Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven) § 1-7
inneholder bestemmelser om regnskapsåret. Etter § 1-7
første ledd første punktum er regnskapsåret
kalenderåret. Etter første ledd annet punktum
kan avvikende regnskapsår benyttes dersom dette på grunn
av sesongmessig virksomhet øker årsregnskapets
informasjonsverdi. Etter første ledd annet punktum kan
regnskapspliktig som er filial eller datterselskap av utenlandsk
foretak, benytte avvikende regnskapsår for å ha
samme regnskapsår som det utenlandske foretaket.
Fram til 1. juli 2005 inneholdt regnskapsloven § 1-7
en hjemmel for departementet til i særlige tilfeller å gjøre
unntak fra hovedregelen om at regnskapsåret følger
kalenderåret. Unntak kunne gjøres ved forskrift
eller enkeltvedtak. Myndigheten til å gjøre unntak
ved enkeltvedtak var delegert til Skattedirektoratet. Etter direktoratets
praksis ble det gjort unntak for sesongmessig virksomhet og hvor
et avvikende regnskapsår ville øke regnskapets
informasjonsverdi. Forskrift om avvikende regnskapsår for filial
og datterselskap av utenlandsk foretak som anvender avvikende regnskapsår
av 19. juli 1999 nr. 816 ga filialer og datterselskaper
av utenlandsk morselskap adgang til å benytte avvikende
regnskapsår for å ha samme regnskapsår
som det utenlandske foretaket.
Ved endringslov 10. juni 2005 nr. 46 ble unntakshjemmelen
i § 1-7 første ledd annet punktum opphevet.
Til gjengjeld ble adgangen til å anvende avvikende regnskapsår
for foretak med sesongmessig virksomhet lovfestet i § 1-7.
Videre ble det tatt inn en bestemmelse i § 1-7
som ga visse filialer og datterselskaper rett til å anvende
avvikende regnskapsår slik som i medhold av forskrift 19. juli
1999 nr. 816.
I brev til departementet 27. september 2005 peker Skattedirektoratet
på typetilfeller som ikke dekkes av adgangen til å benytte
avvikende regnskapsår etter endringene i § 1-7,
men hvor direktoratet mener hvor gode grunner tilsier at det bør
kunne innvilges dispensasjon. Direktoratet nevner som eksempel foretak
som gjennom samarbeidsavtaler inngår i et internasjonalt
forpliktende samarbeid uten at de er filialer eller datterselskaper
av utenlandske selskaper. I slike samarbeidsforhold vil ofte fordeling
av kostnader og overskudd basere seg på det totale resultatet,
noe som taler for at de enkelte foretak bør ha anledning
til å følge identiske regnskapsår. Direktoratet viste
også til tilknyttede selskap som skal konsolideres i regnskap
som følger et avvikende regnskapsår. Skattedirektoratet
viser til at det finnes visse humanitære organisasjoner
som kan ha behov for avvikende regnskapsår på grunn
av utstrakt internasjonalt samarbeid. Skattedirektoratet påpeker
at økt internasjonalisering og harmonisering av regnskapsregler
over landegrensene kan medføre at flere foretak enn de som
omfattes av gjeldende bestemmelse i § 1-7 kan tenkes å ha
behov for avvikende regnskapsår. Skattedirektoratet mener
på denne bakgrunn at det vil være behov for å gjeninnføre
adgangen til å tillate avvikende regnskapsår ved
enkeltvedtak eller forskrift.
Departementet har merket seg Skattedirektoratets vurdering av
at det kan oppstå situasjoner hvor en regnskapspliktig
bør gis adgang til å ha avvikende regnskapsår
i tillegg til de situasjonene som er regulert i regnskapsloven § 1-7.
Departementet er enig i at det er hensiktsmessig at regnskapsloven
tar høyde for dette gjennom en adgang til å tillate
avvikende regnskapsår. Departementet legger til grunn at
det i likhet med den tidligere bestemmelsen må forbeholdes "særlige
tilfeller", og at dispensasjon må kunne gis gjennom forskrift
eller i enkeltvedtak. Da Regnskapslovutvalgets utredning i NOU 2003:23
var på høring, var det ingen høringsinstanser
som gikk inn for å fjerne den daværende dispensasjonshjemmelen.
Departementet foreslår en bestemmelse om at departementet
i særlige tilfeller ved forskrift eller enkeltvedtak kan
gjøre unntak fra bestemmelsen om at regnskapsåret
er kalenderåret.
Departementet viser til lovforslaget del VI (regnskapsloven)
endret § 1-7.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
lovforslag del VI (regnskapsloven) endret § 1-7.
I regnskapsloven § 1-2 første ledd
nr. 1-13 fremgår det hvilke foretak som har regnskapsplikt
etter regnskapsloven. I § 1-2 første
ledd nr. 13 nevnes utenlandsk foretak som utøver eller
deltar i virksomhet her i riket eller på norsk kontinentalsokkel,
og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning.
Listen over regnskapspliktige i § 1-2 ble endret
ved lov 10. juni 2005, som trådte i kraft 1. juli 2005.
