1. Sammendrag

1.1 Innledning

Proposisjonen inneholder forslag til en ny lov om europeiske samvirkeforetak. Det europeiske samvirkeforetaket vil være en ny selskapsform i norsk rett. Et viktig kjennetegn ved denne nye selskapsformen er at foretaket kan flytte hovedsetet til en annen EØS-stat uten å måtte gå veien om oppløsning og nystiftelse i den nye staten.

Lovforslaget gjennomfører rådsforordning (EF) nr. 1435/2003 av 22. juli 2003 om vedtektene for europeiske samvirkeforetak (SCE-foretak) i norsk rett. Forordningen ble bindende for Norge ved EØS-komiteens beslutning 6. februar 2004 om å innlemme den i EØS-avtalen, og forordningen skal som sådan gjøres til en del av norsk rett.

1.2 Bakgrunnen for lovforslaget

1.2.1 Gjeldende rett - samvirkebegrepet

I norsk rett i dag finnes ingen samlet, generell lovgivning om samvirkeforetak, heller ingen alminnelig samvirkedefinisjon. Det er imidlertid vanlig å ta utgangspunkt i en definisjon i aksjeloven.

Samvirkelovutvalget la i mars 2002 frem et forslag til en alminnelig lov om samvirkeforetak, jf. NOU 2002:6 Lov om samvirkeforetak. Samvirkelovutvalget peker i sin utredning på visse hovedkjennetegn ved et norsk samvirkeforetak. Et hovedkjennetegn er selve samvirkeformålet: å ivareta medlemmenes økonomiske interesser som tilbydere eller etterspørrere av varer eller tjenester, men også å ivareta medlemmenes sosiale, kulturelle og andre ikke-økonomiske interesser. Foreninger med et rent ideelt hovedformål må det følgelig avgrenses mot. Et annet trekk ved det norske samvirkebegrepet er at foretakets formål skal fremmes gjennom økonomisk samhandel med medlemmene.

Videre er det i norsk samvirkerett et krav at et samvirkeforetak i hovedsak etterlever samvirkeprinsippene, som er fastsatt av Den internasjonale kooperative alliansen (ICA). Etter norsk rett er det særlig tre av prinsippene som står sentralt ved vurderingen av hvilke sammenslutninger som skal anses som samvirkeforetak. Det er for det første prinsippet om frivillig og åpent medlemskap. Et annet prinsipp gjelder demokratisk medlemskontroll og går ut på at alle medlemmene som utgangspunkt har lik stemmerett. Det tredje samvirkeprinsippet dreier seg om medlemmenes økonomiske deltakelse.

Justisdepartementet arbeider med å følge opp Samvirkelovutvalgets forslag. Dersom det blir vedtatt en alminnelig lov om samvirkeforetak i Norge, kan det ha en viss betydning for hvordan SCE-forordningen bør gjennomføres i norsk rett. Forslagene i proposisjonen forholder seg til dagens rettskildesituasjon. Departementet vil eventuelt senere komme tilbake til spørsmålet om en ny samvirkelov bør foranledige noen lovendringer.

1.2.2 SCE-forordningen

Et SCE-foretak er en europeisk foretaksform, som et stykke på vei er regulert på fellesskapsnivå. Dette skiller SCE-foretaket fra andre samvirkeforetaksformer, som er regulert av nasjonal rett. SCE-forordningen inneholder ingen generell definisjon av SCE-foretak, selv om det i fortalen vises til en rekke kjennetegn og prinsipper for et SCE-foretaks virksomhet. Dette innebærer at begrepet SCE-foretak langt på vei er sammenfallende med hva man forstår med samvirkeforetak i norsk rett.

SCE-forordningen har som formål å legge til rette for at foretak med virksomhet som ikke er begrenset til å dekke rent lokale behov, kan planlegge å utføre omorganisering av sin virksomhet uhindret av nasjonale grenser. Denne foretaksformen blir dermed et tilbud til samvirkeforetak som ser mer enn én medlemsstat som sitt marked.

SCE-forordningen legger opp til at et europeisk samvirkeforetak som er registrert og har hovedkontor i Norge, som et utgangspunkt skal følge norske regler om samvirkeforetak. Dette gjelder likevel bare såfremt ikke noe annet følger av forordningen, foretakets vedtekter gitt i medhold av forordningen eller av særskilte nasjonale regler om europeiske samvirkeforetak.

