Til Odelstinget
I vedtak av 26. mai 2005 ba Stortinget Regjeringen om å iverksette
arbeidet med en pensjonsreform i tråd med avtale inngått
mellom regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. I Innst.
S. nr. 195 (2004-2005) fra finanskomiteen om pensjonsreformtrygghet
for pensjonene heter det under vedtak II, punkt 5 Fondering av Folketrygden,
bl.a. at:
"Petroleumsfondet og Folketrygdfondet omgjøres
til et Statens pensjonsfond.
[…]
Regjeringen
skal også vurdere hvordan den rollen det nye pensjonsfondet
har som bufferfond for de generasjonsmessige ubalansene i folketrygden,
kan styrkes".
Etableringen av Statens pensjonsfond vil etter departementets
vurdering bidra til å understøtte og tydeliggjøre
behovet for en økonomisk politikk hvor det i årene
framover settes av betydelige midler som kan bidra til å finansiere
de framtidige pensjonsutbetalingene i folketrygden. Som varslet
i Pensjonsmeldingen legger departementet opp til å gi en
utvidet omtale av utviklingen i statens pensjonsforpliktelser i
folketrygden og kapitalen i Pensjonsfondet i de årlige
budsjettdokumentene, som et supplement til andre indikatorer og
beregninger av bærekraften i offentlige finanser.
Kapitalen i Statens pensjonsfond vil ved etableringen være
langt mindre enn statens pensjonsforpliktelser i folketrygden. Som
omtalt i Pensjonsmeldingen vil sparingen i Pensjonsfondet heller
ikke være knyttet direkte til utviklingen i statens pensjonsforpliktelser
i folketrygden. Videre vil ikke overføringene fra fondet
være øremerket til pensjonsformål. Folketrygden
videreføres dermed som et utlikningsbasert ("pay-as-you-go")
pensjonssystem. Ved å understøtte oppbyggingen
av finansielle reserver på statens hånd vil Statens
pensjonsfond gi et viktig bidrag til å finansiere de løpende
utbetalingene fra folketrygden, samtidig som en ivaretar hensynet
til fleksibilitet i utøvelsen av den økonomiske
politikken. Departementet legger til grunn at Statens pensjonsfond skal
etableres på en slik måte at statens finansielle sparing
opprettholdes.
Formålet med Statens pensjonsfond framkommer i loven § 1
hvor det heter at "Statens pensjonsfond skal understøtte
statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter
og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter."
Formålsparagrafen til Statens pensjonsfond kan ses på som
en videreføring av formålet med henholdsvis Statens
petroleumsfond og Folketrygdfondet. I Folketrygdfondets reglement,
hjemlet i folketrygdloven, heter det at Folketrygdfondet gjennom
formuesoppbygging skal bli til størst mulig nytte for folketrygden.
I henhold til petroleumsfondsloven skal Statens petroleumsfond underbygge
langsiktige hensyn ved anvendelse av petroleumsinntektene. Disse
langsiktige hensynene har bl.a. vært knyttet til finansiering
av framtidige pensjonsutbetalinger i folketrygden.
Ved å etablere Statens pensjonsfond i medhold av en
egen lov gis fondet en formell forankring. Dette vil bidra til å understøtte
formålet med Pensjonsfondet, og derigjennom styrke fondets
rolle i utformingen av den økonomiske politikken. Navnet
på de to delene av Statens pensjonsfond foreslås
fastlagt i loven på en måte som reflekterer dagens
arbeidsdeling mellom Norges Bank og Folketrygdfondet, herunder også den
rollen Statens petroleumsfond har i å skjerme den innenlandske økonomien
fra virkningene av svingninger i petroleumsinntektene. Departementet legger
i loven opp til at motverdien av kapitalen som forvaltes av Folketrygdfondet
framover betegnes "Statens pensjonsfond - Norge", siden denne delen
av fondet i hovedsak plasseres i Norge. Kapitalen på kontoen
merket Statens petroleumsfond i Norges Bank bør etter departementets
vurdering gis navnet "Statens pensjonsfond - Utland". Departementet
legger til grunn at disse navnene også reflekteres i rapporteringen
og kommunikasjonen for den operative forvaltningen av de to delene
av Statens pensjonsfond.
