Departementet kan i forskrift gi nærmere
bestemmelser om registrering i matrikkelen, herunder hvem som skal
sørge for slik registrering.
11. I lov 14. juni 1985 nr. 77 Plan- og bygningslov blir
gjort følgjande endringar:
§ 57 første ledd andre punktum
skal lyde:
Endelig fastsatt refusjonskrav har panterett i det refusjonspliktige
areal eller - dersom arealet ikke er utskilt -
den eiendom arealet er en del av.
Overskrifta til kapittel XI skal lyde:
Kap. XI. Opprettelse og endring av eiendommer.
§ 63 skal lyde:§ 63 Opprettelse og endring av matrikkelenhet
Matrikkelenhet må ikke opprettes på en
slik måte at det oppstår forhold som strider mot
denne lov, forskrift, vedtekt eller plan. Matrikkelenhet
må heller ikke opprettes, eller endres, slik
at det dannes tomter som etter kommunens skjønn er mindre
vel skikket til bebyggelse på grunn av sin størrelse,
form eller plassering.
§ 93 bokstav h første punktum skal
lyde:
h) Opprettelse av ny grunneiendom, ny
anleggseiendom eller nytt jordsameie, samt opprettelse av
ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år,
eller arealoverføring, jf. lov om eigedomsregistrering.
§ 93b nr. 1 nytt andre ledd skal lyde:
De som er nevnt i § 9 i lov om eigedomsregistrering
kan søke om tillatelse til å opprette ny grunneiendom,
ny anleggseiendom, ny festegrunn eller nytt jordsameie, eller tillatelse
til arealoverføring. Kommunen kan kreve at søknad
som reiser spesielle rettslige eller oppmålingstekniske
spørsmål, blir utformet av landmålerforetak
som er godkjent etter lov om eigedomsregistrering.
§ 94 nr. 1 tredje ledd skal lyde:
Søknad om å opprette ny grunneiendom,
ny anleggseiendom, ny festegrunn eller nytt jordsameie, eller tillatelse
til arealoverføring, må angi hvordan enheten ønskes
utformet, herunder angi grenseforløpet på kart.
Søknaden må vise hvordan de
nye enhetene eller arealoverføringen på hensiktsmessig
måte kan gå inn i en fremtidig utnytting av området,
herunder også hvordan de krav som nevnt i § 69
nr. 1 kan oppfylles.
§ 94 nr. 3 fjerde ledd skal lyde:
Ved delt søknad skal det bare sendes nabovarsel for
søknad som omfatter tiltak som nevnt i § 93 så langt
det gjelder tiltak etter bokstav h, tiltakets
ytre rammer eller den virksomhet som skal drives, samt endringer
i disse forhold.
§ 95 nr. 5 skal lyde:
5. Kommunen kan sette som vilkår for å gi
tillatelse at:
a)det blir holdt
oppmålingsforretning når det er behov for å klarlegge
grensene for den eller de matrikkelenhetene som tiltaket gjelder
for,
b)eiendommer som skal nyttes
under ett blir sammenføyd etter lov om eigedomsregistrering.
Ved søknad om opprettelse av ny festegrunn
for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, kan kommunen
sette som vilkår for tillatelsen at festeretten skal gjelde
for et særskilt avgrenset areal, eller at enheten blir
opprettet som grunneiendom.
§ 96 nytt fjerde ledd skal lyde:
Tillatelse til tiltak etter § 93 første
ledd bokstav h til å opprette ny grunneiendom, ny anleggseiendom, ny
festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller
nytt jordsameie faller bort dersom det ikke er satt fram krav om
matrikkelføring etter lov om eigedomsregistrering innen
tre år etter at tillatelsen ble gitt. Tillatelsen faller
også bort dersom kommunen må avvise kravet om
matrikkelføring, og vilkårene for matrikkelføring
ikke er rettet innen en nærmere fastsatt frist. Tilsvarende
gjelder tillatelse til arealoverføring.
12. I lov 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast
eigedom (avhendingslova) blir gjort følgjande endringar:
§ 2-1 skal lyde:§ 2-1. Oppmålingsforretning og matrikkelføring
Krev fullføring av salet at det blir halde oppmålingsforretning
og sett fram krav om matrikkelføring, skal seljaren syte
for dette så snart avtala er bindande.
