1. Sammendrag

1.1 Innledning

Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag om at arbeidstvisten mellom Finansforbundet og Finansnæringens Arbeidsgiverforening skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. Departementet legger samtidig frem forslag om at det blir forbudt å sette i verk eller opprettholde arbeidskamp for å løse tvisten.

1.2 Partsforhandlinger og mekling mv.

Tvisten er oppstått i forbindelse med revisjon av Sentralavtalen ved tariffoppgjøret 2006. Etter brudd i partsforhandlingene 3. mai 2006 varslet Finansforbundet plassoppsigelse for 6 020 medlemmer i for­sik­ringsselskapene fra 1. juni 2006. Riksmeklingsmannen la ned forbud mot arbeidsstans 5. mai 2006 inntil mekling var gjennomført. Finansforbundet varslet 12. mai 2006 en opptrapping for 1 573 medlemmer i 76 Terra-banker fra 12. juni 2006. Finans­næringens Arbeidsgiverforening svarte samme dag med å varsle lockout for Finansforbundets øvrige ca. 15 000 medlemmer fra 12. juni 2006.

Handel og Kontor i Norge og Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund varslet 18. mai 2006 sympatistreik for til sammen 1 657 medlemmer i finans­næringen fra 12. juni 2006.

Meklingen ble avsluttet 1. juni 2006 uten resultat, og Finansforbundet tok ut i streik alle de 6 020 medlemmer som var omfattet av plassoppsigelsen.

I forkant av den varslede opptrappingen av konflikten fra 12. juni 2006 gjennomførte meklingsmannen nye meklingsforsøk 6. og 7. juni 2006, uten at det lyktes å bringe partene til enighet.

Arbeids- og inkluderingsministeren innkalte partene til et møte fredag 9. juni 2006 hvor statsråden redegjorde for sin oppfatning av konsekvensene av konflikten og minnet om at partene har ansvaret for lønnsoppgjøret og de konsekvenser en streik og lockout medfører, og at det påhviler dem et tungt ansvar for å finne en løsning på konflikten. Statsråden oppfordret partene på det sterkeste til å komme frem til en forhandlingsløsning så snart som mulig.

Partene orienterte statsråden lørdag 10. juni 2006 om at de ikke hadde lyktes og at konflikten ville fortsette med de varslede opptrappinger.

Statsråden innkalte partene på nytt søndag 11. juni 2006 og meddelte at Regjeringen på bakgrunn av den foreliggende situasjon ville fremme lovforslag om tvungen lønnsnemndbehandling av tvisten. Statsråden oppfordret partene til ikke å iverksette de varslede opptrappinger og gjenoppta arbeidet så snart som mulig, noe de bekreftet at de ville etterkomme.

1.3 Omfang og virkninger av konflikten

Konflikten omfattet fra 1. juni 2006 alle Finansforbundets medlemmer ansatt i norske forsikringsselskaper, og har ført til at forsikringsselskapene har fått sterkt redusert kapasitet til å bistå kundene. Dette fikk konsekvenser for inngåelse, endring og fornyelse av forsikringsavtaler, utbetaling av pensjonsforsikring samt reduserte muligheten til å tegne reiseforsikring.

I forbindelse med utbetaling av pensjonsforsikring uttalte Kredittilsynet følgende i brev 6. juni 2006 til Finansdepartementet:

"Et annet problem som reiser seg i forbindelse med streiken vil være at noen selskaper vil få problemer med å utbetale pensjoner, hvilket er en alvorlig følge av streiken.

(…)

Alle utbetalinger som krever en eller annen form for manuell behandling vil stoppe opp. (…) Dersom den varslede konflikten i banksektoren iverksettes vil selvsagt alle utbetalinger stanse opp."

Partenes varsel om opptrapping av streiken og iverksettelse av lockout fra 12. juni 2006 ville medføre at alle medlemmer i Finansforbundet innen dette tariffområdet da ville være i konflikt. Konflikten ville med noen få unntak omfatte forretnings- og sparebanker med hovedkontor, datterbank eller filial i Norge. De øvrige banker ville også bli sterkt berørt av konflikten ved at alle fellesfunksjoner innen betalingsformidling og oppgjør ville bli tatt ned av sikkerhetsmessige grunner. Etter Norges Banks syn ville det i denne situasjonen vært nødvendig å benytte den såkalte "stengedoktrinen".

