Til Odelstinget
Barne- og likestillingsdepartementet legger fram forslag til
endring i lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd (barnetrygdloven).
Det foreslås å gi gifte og samboende foreldre
som blir alene om omsorgen for barn fordi ektefellen eller samboeren
kommer i fengsel, rett til utvidet barnetrygd. Forslaget vil gjelde
tilfeller der vedkommende er innsatt i fengsel og har fått
en dom hvor den ubetingede delen av straffen er av minst seks måneders
varighet. Forslaget vil også gjelde tilfeller der vedkommende
er idømt forvaring eller overføring til tvungent
psykisk helsevern eller tvungen omsorg og av den grunn ikke kan
bo sammen med ektefellen. Videre vil forslaget gjelde tilfeller
der ektefellen har utholdt varetekt i minst seks måneder.
I tillegg foreslås en oppretting i lov 17. juni
2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.
(arbeidsmiljøloven).
Formålet med utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett
barn mer enn det faktiske antallet barn) er å bidra til
dekning av merutgifter en enslig mor, far eller annen omsorgsperson
har som følge av at hun eller han bor alene med barn uten å kunne
dele husholdningsutgiftene med ektefelle eller samboer.
Forskningsstiftelsen Fafo gjennomførte i 2004 en levekårsundersøkelse
blant innsatte. Undersøkelsen slo fast at fire av ti innsatte
befinner seg under fattigdomsgrensen og generelt sett har langt
lavere bruttoinntekt enn befolkningen for øvrig. Over halvparten av
de innsatte har barn. I rapporten framholdes det at det forhold
at 40 prosent av de innsatte befinner seg under fattigdomsgrensen
kan være en indikasjon på at en del barn vokser
opp i det vi i Norge kaller fattigdom.
Fafos undersøkelse indikerer at barn av innsatte er
en gruppe barn som ofte har det vanskelig, ikke bare rent menneskelig,
men også økonomisk. Departementet foreslår å gjeninnføre
rett til utvidet barnetrygd for barn der den ene av foreldrene kommer
i fengsel.
Å innføre rett til utvidet barnetrygd for ektefeller og
samboere vil bryte med prinsippet om at utvidet barnetrygd gis til
enslige forsørgere, da vi her snakker om foreldre som fortsatt
er et par. Departementet ser at det kan anføres argumenter
for at det også i andre tilfeller der foreldrene må bo
langvarig fra hverandre, for eksempel som følge av opphold
i helseinstitusjon, arbeid, studier mv., bør gis rett til
utvidet barnetrygd. Departementet mener likevel at den gruppen familier/barn
forslaget omfatter står i en særstilling både
hva gjelder årsaken til at ektefellene/samboerne
ikke bor sammen og at den innsatte har liten eller ingen mulighet
til forsørgelse av barnet, samt den økonomiske
situasjonen mange av disse familiene generelt har.
Hensikten med forslaget er å likestille de som i realiteten
er blitt enslige forsørgere fordi ektefellen/samboeren
er i fengsel med de som blir enslige forsørgere etter samlivsbrudd.
Det betyr at endringen vil omfatte tilfeller der foreldrene er gift,
samboere eller partnere og bor sammen før den ene kommer
i fengsel. Den forelderen som bor igjen med barnet, kan dermed få utvidet
barnetrygd som enslig forsørger.
Ved inngåelse av ekteskap eller ved samboerskap av minst
ett års varighet opphører retten til utvidet barnetrygd
for eventuelle særkullsbarn. Det forhold at ektefellen
eller samboeren kommer i fengsel, vil etter dagens regler ikke medføre
at retten til utvidet barnetrygd igjen oppstår så lenge
ekteskapet eller samboerskapet består. Departementet legger
til grunn at rett til utvidet barnetrygd for disse barna skal gjelde
tilsvarende som der det er fellesbarn.
Det er den barnet bor fast hos som har rett til barnetrygd. Hvis
barnet bor sammen med begge foreldrene, kan de velge hvem av dem
som skal ha barnetrygden utbetalt. I noen tilfeller kan det være
stønadsmottaker av barnetrygden som kommer i fengsel. Departementet
legger til grunn at dersom forelderen får ubetinget fengselsstraff
av en viss varighet, vil vedkommende ikke lenger oppfylle vilkåret
om at barnet må bo fast hos den som skal motta barnetrygd.
