1.1 Bakgrunn

Formålet med utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske antallet barn) er å bidra til dekning av merutgifter en enslig mor, far eller annen omsorgsperson har som følge av at hun eller han bor alene med barn uten å kunne dele husholdningsutgiftene med ektefelle eller samboer.

Forskningsstiftelsen Fafo gjennomførte i 2004 en levekårsundersøkelse blant innsatte. Undersøkelsen slo fast at fire av ti innsatte befinner seg under fattigdomsgrensen og generelt sett har langt lavere bruttoinntekt enn befolkningen for øvrig. Over halvparten av de innsatte har barn. I rapporten framholdes det at det forhold at 40 prosent av de innsatte befinner seg under fattigdomsgrensen kan være en indikasjon på at en del barn vokser opp i det vi i Norge kaller fattigdom.

1.2 Departementets vurderinger og forslag

Fafos undersøkelse indikerer at barn av innsatte er en gruppe barn som ofte har det vanskelig, ikke bare rent menneskelig, men også økonomisk. Departementet foreslår å gjeninnføre rett til utvidet barnetrygd for barn der den ene av foreldrene kommer i fengsel.

Å innføre rett til utvidet barnetrygd for ektefeller og samboere vil bryte med prinsippet om at utvidet barnetrygd gis til enslige forsørgere, da vi her snakker om foreldre som fortsatt er et par. Departementet ser at det kan anføres argumenter for at det også i andre tilfeller der foreldrene må bo langvarig fra hverandre, for eksempel som følge av opphold i helseinstitusjon, arbeid, studier mv., bør gis rett til utvidet barnetrygd. Departementet mener likevel at den gruppen familier/barn forslaget omfatter står i en særstilling både hva gjelder årsaken til at ektefellene/samboerne ikke bor sammen og at den innsatte har liten eller ingen mulighet til forsørgelse av barnet, samt den økonomiske situasjonen mange av disse familiene generelt har.

Hensikten med forslaget er å likestille de som i realiteten er blitt enslige forsørgere fordi ektefellen/samboeren er i fengsel med de som blir enslige forsørgere etter samlivsbrudd. Det betyr at endringen vil omfatte tilfeller der foreldrene er gift, samboere eller partnere og bor sammen før den ene kommer i fengsel. Den forelderen som bor igjen med barnet, kan dermed få utvidet barnetrygd som enslig forsørger.

Ved inngåelse av ekteskap eller ved samboerskap av minst ett års varighet opphører retten til utvidet barnetrygd for eventuelle særkullsbarn. Det forhold at ektefellen eller samboeren kommer i fengsel, vil etter dagens regler ikke medføre at retten til utvidet barnetrygd igjen oppstår så lenge ekteskapet eller samboerskapet består. Departementet legger til grunn at rett til utvidet barnetrygd for disse barna skal gjelde tilsvarende som der det er fellesbarn.

Det er den barnet bor fast hos som har rett til barnetrygd. Hvis barnet bor sammen med begge foreldrene, kan de velge hvem av dem som skal ha barnetrygden utbetalt. I noen tilfeller kan det være stønadsmottaker av barnetrygden som kommer i fengsel. Departementet legger til grunn at dersom forelderen får ubetinget fengselsstraff av en viss varighet, vil vedkommende ikke lenger oppfylle vilkåret om at barnet må bo fast hos den som skal motta barnetrygd. Dermed vil det heller ikke være aktuelt å gi vedkommende utvidet stønad. Den som kan søke om utvidet barnetrygd etter forslaget vil være den ektefelle eller samboer som bor igjen alene med barnet.

1.2.1 Behovsprøving

For at utvidet barnetrygd for barn av innsatte skal bli en realitet og en hjelp til alle de familiene som rammes av at forsørgeren må i fengsel, foreslår departementet at det ikke skal knyttes noen behovsprøving til retten. Det vil dessuten harmonere med barnetrygdlovens øvrige bestemmelser om at barnetrygd gis uten behovsprøving. Dette vil også være en regel som er enkel å praktisere for Arbeids- og velferdsetaten.

1.2.2 Fengselsoppholdets varighet

Etter bestemmelsen som gjaldt fram til 2003 var det satt som vilkår at den ene ektefelle i minst ett år var innsatt i fengsel. Departementet mener at det også ved gjeninnføring av en slik regel bør være krav om at straffen er av en viss varighet. Men for bedre å avhjelpe den økonomiske situasjonen for denne gruppen, bør kravet til dommens varighet lempes. Blant annet sett hen til at varighetskravet for rett til utvidet barnetrygd ved faktisk separasjon og forsvunnet ektefelle er seks måneder, foreslår departementet at endringen skal gjelde for de som har fått dom hvorav den ubetingede delen av straffen er på minst seks måneder.

Departementet foreslår at rett til utvidet barnetrygd for barn av innsatte skal inntre fra det tidspunktet soningen starter. Utvidet stønad gis dermed fra og med måneden etter dette tidspunktet. Dette er i samsvar med bestemmelsen slik den var etter tidligere barnetrygdlov.

Barne- og likestillingsdepartementet har vurdert situasjonen der vedkommende sitter i varetekt og kommet til at det bør gis utvidet barnetrygd ved leng­re varetektsfengslinger. For å unngå korte varetekter, legges det til grunn at varetektsfengslingen må ha vart i minst seks måneder før utvidet barnetrygd kan tilstås. Utvidet barnetrygd vil da kunne gis fra og med syvende måned etter at varetektsfengslingen startet.

1.2.3 Forvaring og strafferettslige særreaksjoner

Departementet foreslår at dersom vedkommende blir idømt forvaring, overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg og av den grunn ikke kan bo sammen med ektefelle/samboer, vil ektefellen/samboeren ha rett til utvidet barnetrygd. Utvidet barnetrygd vil da kunne gis fra måneden etter at forvaring/overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg tar til.

1.2.4 Regelteknisk endring i arbeidsmiljøloven

Ved lov 21. april 2006 nr. 10 om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (i kraft 1. januar 2007), ble arbeidsmiljøloven § 12-5 første ledd end­ret. Endringen var en følge av at betegnelsen fødsels- og adopsjonspenger ble erstattet med foreldrepenger. Ved en inkurie ble lovvedtaket formulert slik at første setning i arbeidsmiljøloven § 12-5 første ledd ble opphevet. Departementet foreslår at dette rettes opp.

1.2.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er beregnet at utvidelsen av rett til utvidet barnetrygd for barn av innsatte, under de gitte forutsetninger, vil utgjøre en kostnad på i underkant av 2 mill. kroner per år ut fra dagens barnetrygdsats (11 640 kroner per år).