Til Odelstinget
Midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets
arkiver og registre (innsynsloven) ble vedtatt av Stortinget 4. mars
1999, sanksjonert 17. september samme år, og trådte
i kraft 1. januar 2000.
Samme dag som loven ble vedtatt, vedtok Stortinget et forslag
med følgende ordlyd:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som gir den
som er gitt innsyn etter innsynsloven mulighet til å kreve
makulering/sletting av uriktige eller ulovlig innhentede
opplysninger".
Vedtaket ble fulgt opp av Justisdepartementet i Ot.prp. nr. 59
(2000-2001) gjennom forslag om endring i innsynsloven, ny § 3a:
"§ 3a Rett til kassasjon
Den
som er gitt innsyn etter § 1 jf. § 2,
kan kreve at uriktige opplysninger eller opplysninger som er innhentet
ved ulovlig metode, blir kassert."
Stortinget vedtok 29. mai 2001 endringsforslaget, og
vedtaket ble sanksjonert i statsråd 15. juni 2001.
Det ble imidlertid ikke fastsatt tidspunkt for ikrafttredelse, verken
ved denne anledning eller senere, og bestemmelsen er således
ikke iverksatt. Begrunnelsen for dette er at det har vist seg at
bestemmelsen i praksis er vanskelig å gjennomføre.
Siden Innsynsutvalget etter planen skal avslutte sitt arbeid sommeren
2007, fremmer departementet et forslag om endring i innsynsloven § 3a,
slik at intensjonene bak vedtakelsen av § 3a likevel
kan bli ivaretatt.
Endringsforslaget går ut på å gi alle
som har fått innsyn i sin saksmappe anledning til å inngi
supplerende opplysninger. Dette innebærer at den registrerte
kan påpeke feil og mangler eller gi sin versjon av saksforholdet.
Disse opplysningene skal legges inn i sakens dokumenter uten noen
form for kontroll. Ved at påståtte uriktige opplysninger
derved ikke blir stående uimotsagt, vil det bli skapt et
mer nyansert og helhetlig bilde av de opplysninger som befinner
seg i sakens dokumenter.
Forslaget til endring i innsynsloven ble sendt på høring
den 19. mai 2006.
De fleste høringsinstansene hadde ingen merknader. Av
de få høringsinstansene som hadde realitetsmerknader,
var det kun Datatilsynet som hadde innvendinger mot endringsforslaget.
Forslaget antas ikke å ville medføre nevneverdige økonomiske
eller administrative konsekvenser.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen
Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde
Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig
Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker
og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Kirsti Saxi, viser til den fremlagte proposisjonen om å endre
innsynsloven for å gjøre det enklere å rette
opp opplysninger i egen saksmappe arkivert hos overvåkingspolitiet
(nå Politiets sikkerhetstjeneste, PST). Komiteen støtter
Regjeringens fremlegg om at alle som har fått innsyn i
sin saksmappe bør få anledning til å gi
sin versjon av saksforholdet.
Komiteen vil påpeke at en slik lovendring
vil styrke personvernet og den enkeltes rettssikkerhet. Blant annet
fordi man ikke lenger må bevise at opplysningene er uriktige,
men snarere får påpeke feil og mangler. Dette
vil etter komiteens syn bidra til å skape
et mest mulig helhetlig bilde av de opplysninger som befinner seg
i sakens dokumenter. Forslaget vil gi alle som har fått
innsyn i sin saksmappe anledning til å inngi supplerende
opplysninger. Dette innebærer at den registrerte kan påpeke
feil og mangler eller gi sin versjon av saksforholdet. Komiteen vil understreke
at forslaget innebærer at disse opplysningene skal legges
inn i sakens dokumenter uten noen form for kontroll.
Komiteen vil understreke at Organisasjon mot politisk
overvåking (OPO) støtter forslaget og understreker
viktigheten av at det materialet som finnes i PSTs arkiver oppbevares
i sin helhet, og at dette ikke minst gjelder de tilfellene der overvåkingen
er basert på feilaktig grunnlag eller er innhentet ved
ulovlig metode. Videre støtter Politiets Fellesforbund
og Politiembetsmennenes Landsforening, samt Riksarkivaren forslaget
og den begrunnelse som er gitt.
Komiteen vil videre vise til at innsynsloven vil
bli opphevet medio 2007, samtidig som behandlingsorganet som behandler
søknader om innsyn og erstatning (Innsynsutvalget), vil
bli nedlagt.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endring i midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven)
I
I midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) skal § 3a lyde:
§ 3a Rett til å inngi supplerende opplysninger
Den som er gitt innsyn etter § 1 jf. § 2 har rett til å inngi supplerende opplysninger, som i sin helhet legges i sakens dokumenter.
Behandlingsorganet plikter å underrette alle som har fått innsyn om retten til å inngi supplerende opplysninger. Slik underretning skal gis skriftlig med nærmere opplysninger om saksbehandlingsreglene.
Supplerende opplysninger skal være skriftlig og inneholde den registrertes navn, fødselsdato og bopelsadresse, og må være fremsatt innen to måneder fra det tidspunkt underretning som nevnt i annet ledd har kommet frem til den som har fått innsyn.
Supplerende opplysninger som fremsettes etter utløp av denne fristen, skal avvises. Beslutning om avvisning er ikke gjenstand for klagebehandling.
II
Loven trer i kraft straks.
Oslo, i justiskomiteen, den 30. november 2006
Anne Marit Bjørnflaten |
Thomas Breen |
leder |
ordfører |