Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser til Ot.prp. nr. 15 (2005-2006) jf. Ot.prp. nr. 113 (2004-2005).
Komiteen viser til forslaget i proposisjonen om å oppheve
løsgjengerloven og Straffelovkommisjons sjuende delutredning
der Lovstrukturutvalgets forslag om å oppheve løsgjengerloven
følges opp. Komiteen viser videre til behandlingen
av forslag fra stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen i Dokument
nr. 8:91 (2003-2004) der Justisdepartementet tilrådet at
spørsmålet om å oppheve løsgjengerlovens
bestemmelser mot tigging burde ses i sammenheng med forslaget om å oppheve
hele løsgjengerloven. Daværende justiskomité sluttet
seg i Innst. S. nr. 48 (2004-2005) til denne fremgangsmåten,
og forslaget ble deretter vedlagt protokollen.
Komiteen viser til at det under behandlingen av
ny generell del av straffeloven i Ot.prp. nr. 90 (2003-2004), er
lagt til grunn at skadefølgeprinsippet bør være
utgangspunkt og grunnvilkår for kriminalisering. Som departementet
legger vekt på i sin begrunnelse for lovforslaget, bør
handlinger som i vår tid ikke er egnet til å medføre
skade eller fare for skade, avkriminaliseres.
Komiteen viser til at høy levestandard
og godt utbygde velferdsordninger har gjort at tigging har vært
et lite problem de siste tiår. Dette til tross for at antallet
som ber forbipasserende om penger, de siste årene har økt
noe i de største byene. Komiteen vil i likhet
med departementet fremheve viktigheten av at tigging avkriminaliseres
først og fremst av hensyn til at de som tigger ofte er
i en vanskelig livssituasjon. Komiteen viser til
at for å unngå at medmennesker skal tigge er det
et viktig mål å redusere fattigdom. Videre vil komiteen vise
til at det bør benyttes sosialpolitiske virkemidler, ikke
kriminalpolitiske, for å gjøre noe med utfordringen
knyttet til tigging.
Komiteen viser til at mye tyder på at
noe av tiggervirksomheten, særlig i Oslo, den senere tiden har
fått et mer profesjonelt og organisert preg. Komiteen mener
det er svært viktig at eventuell tvangsmessig tigging fanges
opp av lovverket. Komiteen er kjent med at departementet,
før regjeringsskiftet, sendte et forslag på høring
om å innlemme organisert tigging i straffeloven paragraf
224 om menneskehandel, den såkalte trafficking-paragrafen. Komiteen mener
en slik lovendring vil være viktig for å stille
bakmennene for tiggingen til ansvar. Komiteen ber
Regjeringen følge opp forslaget og komme tilbake til Stortinget
så raskt som mulig.
Komiteen slutter seg derfor til forslaget fra
departementet og har ingen ytterligere merknader.
Komiteen viser til behandlingen av
den generelle delen av ny straffelov i Innst. O. nr. 72 (2004-2005)
der daværende justiskomité fremmet forslag om å utarbeide
en straffebestemmelse om vold i nære relasjoner. Dette
ble vedtatt av Stortinget 26. april 2005.
Komiteen viser til viktigheten av å ha
et straffebud som fanger opp kompleksiteten ved denne typen vold.
Vold mot familiemedlemmer foregår i hjemmet og i det skjulte,
og rammer oftest barn eller kvinner. Komiteen ser
det som avgjørende at politi og påtalemyndigheter
prioriterer bekjempelse av denne typen vold, og et eget straffebud
vil etter komiteens syn i større grad ivareta
rettssikkerheten og gi effektiv behandling av slike saker.
Komiteen vil samtidig vise til at vold i nære relasjoner
er et sammensatt fenomen som omfatter også voksne barn
som utøver vold mot sine foreldre, menn som mishandles
av sin kvinnelige samboer eller ektefelle, og vold i homofile parforhold.
Derfor vil komiteen understreke betydningen av departementets
forslag om at en lovbestemmelse bør utformes kjønnsnøytralt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
presisere at disse medlemmer mener at straffeutmålingen
for en kriminell handling normalt bør ligge i midtre sjikt
av en strafferamme og oppover.
Komiteen viser til den fremlagte proposisjonen
og har ingen ytterligere merknader.