Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Ruth Stenersen og Anita Apelthun Sæle, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at departementet har vurdert mulighetene for å åpne for konkurranse mellom offentlige og private borettsregistre, slik stortingsflertallet har forutsatt.
Komiteen viser til Innst. O. nr. 82 (2002-2003) der komiteens flertall bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet ønsket å åpne for konkurranse.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine merknader i Innst. O. nr. 82 (2002-2003) der et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, gikk inn for at det skulle opprettes et rettsregister som skulle kunne drives av private. Registeret skulle drives med basis i konkurranse mellom flere aktører, slik at boligeieren fikk et billigst mulig produkt.
Flertallet har merket seg at selv om et flertall påla Regjeringen en slik løsning, kommer departementet tilbake til Stortinget med sin opprinnelige løsning som ble nedstemt i 2003.
Flertallet mener det er oppsiktsvekkende at så lite har skjedd i disse to årene for å kunne imøtekomme Stortingets vedtak.
Flertallet mener at boligbyggelagene på vegne av sine medlemmer har ført borettsregistreringer i over 60 år, og at dette er utført på en betryggende og sikker måte for alle parter. Flertallet viser til at den konkurransen som Regjeringen etterspør også ville være tilstede mellom boligbyggelagene. I likhet med bankene konkurrerer også boligbyggelagene seg imellom. De konkurrerer om tomter, medlemmer, boligomsetning, og ville også kunne konkurrere om borettsregistrering.
Flertallet viser til at det ikke er gjort en endelig avklaring fra departementets side av på hvilket grunnlag en konkurranse om borettsregistrering skal føres. Spørsmålet om borettsregistre må være nasjonale eller om de også kan være regionale er blitt reist. Det er etter flertallets mening ikke unaturlig at statlige og andre aktører venter til alle slike avklaringer er foretatt før det blir klart om det er aktuelt å delta i slik konkurranse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i kunngjøring fra NBBL av 24. mai 2005 klargjøres at flere aktører er villige til å drive konkurranse om borettsregisteret. Saken virker på denne bakgrunn ikke tilstrekkelig opplyst fra Regjeringens side til at det er riktig av Stortinget å behandle den nå.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er uheldig at Regjeringen har brukt så lang til på å la loven tre i kraft. Borettslag over hele landet har forberedt seg med nødvendige vedtektsendringer, og mye ressurser har vært satt av til skolering av styremedlemmer i borettslag. Flertallet synes det er uheldig at Regjeringens uvilje mot å følge opp stortingsflertallets valg av modell for borettsregistrering har forårsaket at loven ennå ikke er trådt i kraft. Flertallet mener overgangsbestemmelsene som Regjeringen foreslår i denne lov burde vært fremmet på det tidspunktet det ble klart at Regjeringen ikke ville få på plass borettsregisteret i tråd med tidsplanen.
Flertallet vil også påpeke at når Regjeringen finner å ville endre en ny lov før ikrafttredelse, noe som er ganske uvanlig, er det svært viktig at gebyret skal og kommer til å ligge på antydet nivå over tid. Flertallet mener at å si at det skal være "selvkost" ikke er nok, fordi utgangspunktet for gebyrberegningen (selvkost) virker usikker.
Flertallet er overrasket over at Regjeringen ikke finner å kunne følge opp stortingsflertallets vedtak om privat konkurranse om et borettsregister. Flertallet mener det er en rekke uavklarte punkter i Regjeringens forslag. Det viktigste er hvor omfattende dette arbeidet er. Flertallet finner det underlig at mens NBBL i møte med komiteen legger til grunn at mellom 40 og 50 årsverk arbeider innen slik registrering, kalkulerer Regjeringen arbeidet til 18 årsverk. Flertallet merker seg at borettslagsboliger i stor grad er knyttet til byer og tettsteder, men at en i dag kan påvise en desentralisert fordeling av borettsregistrering.
Flertallet er dypt uenig i forslag som undergraver boligsamvirkets viktige arbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at departementets sonderinger viser at det er et meget svakt grunnlag for virksom konkurranse i dette markedet. Stortingets forutsetninger for vedtaket om å tilrettelegge for konkurranse vedrørende føring av borettsregistre på dette området, synes derfor vanskelig å oppfylle. I realiteten synes NBBL å ville bli en tilnærmet monopolaktør. Dette var ikke forutsetningen for Stortingets vedtak om å skape konkurranse.