I tråd med Pensjonsmeldingen legger departementet opp
til at etableringen av Statens pensjonsfond ikke i seg selv skal
påvirke virksomheten i henholdsvis Norges Bank og Folketrygdfondet.
Departementet legger videre opp til at Statens pensjonsfond ikke
skal ha eget styre eller egen administrasjon, men at det ansvaret
Norges Banks hovedstyre og Folketrygdfondets styre i dag har for
den operative forvaltningen av henholdsvis Petroleumsfondet og Folketrygdfondet,
videreføres innenfor den nye fondskonstruksjonen. Dette
ansvaret knytter seg bl.a. til å påse at fondenes
retningslinjer overholdes.
Som varslet i Pensjonsmeldingen legger departementet opp til
at eierskapet av Statens pensjonsfond skal utøves i tråd
med dagens praksis for Statens petroleumsfond. Det legges i loven
derfor opp til at Finansdepartementet får hjemmel til å fastsette
nærmere regler for forvaltningen av både innenlandsdelen og
utenlandsdelen av Statens pensjonsfond i egne forskrifter. Dette
er en videreføring av gjeldende ordning for Statens petroleumsfond,
men en endring i forhold til Folketrygdfondet, der det i dag er
Stortinget som fastsetter reglementet. Departementet legger til
grunn at retningslinjene for forvaltningen av de to delene av Pensjonsfondet
forankres i Stortinget i tråd med den praksis som har blitt
fulgt for Statens petroleumsfond.
Norges Bank vil også etter etableringen av Statens pensjonsfond
plassere motverdien av en kronekonto i utenlandske verdipapirer.
Departementet legger opp til at forvaltningsoppdraget for utenlandsdelen
av Statens pensjonsfond videreføres gjennom den forvaltningsavtalen
som er inngått mellom Finansdepartementet og Norges Bank
vedrørende Petroleumsfondet. Departementet tar sikte på å inngå en
forvaltningsavtale også med Folketrygdfondet.
På lengre sikt vil økte utgifter knyttet til
en aldrende befolkning og avtakende inntekter fra petroleumsvirksomheten
stille Norge overfor betydelige utfordringer i budsjettpolitikken.
Budsjettframskrivingene i Perspektivmeldingen (St.meld. nr. 8 (2004-2005))
viste et langsiktig innstrammingsbehov i offentlige finanser, også dersom
pensjonsreformen gjennomføres langs de linjer Regjeringen
foreslo i Pensjonsmeldingen. For å unngå å skyve
store byrder over på framtidige generasjoner må det
derfor legges opp til en betydelig fondsoppbygging i årene
framover.
Departementet vil også peke på at de løpende innbetalingene
fra petroleumsvirksomheten har en annen karakter enn statens øvrige
inntekter, ettersom de delvis har sitt motstykke i en reduksjon
i statens petroleumsformue. De budsjettpolitiske retningslinjene
ivaretar petroleumsinntektenes spesielle karakter og sikter mot
at oljeinntektene også skal komme framtidige generasjoner
til gode. Statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten
overføres i sin helhet til Statens petroleumsfond, mens
retningslinjene tilsier at bare forventet realavkastning av fondet
skal brukes.
En jevn og forsvarlig innfasing av petroleumsinntektene er også nødvendig
av hensyn til en balansert utvikling i norsk økonomi. Petroleumsvirksomheten
gir en stor og ujevn valutainngang til Norge. Budsjettpolitikken
innebærer at bruken av petroleumsinntekter er forutsigbar
og frikoblet fra de løpende inntektsstrømmene.
Gjennom å investere en vesentlig del av inntektene fra
petroleumsvirksomheten i utlandet, legger en samtidig til rette
for å stabilisere valutakursen. Det ligger således
viktige stabiliseringspolitiske og pengepolitiske hensyn bak petroleumsfondsmekanismen
og handlingsregelen som også må ivaretas framover.
