Til Odelstinget
Departementet foreslår i proposisjonen å endre straffeloven
1902 § 224 om menneskehandel, slik at det å utnytte
eller forlede noen til tigging uttrykkelig rammes av bestemmelsen.
I tillegg foreslår departementet at uaktsom villfarelse
om alder ikke skal utelukke straffskyld etter straffeloven 1902 § 224
tredje ledd. En konsekvens av å endre straffeloven 1902 § 224
tredje ledd, er at et tilsvarende aktsomhetskrav tas inn i straffeloven 1902 § 224
fjerde ledd.
Departementet har på bakgrunn av høringen også vurdert å foreslå en
snever utvidelse av hjemmelsgrunnlaget for politivedtekter i politiloven,
slik at de kommunene som ønsker det, gis adgang til å fastsette politivedtekter
om bortvisning av personer som "i betydelig grad forstyrrer omgivelsene".
Departementet har imidlertid kommet til at det bør dokumenteres
at det er et behov for en slik endring før den foreslås. Departementet
vil vurdere spørsmålet på nytt når
de nye reglene har fått virke en stund. Det vises til proposisjonen
for nærmere omtale av dette forslaget.
Løsgjengerloven ble opphevet ved lov 21. desember
2005. Opphevingen av løsgjengerloven har ført
til at alminnelig tigging har blitt avkriminalisert. Opphevingen
vil trolig gjelde fra 1. juli 2006.
Gjennom arbeidet med opphevingen av løsgjengerloven,
hvor spørsmålet om avkriminalisering av alminnelig
tigging ble særlig vurdert, fikk departementet kjennskap
til at noe av tiggervirksomheten den senere tiden har fått
et mer "profesjonelt og organisert" preg.
Departementet ønsker å komme den organiserte tiggervirksomheten
til livs, og sendte derfor i oktober 2005 et forslag på høring
om å utvide straffeloven § 224, slik
at det å forlede eller utnytte noen til tigging uttrykkelig
rammes av straffebudet. Forslaget går ut på at
den enkelte som tigger, ikke kan bli straffet, men at strafforfølgingen
rettes mot bakmennene.
Under Stortingets behandling av opphevingen av løsgjengerloven
viste justiskomiteen til departementets høringsnotat og
anmodet departementet om en snarlig oppfølging av lovforslaget
om å utvide menneskehandelbestemmelsen til å omfatte
tigging. Departementet arbeider med et forslag til en spesiell del i
straffeloven 2005, og vil i dette arbeidet vurdere behovet for å gjøre
ytterligere endringer i straffeloven § 224. På bakgrunn
av Stortingets anmodning fremmer departementet likevel dette lovforslaget
før forslaget til en spesiell del i den nye straffeloven.
I høringsrunden foreslo både riksadvokaten
og Trøndelag statsadvokatembeter å endre straffeloven § 224
tredje ledd som gjelder utnytting/forleding av barn under
18 år, slik at uaktsom villfarelse om alder ikke skal frita
for straffskyld. Det ble vist til at det for andre seksuallovbrudd
mot barn og unge gjennomgående er gitt slike regler. Hensynet
til saklig sammenheng i regelverket tilsier at uaktsomhetsmomentet om
alder i straffeloven § 224 tredje ledd, også tas
inn i straffeloven § 224 fjerde ledd.
Justisdepartementet foreslo i høringsnotatet å endre
straffeloven § 224 første ledd om menneskehandel,
slik at det å utnytte eller forlede noen til tigging uttrykkelig
rammes av bestemmelsen. Det store flertallet av høringsinstansene
er positive til at straffeloven § 224 utvides.
Departementet finner det riktig å bruke straff mot dem
som utnytter eller forleder noen til å tigge. Utnytting
til tigging vil gjennomgående være krenkende for
offeret. Slik rettstilstanden er i dag, er det tvilsomt om denne
formen for utnytting er straffbart. Denne tvilen bør ryddes
av veien med en uttrykkelig endring av bestemmelsen om menneskehandel.