Disse medlemmer støtter av disse grunner departementets forslag om at registrering av rettigheter i borettslagsandeler integreres i grunnboka og at registreringsgebyrene skal tilsvare selvkost.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti går imot endringene innledningsvis i lovforslaget i proposisjonen hvor begrepene "burettsregister" og "burettsregisteret" foreslås erstattet med "grunnbok" og "grunnboka" i en rekke bestemmelser. Av samme årsak fremmes følgende forslag:
"§ 2-13 andre ledd andre punktum skal lyde:
Før buretten blir overteken, skal avtalen om rett til bustad i laget registrerast i burettsregisteret."
Disse medlemmer går mot proposisjonens forslag til § 6-16 Gebyr. Disse medlemmer vil bemerke at hvis ønskelig kan regulering av gebyr inntas i de forskrifter Kongen skal fastsette med hjemmel i § 6-1 andre ledd for borettsregistre.
Disse medlemmer foreslår mindre endringer i proposisjonens § 6-17 Skadebotansvar på bakgrunn av forslaget om at private skal føre borettsregisteret. På grunn av at disse medlemmer ikke vil fremme proposisjonens forslag til § 6-16 Gebyr, blir bestemmelsen om skadebotansvar i opplegget fra disse medlemmer § 6-16.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
Ny § 6-16 skal lyde:
Skadebotansvar
(1) Registereigaren skal bøte tap som nokon lir utan eiga skyld ved:
1. å lite på ein attest om registrering eller sletting eller på ei attestert registerutskrift,
2. at eit rettserverv ved ein feil ikkje blir registrert eller blir registrert eller endeleg registrert for seint,
3. at eit rettserverv må stå attende etter § 6-12 for eit erverv som er registrert seinare, eller
4. at registrering er skjedd på grunnlag av eit dokument som nemnt i § 6-13 andre ledd, og nokon i god tru har fått registrert ein rett som byggjer på avtale, i tillit det registrerte.
(2) Registereigaren er elles ansvarleg for tap som nokon lir ved aktløyse frå registereigar eller registerførar eller nokon som registereigar eller registerførar er ansvarleg for etter skadebotlova § 2-1. Dette gjeld også aktløyse eller mangelfull oppfølging og/eller sikring mot at registeropplysningane heilt eller delvis blir øydelagd."
Disse medlemmer vil gå imot forslaget til endring av § 14-9 første ledd første punktum og går også i mot at § 14-9 femte ledd oppheves.
Disse medlemmer vil foreslå at syvende ledd i gjeldende lov beholdes uforandret og vil derfor foreta en renummerering av proposisjonens forslag til § 14-9 syvende og nytt åttende ledd, samtidig som "grunnboka" endres til "burettsregisteret".
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"§ 14-9 nytt åttende og niende ledd skal lyde:
(8) Beslagsforbod i andel i burettslag og råderettsband etter dekningslova § 3-2 i slik andel har rettsvern utan registrering i burettsregisteret, dersom rettsvernet er sikra før kapittel 6 i lova her er sett i verk.
(9) Er det i medhald av § 14-17 avtalt innskrenking i røysteretten etter § 7-10, kan innskrenkinga halde fram så langt det følgjer av dei tidlegare reglane."
Disse medlemmer går imot forslaget til §§ 6-1, 14-13 og 14-14 da disse endringene ikke er aktuelle når ordningen med privat drift av borettsregistre opprettholdes. Det samme gjelder forslaget til endring av tinglysingsloven § 1 første ledd og eiendomsmeglingloven § 3-9 andre ledd. Det materielle innholdet i sistnevnte bestemmelse kan eventuelt vurderes tatt inn i forskrift.
Disse medlemmer støtter forslagene til lovendring i proposisjonen som ikke er begrunnet med forslaget om borettsregistrering i grunnboken, der disse endringene er klargjøringer/forandringer i gjeldende lov.