Forordningens regler kan deles inn etter hvilken rettsvirkning de har:

• regler som direkte gir foretakene rettigheter og pålegger dem plikter. Disse reglene skal uten videre gjøres til en del av norsk rett,

• regler som pålegger medlemsstatene å iverksette nærmere bestemte tiltak, og

• supplerende bestemmelser som medlemsstatene kan velge å gi nærmere regler om.

SCE-forordningen forutsetter at en rekke direktiver er gjennomført i nasjonal rett. Alle disse direktivene er gjort til en del av EØS-avtalen. De er alle gjennomført i norsk rett.

1.3 Generelt om SCE-loven

SCE-forordningen skal "som sådan" gjøres til en del av norsk rett. Ved gjennomføringen i norsk rett kan man derfor ikke foreta tilpasninger til norsk rett eller omformulere bestemmelsene med sikte på klargjøringer, hvis ikke forordningen selv gir medlemsstatene adgang til å fastsette egne nasjonale regler.

Departementet foreslår en egen lov om europeiske samvirkeforetak. Siden det i motsetning til for allmennaksjeselskaper ikke er noen alminnelig lov om samvirkeforetak i norsk rett, er det neppe noe alternativ til en egen gjennomføringslov for så vidt gjelder SCE-forordningen.

Departementet ser likevel at den valgte lovgivningsteknikken kan by på utfordringer og nødvendiggjøre en nærmere avklaring. Dette er en konsekvens av at forordningen ikke gir en uttømmende samvirkerettslig regulering av SCE-foretak, men overlater til nasjonal rett å utfylle forordningens bestemmelser ved en generell henvisning. Departementet viderefører derfor forslaget i høringsnotatet om en forskriftshjemmel. Innenfor det rammeverket SCE-loven og forordningen utgjør, vil dette gjøre det mulig for myndighetene å gi regler som klargjør forholdet mellom de ulike rettskildene.

Boligbyggelag og borettslag er de eneste formene for samvirkeforetak som i dag er underlagt en helhetlig samvirkerettslig regulering i henholdsvis bustadbyggjelagslova og burettslagslova. Disse lovene vil derfor utfylle SCE-forordningens regler for slike samvirkeforetak hvis de er organisert som SCE-foretak. Departementet mener at reglene om SCE-foretak nok kan passe mindre godt på borettslag, slik at organisering som SCE-foretak vil være lite aktuelt i praksis. En ser imidlertid ikke et unntak fra SCE-loven som en løsning siden forordningen ikke hjemler en slik adgang. For så vidt gjelder selve boretten, inneholder ikke forordningen regler om dette, og det vil dermed følge av hovedregelen at nasjonale regler supplerer forordningen.

1.4 Stiftelse av et europeisk samvirkeforetak

SCE-forordningen regulerer uttømmende på hvilke måter et SCE-foretak kan stiftes. Generelt gjelder at deltakerne må ha tilknytning til minst to medlemsstater. Forordningen åpner imidlertid for at hver enkelt medlemsstat også kan gi slik rett til foretak som ikke har hovedkontor i EØS. Det gjelder likevel bare foretak som er stiftet i henhold til en medlemsstats lovgivning, har forretningskontor i denne medlemsstaten og har en reell og varig tilknytning til en medlemsstats økonomi. Departementet åpner for at også slike foretak skal ha adgang til å delta i stiftelsen av et SCE-foretak.

Departementets foreslår i § 5 bestemmelser om stiftelse ved fusjon.

En annen måte å stifte et SCE-foretak på er ved omdanning av et samvirkeforetak som har sitt forretningskontor og hovedkontor i en medlemsstat, og som i minst to år har hatt et forretningssted eller et datterselskap som hører under en annen medlemsstats lovgivning. Omdanningsvedtaket skal treffes av generalforsamlingen og være gjennomført før foretaket kan flytte til en annen medlemsstat. Norsk samvirkerett inneholder ingen lovfestede bestemmelser om omdanning fra samvirkeforetaksformen. Det innebærer at man i gjeldende norsk rett ikke har lovregler som kan utfylle reglene i SCE-forordningen. Departementet fremmer forslag om stiftelse ved omdanning i § 6.

1.5 Registrering og flytting av et europeisk samvirkeforetak

Et SCE-foretak skal ha forretningskontor i samme stat som hovedkontoret. Er dette i Norge, skal foretaket regnes som norsk og være registrert i det samme registeret som allmennaksjeselskaper. Forordningen gir den enkelte medlemsstaten anledning til å lovfeste et krav om at hovedkontoret og forretningskontoret skal være på samme sted i medlemsstaten. Departementet fremmer et lovforslag i samsvar med det som ble foreslått i høringsnotatet, og går dermed ikke inn for å benytte denne adgangen i SCE-forordningen om å lovfeste et krav om at hovedkontoret og forretningskontoret skal være på samme sted i medlemsstaten.