Dermed vil det heller ikke være aktuelt å gi vedkommende
utvidet stønad. Den som kan søke om utvidet barnetrygd
etter forslaget vil være den ektefelle eller samboer som
bor igjen alene med barnet.
For at utvidet barnetrygd for barn av innsatte skal bli en realitet
og en hjelp til alle de familiene som rammes av at forsørgeren
må i fengsel, foreslår departementet at det ikke
skal knyttes noen behovsprøving til retten. Det vil dessuten
harmonere med barnetrygdlovens øvrige bestemmelser om at
barnetrygd gis uten behovsprøving. Dette vil også være
en regel som er enkel å praktisere for Arbeids- og velferdsetaten.
Etter bestemmelsen som gjaldt fram til 2003 var det satt som
vilkår at den ene ektefelle i minst ett år var
innsatt i fengsel. Departementet mener at det også ved
gjeninnføring av en slik regel bør være
krav om at straffen er av en viss varighet. Men for bedre å avhjelpe
den økonomiske situasjonen for denne gruppen, bør
kravet til dommens varighet lempes. Blant annet sett hen til at
varighetskravet for rett til utvidet barnetrygd ved faktisk separasjon
og forsvunnet ektefelle er seks måneder, foreslår
departementet at endringen skal gjelde for de som har fått
dom hvorav den ubetingede delen av straffen er på minst
seks måneder.
Departementet foreslår at rett til utvidet barnetrygd
for barn av innsatte skal inntre fra det tidspunktet soningen starter.
Utvidet stønad gis dermed fra og med måneden etter
dette tidspunktet. Dette er i samsvar med bestemmelsen slik den
var etter tidligere barnetrygdlov.
Barne- og likestillingsdepartementet har vurdert situasjonen
der vedkommende sitter i varetekt og kommet til at det bør
gis utvidet barnetrygd ved lengre varetektsfengslinger.
For å unngå korte varetekter, legges det til grunn
at varetektsfengslingen må ha vart i minst seks måneder
før utvidet barnetrygd kan tilstås. Utvidet barnetrygd
vil da kunne gis fra og med syvende måned etter at varetektsfengslingen
startet.
Departementet foreslår at dersom vedkommende blir idømt
forvaring, overføring til tvungent psykisk helsevern eller
tvungen omsorg og av den grunn ikke kan bo sammen med ektefelle/samboer,
vil ektefellen/samboeren ha rett til utvidet barnetrygd.
Utvidet barnetrygd vil da kunne gis fra måneden etter at
forvaring/overføring til tvungent psykisk helsevern
eller tvungen omsorg tar til.
Ved lov 21. april 2006 nr. 10 om endringer i folketrygdloven
og enkelte andre lover (i kraft 1. januar 2007), ble arbeidsmiljøloven § 12-5
første ledd endret. Endringen var en følge
av at betegnelsen fødsels- og adopsjonspenger ble erstattet
med foreldrepenger. Ved en inkurie ble lovvedtaket formulert slik
at første setning i arbeidsmiljøloven § 12-5
første ledd ble opphevet. Departementet foreslår
at dette rettes opp.
Det er beregnet at utvidelsen av rett til utvidet barnetrygd
for barn av innsatte, under de gitte forutsetninger, vil utgjøre
en kostnad på i underkant av 2 mill. kroner per år
ut fra dagens barnetrygdsats (11 640 kroner per år).
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, fung.
leder Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline
Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth,
fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti,
May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, fra Senterpartiet, Erling
Sande, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til den
framlagte proposisjonen der Regjeringen foreslår rett til
utvidet barnetrygd når den ene forelderen er i fengsel,
er lenge i varetekt, eller er dømt til forvaring og tvangsplassering
i psykisk helsevern eller omsorg.
Komiteen viser til at forslaget gir rett til barnetrygd
for ett ekstra barn når den andre forelderen er i fengsel.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket
seg at det stilles vilkår om at begge foreldrene må ha
bodd sammen med barna før fengslingen og at dommen må innebære
fengsling uten vilkår i minst 6 måneder.
Komiteen har videre merket seg at rett
til utvidet barnetrygd oppstår fra det tidspunkt soningen starter.
Komiteen er tilfreds med at rett til utvidet barnetrygd
også vil gjelde på samme måte når
den ene forelderen er dømt til forvaring, og ved tvangsoverføring
til psykisk helsevern eller omsorg, og den dømte forelderen
av den grunn ikke kan bo sammen med ektefellen eller samboeren. Komiteen er
også tilfreds med at ordningen ikke skal behovsprøves. Dette
harmonerer med barnetrygdlovens øvrige bestemmelser om
at barnetrygd gis uten behovsprøving.