§ 2-6 første ledd skal lyde:
(1) Seljaren ber alle kostnadene med å gjere eigedomen
ferdig for sal. Det gjeld og kostnadene til oppmålingsforretning
og matrikkelføring, og sakkunnig hjelp til dette.
13. I lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet
skal § 3-12 andre ledd lyde:
Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende for
nødvendige trasé- og grunnundersøkelser
forut for slik plassering. For grunnlagsmåling
gjelder lov om eigedomsregistrering.
14. I lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste skal § 5
tredje ledd første punktum lyde:
Så snart partane har gjort avtale, skal bortfestaren gjera
det som trengst for å setje fram krav om turvande
matrikkelføring.
15. I lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner blir gjort
følgjande endringar:
§ 5 skal lyde:§ 5. Seksjonering
Eierseksjoner opprettes ved innføring
av seksjonene i matrikkelen, på bakgrunn av et kommunalt seksjoneringsvedtak
etter bestemmelsene i kapitlet her.
§ 6 tredje ledd skal lyde:
Seksjoneringen skal omfatte bare en grunneiendom
eller anleggseiendom, om ikke samtykke til annet gis etter § 8
fjerde ledd.
§ 6 femte ledd første punktum skal
lyde:
Planlagt bygning kan ikke seksjoneres før det foreligger
igangsettingstillatelse etter plan- og bygningsloven.
§ 7 skal lyde:§ 7. Seksjoneringsbegjæring
Begjæring til kommunen om seksjonering kan settes
fram av eiendommens hjemmelshaver og skal inneholde opplysning om:
a) eiendommens betegnelse,
b) de enkelte seksjoners formål,
c) sameiebrøk for hver seksjon og
d) vedtekter for sameiet.
Med begjæringen skal følge situasjonsplan
over eiendommen og plantegninger over bygningens etasjer, medregnet
kjeller og loft. På plantegningene skal grensene for bruksenhetene,
forslag til seksjonsnummer og bruken av de enkelte rom tydelig angis. På situasjonsplanen
skal grensene for ubebygde deler av eiendommen som skal inngå i
bruksenheter, tydelig angis. Skal ubygde deler av eiendommen
inngå i bruksenhet, skal krav om matrikkelføring
av oppmålingsforretning over utearealet følge
begjæringen.
Det skal bekreftes ved egenerklæring at lovens vilkår
for seksjonering er oppfylt. En liste med navn og adresse på alle
leiere av bolig i eiendommen skal følge begjæringen.
Departementet kan bestemme at det for seksjoneringsbegjæringen
og vedleggene skal brukes fastsatte blanketter.
For seksjonering kan kommunen kreve
et gebyr som ikke må overstige tre ganger rettsgebyret
eller fem ganger rettsgebyret dersom det må holdes befaring.
Kommunen skal fastsette gebyrets størrelse på grunnlag
av gjennomsnittlige kostnader med saksbehandlingen. I tillegg kan
kommunen kreve gebyr etter reglene i lov om eigedomsregistrering for matrikkelbrev som
må utarbeides etter bestemmelsen i § 9 annet ledd.
Dessuten skal gebyr for tinglysing av matrikuleringen innbetales
til kommunen. Innbetaling av gebyrene skal skje innen en frist som
kommunen setter i det enkelte tilfelle. Blir seksjoneringsbegjæringen
avslått, skal tinglysingsgebyret og halvparten av
gebyret for seksjoneringen betales tilbake.
§ 8 skal lyde:§ 8. Kommunens behandling av seksjoneringsbegjæringen
Kommunen kan nekte seksjonering av eiendom som
senest seks måneder etter at seksjoneringsbegjæringen
er mottatt av kommunen, omfattes av vedtak om utbedringsprogram,
regulering til fornyelsesområde eller midlertidig forbud
etter plan- og bygningsloven § 33.
Kommunen skal nekte seksjonering hvis:
a) vilkårene i § 6 ikke er oppfylt,
b) seksjoneringsbegjæringen ikke er i samsvar med § 7,
eller
c) gebyret etter § 7 femte ledd ikke blir innbetalt innen
fristen.