Formålet med SCE-forordningen er å legge forholdene til rette for at samvirkeforetak kan drive virksomhet på tvers av landegrensene innenfor EØS-området. Et SCE-foretak skal kunne flytte hovedkontor og forretningskontor til en annen EØS-stat uten å måtte gå veien om oppløsning og nystiftelse. Et SCE-foretak som flytter hit, blir et norsk SCE-foretak og skal følge norsk rett. Justisdepartementet foreslår kompetent myndighet til å utstede attest som "bekrefter fullføringen av alt arbeid med dokumenter og formaliteter før flytting" skal være Foretaksregisteret.

Når det gjelder flytting av foretak fremmer departementet et lovforslag i samsvar med det som ble foreslått i høringsnotatet, jf. lovforslaget § 7 tredje ledd. Etter denne bestemmelsen kan det nedlegges forbud mot at et europeisk samvirkeforetak flytter dersom det strider mot offentlige interesser.

1.6 Organisering av et europeisk samvirke­foretak

I likhet med samvirkeforetak er generalforsamlingen også det øverste organet i et SCE-foretak. Når det gjelder organiseringen av foretakets ledelse, kan et SCE-foretak velge om det skal ha ett ledelsesorgan (ett-nivåsystemet) eller ett ledelsesorgan og ett kontrollorgan (to-nivåsystemet).

Departementet legger til grunn at samvirkeforetak som er organisert etter regler i særlovgivningen, på dette punktet skal følge reglene i disse lovene. Det gjelder boligbyggelag og borettslag. Denne løsningen ble også lagt til grunn i SE-loven i relasjon til allmennaksjeselskaper som driver virksomhet regulert etter finanslovgivningen.

SCE-forordningen gir nærmere regler om hvilke transaksjoner som krever godkjenning. Den åpner for at en medlemsstat kan gi særskilte regler om "hvilke kategorier transaksjoner samt hvilket godkjennende organ som minst må være oppført i vedtektene". Departementet foreslår ikke å bruke denne adgangen til å gi nærmere regler i norsk rett. Som begrunnelse blir det vist til at det ikke eksisterer slike regler i norsk rett som gjelder samvirkeforetak generelt.

SCE-forordningen bestemmer at SCE-foretakets organer som hovedregel er beslutningsdyktige når minst halvparten av medlemmene er til stede eller representert. Beslutninger treffes ved alminnelig flertall. Det åpnes for at en medlemsstat kan la særskilte stemmerettsregler for kontrollorganet gjelde i stedet. Departementet går ikke inn for å benytte denne adgangen til å gi nærmere regler for SCE-foretak. Det blir også her vist til at det ikke er tilsvarende reg­ler i norsk rett som gjelder samvirkeforetak generelt.

SCE-forordningen inneholder nærmere regler om generalforsamlingen. Departementet la i høringsnotatet til grunn at disse bestemmelsene utfylles av reglene i norsk rett som gjelder for samvirkeforetak generelt.

I SCE-foretak skal arbeidstakerens innflytelse være regulert av bestemmelser i rådsdirektiv om utfyllende bestemmelser vedrørende vedtektene for europeiske samvirkeforetak med hensyn til arbeidstakernes innflytelse (SCE-direktivet). Dette direktivet skal settes i kraft samtidig med forordningen. SCE-direktivet går i korthet ut på at medlemsstatene skal fastsette regler som skal sørge for at arbeidstakernes rettigheter med hensyn til informasjon, drøfting og representasjon sikres ved opprettelsen av et SCE-foretak, i den utstrekning arbeidstakerne har hatt slike rettigheter i de rettssubjektene som stifter SCE-foretaket. Det skal opprettes et forhandlingsutvalg bestående av arbeidstakerne. Forhandlingsutvalget skal ha som oppgave å forhandle med SCE-foretaket om arbeidstakernes eventuelle rett til representasjon i foretakets styrende organer. Videre gis arbeidstakerne rett til informasjon og drøfting i viktige spørsmål som berører dem i forbindelse med driften av SCE-foretaket.

At arbeidstakernes innflytelse er regulert av SCE-direktivet og ikke av nasjonal lovgivning, følger direkte av SCE-forordningen. Departementet har likevel tatt inn en presisering i lovforslaget § 3, siden dette er viktige bestemmelser som det ikke bør være usikkerhet om. Ved å velge denne fremgangsmåten sikres likeledes likheten med de regler som gjelder for norske SE-selskaper.

