1. Innledning

1.1 Sammendrag

Helse- og omsorgsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til lovendringer slik at personell som skal yte helse- og sosialtjenester til barn eller personer med utviklingshemming, skal avkreves politiattest.

Videre i proposisjonen legger departementet fram forslag til endringer i saksbehandlingsprosedyrene ved tilbakekall av rekvireringsrett for helsepersonell som har slik rekvireringsrett i Norge på bakgrunn av tilsvarende rett i annet land.

Proposisjonen inneholder også forslag til lovendringer i autorisasjonstittelen farmasøyt.

2. Krav om politiattest for helsepersonell og sosialpersonell

2.1 Sammendrag

Det er i dag ingen hjemmel i helsepersonelloven til å kreve politiattest av helsepersonell. For sosialpersonell er det i forskrift 20. desember 1974 nr. 4 om strafferegistrering hjemlet en valgfri adgang for kommunene til å kreve framlagt politiattest ved tilsetting av personer som skal yte tjenester til mindreårige etter lov om sosiale tjenester § 4-2 bokstav a-d.

Et høringsnotat med forslag om krav om politiattest for personell som skal yte helse- eller sosialtjenester til barn eller utviklingshemmede, ble sendt på høring i august 2005 med høringsfrist i november samme år. 71 høringsinstanser hadde merknader til forslaget. Det blir framholdt at de fleste høringsinstansene er meget positive til forslaget. 50 høringsinstanser uttaler positivt at de støtter eller i hovedsak støtter lovforslaget. Ingen høringsinstanser går imot forslaget.

Det vises til at det de senere årene er vedtatt krav om politiattest i flere lover. Krav om framleggelse av politiattest finnes nå blant annet i barnehageloven, barnevernloven, opplæringslova, utlendingsloven og i forskrifter om strafferegistrering. Formålet er å forhindre at personer som er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for seksuelle overgrep mot barn, kan komme i slik kontakt med barn at muligheten til å begå nye seksuelle overgrep er til stede. Med hjemmel i universitetsloven kan det kreves framlagt politiattest ved opptak til studier der studenter som del av den kliniske undervisningen eller praksisopplæringen vil komme i kontakt med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre.

Både arbeidsmiljøloven, helsepersonelloven, tjenestemannsloven og straffeloven har regler om følger et arbeidsforhold kan få, dersom innehaveren utøver handlinger som anses uforenlig med yrkesut­øvelsen.

Det redegjøres for relevante bestemmelser i Den europeiske menneskerettskonvensjon og for lovgivningen i Danmark, Finland og Sverige.

Det foreslås at hjemmelen i strafferegistreringsforskriften til å kreve politiattest av personell som skal yte sosiale tjenester til barn eller personer med utviklingshemming, gjøres obligatorisk og overføres til sosialtjenesteloven. Videre blir foreslått nye bestemmelser i flere av helselovene slik at helsepersonell som skal yte helsehjelp til barn eller personer med utviklingshemming, plikter å framlegge politiattest.

Politiattesten skal ifølge forslaget vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for brudd på §§ 192-197, § 199, § 200 annet ledd, § 201 bokstav c, § 203 eller § 204a i straffeloven.

Hensikten med å innføre et obligatorisk krav om politiattest for helse- og sosialpersonell er å forebygge risikoen for seksuelle overgrep mot barn som mottar hjelp fra helse- og sosialtjenesten.

Lovforslagets krav om plikt til å fremlegge uttømmende politiattest gjelder politiattest utstedt i Norge.

For å få til helhetlige løsninger for ordninger med politiattester og forebygging av overgrep mot barn er det nedsatt ei arbeidsgruppe som skal gjennomgå alle ordninger med politiattester for personer som utfører oppgaver overfor barn og unge. I dette arbeidet vil det bli vurdert om ordningene skal utvides til å omfatte andre forhold enn seksuelle overgrep mot barn. Dersom resultatet av dette arbeidet anbefaler at også andre straffbare handlinger bør framgå av attesten, vil Helse- og omsorgsdepartementet komme tilbake til spørsmålet.