Komiteen viser til at den justispolitiske debatten
ofte fokuserer på gjerningspersonen, på skyld,
på straffens lengde, samt på offerets situasjon
og rettigheter. Komiteen vil peke på at
en gruppe av ofre for kriminalitet, som får liten eller
ingen oppmerksomhet, er fangers barn og nære familie. Disse
opplever det i mange tilfeller som svært vanskelig at en far,
en mor eller et barn dømmes for kriminalitet og må i
fengsel. Komiteen mener det er særlig grunn til å ha
fokus på situasjonen til fangers barn. Dette er barn som
kan oppleve savn, depresjoner, psykososiale plager, angst og mobbing. Komiteen mener denne
gruppen barn bør gis særlig oppmerksomhet både
under soningen, ved løslatelse og ved spørsmål om
eventuell utvisning av lovbryteren.
Komiteen viser til at forskningsstiftelsen Fafo i
2004 gjennomførte en levekårsundersøkelse
blant innsatte. Undersøkelsen slo fast at fire av ti innsatte befinner
seg under fattigdomsgrensa og generelt sett har langt lavere bruttoinntekt
enn befolkningen for øvrig. Over halvparten av de innsatte
har barn.
Komiteen viser videre til at Fafos undersøkelse
tyder på at barn av innsatte er en gruppe barn som ofte
har det vanskelig, ikke bare rent menneskelig, men også økonomisk.
Rett til utvidet barnetrygd for disse barna er også en
del av innsatsen for barn som lever i fattigdom. Komiteen støtter
forslaget som har til hensikt å likestille foreldre som
i realiteten er blitt enslige forsørgere fordi ektefellen/samboeren
er i fengsel, med foreldre som blir enslige forsørgere
etter samlivsbrudd.
Når det gjelder vilkåret om fengselsstraffens
varighet, mener komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre at Regjeringens forslag
om at den nedre grensen for rett til utvidet barnetrygd skal være dommer
som innebærer ubetinget fengsel i minst 6 måneder,
er for strengt. Disse medlemmer mener retten til
utvidet barnetrygd også bør gjelde for de med
dom på lavere fengselsstraffer, og vil foreslå at kravet
til dommens lengde bør senkes til 3 måneders ubetinget
fengsel i tråd med høringsuttalelsene fra Barneombudet
og Foreningen for Fangers Pårørende.
Disse medlemmer mener videre at det må være
et mål at gjenværende omsorgsperson også blir regnet
som enslig forsørger etter folketrygdloven. Disse
medlemmer vil peke på at mange opplever betydelige økonomiske
problemer i forbindelse med at en voksen i familien må sone
en straffedom. Disse medlemmer vil understreke at
det aldri har vært meningen at gjerningspersonens familie
skal straffes for ugjerningen. Disse medlemmer mener
derfor at samfunnet bør stille opp for fangers pårørende
på lik linje med andre aleneforeldre.
Komiteen viser til merknadene og til
proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om endringer i barnetrygdloven mv.
I
I lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd (barnetrygdloven)
skal § 9 andre ledd bokstav b, c og ny bokstav d lyde:
b) den ene ektefellen
har vært forsvunnet i minst 6 måneder. Tilsvarende
gjelder for forsvunnet samboer eller partner,
c) ektefellene er midlertidig separert ved kjennelse etter
ekteskapsloven § 92, eller
d) den ene ektefellen er innsatt i fengsel med
dom på fengselsstraff der den ubetingede delen av straffen
ikke er lavere enn 6 måneder eller er idømt forvaring.
Det samme gjelder hvis vedkommende er idømt overføring
til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg og
av den grunn ikke kan bo sammen med ektefellen. Videre kan utvidet barnetrygd
gis ved utholdt varetekt i minst 6 måneder. Bestemmelsen
gjelder tilsvarende for samboer eller partner.
II
I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø,
arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) skal §12-5
første ledd lyde:
Foreldrene har rett
til permisjon etter reglene i paragrafen her og i §§ 12-2
og 12-4 i til sammen tolv måneder. Foreldrene
har uansett rett til permisjon når det ytes foreldrepenger
fra folketrygden.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette
i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 22. mai 2007
Gunn Karin Gjul |
Modulf Aukan |
fung. leder |
ordfører |