I tråd med Pensjonsmeldingen legger departementet til
grunn at retningslinjene for budsjettpolitikken videreføres
som i dag, og at en etter etableringen av Statens pensjonsfond vil
sikte mot at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet
over tid skal svare til forventet realavkastning av kapitalen i utenlandsdelen
av Statens pensjonsfond ved inngangen til budsjettåret.
En videreføring av retningslinjene for budsjettpolitikken
innebærer at statens sparing i dagens Petroleumsfond videreføres
i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond. Fondets inntekter vil
som i dag være lik statens netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomheten, netto finanstransaksjoner knyttet til
petroleumsvirksomheten samt avkastningen fra fondets plasseringer.
Tilsvarende vil utenlandsdelens utgifter bestå av en årlig
overføring til statskassen etter vedtak i Stortinget. Stortinget
har tidligere trukket opp retningslinjer for Statens petroleumsfond
som tilsier at overføringen dekker det oljekorrigerte budsjettunderskuddet
slik det anslås i nysaldert budsjett.
Departementet legger opp til at også statens sparing
i Statens pensjonsfond - Norge videreføres som i dag. Siden
1979 har det ikke blitt overført midler til eller fra Folketrygdfondet.
Fondet har dermed bidratt til statlig sparing ved at avkastningen
av den investerte kapitalen løpende legges til fondet.
For perioden fram til 2050 kan nåverdien av fortsatt sparing
anslås til i underkant av 150 mrd. kroner, gitt en beregningsteknisk
realavkastning på 4 pst.
Etableringen av Statens pensjonsfond medfører i seg
selv ikke behov for endringer i investeringsstrategien til de to
delporteføljene som inngår i Pensjonsfondet. Statens
pensjonsfond vil bygge videre på forvaltermiljøene
i Folketrygdfondet og Norges Bank. Retningslinjene som gjelder for
forvaltningen av Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet (ved
etableringen av Statens pensjonsfond), videreføres
for henholdsvis utenlandsdelen og innenlandsdelen av Statens pensjonsfond.
Departementet legger vekt på at dagens arbeidsdeling
mellom Petroleumsfondet, som kun investeres i utlandet, og Folketrygdfondet,
som i hovedsak investerer i Norge, opprettholdes. En slik arbeidsdeling mellom
fondene vil videreføre petroleumsfondsmekanismens stabiliserende
effekt på den norske kronen.
Ansvaret for utøvelsen av eierrettighetene som følger
av investeringer i aksjer, ligger hos Norges Bank og Folketrygdfondet.
Det overordnede målet for eierskapsutøvelsen er å sikre
fondenes finansielle interesser. Dette videreføres for
Statens pensjonsfond - Utland og Statens pensjonsfond - Norge. Som før
innebærer dette at verken Kongen eller Finansdepartementet
vil instruere Norges Bank eller Folketrygdfondet i spørsmål
om eierskapsutøvelse i enkeltselskaper.
Gjennom plasseringer i statslån har Folketrygdfondet
bidratt til å dekke statskassens finansieringsbehov. Dette
har medført at Folketrygdfondet i dag er en betydelig långiver
til statskassen. Størstedelen av disse lånene
er plassert som kontolån til staten. Ifølge gjeldende
retningslinjer skal minimum 65 pst. av fondets bokførte
kapital plasseres i lån til staten.
Avdrag på statsgjelden og netto utlån til bl.a. statsbankene
mv. blir dekket ved nye låneopptak og/eller ved
trekk på statens kontantbeholdning. Når Folketrygdfondet
må plassere deler av sin forvaltningskapital som lån
til statskassen, reduseres isolert sett statens behov for å låne
hos andre.