Kravet om politiattest må etter departementets vurdering omfatte arbeidsforhold der helse- og sosialpersonell ved utøvelsen av sitt arbeid kan komme i situasjoner med barn eller utviklingshemmede hvor seksuelle overgrep kan finne sted. Departementet mener det er viktig å presisere i lovteksten at plikten ikke omfatter personell som bare sporadisk yter slike tjenester og som i alminnelighet ikke vil være alene med barn eller personer med utviklingshemming. Departementets forslag innebærer at arbeidsområdet og oppgavene dette medfører, må vurderes konkret for hver enkelt stilling eller ansettelsesforhold. Det vil være et arbeidsgiveransvar å foreta en slik vurdering. Dersom arbeidsgiver mener at stillingen innebærer at helse- og sosialpersonell kan komme i situasjoner hvor det kan foretas overgrep, skal det innhentes politiattest. Departementet legger til grunn at helsepersonell i privat praksis som hovedregel må framlegge politiattest, med mindre det er helt klart at de ikke skal tilby helsehjelp til barn eller utviklingshemmede. Departementet mener at det kan være hensiktsmessig å pålegge private tjenesteytere som ikke har noen arbeidsgiver, å opplyse om deres virksomhet innebærer at det gis helsehjelp til barn eller utvik­lingshemmede i melding om virksomheten etter helsepersonelloven § 18. Departementet foreslår derfor at helsepersonelloven § 18 utvides til også å omfatte krav om melding av politiattest, og at det inntas en bestemmelse om dette som nytt annet ledd.

Departementet foreslår at det gis forskriftshjemler til å gi nærmere bestemmelser om krav om politiattest for helse- og sosialpersonell.

Departementet påpeker at det bare er personer en faktisk har til hensikt å ansette eller tildele oppgaver, som kan avkreves politiattest. Det kreves ikke at søker legger fram slik attest på et tidligere stadium i ansettelsesprosedyren.

Arbeidsgivers plikter vil også omfatte kontroll med at stillingens rammer og arbeidsoppgaver ikke endres vesentlig i ettertid. Dersom pasientkretsen eller brukerkretsen endres, slik at den etter endringen innebærer tjenesteytelse til barn eller personer med utviklingshemming, må arbeidsgiver sikre at det blir innhentet politi­attest.

Lovforslaget innebærer at personell som er ilagt forelegg eller er dømt for overtredelser av bestemmelser om seksualforbrytelser og barnepornografi i straffeloven, skal være utelukket fra å arbeide med barn eller personer med utviklingshemming.

Det foreslås tatt inn nye bestemmelser i kommunehelsetjenesteloven, tannhelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven som henviser til de nye bestemmelsene i helsepersonelloven.

På grunnlag av nærmere angitte forutsetninger anslår departementet at det i helsetjenesten vil være behov for 13 800 politiattester og i sosialtjenesten 15 540 politiattester per år. Kostnaden for hver attest anslås til 200 kroner. Dette innebærer at de samlede kostnader for å finansiere krav til politiattest innen helse- og sosialtjenesten vil være i underkant av 6 mill. kroner per år. Det uttales at kostnadene vil bli fulgt opp i den ordinære budsjettprosessen.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, støtter formålet med å innføre et krav om politiattest for helse- og sosialpersonell for å forebygge seksuelle overgrep mot barn og personer med utviklingshemming. Barn og personer med utviklingshemming som mottar helse- og sosialtjenester, er særlig avhengig av personell som yter dem tjenestene. Barn og personer med utviklingshemming og deres pårørende må ha tillit til og stole på det personell de mottar tjenester fra.

Komiteen ønsker å understreke at politiattest for helse- og sosialpersonell ikke alltid vil være nok for å hindre misbruk av barn og utviklingshemmede, og at ytterligere tiltak er nødvendig. Ytterligere tiltak kan være skarpere fokus på internkontroll og organisering av arbeidet, økt bevissthet om forebygging av seksuelle overgrep i den daglige tjenesten, samt et godt arbeidsmiljø.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil påpeke at generelt vil alle mottakere av helse- og omsorgstjenester, utover barn og utviklingshemmede, være tjent med tiltak som skal forebygge overgrep av ulike typer.

Komiteen mener personer som skal yte helse- og sosialtjenester til barn og utviklingshemmede, bør fremlegge politiattest slik som personell i asylmottak, barnehager, barnevernet, skoler etc.

Når det gjelder personkretsen kravet om politiattest skal gjelde for, støtter komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, departementets forslag om at den skal bestå av barn og utviklingshemmede. Krav om politiattest skal kun gjelde for personell som jobber med grupper med et særlig behov for beskyttelse.