I brev til Finansdepartementet 8. juni 2006 vurderte Norges Bank situasjonen slik:

"En iverksettelse av stengedoktrinen vil sette bankenes felles infrastruktur ut av funksjon. Gjennom denne infrastrukturen kanaliseres daglig om lag 200 milliarder kroner til oppgjør i Norges Bank. Beløpet dekker fordringsforhold både i husholdningssektoren, foretakssektoren og mellom aktører på finansmarkedene.

(…)

Under den varslede konflikten vil det ikke være mulig for publikum å gjennomføre betalinger gjennom bankene. Betalingsterminaler, telebank, nettbank og minibank vil ikke være tilgjengelige. Papirbasert giro vil ikke bli behandlet. (...)

Lønn og trygdeytelser vil ikke komme inn på konto. Lånesøknader vil ikke bli behandlet, og innvilgede lån vil ikke kunne utbetales.

Publikum kan fortsatt benytte kontanter for å betale for varer og tjenester. (…) Bankenes nattsafer vil være stengt under en streik. Det må derfor påregnes en opphopning av kontanter i handelsnæringen.

Heller ikke foretakene vil kunne få gjennomført betalinger eller motta oppgjør for varer og tjenester under konflikten, men situasjonen kan avhjelpes om de inngår avtaler om utsatt betaling.

Noen få banker vil ikke være omfattet av den varslede arbeidskonflikten. Disse bankene vil imidlertid bare ha begrenset mulighet til å tilby betalingstjenester siden fellestjenestene i BBS, som håndterer kortbetalinger, nettbank og girobehandling, ikke vil fungere."

Norges Bank viser videre til at verdipapiroppgjøret i prinsippet vil kunne gjennomføres som normalt, men transaksjoner som går gjennom Bankenes Betalingssentral (BBS) vil stoppe opp. Norsk Oppgjørssentral (NOS) vil ifølge Norges Bank kunne videreføre sin virksomhet med visse begrensninger. Oslo Børs vil høyst sannsynlig holde åpent. Fravær av banktjenester vil etter Norges Banks vurdering mest sannsynlig føre til en rask reduksjon i aktiviteten i verdipapirmarkedet.

Norges Bank uttalte videre:

"Mange husholdninger vil kunne forberede seg på at bankene stenger ved å bygge opp en beholdning av kontanter. Vi må imidlertid legge til grunn at ikke alle vil eller kan gjøre det. (...) For disse kan situasjonen bli alvorlig dersom de avskjæres fra muligheten til å kjøpe nødvendighetsvarer som mat, medisiner mv.

Det er Norges Banks vurdering at fravær av banktjenester svært raskt får alvorlige samfunnsmessige konsekvenser."

I brev til Finansdepartementet 8. juni 2006 uttalte Kredittilsynet om konsekvenser av en opptrapping av konflikten i banknæringen blant annet følgende:

"Kredittilsynet antar at en omfattende arbeidskonflikt, slik den varslede streik og lockout i bank- og finanssektoren vil være, raskt vil kunne lamme mange sentrale samfunnsfunksjoner. En konflikt med varighet ut over noen få dager vil kunne ha vesentlige konsekvenser for finansinstitusjonene og investorene i verdipapirmarkedet. (…) Skulle den vise seg å trekke ut i tid kan det ikke sees bort fra at det vil få alvorlige og langsiktige konsekvenser for norske finansinstitusjoners internasjonale omdømme, som i sin tur vil kunne forverre deres tilgang på kapital i de internasjonale markedene. En slik eventuell forverring vil medføre økende innlånskostnader og dermed økte finansieringskostnader for norsk næringsliv og forbrukere.

Stans i betalingssystemene vil innebære at det meste av handels- og tjenesteytende næring vil stoppe opp. (…) Etter kort tid vil det bli praktiske problemer ved å holde arbeidslivet i gang (…). Disse forhold tilsier at bortfall av betalingstjenester raskt vil lamme samfunnet. (…) Stansen vil derfor allerede etter kort tid kunne få alvorlige samfunnsmessige konsekvenser, herunder med betydning for liv og helse. Selv en konflikt som varer to - tre dager vil få så store samfunnsmessige konsekvenser, at de berørte myndigheter bør vurdere å treffe tiltak for å forhindre dette."