Reglene om arbeidstakernes innflytelse som følger av forskriften, gjelder alle SCE-foretak. Forskriftens regler setter med andre ord også til side særskilte regler om de ansattes innflytelse i boligbyggelag. Bestemmelsen er dessuten generelt utformet slik at den også vil gå foran eventuelle andre regler som måtte bli vedtatt om arbeidstakernes medbestemmelsesrett i samvirkeforetak. Departementet legger denne løsningen til grunn som en naturlig konsekvens av at reg­lene følger av et eget direktiv som ikke viker for særlovgivningen. Den nevnte presiseringen i § 3 slår fast dette.

1.7 Årsregnskap og revisjon

Departementet viderefører forslaget i høringsnotatet om at forordningens regler om årsregnskap og revisjon ikke nødvendiggjør endringer i norsk rett.

1.8 Minstekapital og valuta m.m.

SCE-forordningen krever at et SCE-foretak skal ha en minstekapital på minst 30 000 euro. Med dagens kurs tilsvarer dette ca. 250 000 norske kroner. Norsk rett inneholder ikke et slikt krav til samvirkeforetak. Norske SCE-foretak vil imidlertid være forpliktet til å følge kravet i SCE-forordningen.

1.9 Tvungen avvikling av SCE-foretaket

Tvungen avvikling av SCE-foretak er nærmere regulert i SCE-forordningen.

I norsk samvirkerett er det bare for boligbyggelag at det er lovfestet regler om tvangsmessig oppløsning og avvikling.

Departementet fremmer et lovforslag om tvungen avvikling i § 12, likevel med den forskjell at reg­lene i bustadbyggjelagslova foreslås gitt tilsvarende anvendelse på borettslag. Riktignok er reglene i bustadbyggjelagslova om tvangsmessig oppløsning utformet etter mønster av aksjeloven kapittel 16, slik at forskjellene er relativt beskjedne.

1.10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Med lovforslaget legges det til rette for at samvirkeforetak kan velge å organisere seg som SCE-foretak. Selv om gjeldende samvirkerett fortsatt vil gjelde i stor utstrekning, blir organiseringen noe mer regelbundet enn det som er tilfellet for norske samvirkeforetak som ikke er omfattet av noen samvirkelov. Den største forskjellen er imidlertid muligheten til å flytte forretningskontoret til en annen medlemsstat uten at den selskapsrettslige kontinuiteten brytes. Flyttemuligheten antas å medføre både administrative og økonomiske besparelser fremfor å gå veien om oppløsning og avvikling i Norge og nyetablering i en annen EØS-stat.

For Foretaksregisteret innebærer den nye selskapsformen at det må utvikles nye rutiner for registrering av SCE-foretak. Utover dette er det ikke grunn til å tro at arbeidsmengden vil øke merkbart.

Siden denne selskapsformen er et alternativ til nasjonale samvirkeforetak, er det heller ikke grunn til å anta at lovforslaget vil medføre vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for andre offentlige organer som berøres, for eksempel tingretten. De oppgavene som etter forslaget legges til ting­retten, forventes å la seg løse innenfor gjeldende økonomiske rammer.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser til proposisjonen og ser denne som en oppfølging av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

Komiteen viser til at formålet med SCE-forordningen er å legge forholdene til rette for at samvirkeforetak kan drive virksomhet på tvers av landegrensene innenfor EØS-området. Komiteen har merket seg at flere høringsinstanser oppfordrer departementet til å legge frem et forslag til en alminnelig norsk samvirkelov, jf. NOU 2002:6. Dersom det blir vedtatt en slik lov, kan det få en viss betydning for hvordan SCE-forordningen bør gjennomføres i norsk rett. Komiteen har merket seg at departementet vil komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med en eventuell ny samvirkelov.

Komiteen er positiv til at adgangen i SCE-forordningen om å lovfeste et krav om at hovedkontoret og forretningskontoret skal være på samme sted i medlemslandet, ikke benyttes.

Komiteen viser også til at det ved behandling av SE-loven i Stortinget ble pekt på at utflytting av bedrifter fra Norge kunne ha store konsekvenser i gitte situasjoner. Denne problemstillingen er også aktuell i relasjon til SCE-foretak. Komiteen er derfor positiv til at det er lagt inn en tilsvarende inngrepshjemmel i SCE-loven, jf. lovforslaget § 7 tredje ledd.

3. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om europeiske samvirkeforetak ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10c (rådsforordning (EF) nr. 1435/2003) (SCE-loven)

§ 1 SCE-forordningen

EØS-avtalens vedlegg XXII nr. 10c (rådsforordning (EF) nr. 1435/2003 av 22. juli 2003 om vedtektene for europeiske samvirkeforetak (SCE-foretak)) (SCE-forordningen) gjelder som lov med den tilpasning som følger av vedlegg XXII protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 2 Forholdet til annen norsk lovgivning

For et europeisk samvirkeforetak med forretningskontor i Norge gjelder regler gitt i eller i medhold av lov som gjelder for samvirkeforetak generelt, eller som gjelder for den virksomheten foretaket driver, tilsvarende så langt de passer, og såfremt ikke noe annet følger av SCE-forordningen, vedtekter gitt i medhold av SCE-forordningen eller loven her. Et krav i lovgivningen om organisering som samvirkeforetak er ikke til hinder for organisering som europeisk samvirkeforetak.

Ved tvil om forholdet mellom SCE-forordningen, loven her og annen lovgivning kan Kongen gi forskrift som avklarer dette.

§ 3 Arbeidstakernes innflytelse

Kongen gir i forskrift nærmere regler om arbeidstakernes innflytelse i et europeisk samvirkeforetak, jf. SCE-forordningen artikkel 1 nr. 6, herunder om avgjørelse av tvister. Reglene i forskriften gjelder i stedet for tilsvarende regler i annen lovgivning om arbeidstakernes rett til representasjon i styrende organer.

§ 4 Foretak utenfor EØS som kan delta i stiftelsen av et europeisk samvirkeforetak

Et foretak som ikke har sitt hovedkontor i en EØS-stat, kan delta i stiftelsen av et europeisk samvirkeforetak etter de regler som følger av SCE-forordningen artikkel 2 nr. 2.

§ 5 Stiftelse ved fusjon

Ved stiftelse av et europeisk samvirkeforetak ved fusjon etter SCE-forordningen artikkel 2 nr. 1, jf. artikkel 19 til 34, gjelder reglene om fusjon mellom allmennaksjeselskaper tilsvarende så langt de passer for norske foretak som deltar i fusjonen, jf. SCE-forordningen artikkel 20. Driver foretaket som deltar i fusjonen, virksomhet som omfattes av de lover som er nevnt i bokstav a og b, skal i stedet følgende regler om fusjon så langt de passer supplere SCE-forordningen artikkel 20:

a) bustadbyggjelagslova kapittel 9,

b) burettslagslova §§ 10-1 til 10-5.

Foretaksregisteret er kompetent myndighet til å utstede attesten som nevnt i SCE-forordningen artikkel 29 nr. 2, og til å kontrollere lovligheten av fusjonen etter SCE-forordningen artikkel 30.

§ 6 Stiftelse ved omdanning

Ved offentliggjøring av omdanningsplanen etter SCE-forordningen artikkel 35 nr. 4 gjelder reglene i allmennaksjeloven § 13-13 tilsvarende så langt de passer.

Bekreftelse som nevnt i SCE-forordningen artikkel 35 nr. 5 skal gis av en statsautorisert eller registrert revisor.

§ 7 Flytting av et europeisk samvirkeforetak

Når flytting er besluttet etter SCE-forordningen artikkel 7, skal et europeisk samvirkeforetak ved sitt foretaksnavn på brev, kunngjøringer og andre dokumenter tilføye ordene «under flytting».

Ved flytting av et europeisk samvirkeforetak gjelder reglene i allmennaksjeloven §§ 13-14 til 13-17 om gjennomføring av fusjon tilsvarende så langt de passer. Ved flytting av et europeisk samvirkeforetak som driver virksomhet som omfattes av de lover som er nevnt i bokstav a og b, skal i stedet følgende regler om gjennomføring av fusjon gjelde så langt de passer:

a) bustadbyggjelagslova §§ 9-8 til 9-11,

b) burettslagslova §§ 10-3 til 10-5.

Kongen kan nedlegge forbud mot at et europeisk samvirkeforetak flytter dersom det strider mot offentlige interesser, jf. SCE-forordningen artikkel 7 nr. 14.

Foretaksregisteret er kompetent myndighet til å utstede attesten som nevnt i SCE-forordningen artikkel 7 nr. 8.