Personell som yter tjenester til utviklingshemmede, vil i noen tilfeller også yte tjenester til andre grupper med kognitive funksjonsnedsettelser, som demente og psykisk syke, og vil dermed allerede ha blitt avkrevd politiattest. Til tross for at andre grupper med andre kognitive funksjonsnedsettelser, som demente og psykisk syke, også kunne ha behov for denne type beskyttelse, mener komiteen det er viktig å være bevisst på hvor grensen skal gå for hvor mange grupper som dette skal gjelde for. Utviklingen når det gjelder krav til ulike yrkesgrupper og samfunnsaktører om å legge frem politiattest for utøvelse av yrke eller annen deltakelse i samfunnet, synes å være irreversibel, uttaler Datatilsynet i sitt høringssvar. Hovedbegrunnelsen for å innføre krav om politiattest for helse- og sosialpersonell er at man på flere andre områder krever politiattest fremlagt. En unnlatelse av å kreve politiattest vil dermed kunne tiltrekke seg personer med anmerkninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ønsker å vurdere en utvidelse av bruk av politiattest til yrkesgrupper som utfører tjenester til andre sårbare brukergrupper enn barn og unge, i sammenheng med bl.a. behandlingen av St.meld. nr. 25 (2005-2006) om framtidas omsorgsutfordringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at også eldre personer som mottar pleie- og omsorgstjenester, bør ha den samme beskyttelsen som barn og funksjonshemmede. Slik disse medlemmer ser det, er det ikke til å komme bort ifra at det skjer en del overgrep innenfor dette området. Disse medlemmer peker på at personer som mottar hjemmesykepleie eller hjemmehjelpstjenester fra kommunen, ikke har noen kontroll over hvem som kommer inn døren i deres hjem. Det er store utskiftninger og omfattende bruk av vikarer på dette området. Videre mener disse medlemmer det også er grunn til å nevne at disse ofte har nøkler til de enkeltes boliger for selv å kunne låse seg inn, da hjelpemottaker ofte ikke er mobil nok til å kunne låse opp. Videre mener disse medlemmer det også er grunn til å nevne de mange demente i sykehjem og dessverre de altfor mange hjemmeboende demente som også er en svært utsatt gruppe. Disse medlemmer mener at også denne gruppen må ha samme krav på beskyttelse mot eventuelle overgripere.

Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at de som yter pleie- og omsorgstjenester til disse gruppene, skal komme inn under kravet om at det skal fremvises politiattest.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I

I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. gjøres følgende endringer:

§ 18 andre ledd skal lyde:

Dersom helsepersonellet skal yte tjenester til barn eller utviklingshemmede, skal politiattest som nevnt i § 20 a annet ledd vedlegges meldingen. Dersom helsepersonellet skal yte tjenester til hjemmeboende pleietrengende eller eldre personer, skal politiattest som nevnt i § 20 a fjerde ledd vedlegges meldingen. Inneholder meldingen en politiattest med merknader, skal den straks oversendes Helsetilsynet i fylket.

Ny § 20 a skal lyde:

§ 20 a Krav om politiattest

Helsepersonell som skal yte helsehjelp til barn eller personer med utviklingshemming, har plikt til å fremlegge politiattest ved tilbud om stilling, ved inngåelse av avtale etter kommunehelsetjenesteloven § 4–2 første ledd, tannhelsetjenesteloven § 4–2 første ledd og spesialisthelsetjenesteloven § 2–1a fjerde ledd, samt ved melding om åpning, overtagelse og inntreden i privat virksomhet, jf. § 18.

Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for:

• a) seksualforbrytelser som nevnt i straffeloven §§ 192, 193, 194,195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 eller 204,

• b) forbrytelser mot liv, legeme og helbred som nevnt i straffeloven §§ 229 tredje straffealternativ, 231, 233 og

• c) ran som nevnt i straffeloven §§ 267 og 268.

Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Attesten for overtredelser som nevnt i bokstav a foran skal være uttømmende.

Helsepersonell som skal yte helsehjelp til hjemmeboende pleietrengende eller eldre personer, plikter på samme vilkår som nevnt i første ledd å fremlegge politiattest.

Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller er dømt for

• a) seksualforbrytelser som nevnt i straffeloven §§ 192 og 193,

• b) forbrytelser mot liv, legeme og helbred som nevnt i straffeloven §§ 229 tredje straffealternativ, 231, 233 og

• c) ran som nevnt i straffeloven §§ 267 og 268.

Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Plikten etter første og tredje ledd omfatter ikke personell som bare sporadisk yter slike tjenester og som i alminnelighet ikke vil være alene med persongrupper som nevnt.

Den som i henhold til politiattest er ilagt forelegg eller er dømt for overtredelser som nevnt i annet ledd bokstav a, b, eller c, er utelukket fra å yte helsehjelp til barn eller utviklingshemmede.