Departementet legger ikke opp til å endre retningslinjene
for Folketrygdfondet i denne proposisjonen. En vil i Revidert nasjonalbudsjett
for 2006 utarbeide en ny forskrift for Folketrygdfondets forvaltning
til erstatning for gjeldende reglement, jf. avsnitt 3.2 og Folketrygdfondets
brev av 3. desember 2004. Departementet vil i den forbindelse
bl.a. se nærmere på Folketrygdfondets ramme for
aktiv forvaltning i nordiske aksjer. Departementet vil også vurdere
om Folketrygdfondet bør få en bredere investeringsadgang
i Norge, herunder om adgangen bør utvides til å omfatte
kjøp av eierandeler i investeringsfond som investerer i
unoterte markeder.
Hovedstyret i Norges Banks har det overordnede ansvaret for sentralbankens
virksomhet. Norges Banks representantskap er oppnevnt av Stortinget
og er sentralbankens tilsynsorgan. Norges Banks revisjon, som rapporterer
til representantskapet, utfører den løpende revisjonen
av kapitalforvaltningen. I tråd med sentralbankloven § 30
skal Norges Bank bl.a. sende årsberetning og årsregnskap
til Finansdepartementet for å forelegges Kongen og meddeles Stortinget.
Folketrygdfondets styre skal i tråd med reglementet § 6
sørge for at det ved utgangen av hvert kalenderår
blir utarbeidet årsberetning og for at fondet avlegger
regnskap. Finansdepartementet er ansvarlig for oppfølgingen
av Folketrygdfondet. I tråd med § 7 rapporterer
Folketrygdfondet sine resultater til Finansdepartementet, som i
sin tur informerer Stortinget gjennom de årlige kredittmeldingene.
I henhold til lov om Riksrevisjonen av 7. mai 2004
nr. 21 § 9 har Riksrevisjonen revisjonsansvaret for
statlige fond, herunder Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet.
For Statens petroleumsfond bygger Riksrevisjonen sin revisjon
bl.a. på den revisjon som utføres av Norges Banks
revisjon. Riksrevisjonen vil ifølge nevnte lov
også ha revisjonsansvaret for det nye Statens pensjonsfond.
Statens petroleumsfonds kronekonto og Norges Banks plasseringer
for fondet inngår i Norges Banks årsregnskap som
revideres av Norges Banks revisjon. I henhold til forvaltningsavtalen
mellom Finansdepartementet og Norges Bank bekrefter Norges Banks revisjon
kvartals- og årsrapporter om forvaltningen som Norges Bank
avgir etter retningslinjer fastsatt av departementet. Departementet
legger ikke opp til endringer på dette punkt ved etableringen
av Statens pensjonsfond.
Departementet legger til grunn at Norges Bank og Folketrygdfondet
fortsatt vil rapportere om utviklingen i fondskapitalen i henholdsvis
utenlandsdelen og innenlandsdelen av Statens pensjonsfond. Basert på disse
rapportene vil departementet rapportere resultat- og balanseutviklingen
for Statens pensjonsfond i nasjonalbudsjettdokumentene og se endringene
opp mot utviklingen i statens pensjonsforpliktelser i folketrygden.
Av hensyn til departementets rapportering i de budsjettdokumentene
som legges fram om høsten, kan det bli nødvendig
at Folketrygdfondet framover må utarbeide halvårstall
for virksomheten.
I kapitalregnskapet for staten er eiendelene i Folketrygdfondet
bokført med den kapitalen som staten har skutt inn i fondet.
Bokført verdi av fondet utgjorde ved årsskiftet
2004/2005 om lag 11,8 mrd. kroner. Statens petroleumsfond
var på samme tidspunkt bokført med 1011,5 mrd.
kroner, basert på markedsverdien på samme tidspunkt
(målt ved fondets egenkapital i kapitalregnskapet). I forbindelse
med etableringen av Statens pensjonsfond ser departementet det som
hensiktsmessig med en mer enhetlig presentasjon av de to delene
av Pensjonsfondet i kapitalregnskapet for staten, og departementet
legger derfor opp til at også kapitalen i innenlandsdelen
av Statens pensjonsfond regnskapsføres til markedsverdi
framover.
Folketrygdfondet har etablert etiske retningslinjer for investeringsvirksomheten.
