Personer som er dømt til forvaring eller en strafferettslig
reaksjon, skal som utgangspunkt gjennomføre straffen i
avdeling tilrettelagt for dette etter straffegjennomføringsloven.
Loven og forvaringsforskriften åpner imidlertid for at
særreaksjonsdømte også kan gjennomføre
reaksjonen i annet fengsel.
Forvaringsforskriften regulerer tvungen overføring fra
særlig tilrettelagt avdeling til annet fengsel eller avdeling.
Straffegjennomføringsloven regulerer uttømmende
de tilfellene hvor domfelte i strid med sitt eget ønske,
kan overføres fra et fengsel til et annet. En tvungen tilbakeføring
fra ordinært fengsel til avdeling tilrettelagt for innsatte
med særlige behov, kan i dag bare gjennomføres
dersom særskilte vilkår er oppfylt.
Innsatte som gjennomfører straff i avdeling med særlig
høyt sikkerhetsnivå, kan overføres til
annet fengsel for å forebygge brudd på ro, orden
og sikkerhet i avdelingen. For forvarings- eller særreaksjonsdømte,
er det etter departementets oppfatning behov for en tilsvarende
generell hjemmel for å kunne overføre domfelte
fra ordinært fengsel til avdeling tilrettelagt for innsatte
med særlige behov. Det tidsubestemte i forvaringsstraffen
og de domfeltes særlige behov for faglig oppfølgning
for å kunne kvalifisere seg til løslatelse, tilsier
at disse fortrinnsvis bør oppholde seg i avdeling som er
spesielt tilrettelagt for dem. Dette hensynet gjør seg
særlig sterkt gjeldende for domfelte som er overført
fra tvungent psykisk helsevern og som etter eget samtykke er plassert
i annet fengsel. Det har imidlertid vist seg at forvarings- eller
særreaksjonsdømte i noen tilfeller ikke ønsker å bli
overført til særskilt avdeling til tross for at
de der vil få bedre oppfølging.
Departementet foreslår på denne bakgrunn et
nytt fjerde ledd i straffegjennomføringsloven § 14
i tråd med forslaget i høringsutkastet, og med
vilkår om at overføringen må være
nødvendig for å forebygge brudd på ro,
orden og sikkerhet eller for å ivareta domfeltes særlige
behov.
Videre regulerer straffegjennomføringsloven overføring
av varetektsinnsatte mellom ulike fengsler. Hensynet til etterforskningen
eller siktedes forsvar må ikke tale imot overføring.
Etter departementets mening er det behov for lovhjemmel som gir
kriminalomsorgen adgang til å overføre doms- og
varetektsinnsatte til annet fengsel eller politiarrest i forbindelse
med rettssak og adgang til i særlige unntakstilfeller til å overføre
varetektsinnsatte til annet fengsel når det anses påkrevd
av etterforskningsmessige hensyn. Etter lovforslaget kan slik overføring
bare skje i særlige unntakstilfeller og oppholdet i politiarresten
skal være så kort som mulig. Straffegjennomføringsforskriften
gir nærmere bestemmelser om skjønnsutøvelsen
for å overføre varetektsinnsatte fra fengsel til
politiarrest. Etter departementets syn er det naturlig at forskriftsbestemmelsen
får tilsvarende anvendelse for domsinnsatte.
Komiteen viser til at
det i dag er slik at personer som er dømt til forvaring
eller en strafferettslig særreaksjon etter straffegjennomføringsloven § 11 tredje
ledd, gjennomfører straffen i fengselsavdeling som er tilrettelagt
for dette etter § 10 annet ledd. Det er imidlertid
også adgang til å gjennomføre reaksjonen
i annet fengsel. For å kunne overføre forvarings- eller
særreaksjonsdømte fra fengsel til særlig
tilrettelagt avdeling uten domfeltes samtykke, er kriminalomsorgen
i dag avhengig av at vilkårene for overføring
i § 14 er oppfylt. Departementet foreslår å endre denne
bestemmelsen slik at kriminalomsorgen kan overføre forvarings-
eller særreaksjonsdømte selv om vilkårene
etter § 14 første ledd bokstav a)–e)
ikke er oppfylt, når det er nødvendig av hensyn
til ro, orden og sikkerhet eller for å ivareta domfeltes
særlige behov. Komiteen ser
dette som en viktig forutsetning for å kunne utnytte kriminalomsorgens
samlede kapasitet og kompetanse knyttet til å ivareta et
best mulig tilpasset soningstilbud for den enkelte domfelte, og
støtter det fremlagte forslaget.
Komiteen viser til at departementet
videre ønsker å endre straffegjennomføringsloven § 14,
jf. § 47, slik at kriminalomsorgen får
adgang til å overføre doms- og varetektsinnsatte
midlertidig til annet fengsel i forbindelse med rettssak. I særlige
unntakstilfeller kan kriminalomsorgen i slike tilfeller også overføre
doms- og varetektsinnsatte til politiarrest. Departementet understreker
at oppholdet i politiarresten skal være så kort
som mulig. Departementet foreslår videre at også hensynet
til etterforskningen kan begrunne overføring av varetektsinnsatte
til annet fengsel.
Komiteen har merket seg at det knyttet
til gjennomføring av store straffesaker kan være
behov for en større mulighet til å flytte doms-
og varetektsinnsatte i forbindelse med rettssak. Komiteen vil vise
til at hensynet til etterforskningen, eller fengselsfaglige og praktiske
hensyn taler for en slik endring. Komiteen vil
samtidig understreke høringsuttalelsene fra blant annet
Advokatforeningen om at "… overføring til politiarrest
bør på denne bakgrunn bare aksepteres helt unntaksvis
og for et kort tidsrom." Komiteen er
positiv til at departementet i lovforslaget følger opp
dette, og komiteen støtter det
fremlagte forslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
vil påpeke at Advokatforeningen begrunner dette med at:
"Mulighetene for søvn, oppladning og konsentrasjon
er helt andre i politiarresten enn i fengselet. Dette innebærer
at mulighetene for både å forklare seg og følge
med under rettsforhandlingene reduseres, ofte betraktelig."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker å peke på et punkt
som ikke er direkte berørt i proposisjonen, men som likevel
er svært viktig. Det gjelder bruk og finansieringen av
tilbudet for personer som skal sone etter § 12
i straffegjennomføringsloven i institusjon og hvor tilbudet
finansieres gjennom helseregionene.
Disse medlemmer er bekymret for at
denne ordningen gjør at slike tilbud ikke kan benyttes
fullt ut på grunn av ulik finansiering. I Regjeringens
handlingsplan "Rask reaksjon - tiltak mot soningskø og for
bedre innhold i soningen" initierer Regjeringen et behov for 63
nye § 12-plasser. Dette er positivt, men dagens
finansiering gjør dette vanskelig.
Disse medlemmer vil be Regjeringen
vurdere å innføre en prøveordning for
et begrenset område hvor finansiering for § 12-soning
skjer gjennom Justisdepartementet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til
at Regjeringen i inneværende stortingsperiode vil legge
fram en stortingsmelding om kriminalomsorgen. Flertallet mener
at problemstillingen som reises av mindretallet naturlig hører
hjemme i meldingen, og behandles der.