Den som i henhold til politiattest er dømt for overtredelser som nevnt i fjerde ledd bokstav a, b eller c, er utelukket fra å yte helsehjelp til hjemmeboende pleietrengende eller eldre personer.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravet om politiattest.

II

I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv. gjøres følgende endring:

Ny § 8–10 skal lyde:

§ 8-10 Politiattest

Kommunen eller annen arbeidsgiver skal kreve politiattest fra den som ansettes i en stilling som innebærer tjenesteyting, jf. § 4–2, til barn eller personer med utviklingshemming.

Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for:

• a) seksualforbrytelser som nevnt i straffeloven §§ 192, 193, 194,195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 eller 204

• b) forbrytelser mot liv, legeme og helbred som nevnt i straffeloven §§ 229 tredje straffealternativ, 231, 233 og

• c) ran som nevnt i straffeloven §§ 267 og 268.

Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Attesten for overtredelser som nevnt i bokstav a foran skal være uttømmende.

Kommunen eller annen arbeidsgiver skal kreve politiattest fra den som ansettes i en stilling som innebærer tjenesteyting, jf. § 4–2, til hjemmeboende pleietrengende eller eldre personer.

Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller er dømt for:

• a) seksualforbrytelser som nevnt i straffeloven §§ 192, 193,

• b) forbrytelser mot liv, legeme og helbred som nevnt i straffeloven §§ 229 tredje straffealternativ, 231, 233 og

• c) ran som nevnt i straffeloven §§ 267 og 268.

Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Plikten etter første og tredje ledd omfatter ikke personell som bare sporadisk yter slike tjenester og som i alminnelighet ikke vil være alene med persongrupper som nevnt.

Den som i henhold til politiattest er ilagt forelegg eller er dømt for overtredelser som nevnt i annet ledd bokstav a, b eller c, er utelukket fra å utføre arbeid eller oppgaver som omhandlet i bestemmelsen til barn eller utviklingshemmede.

Den som i henhold til politiattest er dømt for overtredelser som nevnt i fjerde ledd bokstav a, b eller c, er utelukket fra å utføre arbeid eller oppgaver som omhandlet i bestemmelsen til hjemmeboende pleietrengende eller eldre personer.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravet om politiattest."

Disse medlemmer vil subsidiært stemme for forslaget i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det for personell som har vært bosatt utenfor Norge, er såpass vanskelig å skaffe politiattest fra hjemlandet eller fra tidligere bostedsland at norsk politiattest som fremlegges, skal være tilstrekkelig for å oppfylle kravet om fremleggelse av politiattest.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det også bør fremlegges politiattest fra hjemlandet for personell som har vært bosatt utenfor Norge. Disse medlemmer viser til at straffbare forhold begått i andre land også er relevant informasjon for potensielle fremtidige arbeidsgivere.

Når det gjelder spørsmålet om andre straffbare handlinger enn seksualforbrytelser skal fremgå av attesten, mener komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, at det er gode argumenter som taler for det.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, ønsker å avvente hva arbeidsgruppen nedsatt av Barne- og likestillingsdepartementet kommer frem til. Den skal gjennomgå alle ordninger med politiattester for personer som utfører oppgaver overfor barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at opplysningene i politiattesten også skal omfatte volds- og narkotikakriminalitet. Dette er etter disse medlemmers syn viktig, da man har liten kontroll med hva som skjer innenfor husets fire vegger, samtidig med at det ofte oppbevares sterke medisiner hos brukere av hjemmehjelpstjenesten. Disse medlemmer viser for eksempel til at en rekke kreftpasienter som mottar hjemmesykepleie, ofte har sterke medisiner med narkotiske stoffer som for eksempel morfinpreparater.

Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at innholdet i politiattesten utvides til å omfatte volds- og narkotikaforbrytelser.

For stillinger der det er aktuelt å kreve fremlagt politiattest, støtter komiteen departementets forslag om at det skal vurderes av arbeidsgiver ut fra konkret vurdering av stillingen eller ansettelsesforholdet. Det vil være ut fra om helse- og sosialpersonell ved utøvelsen av sitt arbeid kan komme i situasjoner med barn eller utviklingshemmede hvor seksuelle overgrep kan finne sted.

Når det gjelder tidspunkt for fremleggelse av politiattest og andre sider ved dette, vurderinger om type politiattest, adgang til å kreve fornyet politiattest, om tilbakevirkende kraft og konsekvenser av anmerkninger på politiattesten, støtter komiteen departementets forslag.