Disse retningslinjene sier at fondet skal søke å unngå investeringer
i virksomheter som medfører at fondet gjennom sitt eierskap
medvirker til uetiske handlinger. Folketrygdfondet har lagt til
grunn positiv utvelgelse av selskaper samt eierskapsutøvelse
som virkemidler for å ivareta fondets etiske retningslinjer.
De etiske retningslinjene for Statens petroleumsfond bygger på at
staten, gjennom sitt eierskap i Petroleumsfondet, skal sikre at
kommende generasjoner får ta del i petroleumsformuen. Samtidig
skal en gjennom dette eierskapet respektere grunnleggende rettigheter
hos dem som blir berørt av virksomheten til selskapene
fondet investerer i. Dette etiske grunnlaget for Petroleumsfondet
skal fremmes gjennom eierskapsutøvelse, negativ filtrering
og uttrekk av selskaper fra investeringsuniverset.
Petroleumsfondets etiske råd gir sine råd til
Finansdepartementet. Beslutningen om uttrekk eller utelukkelse fra
investeringsuniverset tas av Finansdepartementet. Departementet
legger til grunn at Petroleumsfondets etiske råd skal videreføres
for Statens pensjonsfond - Utland.
Departementet legger ikke opp til at det etiske rådet
får i oppgave å vurdere Folketrygdfondets investeringer
(Statens pensjonsfond-Norge). Departementet legger imidlertid til
grunn at Folketrygdfondet tar hensyn til vurderingene til det etiske
rådet i sine overveielser.
Departementet legger opp til at Finansdepartementets råd
for investeringsstrategi for Petroleumsfondet, som ble oppnevnt
29. september i år, skal videreføres
for Statens pensjonsfond - Utland.
Lovforslaget vil etter departementets vurdering ha begrensede
administrative konsekvenser. Navnene "Statens pensjonsfond - Utland"
og "Statens pensjonsfond - Norge" vil framover måtte reflekteres
i rapporteringen og kommunikasjonen for den operative forvaltningen
av de to delene av Statens pensjonsfond. Videre vil Finansdepartementet
i de årlige budsjettdokumentene gi en utvidet omtale av
utviklingen i statens pensjonsforpliktelser i folketrygden og kapitalen
i Pensjonsfondet, som et supplement til andre indikatorer og beregninger
av bærekraften i offentlige finanser.
Departementet viser for øvrig til redegjørelsen
i kapittel 3 om formålet med etableringen av Statens pensjonsfond.
Hensikten med Statens pensjonsfond er å bidra til å understøtte
og tydeliggjøre behovet for en økonomisk politikk
hvor det i årene framover settes av betydelige midler som
kan bidra til å finansiere de framtidige pensjonsutbetalingene
i folketrygden.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Kari Henriksen, Torgeir Micaelsen, Reidar Sandal, lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til proposisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til lov om Statens pensjonsfond.
Flertallet legger stor vekt på at retningslinjene for pensjonsfondets utenlandsdel og innenlandsdel skal ha forankring i Stortinget. Flertallet viser til at det er fast praksis at Stortinget blir orientert ved alle større endringer i det nåværende petroleumsfondet slik at Stortinget har anledning til å gi uttrykk for sitt syn. Flertallet legger til grunn at dette også må gjelde innenlandsdelen av pensjonsfondet. For både pensjonsfondets utenlands- og innenlandsdel legges det derfor til grunn at Stortinget på egnet måte blir orientert om større endringer i retningslinjene før Regjeringen fastsetter disse.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke Statens pensjonsfond - Norges betydning og rolle i å styrke innslaget av stabilt, langsiktig eierskap i norsk næringsliv. Flertallet ber Regjeringen legge fram en vurdering av om det vil være ønskelig med en utvidelse av rammene for plasseringsadgangen til Statens pensjonsfond - Norge med sikte på høyest mulig avkastning av fondets kapital. Vurderingen bør blant annet gjelde spørsmålet om utvidet adgang til å foreta investeringer i Norden, og spørsmålet om utvidelse av investeringsområdet i Norge blant annet med hensyn til investeringer i unoterte aksjer, samt ordningen med plassering på kontolån til staten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag til lov om Statens pensjonsfond i Ot.prp. nr. 2 (2005-2006).