Kommunen skal sette en frist for retting eller endring
av seksjoneringsbegjæringen hvis seksjonering vil kunne
gjennomføres etter en slik retting eller endring.
Kommunen kan i særlige tilfelle gi samtykke til at
seksjoneringen omfatter mer enn en grunneiendom eller anleggseiendom.
Samtykke skal ikke gis uten at registerfører for tinglysing
i fast eiendom har gitt skriftlig samtykke.
§ 9 skal lyde:§ 9. Seksjoneringsvedtak
Kommunens seksjoneringsvedtak skal omfatte avgrensningen
av de enkelte bruksenheter, den enkelte bruksenhets formål,
seksjonens nummer og sameiebrøk. Kommunen utarbeider endelig
situasjonsplan og plantegninger med innhold som nevnt i § 7,
og planen og tegningene skal følge seksjoneringsvedtaket.
Bruksenhet som skal omfatte ubebygde deler kan ikke
registreres i matrikkelen før det er holdt oppmålingsforretning
for grensene for utearealet etter lov om eigedomsregistrering. Matrikkelbrev skal
utarbeides av kommunen etter reglene i lov om eigedomsregistrering uten
særskilt søknad.
Kommunen skal sende gjenpart av seksjoneringsvedtaket uten
vedleggene sammen med orientering om leiernes klageadgang og om
deres rettigheter etter kapittel III til de leiere som er oppført
på listen som følger begjæringen, jf. § 7
tredje ledd.
Departementet kan gi forskrifter om innholdet av seksjoneringsvedtaket og
kan fastsette blanketter som skal brukes.
§ 10 første punktum skal lyde:
Kommunens seksjoneringsvedtak kan påklages til
departementet.
§ 11 skal lyde:§ 11. Registrering og tinglysing
Når klagefristen er ute for leiere som har fått gjenpart
etter § 9 tredje ledd, og eventuelle klager over seksjoneringsvedtaket er
avgjort, skal kommunen føre seksjonene inn i matrikkelen.
Deretter skal kommunen sende nødvendig dokumentasjon for
opprettelse av grunnboksblad for hver seksjon til tinglysing. Departementet
kan i forskrift gi nærmere regler for slik dokumentasjon,
og hvilke vedlegg som skal følge med til tinglysing.
Sameier med ni eller flere seksjoner skal registreres i
foretaksregisteret. Styret skal melde sameiet til registrering senest
seks måneder etter at seksjonene er matrikulert.
Sameier med åtte eller færre seksjoner kan registreres
i foretaksregisteret.
§ 12 første ledd første
punktum skal lyde:
En seksjon kan deles i to eller flere seksjoner ved endring
av matrikkelen, etter at kommunen har fattet et eget reseksjoneringsvedtak
på bakgrunn av egen seksjoneringsbegjæring
som er satt fram av seksjonens hjemmelshaver.
§ 14 første ledd første
punktum skal lyde:
Den som leier bolig i eiendommen på tidspunktet for innføring
i matrikkelen, jf. §§ 5 og 11, har rett
til å kjøpe vedkommende seksjon etter bestemmelsene
i kapitlet her.
§ 14 tredje ledd skal lyde:
Kjøperetten kan ikke frafalles før seksjonene
er innført i matrikkelen.
§ 14 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Kjøperetten gjelder likevel ved matrikulering
av reseksjonering som innebærer oppdeling av
en samleseksjon for boliger til enkeltseksjoner og ved omgjøring
av en vaktmesterbolig som tidligere har vært fellesareal
til egen seksjon.
§ 15 første ledd første
punktum skal lyde:
Eieren av eiendommen skal snarest mulig etter innføring
i matrikkelen sette fram skriftlig tilbud om kjøp
overfor alle leiere med kjøperett.
16. I lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv
av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. skal § 15 lyde:
§ 15. (konsesjon er et vilkår for
tinglysing og
matrikkelføring)
Erverv som krever konsesjon etter denne loven, kan ikke
tinglyses eller matrikkelføres med mindre konsesjon
er gitt.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 3. juni 2005
Bror Yngve Rahm |
Leif Frode Onarheim |
leder |
ordfører |