§ 8 Organiseringen av et europeisk samvirkeforetak etter to-nivåsystemet

Ledelsesorganet i et europeisk samvirkeforetak som er organisert etter to-nivåsystemet etter SCE-forordningen artikkel 37 til 41, skal ha minst tre medlemmer.

Det kan fastsettes i vedtektene at medlemmer av ledelsesorganet skal oppnevnes og avsettes av generalforsamlingen, jf. SCE-forordningen artikkel 37 nr. 2 annet ledd.

Et medlem av kontrollorganet som ivaretar vervet til et medlem av ledelsesorganet etter SCE-forordningen artikkel 37 nr. 3, kan gjøre dette for en tidsperiode som ikke må være lengre enn to måneder.

§ 9 Organiseringen av et europeisk samvirkeforetak etter ett-nivåsystemet

Administrasjonsorganet i et europeisk samvirkeforetak som er organisert etter ett-nivåsystemet etter SCE-forordningen artikkel 42 til 44, skal ha minst tre medlemmer.

§ 10 Representasjonsrett m.m.

Et europeisk samvirkeforetak kan fastsette i vedtektene hvem som kan representere foretaket utad etter de regler som følger av SCE-forordningen artikkel 47 nr. 4.

SCE-foretaket er ikke bundet i tilfeller som nevnt i SCE-forordningen artikkel 47 nr. 2 annet ledd.

§ 11 Innkalling til generalforsamling

Tingretten er kompetent myndighet til å innkalle generalforsamlingen etter SCE-forordningen artikkel 54 nr. 2.

§ 12 Tvungen avvikling

Foretaksregisteret kan kreve at et europeisk samvirkeforetak avvikles i samsvar med SCE-forordningen artikkel 73 nr. 1.

Ved tvungen avvikling av et europeisk samvirkeforetak etter SCE-forordningen artikkel 73 gjelder reglene i allmennaksjeloven §§ 16-15 til 16-18 tilsvarende så langt de passer. For et europeisk samvirkeforetak som driver virksomhet som omfattes av bustadbyggjelagslova eller burettslagslova, gjelder i stedet reglene i bustadbyggjelagslova §§ 10-14 til 10-17 tilsvarende så langt de passer.

Et kjæremål over en kjennelse om oppløsning når et europeisk samvirkeforetak ikke lenger oppfyller kravene i SCE-forordningen artikkel 6, har oppsettende virkning.

Foretaksregisteret skal foreta slike underretninger som er nevnt i SCE-forordningen artikkel 73 nr. 5.

§ 13 Ikraftsetting

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

§ 14 Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister skal § 7 nr. 2 annet ledd tredje punktum lyde:

Arbeidsretten kan ikke behandle tvister som knytter seg til tariffavtaler inngått etter bestemmelser gitt i eller i medhold av SE-loven § 3 om arbeidstakernes innflytelse i et europeisk selskap eller SCE-loven § 3 om arbeidstakernes innflytelse i et europeisk samvirkeforetak.

2. I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak gjøres følgende endringer:§ 2-1 første ledd nr. 11 og 12 skal lyde:

11. Europeiske samvirkeforetak

12. Foretak som i særlovgivningen er pålagt registreringsplikt.

Ny § 3-1 c skal lyde:§ 3-1 c (europeiske samvirkeforetak)

For et europeisk samvirkeforetak skal registeret i tillegg til opplysninger som nevnt i § 3-1 a, inneholde opplysninger som er registreringspliktige etter rådsforordning (EF) nr. 1435/2003. Registeret skal også inneholde opplysning om hvor foretaket har sitt hovedkontor.

§ 6-2 annet ledd skal lyde:

Registerfører skal påse at følgende oversendes Kontoret for europeiske fellesskaps offisielle publikasjoner innen en måned etter offentliggjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon:

a) opplysninger om et europeisk selskap som skal offentliggjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidendes EØS-avdeling etter rådsforordning (EF) nr. 2157/2001 artikkel 14,

b)opplysninger om et europeisk samvirkeforetak som skal offentliggjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidendes EØS-avdeling etter rådsforordning (EF) nr. 1435/2003 artikkel 13.

3. I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. skal § 2-2 nytt åttende ledd lyde:

Foretaksnavn for europeisk samvirkeforetak skal inneholde ordene europeisk samvirkeforetak eller forkortelsen SCE. Har medlemmene av et europeisk samvirkeforetak begrenset ansvar for foretakets forpliktelser, skal foretaksnavnet slutte med ordene med begrenset ansvar.

Nåværende åttende til trettende ledd blir nye niende til fjortende ledd.