Disse medlemmer deler Regjeringens syn på behovet for en økonomisk politikk som sikrer avsetning av betydelige midler i ekstraordinære gode tider, som kan bidra til å finansiere fremtidige bevilgningsbehov til mange fornuftige og nødvendige formål, herunder også alders- og uførepensjoner. Disse medlemmer viser til tidligere forslag om å fondsbasere særlig deler av forpliktelsene til folketrygdens pensjonssystem og støtter derfor opprettelsen av et Statens pensjonsfond til sikring av folketrygdens pensjonsforpliktelser.
Disse medlemmer minner om at folketrygden i sin tid ble innstiftet med formål om å finansiere pensjoner, men at folketrygdsystemet senere er blitt utvidet flere ganger og inkluderer i dag en rekke andre utbetalinger til ulike sosiale og arbeidsrelaterte ordninger. Disse medlemmer er av den oppfatning at folketrygdens hovedoppgave må være å sikre alle en nødvendig pensjonsinntekt ved alderdom, uførhet og dødsfall samt pensjon til barn under 18 år hvis en eller begge foreldre er døde. Disse medlemmer bemerker at andre sosialpolitisk begrunnede utbetalinger som i dag inngår i folketrygden, bør belastes de årlige statsbudsjetter hvor formålene klart fremgår. Disse medlemmer understreker også at opptjente rettigheter blant annet til pensjon og tilleggspensjon bør være rettigheter beskyttet gjennom Grunnloven, og som sådanne ikke være mulig å redusere gjennom endringer i lov- og regelverk.
Disse medlemmer registrerer at det ikke er samsvar mellom lovtekstens § 1 vedrørende finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og den foreslåtte bruken av Statens pensjonsfonds avkastning. Regjeringens lovforslag medfører i så måte en videreføring av dagens folketrygdfond og Statens Petroleumsfond som i dag begge opererer, virker og administreres helt uavhengig av folketrygdens inntekter og utgifter. Disse medlemmer mener derfor at det ikke finnes grunnlag for å hevde at det foreslåtte Statens pensjonsfond på noen måte kan ansees å sikre statens evne til å finansiere de fremtidige pensjonsforpliktelsene eller andre nødvendige statsutgifter som eksempelvis å sikre ressurser til Forsvaret, utdanningssystemet, kommuneøkonomien, politi- og justissektoren, infrastrukturbygging, altså sikre lønninger til alle offentlige ansatte, osv. I så måte kunne et uavhengig fond like gjerne døpes til Statens byråkratifond som Statens pensjonsfond i og med at det kun er en navneendring uten endrede økonomiske realiteter.
Disse medlemmer registrerer Regjeringens stadige presisering av behovet for kapital til fremtidige pensjonsbetalinger, men finner det påfallende at Regjeringen, med bakgrunn i Norges demografiske utvikling, ikke er i stand eller er villig til å kvantifisere det totale behovet. Disse medlemmer mener derfor at pensjonssparing uten kobling til pensjonsforpliktelsene, samtidig som man ikke har kunnskap om det totale behovet, vil skape usikkerhet og invitere til gjentagende debatt om fondets struktur, målsetting og behov. Disse medlemmer forutsetter derfor at dersom det en gang i fremtiden blir et så stort fondsopplegg at avkastningen alene vil sikre alle pensjonsutbetalinger, så bør tilgangen av nye fondsmidler til fondet avskjæres.
Disse medlemmer mener at sparingen i et fremtidig pensjonsfond må være direkte knyttet til utviklingen i statens pensjonsforpliktelser i folketrygden, og at overføringene fra fondet må være øremerket pensjonsformål.