3. Tilbakekall av rekvireringsrett

3.1 Sammendrag

Helsepersonell som har autorisasjon, spesialistgodkjenning, lisens eller liknende godkjenning fra utlandet, kan etter nærmere vilkår få tilsvarende norsk godkjenning.

Det er gitt en særlig bestemmelse i helsepersonellloven § 57 fjerde ledd om betydningen av at den opprinnelige godkjenningen gitt i annet land ikke lenger er gyldig. Statens helsetilsyn kan kalle tilbake norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom den utenlandske godkjenningen ikke lenger er gyldig i opprinnelseslandet. Når det gjelder tap av rek­vireringsrett, er det gitt en særregulering av dette i helsepersonelloven § 63. Statens helsetilsyn har etter denne bestemmelsen anledning til å tilbakekalle den norske rekvireringsretten dersom rekvireringen anses uforsvarlig. Verken i § 57 fjerde ledd eller i § 63 er det nedfelt noen særskilt regulering av hvilken betydning det får at rekvireringsretten i annet land faller bort helt eller delvis.

Statens helsetilsyn har i sin tilsynsvirksomhet lagt til grunn at § 57 fjerde ledd også kan legges til grunn for tilbakekall av rekvireringsretten dersom den opprinnelige rekvireringsretten eller tilsvarende godkjenning har mistet sin gyldighet. Etter departementets vurdering bør et slikt hjemmelsgrunnlag presiseres nærmere i lovteksten til også å omfatte tilbakekall av rekvireringsretten.

Forslaget om et eget hjemmelsgrunnlag for tilbakekall av rekvireringsrett ble sendt på høring i oktober 2005 med høringsfrist i januar 2006. Departementet har mottatt 12 høringssvar.

Ved tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett eller ved begrensing av autorisasjon skal Statens helsetilsyn underrette de landene Norge er folkerettslig forpliktet til å informere, jf. helsepersonelloven § 66 tredje ledd.

Norske myndigheter har i henhold til en samarbeidsavtale med de nordiske landene plikt til å utveksle informasjon om tilbakekall og begrunnelsen for tilbakekall. I tilknytning til informasjonsplikten er tilbakekall av rekvireringsretten spesifikt nevnt. I tillegg mottar norske myndigheter slik informasjon fra England.

I henhold til EØS-avtalen, EØS-forskriften og direktivene om legers, tannlegers, sykepleieres og jordmødres etableringsrett skal hjemlandet eller seneste oppholdsstat oversende vertsstaten de nødvendige opplysninger om yrkes- eller forvaltningsmessige tiltak eller forføyninger som er truffet overfor vedkommende.

For helsepersonell som har fått tilbakekalt eller frivillig gitt avkall på retten til å rekvirere legemidler i annet land, har Statens helsetilsyn i disse tilfellene også tilbakekalt rekvireringsretten i Norge. Dette har blitt gjort overfor tre helsepersonell i løpet av 2004 og 2005.

Departementet er av den oppfatning at norske myndigheter må kunne legge til grunn at grunnlaget for et vedtak om tilbakekall av rekvireringsrett i et annet land er tilstrekkelig opplyst, og at tilbakekallet er resultat av en forsvarlig saksbehandling i det aktuelle landet. Departementet mener det derfor er forsvarlig at Statens helsetilsyn legger denne vurderingen til grunn ved tilbakekall av den norske rekvireringsretten. Adgang til dette vil gjøre dokumentasjonskravet for Statens helsetilsyn lettere og saksbehandlingen raskere.

Det framholdes at for det aktuelle helsepersonell innebærer tilbakekall av rekvireringsretten en begrensning av yrkesutøvelsen, og at det på flere måter vil innebære en belastning. Disse forhold taler for at lovhjemmelen for hvordan tilbakekall kan skje, bør være klarest mulig. Departementet mener at en klar lovhjemmel vil ivareta helsepersonellets behov for forutsigbarhet.

Departementet foreslår at det inntas et nytt annet ledd i helsepersonelloven § 63 som gir Statens helsetilsyn mulighet for å tilbakekalle rekvireringsrett gitt på grunnlag av tilsvarende godkjenning i et annet land hvis rekvireringsretten gitt i det andre landet taper sin gyldighet.

Det uttales at forslaget ikke vil føre til vesentlige endringer i Statens helsetilsyns praksis, og at det derfor ikke vil innebære økonomiske eller administrative konsekvenser.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen støtter at det inntas et nytt annet ledd i helsepersonelloven § 63 som gir Statens helsetilsyn mulighet for å tilbakekalle rekvireringsrett gitt på grunnlag av tilsvarende godkjenning i et annet land hvis rekvireringsretten gitt i det andre landet taper sin gyldighet. Komiteen ser behovet for en særskilt regulering av hvilken betydning det får at rek­vireringsretten i et annet land faller bort helt eller delvis.