Disse medlemmer viser til brev (vedlagt) fra kommunal- og regionalministeren til komiteen datert 11. mai 2005 og 12. mai 2005 som svar på spørsmål fra hhv. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Disse medlemmer er kjent med at de 18 nye arbeidsplassene i Hardanger vil gå på bekostning av tilsvarende arbeidsplasser spredt over hele landet, der dette arbeidet blir utført i dag. Dette er også distriktsarbeidsplasser.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner Regjeringa burde engasjert seg meir for å fylgja opp Stortinget sitt vedtak i Innst. O. nr. 82 (2002-2003). Desse medlemene tek likevel til etterretning at eit avklart fleirtal i Stortinget støttar Regjeringa sitt forslag. Desse medlemene er oppteken av at nye statlege arbeidsplassar skal lokaliserast utanom Oslo-området. Desse medlemene er samd i at Hardanger-regionen treng statleg medverknad for å sikra arbeidsplassar og kompetanse og gir sin støtte til at burettsregisteret vert lokalisert dit. Desse medlemene vil likevel ta atterhald om at 18 årsverk er for lite til å utføra det arbeidet som burettsregisteret er tiltenkt og føreset at Regjeringa kjem med ei meir eksakt vurdering av årsverk og kostnader i forslaget til statsbudsjett for 2006.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at boligbyggelags forvaltningstjenester til tilknyttede borettslag ifølge § 5 h i merverdiavgiftsloven er fritatt for merverdiavgift for forretningsførsel, mens eiere av frittståendes borettslag og sameier må betale 25 pst. merverdiavgift for den samme tjenesten.
Disse medlemmer finner det uheldig at eiere av to like boliger skal forskjellsbehandles ved at noen må betale 25 pst. mer enn andre for samme tjeneste.
Disse medlemmer vil peke på at dette i praksis undergraver burettslagslovas intensjoner om at borettslag etter 10 år fritt skal kunne velge forretningsfører.
Disse medlemmer går derfor primært inn for fritak også for frittstående borettslag og eierseksjonssameier. Subsidiært må diskrimineringen opphøre ved at også boligbyggelagenes tjenester avgiftslegges på samme linje.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag til full avgiftsmessig likebehandling av forvaltningstjenester som boligbyggelagene yter til tilknyttede borettslag og mellom frittstående borettslag og sameier."
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at dokumentavgiften ble innført i 1976 og avløste den tidligere stempelavgiften ved omsetning av fast eiendom. Avgiften er for tiden på 2,5 pst. av omsetningsverdien, og er fiskal. Den har altså ingen sammenheng med kostnaden ved tinglysing. Det er ikke uten grunn at den har blitt kåret til Norges mest upopulære avgift med tilnavnet "flytteskatten". Den rammer særlig hardt unge førstegangsetablerere uten noe særlig egenkapital, som i tillegg til å måtte betale høye boligpriser, også må ta opp dyre topplån for å betale dokumentavgift til staten. Avgiften virker også uheldig i forhold til ønsket om en mest mulig mobil arbeidskraft når det å flytte blir for kostbart. Særlig i en tid med sterkt økende boligpriser. Skaugeutvalgets ønske om å utvide avgiften til å omfatte også borettslags- og aksjeleiligheter deles ikke av flertallet.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. S. nr. 232 (2003-2004) der disse partier går imot forslag om at dokumentavgiften utvides til også å inkludere borettslags- og aksjeleiligheter. Dette er boliger som i stor grad benyttes av unge som etablerer seg på boligmarkedet, og gjennomsnittlig botid er lavere enn for andre typer boliger. En dokumentavgift vil derfor i særlig grad ramme grupper som i dag har problemer med å finansiere sin egen bolig.
Komiteen viser til St.meld. nr. 2 (2004-2005) hvor man skriver følgende:
"Skaugeutvalget (NOU 2003:9) peker på at avgifter på tinglysning av fast eiendom er relativt vanlig i andre land. Utvalget mente også at borettslags- og aksjeleiligheter burde omfattes av avgiften. Departementet viser til at en slik eventuell utvidelse av avgiften forutsetter etablering av registrerings- og tinglysningsordninger for borettslags og aksjeleiligheter."
Komiteen vil derfor understreke at en opprettelse av et offentlig borettslagsregister ikke må resultere i at borettslagsleiligheter og aksjeleiligheter pålegges dokumentavgift.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil understreke at det på sikt må være riktig å redusere dokumentavgiften ned til selvkost.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil gjøre det helt klart at en slik avgift ikke kan pålegges borettslags- og aksjeleiligheter uten at det kommer en ny sak til Stortinget.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har for øvrig ingen andre merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.