Disse medlemmer registrerer videre at forslaget til Lov om Statens pensjonsfond innebærer en todelt fondsstruktur, Statens pensjonsfond - utland og Statens pensjonsfond - Norge, og at disse skal operere uavhengig av hverandre. Forslaget innebærer imidlertid at begge fondene må forholde seg til klart inndelte geografiske investeringsområder uten at årsakene til dette er begrunnet eller forklart i proposisjonen. Disse medlemmer ønsker å bemerke at et slikt tilfeldig og utelukkende historisk bestemt skille på investeringsområder verken tar hensyn til konjunkturer i norsk økonomi, norsk næringslivs behov for risikokapital eller tar inn over seg vekslende behov for investeringer i norsk realkapital i form av infrastruktur.
Disse medlemmer registrerer også at andre land med fondsstrukturer knyttet opp mot pensjonsforpliktelser ikke legger tilsvarende begrensninger i sine investeringer, men tvert imot oppmuntrer til investeringer som styrker arbeidsplasser og næringsliv i eget land.
Disse medlemmer slutter seg til at Norges Bank og Folketrygdfondets styre fortsatt skal ha ansvaret for den operative forvaltningen av henholdsvis Petroleumsfondet og Folketrygdfondet. Forvaltningen av Petroleumsfondet bør imidlertid også benyttes til å bygge opp en norsk forvaltningsnæring ved at det stilles krav om lokalisering i Norge og overføring av kunnskap og kompetanse til norske forvaltningsbedrifter etter mønster av de politiske føringer brukt i oljeindustriens første tiår. Når den gamle råvaren olje og gass ble brukt til å legge grunnlaget for vår internasjonale og teknologiske ledende olje- og gassindustri, bør den nye råvaren kapital kunne benyttes til å bygge en norsk internasjonal konkurransedyktig kapitalforvaltningsindustri.
Disse medlemmer viser til at Folketrygdfondets styre i dag ikke har fullmakt til å ansette den administrative lederen for Folketrygdfondet. Dette i motsetning til Petroleumsfondet hvor ledelsen er ansatt av Norges Banks hovedstyre.
Disse medlemmer mener at Folketrygdfondets styre må gis anledning til å ansette og fastsette lønns- og arbeidsvilkår for ledende ansatte. Dette for å sikre organisasjons- og styringsmessige rammevilkår tilpasset fondets virksomhet.
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil utarbeide en ny forskrift for Folketrygdfondets forvaltning til erstatning for gjeldende reglement. Disse medlemmer vil i den forbindelse peke på at fondet i dag har begrensede rammer med hensyn til plasseringer i egenkapitalinstrumenter.
Disse medlemmer mener Folketrygdfondet bør gis utvidet adgang til å investere i slike instrumenter i det nordiske markedet for å øke fondets forventede langsiktige avkastning, for å opprettholde en lav risikoprofil og for at fondet i større grad kan bidra med risikokapital til norsk næringsliv.
Disse medlemmer viser til at fondet allerede i dag har adgang til å plassere deler av sin kapital i nordiske børsnoterte aksjer. Disse medlemmer mener imidlertid at det er naturlig at denne andelen økes til minimum 30-50 pst. av fondets kapital, og at 50-70 pst. av fondets kapital kan plasseres i renteinstrumenter tilsvarende de rammer som gjelder for Petroleumsfondet.
Disse medlemmer mener videre at det er naturlig at fondet gis adgang til også å kunne investere i norske unoterte papirer og eierandeler i investeringsfond som investerer i unoterte markeder. Disse medlemmer mener at fondets størrelse tilsier at den nordiske investeringsadgangen også omfatter rentebærende instrumenter, og at det ikke skal settes noen geografiske begrensninger med hensyn til investeringer i det enkelte land.
Disse medlemmer finner ikke grunnlag for Regjeringens påstand om at innbetalingene fra petroleumsvirksomheten har en annen karakter enn statens øvrige virksomheter. Disse medlemmer presiserer at det verken er tjenlig eller mulig å skille mellom inntekter fra petroleumsvirksomhet, inntekter som kommer som en konsekvens av petroleumsvirksomheten eller andre inntekter.