Departementet har ikke nøyaktig kunnskap om den organiserte
tiggervirksomhetens omfang og utbredelse. Dette skyldes at dette
er virksomhet som i sin natur er vanskelig å avdekke -
dette gjelder særlig fordi denne virksomheten frem til
nå ikke har vært straffbar. Ofrene er også lite
villige til å bidra med informasjon til politi og påtalemyndighet
for å avsløre bakmenn, blant annet av frykt for
represalier. Departementet er derfor avhengig av å bruke
andre kanaler, blant annet media, for å skaffe seg kunnskap.
Departementet er for øvrig av den oppfatning at omfanget ikke
er avgjørende, så lenge virksomheten har vesentlige
skadevirkninger for den som utnyttes/forledes.
På denne bakgrunn opprettholder departementet forslaget
om å utvide straffeloven § 224 slik at
det å utnytte eller forlede noen til å tigge uttrykkelig
rammes av straffebudet. Når det gjelder departementets vurdering
av hvordan bestemmelsen nærmere bør utformes,
vises det til proposisjonen.
I straffeloven 1902 § 224 har det betydning
på to måter at offeret er under 18 år.
For det første kreves det ikke at utnyttingen har skjedd
ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen
utilbørlig atferd for at gjerningspersonen skal kunne straffes.
For det annet skal det legges særlig vekt på om
offeret er under 18 år for å avgjøre
om lovbruddet er grovt. I dag gjelder hovedregelen om forsett også for
aldersmomentet. Dette betyr at dersom gjerningspersonen kun har
vært uaktsom om offerets alder, vil den lave alderen verken
få betydning for skyldspørsmålet eller
for vurderingen av om lovbruddet er grovt.
For andre seksuallovbrudd mot barn og unge er det gjennomgående
gitt regler om at uaktsom villfarelse om alder ikke uten
videre fritar for straffskyld. For å oppnå en
best mulig saklig sammenheng i regelverket, og ikke minst for å styrke
beskyttelsen av barn og unge, går departementet inn for å endre
straffeloven § 224 tredje og fjerde ledd. Effektivitetshensyn
tilsier også en slik endring.
Departementet regner med at merkostnadene vil være svært
beskjedne og at de økonomiske og administrative konsekvensene
vil bli små og dekkes innenfor de gjeldende budsjettrammene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen
Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde
Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig
Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker
og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Olav Gunnar Ballo, viser til det fremlagte lovforslaget
som er en naturlig oppfølging av opphevingen av løsgjengerloven
som trådte i kraft 1. januar 2006.
Komiteen viser til høringsuttalelsen
fra Riksadvokaten som understreker departementets syn om at "tiggingen
har fått et mer profesjonelt og organisert preg i den senere
tid, og det er grunn til å tro at denne virksomheten styres
av bakmenn". Komiteen mener at denne utvidelsen av
straffeloven § 224 om menneskehandel slik at det å utnytte
eller forlede noen til tigging utrykkelig rammes av bestemmelsen, vil
gi myndighetene en bedre mulighet til å straffeforfølge
dem som forleder eller utnytter andre til tigging. Lovendringen
får bred støtte fra et klart flertall av høringsinstansene,
og komiteen vil understreke departementets syn om
at omfanget av slik virksomhet ikke er avgjørende så lenge
virksomheten har vesentlige skadevirkninger for dem som utnyttes/forledes. Komiteen er
enig i departementets vurdering når det gjelder utformingen
av bestemmelsen.
Komiteen viser til at et enstemmig storting med
støtte fra alle politiske partier opphevet tiggeforbudet
i Innst. O. nr. 10 (2005-2006). Bakgrunnen for forslaget var forslag
fra Straffelovkommisjonen, og forslag fremmet i Dokument nr. 8:91
(2003-2004). Som en grunnleggende konsekvens av skadefølgeprinsippet
mente Stortinget at handlinger som i vår tid ikke er egnet
til å medføre skade eller fare for skade, bør
avkriminaliseres, og ga sin tilslutning til departementets syn om
at det bør brukes sosialpolitiske virkemidler, ikke kriminalpolitiske,
i arbeidet for å unngå at medmennesker skal tigge.
