Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser til Ot.prp. nr. 15 (2005-2006) jf. Ot.prp. nr. 113 (2004-2005).

Forslag om å oppheve løsgjengerloven

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen om å oppheve løsgjengerloven og Straffelovkommisjons sjuende delutredning der Lovstrukturutvalgets forslag om å oppheve løsgjengerloven følges opp. Komiteen viser videre til behandlingen av forslag fra stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen i Dokument nr. 8:91 (2003-2004) der Justisdepartementet tilrådet at spørsmålet om å oppheve løsgjengerlovens bestemmelser mot tigging burde ses i sammenheng med forslaget om å oppheve hele løsgjengerloven. Daværende justiskomité sluttet seg i Innst. S. nr. 48 (2004-2005) til denne fremgangsmåten, og forslaget ble deretter vedlagt protokollen.

Komiteen viser til at det under behandlingen av ny generell del av straffeloven i Ot.prp. nr. 90 (2003-2004), er lagt til grunn at skadefølgeprinsippet bør være utgangspunkt og grunnvilkår for kriminalisering. Som departementet legger vekt på i sin begrunnelse for lovforslaget, bør handlinger som i vår tid ikke er egnet til å medføre skade eller fare for skade, avkriminaliseres.

Komiteen viser til at høy levestandard og godt utbygde velferdsordninger har gjort at tigging har vært et lite problem de siste tiår. Dette til tross for at antallet som ber forbipasserende om penger, de siste årene har økt noe i de største byene. Komiteen vil i likhet med departementet fremheve viktigheten av at tigging avkriminaliseres først og fremst av hensyn til at de som tigger ofte er i en vanskelig livssituasjon. Komiteen viser til at for å unngå at medmennesker skal tigge er det et viktig mål å redusere fattigdom. Videre vil komiteen vise til at det bør benyttes sosialpolitiske virkemidler, ikke kriminalpolitiske, for å gjøre noe med utfordringen knyttet til tigging.

Komiteen viser til at mye tyder på at noe av tiggervirksomheten, særlig i Oslo, den senere tiden har fått et mer profesjonelt og organisert preg. Komiteen mener det er svært viktig at eventuell tvangsmessig tigging fanges opp av lovverket. Komiteen er kjent med at departementet, før regjeringsskiftet, sendte et forslag på høring om å innlemme organisert tigging i straffeloven paragraf 224 om menneskehandel, den såkalte trafficking-paragrafen. Komiteen mener en slik lovendring vil være viktig for å stille bakmennene for tiggingen til ansvar. Komiteen ber Regjeringen følge opp forslaget og komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig.

Komiteen slutter seg derfor til forslaget fra departementet og har ingen ytterligere merknader.

Forslag til endring i straffeloven § 219 - nytt straffebud mot vold i nære relasjoner

Komiteen viser til behandlingen av den generelle delen av ny straffelov i Innst. O. nr. 72 (2004-2005) der daværende justiskomité fremmet forslag om å utarbeide en straffebestemmelse om vold i nære relasjoner. Dette ble vedtatt av Stortinget 26. april 2005.

Komiteen viser til viktigheten av å ha et straffebud som fanger opp kompleksiteten ved denne typen vold. Vold mot familiemedlemmer foregår i hjemmet og i det skjulte, og rammer oftest barn eller kvinner. Komiteen ser det som avgjørende at politi og påtalemyndigheter prioriterer bekjempelse av denne typen vold, og et eget straffebud vil etter komiteens syn i større grad ivareta rettssikkerheten og gi effektiv behandling av slike saker.

Komiteen vil samtidig vise til at vold i nære relasjoner er et sammensatt fenomen som omfatter også voksne barn som utøver vold mot sine foreldre, menn som mishandles av sin kvinnelige samboer eller ektefelle, og vold i homofile parforhold. Derfor vil komiteen understreke betydningen av departementets forslag om at en lovbestemmelse bør utformes kjønnsnøytralt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil presisere at disse medlemmer mener at straffeutmålingen for en kriminell handling normalt bør ligge i midtre sjikt av en strafferamme og oppover.

Forslag til andre lovendringer

Komiteen viser til den fremlagte proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.