Det redegjøres i proposisjonen, jf. Aetat og Rikstrygdeverket, for omfanget av de ulike typer utbetalinger som skulle foretas allerede mandag 12. juni og tirsdag 13. juni 2006, i tillegg til de store trygdeutbetalinger som skulle utbetales resten av uke 24. Det ville ikke avhjelpe situasjonen med dispensasjon for selve utbetalingen til den enkelte mottakers konto, da banker, betalingsterminaler, minibanker, nettbanker og telebanker ikke ville være tilgjengelige for trygdemottakerne under arbeidskonflikten. En slik dispensasjonssøknad ble for øvrig avslått.

Manglende trygdeutbetalinger ville allerede fra første dag føre til en spesielt vanskelig situasjon for grupper i samfunnet som ofte vil være avhengig av umiddelbar tilgang på ytelsene. I tillegg kom alle de husholdinger som skulle motta lønn, feriepenger og andre ytelser fra 12. juni 2006 og utover.

En opptrapping av konflikten ville klart ha sikkerhetsmessige konsekvenser, og en opphopning av kontanter i butikkene og også hos forbrukerne, kunne ført til en økt risiko for ran og annen kriminalitet.

1.4 Konklusjon

Departementet har etter en samlet vurdering av de store samfunnsmessige skadevirkninger som en utvidelse av konflikten ville medføre, kommet til at arbeidstvisten mellom Finansforbundet og Finans­næringens Arbeidsgiverforening må løses uten ytterligere arbeidskamp. I vurderingen er det spesielt lagt vekt på at betalingsformidlingen utgjør samfunnskritisk infrastruktur som det er av vesentlig betydning å opprettholde uten avbrudd. Konflikten ville fra mandag 12. juni 2006 medført nedstenging av de aller fleste bankfunksjonene, som umiddelbart ville medført alvorlige problemer for den enkelte forbruker, for næringslivet og for mottakere av trygdeytelser fra det offentlige. En opptrapping ville bringe landet inn i en situasjon med kaos og uro og hvor mange viktige funksjoner ville bli lammet.

Departementet er derfor av den oppfatning at det ville vært nødvendig å stanse konflikten i løpet av svært kort tid. Statsrådens møter med partene de siste dagene har klart vist at situasjonen var fastlåst og at det dermed var svært begrenset utsikt til en løsning. Departementet fant det på denne bakgrunn ikke forsvarlig å la partene iverksette den varslede opptrappingen.

Norge har ratifisert flere ILO-konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten (konvensjon nr. 87, 98 og 154). Slik konvensjonene har vært tolket av ILOs organer, stilles det strenge krav for inngrep i streikeretten. Inngrep anses bare forenlig med konvensjonene dersom arbeidskampen rammer særlig viktige tjenester eller virksomheter i samfunnet, dvs. tjeneste eller virksomhet hvis avbrudd setter liv, helse eller personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen. Sosialpakten under Europarådet har i artikkel 6 nr. 4 også en bestemmelse som verner retten til arbeidskamp.

Etter departementets syn ville konsekvensene av den varslede utvidelsen av arbeidskonflikten mellom partene i finansnæringen ført til avbrudd i tjenester og virksomhet som umiddelbart ville gitt svært alvorlige konsekvenser for samfunnet og befolkningen. Departementet er av den oppfatning at et vedtak om tvungen lønnsnemnd i den omhandlede arbeidskonflikten dermed er innenfor rammen av de konvensjoner Norge har ratifisert. Dersom det skulle påvises motstrid mellom internasjonale konvensjoner og Norges bruk av tvungen lønnsnemnd, mener departementet at det uansett er nødvendig å gripe inn i konflikten.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Gorm Kjernli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø, og fra Venstre, André N. Skjelstad, har ingen merknader og slutter seg til forslaget.

3. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten i finansnæringen i forbindelse med tariffrevisjonen 2006

§ 1

Tvisten mellom Finansforbundet og Finans­næringens Arbeidsgiverforening i forbindelse med tariff­revisjonen 2006 skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.

Reglene i lov av 19. desember 1952 nr. 7 om lønnsnemnd i arbeidstvister får tilsvarende anvendelse.

§ 2

Det er forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidsstans eller blokade for å løse tvisten.

§ 3

Loven trer i kraft straks.

Loven opphører å gjelde når Rikslønnsnemnda har avsagt kjennelse i tvisten.