Komiteen viser til at bybildet i Oslo er i ferd med å endre
seg grunnet aktiv og pågående virksomhet fra tiggere,
og særlig aggressiv og pågående prostitusjon.
Det er grunn til å anta at det store antallet personer
som bedriver denne formen for virksomhet har utenlandsk bakgrunn.
Komiteen har merket seg høringsuttalelsene fra
blant annet Oslo politidistrikt og Politiets Fellesforbund som påpeker
at politiet har en begrenset mulighet til å påtale
eller stanse opptreden som nevnt over. Komiteen vil
særlig understreke at den endrede situasjonen primært
i Oslo, men også i andre storbyer, medfører behov
for en aktiv innsats for å møte utfordringen innenfor
de rammer som eksisterende lovverk gir. Komiteen vil
videre vise til at det allerede i dag finnes hjemler for å bortvise
personer som tigger og prostituerer seg og samtidig begår straffbare
handlinger, som for eksempel ved å oppføre seg
truende eller ved å forstyrre den alminnelige fred og ro
eller ferdselen. Komiteen vil peke på viktigheten
av at politiet bruker de muligheter som finnes for å etterforske
og iretteføre virksomhet som rammes av de eksisterende
bestemmelsene i straffelovens § 224 knyttet til
trafficking, og bestemmelsen i dette lovforslaget knyttet til å utnytte
eller forlede noen til tigging.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, vil be departementet vurdere
nødvendige rettslige tiltak for å møte
bekymringen knyttet til aggressiv og pågående
prostitusjon, tigging og salg. Slike mulige rettslige tiltak kan
blant annet være en snever utvidelse av hjemmelsgrunnlaget
for politivedtekter i politilovens § 14 nr. 1,
eventuelle endringer i ordensbestemmelsen i politiloven § 7,
samt en eventuell lovbestemmelse som klart forbyr aggressiv og pågående
tigging. Flertallet vil også understreke
viktigheten av at det sees aktivt på muligheter for å se
på sektorovergripende tiltak for å begrense tilstrømmingen
av virksomhet som nevnt over.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har registrert at det i en del byer har
utviklet seg en omfattende og organisert tigging. Dette synes i
det alt vesentlige å være et storbyproblem. Disse
medlemmer mener at Stortinget bør være
lydhør ovenfor de byer som opplever slike problemer og åpne
for politivedtekter som gir adgang til bortvisning av aggressive
og sjenerende tiggere og prostituerte.
På den bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag,
slik at man åpner for at kommunene i politivedtekter kan
innføre regler om bortvisning av personer som driver med
aggressiv og sjenerende tigging, salg og prostitusjon."
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag, slik at man åpner for at kommunene i politivedtekter kan innføre regler om bortvisning av personer som driver med aggressiv og sjenerende tigging, salg og prostitusjon.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 mv. (straff for å utnytte eller forlede noen til å tigge mv.)
I
I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endringer:
§ 224 første ledd skal lyde:
Den som ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd utnytter en person til
a) prostitusjon eller andre seksuelle formål,
b) tvangsarbeid eller tvangstjenester, herunder tigging,
c) krigstjeneste i fremmed land eller
d) fjerning av vedkommendes organer,
eller som forleder en person til å la seg bruke til slike formål, straffes for menneskehandel med fengsel inntil 5 år.
§ 224 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Villfarelse om alder utelukker ikke straffskyld, med mindre ingen uaktsomhet foreligger i så måte.
§ 224 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Villfarelse om alder er uten betydning, med mindre ingen uaktsomhet foreligger i så måte.
II
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) skal § 107 a første ledd første punktum skal lyde:
I saker om overtredelse av straffeloven §§ 192-197, 199, 200 tredje ledd, § 222 annet ledd, § 342 første ledd bokstav b, jf. § 33 og § 342 første ledd bokstav c, jf. straffeprosessloven § 222 a, har fornærmede rett til hjelp fra advokat dersom fornærmede ønsker det.
III
Loven trer i kraft straks.
Oslo, i justiskomiteen, den 1. juni 2006
Anne Marit Bjørnflaten |
Thomas Breen |
leder |
ordfører |