Aksjeloven og allmennaksjeloven setter begrensninger og oppstiller
krav for et selskaps adgang til å inngå visse
avtaler. En avtale om erverv av eiendeler, tjenester eller ytelser
fra en aksjeeier mot vederlag fra selskapet må godkjennes
av generalforsamlingen dersom vederlaget utgjør over en
tidel av aksjekapitalen i et aksjeselskap eller en tjuedel av aksjekapitalen
i et allmennaksjeselskap, vurdert på tidspunktet for ervervet.
Det er gjort unntak for visse typer avtaler, blant annet for forretningsavtaler
som ligger innenfor selskapets vanlige virksomhet. Transaksjoner
mellom selskaper i samme konsern skal grunnes på vanlige
forretningsmessige vilkår og prinsipper.
Med det siktemål å følge opp handlingsplanen mot økonomisk
kriminalitet, samtidig med at bestemmelsen ikke bør gis
et unødig vidt anvendelsesområde, ble det i høringsbrevet
foreslått endringer i § 3-8. Som en følge
av disse endringsforslagene ble det også foreslått
en endring av § 3-9.
Departementet peker i sin vurdering på at et siktemål
må være å finne frem til en utforming
av § 3-8, jf. § 3-9, som gjør
reglene treffsikre i forhold til de disposisjoner som søkes
rammet, og at de ikke på en unødig måte
vanskeliggjør gjennomføringen av legitime transaksjoner.
Departementet foreslår på denne bakgrunn endringer
i § 3-8, jf. § 3-9 første
ledd tredje punktum, som tar sikte på å gi bestemmelsene
en mer egnet utforming i forhold til de til dels motstridende hensynene.
Forslagene innebærer dels en utvidelse og dels en innskrenkning
av bestemmelsenes anvendelsesområde.
Det foreslås at anvendelsesområdet for aksjeloven
og allmennaksjeloven § 3-8 utvides til ikke bare å omfatte
avtaler mellom selskapet og en aksjeeier, men til også å omfatte
avtaler mellom selskapet og styremedlemmer eller daglig leder. Hensynet
bak bestemmelsen tilsier at avtaler med alle slags aktører
i selskapet som er i en posisjon hvor de kan sette sine personlige
interesser foran selskapets, bør omfattes. Prinsipielt
er det derfor gode grunner til å la bestemmelsen også omfatte
styremedlemmer og daglig leder.
Departementet antar det kan være hensiktsmessig med
en bestemmelse som uttrykkelig slår fast at avtaler om
godtgjørelse til styremedlemmer og avtaler om lønn
og godtgjørelse til daglig leder ikke omfattes av bestemmelsen.
Det er foreslått en slik regel i § 3-8
første ledd annet punktum nr. 2.
Departementet foreslår en omformulering av § 3-8
for å få frem at også avtaler som går
ut på at en aksjeeier mv. skal yte penger som vederlag,
omfattes av bestemmelsen. Hensynet bak bestemmelsen og også den
funksjonen bestemmelsen får som følge av den utvidelsen
av kretsen av avtaleparter som er foreslått foran, tilsier
at alle typer avtaler omfattes, uavhengig av hvem som yter vederlaget
i penger.
Departementet følger videre opp forslaget om å innføre
et minstebeløp for når aksjeloven § 3-8
kommer til anvendelse. Forslaget berører ikke allmennaksjeloven.
Bakgrunnen for den foreslåtte endringen er at grensen på 10
pst. av aksjekapitalen kan være for lav, særlig
for aksjeselskaper med en lav aksjekapital, slik at bestemmelsen
rammer for mange avtaler. For å unngå uheldige
virkninger av bestemmelsen, foreslår departementet en endring
i aksjeloven § 3-8 om at kravene i bestemmelsen
ikke gjelder for avtaler med et vederlag som utgjør mindre
enn 50 000 kroner. Et vilkår for at unntaket skal
komme til anvendelse, er at styret har godkjent avtalen.
I høringsbrevet ble det foreslått enkelte endringer av
anvendelsen av § 3-8 i konsernforhold. Den foreslåtte
endringen går ut på at ved en avtale mellom et datterselskap
og et morselskap vil § 3-8 gjelde for datterselskapet,
men ikke for morselskapet. Begrunnelsen for dette er at økonomiske
overføringer nedover i et konsern gjennomgående
er mindre problemfylte enn overføringer oppover i et konsern.
Det følger av § 3-8 tredje ledd at
det skal utarbeides en redegjørelse om slike avtaler som
omfattes av bestemmelsen. Departementet foreslår etter
høringsrunden en omformulering slik at det er tilstrekkelig med
en erklæring om "at det er rimelig samsvar mellom verdien
av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget
selskapet skal motta".
Komiteen støttar
departementet sitt syn og har ingen ytterligare merknader.