4. Endringer i autorisasjons­tittelen farmasøyt

4.1 Sammendrag

Da helsepersonelloven ble vedtatt i 1999, var yrkesgruppen farmasøyt en av de nye gruppene av helsepersonell som fikk autorisasjon. Det er den eneste gruppen der to ulike utdanningsløp fører fram til autorisasjon med samme tittel, femårig universitetsutdanning på mastergradsnivå (tidligere cand pharm) og treårig høyskoleutdanning på bachelorgradsnivå (tidligere reseptar). Forskjellene på de to utdanningene framgår ikke av helsepersonelloven, der begge gruppene blir omtalt som "farmasøyt".

Høringsbrev med forslag til endring i helsepersonelloven § 48 første ledd bokstav f ble sendt på høring i juli 2005 med høringsfrist i oktober 2005. 19 instanser har avgitt realitetsuttalelse til departementets lovforslag. Alle høringsinstansene som har avgitt realitetsmerknader, støtter forslaget om at de to utdanningene skal ha ulike autorisasjonstitler, men mange er kritiske til departementets forslag til titler for de to gruppene.

Både etter apoteklovgivningen og etter legemiddellovgivningen er det visse oppgaver som bare farmasøyter med cand.pharm. grad kan utføre. Det er også visse stillinger som er reservert for farmasøyter med cand. pharm. grad.

Det redegjøres for lovgivningen i andre nordiske land og i EU/EØS. For å bli godkjent som farmasøyt i et annet EØS-land, blir det stilt krav om cand. pharm. grad.

Departementet mener at det bør innføres to forskjellige autorisasjonstitler for den gruppen som i dag er autorisert som farmasøyter etter helsepersonelloven § 48 første ledd bokstav f. Det framholdes at en nyansering av titlene vil være informativ for publikum, pasienter og annet helsepersonell og vil gi bedre samsvar mellom utdanningsnivå, yrkestittel og yrkesoppgaver. Ved innføring av to titler vil det også ut fra de nye autorisasjonstitlene i helsepersonelloven være mulig å identifisere hvem som oppfyller kravene i EU-direktiv.

Departementet er av den oppfatning at begge grupper bør ha ordet farmasøyt i tittelen. og foreslår at de som har femårig universitetsutdanning i farmasi på mastergradsnivå, eventuelt cand.pharm. eksamen, skal ha autorisasjonstittelen provisorfarmasøyt, og at de som har treårig høyskoleutdanning i farmasi på bachelorgradsnivå, eventuelt reseptareksamen, skal ha autorisasjonstittelen reseptarfarmasøyt.

En endring av helsepersonelloven slik at autorisasjonstittelen farmasøyt endres til titlene provisorfarmasøyt og reseptarfarmasøyt tilsier at det også må gjøres endringer i apotekloven, og det foreslås justeringer i apotekloven § 3-2 bokstav c og § 4-2 bokstav c.

Det uttales at forslaget til lovendring vil medføre en merkostnad på 1,34 mill. kroner for Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, og at dette beløpet vil bli tatt innenfor Helse- og omsorgsdepartementets rammer.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen støtter forslaget om at autorisasjonstittelen bør gjenspeile farmasøytenes faglige utdanningsnivå. Dette vil si om det er femårig universitetsutdanning på mastergradsnivå eller treårig høgskoleutdanning på bachelorgradsnivå. Komiteen støtter at det innføres to forskjellige autorisasjonstitler for den gruppen som i dag er autorisert som farmasøyter etter helsepersonelloven § 48 første ledd bokstav f. Departementet har i sitt arbeid vektlagt at farmasøytiske fag er en viktig del av både bachelorgradsstudiet og mastergradsstudiet i farmasi. Begge grupper bør derfor ha ordet farmasøyt i tittelen sin, og komiteen støtter derfor forslaget om tittelen provisorfarmasøyt for farmasøyter med femårig universitetsutdanning på mastergradnivå og reseptarfarmasøyt for farmasøyter med treårig høyskoleutdanning på bachelorgradsnivå.

5. forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

I

I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. gjøres følgende endringer:

§ 18 andre ledd skal lyde:

Dersom helsepersonellet skal yte tjenester til barn eller utviklingshemmede, skal politiattest som nevnt i § 20 a annet ledd vedlegges meldingen. Dersom helsepersonellet skal yte tjenester til hjemmeboende pleietrengende eller eldre personer, skal politiattest som nevnt i § 20 a fjerde ledd vedlegges meldingen. Inneholder meldingen en politiattest med merknader, skal den straks oversendes Helsetilsynet i fylket.

Ny § 20 a skal lyde:

§ 20 a Krav om politiattest

Helsepersonell som skal yte helsehjelp til barn eller personer med utviklingshemming, har plikt til å fremlegge politiattest ved tilbud om stilling, ved inngåelse av avtale etter kommunehelsetjenesteloven § 4–2 første ledd, tannhelsetjenesteloven § 4–2 første ledd og spesialisthelsetjenesteloven § 2–1a fjerde ledd, samt ved melding om åpning, overtagelse og inntreden i privat virksomhet, jf. § 18.

Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for:

• a) seksualforbrytelser som nevnt i straffeloven §§ 192, 193, 194,195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 eller 204,

• b) forbrytelser mot liv, legeme og helbred som nevnt i straffeloven §§ 229 tredje straffealternativ, 231, 233 og

• c) ran som nevnt i straffeloven §§ 267 og 268.

Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Attesten for overtredelser som nevnt i bokstav a foran skal være uttømmende.

Helsepersonell som skal yte helsehjelp til hjemmeboende pleietrengende eller eldre personer, plikter på samme vilkår som nevnt i første ledd å fremlegge politiattest.

Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller er dømt for

• a) seksualforbrytelser som nevnt i straffeloven §§ 192 og 193,

• b) forbrytelser mot liv, legeme og helbred som nevnt i straffeloven §§ 229 tredje straffealternativ, 231, 233 og

• c) ran som nevnt i straffeloven §§ 267 og 268.

Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Plikten etter første og tredje ledd omfatter ikke personell som bare sporadisk yter slike tjenester og som i alminnelighet ikke vil være alene med persongrupper som nevnt.

Den som i henhold til politiattest er ilagt forelegg eller er dømt for overtredelser som nevnt i annet ledd bokstav a, b, eller c, er utelukket fra å yte helsehjelp til barn eller utviklingshemmede.

Den som i henhold til politiattest er dømt for overtredelser som nevnt i fjerde ledd bokstav a, b eller c, er utelukket fra å yte helsehjelp til hjemmeboende pleietrengende eller eldre personer.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravet om politiattest.

II

I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv. gjøres følgende endring:

Ny § 8–10 skal lyde:

§ 8-10 Politiattest

Kommunen eller annen arbeidsgiver skal kreve politiattest fra den som ansettes i en stilling som innebærer tjenesteyting, jf. § 4–2, til barn eller personer med utviklingshemming.

Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for:

• a) seksualforbrytelser som nevnt i straffeloven §§ 192, 193, 194,195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 eller 204

• b) forbrytelser mot liv, legeme og helbred som nevnt i straffeloven §§ 229 tredje straffealternativ, 231, 233 og

• c) ran som nevnt i straffeloven §§ 267 og 268.

Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Attesten for overtredelser som nevnt i bokstav a foran skal være uttømmende.

Kommunen eller annen arbeidsgiver skal kreve politiattest fra den som ansettes i en stilling som innebærer tjenesteyting, jf. § 4–2, til hjemmeboende pleietrengende eller eldre personer.

Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller er dømt for:

• a) seksualforbrytelser som nevnt i straffeloven §§ 192, 193,

• b) forbrytelser mot liv, legeme og helbred som nevnt i straffeloven §§ 229 tredje straffealternativ, 231, 233 og

• c) ran som nevnt i straffeloven §§ 267 og 268.

Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Plikten etter første og tredje ledd omfatter ikke personell som bare sporadisk yter slike tjenester og som i alminnelighet ikke vil være alene med persongrupper som nevnt.

Den som i henhold til politiattest er ilagt forelegg eller er dømt for overtredelser som nevnt i annet ledd bokstav a, b eller c, er utelukket fra å utføre arbeid eller oppgaver som omhandlet i bestemmelsen til barn eller utviklingshemmede.

Den som i henhold til politiattest er dømt for overtredelser som nevnt i fjerde ledd bokstav a, b eller c, er utelukket fra å utføre arbeid eller oppgaver som omhandlet i bestemmelsen til hjemmeboende pleietrengende eller eldre personer.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravet om politiattest.

6. komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité med unntak av § 18 andre ledd og ny § 20 a i helsepersonelloven og § 8-10 i sosialtjenesteloven som fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Komiteen viser til proposisjonen og merknadene og rår Odelstinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i helsepersonelloven, sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover

I

I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) gjøres følgende endringer:

§ 18 skal lyde:§ 18 Melding om helsepersonells virksomhet

Helsepersonell med autorisasjon eller lisens i privat virksomhet skal gi melding til kommune eller regionalt helseforetak når de åpner, overtar eller trer inn i virksomhet som er omfattet av loven. Melding skal også gis ved virksomhetens opphør.

Dersom helsepersonellet skal yte tjenester til barn eller personer med utviklingshemming, skal politiattest som nevnt i § 20 a vedlegges meldingen. Inneholder meldingen en politiattest med merknader, skal den straks oversendes Helsetilsynet i fylket.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke opplysninger som skal gis etter første ledd, når disse skal gis og hvordan de skal registreres og formidles videre til et sentralt register.

Ny overskrift til kapittel 4 skal lyde:

Særskilte regler i tilknytning til autorisasjon, krav om politiattest m.v.

Ny § 20 a skal lyde:§ 20 a. Krav om politiattest

Helsepersonell som skal yte helsehjelp til barn eller personer med utviklingshemming, har plikt til å fremlegge politiattest ved tilbud om stilling, ved inngåelse av avtale etter kommunehelsetjenesteloven § 4–2 første ledd, tannhelsetjenesteloven § 4–2 første ledd og spesialisthelsetjenesteloven § 2–1a fjerde ledd, samt ved melding om åpning, overtagelse og inntreden i privat virksomhet, jf. § 18. Plikten omfatter ikke personell som bare sporadisk yter slike tjenester og som i alminnelighet ikke vil være alene med barn eller personer med utviklingshemming.

Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for brudd på straffeloven §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 eller 204a. Attesten skal være uttømmende og ikke eldre enn tre måneder.

Den som er ilagt forelegg eller er dømt for overtredelser som nevnt i annet ledd, er utelukket fra å yte helsehjelp til barn eller personer med utviklingshemming.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravet om politiattest.

§ 48 første ledd bokstav f skal lyde:

f) ...

§ 48 første ledd ny bokstav ø skal lyde:

ø) provisorfarmasøyt

§ 48 første ledd ny bokstav å skal lyde:

å) reseptarfarmasøyt

§ 63 nytt annet ledd skal lyde:

Rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B gitt på grunnlag av tilsvarende godkjenning i et annet land, kan kalles tilbake av Statens helsetilsyn dersom godkjenningen i det andre landet mister sin gyldighet.

§ 63 andre, tredje, fjerde og femte ledd blir nytt tredje, fjerde, femte og sjette ledd.

II

I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. gjøres følgende endring:

Ny § 8–10 skal lyde:§ 8–10 Politiattest

Kommunen eller annen arbeidsgiver skal kreve politiattest fra den som ansettes i en stilling som innebærer tjenesteyting, jf. § 4–2, til barn eller personer med utviklingshemming. Plikten omfatter ikke personell som bare sporadisk yter slike tjenester og som i alminnelighet ikke vil være alene med barn eller personer med utviklingshemming.

Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for brudd på straffeloven §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 eller 204a. Attesten skal være uttømmende og ikke eldre enn tre måneder.

Den som er ilagt forelegg eller er dømt for overtredelser som nevnt i annet ledd, er utelukket fra å utføre arbeid eller oppgaver som omhandlet i første ledd.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravet om politiattest.

III

I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene gjøres følgende endring:

Ny § 3–1 skal lyde:§ 3–1. (Politiattest)

Kommunen skal innhente politiattest fra helsepersonell i samsvar med helsepersonelloven § 20 a.

IV

I lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten gjøres følgende endring:

Kapittel 3 skal lyde:

Kap. 3. Politiattest§ 3–1. (Politiattest)

Fylkeskommunen skal innhente politiattest fra helsepersonell i samsvar med helsepersonelloven § 20 a.

V

I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. gjøres følgende endring:

Ny § 3–16 skal lyde:§ 3–16. Politiattest

Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal innhente politiattest fra helsepersonell i samsvar med helsepersonelloven § 20 a.

VI

I lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek gjøres følgende endringer:

§ 3–2 første ledd bokstav c skal lyde:

c) Søker har autorisasjon som provisorfarmasøyt.

§ 4–2 nytt første ledd bokstav c skal lyde:

c) Søker har autorisasjon som provisorfarmasøyt eller reseptarfarmasøyt.

VII

Loven gjelder fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene skal tre i kraft til forskjellig tid.