Disse medlemmer ser imidlertid behovet for å etablere en fondsstruktur som sikrer de løpende og fremtidige forpliktelsene i folketrygden. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme et grunnlovsforslag om et Statens pensjonsfond som på sikt skal sikre folketrygdens medlemmers opptjente pensjonsrettigheter, basert på pensjonspremier fra medlemmer og arbeidsgivere samt fondsavkastning."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen fremme et grunnlovsforslag om et Statens pensjonsfond som på sikt skal sikre folketrygdens medlemmers opptjente pensjonsrettigheter, basert på pensjonspremier fra medlemmer og arbeidsgivere samt fondsavkastning.
Komiteen viser til proposisjonen og
det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om Statens pensjonsfond
§ 1.
Statens pensjonsfond skal understøtte statlig
sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge
langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.
§ 2.
Statens pensjonsfond forvaltes av Finansdepartementet.
Fondet består av Statens pensjonsfond – Utland
og Statens pensjonsfond – Norge.
Utenlandsdelen anbringes som innskudd på konto
i Norges Bank. Motverdien forvaltes etter nærmere regler
fastsatt av departementet, jf. § 7.
Innenlandsdelen anbringes som et kapitalinnskudd i Folketrygdfondet.
Motverdien forvaltes etter nærmere regler fastsatt av departementet,
jf. § 7.
§ 3.
Inntekter i Statens pensjonsfond – Utland er kontantstrømmen
fra petroleumsvirksomheten som blir overført fra statsbudsjettet,
avkastningen av fondets formue og netto finanstransaksjoner knyttet
til petroleumsvirksomheten.
Kontantstrømmen framkommer som summen av
de samlede skatte- og avgiftsinntekter
av petroleumsvirksomheten som innkreves ifølge lov 13. juni
1975 nr. 35 om skattleggig av undersjøiske petroleumsforekomster
m.v. og lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet,
avgiftsinntekter ved utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet
på kontinentalsokkelen,
inntekter som følge av Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten, definert som driftsinntekter
og andre inntekter fratrukket driftsutgifter og andre direkte utgifter,
statlige inntekter på nettooverskuddsavtaler i
enkelte utvinningstillatelser,
utbytte fra Statoil ASA,
overføringer fra Petroleumsforsikringsfondet,
statens inntekter i forbindelse med fjerning eller annen
disponering av innretninger på kontinentalsokkelen,
statens eventuelle salg av andeler i Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten,
og fratrukket
statens direkte investeringer i
petroleumsvirksomheten,
statens utgifter til Petroleumsforsikringsfondet,
statens utgifter i forbindelse med fjerning eller annen
disponering av innretninger på kontinentalsokkelen,
statens eventuelle kjøp av andeler som ledd i Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.
Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten
framkommer som summen av
og fratrukket
§ 4.
Inntekter i Statens pensjonsfond – Norge er avkastningen
av de forvaltede midler.
§ 5.
Midlene i Statens pensjonsfond kan bare anvendes til en
beløpsmessig overføring til statsbudsjettet etter
vedtak i Stortinget.
§ 6.
Statens pensjonsfond kan ikke selv ha rettigheter eller
plikter overfor private eller offentlige myndigheter, og kan ikke
saksøke eller saksøkes.
§ 7.
Departementet kan gi utfyllende bestemmelser til gjennomføring
av loven. Departementet kan også fastsette nærmere
bestemmelser om administrasjon mv. av Folketrygdfondet.
§ 8.
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan
sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Departementet
kan gi overgangsregler.
Bestemmelser om Folketrygdfondet gitt med hjemmel i folketrygdloven § 23-11
fjerde ledd gjelder inntil annet blir fastsatt etter § 7.
§ 9.
Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende
endringer i andre lover:
1. Lov 22. juni 1990 nr. 36 om Statens petroleumsfond
oppheves.
2. Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 23-11
skal lyde:
§ 23-11. Folketrygdens midler
Rikstrygdeverket skal holde folketrygdens
midler regnskapsmessig skilt fra andre midler som det har.
Oslo, i finanskomiteen, den 8. desember 2005
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen |
Christian Tybring-Gjedde |
leder |
ordfører |