Lovendringen førte til at utenlandsk foretak som utøver
eller deltar i virksomhet her i riket eller på norsk kontinentalsokkel
ble endret fra nr. 12 til nr. 13.
Ved en inkurie har endringen i § 1-2 ikke blitt fulgt
opp i regnskapsloven § 8-1 om offentlighet og § 8-2
om innsending til Regnskapsregisteret. Departementet foreslår
at henvisningene i §§ 8-1 og 8-2 til § 1-2
første ledd nr. 12 endres slik at henvisningene rettes
til § 1-2 første ledd nr. 13.
Det vises til lovforslaget del VI (regnskapsloven) endrede §§ 8-1
og 8-2.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
lovforslag del VI (regnskapsloven) endrede §§ 8-1
og 8-2.
Etter regnskapsloven § 3-1 er foretak som i
medhold av regnskapsloven § 3-9 anvender EØS-regler om
internasjonale regnskapsstandarder (IFRS), unntatt fra flere bestemmelser
i regnskapsloven. Det gjelder blant annet notebestemmelsene i §§ 7-15
fjerde ledd og 7-36 fjerde til åttende ledd (små foretak).
Ved lov 10. juni 2005 ble det gjort endringer i regnskapsloven §§ 7-15
og 7-36, uten at henvisningene til disse paragrafene i § 3-1
tredje ledd ble tilsvarende justert.
Departementet foreslår at henvisningen i § 3-1 tredje
ledd til §§ 7-15 og 7-36 korrigeres.
Departementet viser til lovforslaget del VI (regnskapsloven)
endret § 3-1 tredje ledd.
Etter § 3-1 er regnskapspliktige som utarbeider konsernregnskap
eller selskapsregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder
(§ 3-9), unntatt fra lovens § 3-4
om valuta og språk. Unntaket fra § 3-4
ble gjort ved endringslov 10. desember 2004 nr. 81. Det
fremgår imidlertid av Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) at formålet
med endringen av § 3-1 var å gjøre
unntak fra kravet til valuta i § 3-4. Departementet
legger til grunn at unntaket fra krav til språk er en utilsiktet
endring.
Departementet foreslår at feilen korrigeres ved at henvisningene
til § 3-4 i § 3-1 tredje ledd
endres slik at den bare henviser til § 3-4 første
og annet ledd om valuta, og ikke til § 3-4 tredje
ledd om språk.
Departementet viser til lovforslaget del VI (regnskapsloven)
endret § 3-1 tredje ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
lovforslag del VI (regnskapsloven) endret § 3-1
tredje ledd.
Regnskapsloven § 3-9 ble fastsatt ved lov 10. desember
2004 nr. 81. Paragrafen gjennomfører EØS-regler
etter forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale
regnskapsstandarder (IFRS). Etter § 3-9 annet
ledd fastsetter departementet forskrifter om gjennomføring
av EØS-regler som svarer til kommisjonsforordninger fastsatt
i medhold av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 3.
De internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) er endret flere
ganger den senere tid. Bakgrunnen er særlig kravet i forordning
nr. 1606/2002 om at børsnoterte foretak skal anvende
IFRS (slik de er fastsatt som kommisjonsforordninger) i konsernregnskapene fra
og med regnskapsåret 2005. Det har nå vist seg
at kommisjonsforordningene som fastsetter IFRS´er for anvendelse
i EU/EØS, har blitt fastsatt både rett
før og etter årsskiftet 2005/2006 for
frivillig anvendelse i 2005-regnskapene. Disse endringene har inkludert nødvendige
tilpasninger i utdaterte standarder og nødvendige overgangsregler.
Det har ikke vært mulig å få innlemmet
alle disse kommisjonsforordningene i EØS-avtalen før
2005-regnskapene utarbeides. Det er uheldig på dette området
om norske foretak som følger IFRS ikke kan følge
disse endringene i IFRS.
Departementet har, ut fra de helt særskilte omstendighetene
rundt tidspunktet for innlemmelse av disse kommisjonsforordningene
i EØS-avtalen, kommet til at det har vært forsvarlig å tolke
forskriftshjemmelen utvidende slik at de aktuelle forordningene
kunne fastsettes som forskrift før de var innlemmet i EØS-avtalen.
Etter departementets syn bør denne tolkningen innarbeides
i lovteksten for å ta høyde for en lignende situasjon
ved senere endringer i IFRS.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at
forskriftshjemmelen i § 3-9 annet ledd endres
slik at den ikke henviser til EØS-regler som svarer til
kommisjonsforordninger fastsatt i medhold av forordning (EF) nr.
1606/2002 artikkel 3.
Etter forslaget fastsetter departementet forskrifter som svarer
til kommisjonsforordninger fastsatt i medhold av forordning (EF)
nr. 1606/2002 artikkel 3.
Det vises til lovforslaget del VI (regnskapsloven) § 3-9
annet ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
lovforslag del VI (regnskapsloven) § 3-9
annet ledd.