Til Odelstinget
Folketrygdfondet ble opprettet som et offentlig fond i 1967.
Ved etableringen skilte en ikke klart mellom Folketrygdfondet som
navnet på fondskapitalen og Folketrygdfondet som navnet
på organisasjonen som forvaltet disse midlene. I dag er
Folketrygdfondet en statlig kapitalforvalter og virksomheten er
regulert i, og i medhold av, lov om Statens pensjonsfond.
Regjeringen fremmer i proposisjonen forslag til ny lov om Folketrygdfondet.
I proposisjonen bringes det formelle rammeverket for forvaltningen
av Statens pensjonsfond - Norge i samsvar den praksis som har utviklet
seg, slik at Folketrygdfondet gjennom egen lov får status
som et selvstendig rettssubjekt. Det nye rammeverket representerer
en opprydning i regelverket som også vil synliggjøre
skillet mellom formuesmassen Statens pensjonsfond - Norge og Folketrygdfondet
som forvalter av denne formuesmassen.
Hovedprinsippene i dagens organisering av Folketrygdfondet videreføres
i loven. Det legges ikke opp til endringer i Folketrygdfondets virksomhet
og forvaltningen av Statens pensjonsfond - Norge. I arbeidet med å lovforankre
de grunnleggende styringsprinsippene for Folketrygdfondet har man
imidlertid sett behovet for enkelte endringer, og for å utfylle
og presisere gjeldende regelverk i noen grad, jf. kapittel 3 i proposisjonen.
I kapittel 2 i proposisjonen gis en nærmere beskrivelse
av Folketrygdfondets virksomhet og retningslinjene for forvaltningen
av midlene som svarer til Statens pensjonsfond - Norge. I proposisjonens
kapittel 4 følger administrative og økonomiske
konsekvenser, mens merknader til de enkelte bestemmelsene er gitt
i proposisjonens kapittel 5. Det vises til proposisjonen for nærmere
omtale.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne
Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir
Micaelsen, lederen Reidar Sandal og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet,
Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten,
Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti,
Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra
Venstre, Lars Sponheim, viser til at Riksrevisjonen i brev
datert 25. april 2007 har kommet med en uttalelse vedrørende
konsekvenser for Riksrevisjonens revisjon og kontroll. Finansministeren
har i brev datert den 11. mai 2007 gitt utfyllende svar
til Riksrevisjonens brev, som en oppfølging av brev fra
saksordfører datert 8. mai 2007 og Stortingets
kontroll- og konstitusjonskomité datert 10. mai
2007. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag
om lov om Folketrygdfondet §§ 1-11 og §§ 15-17.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om
lov om Folketrygdfondet §§ 12-14. Flertallet mener
at finansministeren i sine svarbrev har gitt utfyllende, og betryggende
begrunnelser for Regjeringens forslag om at Finansdepartementet skal
utpeke en ekstern revisor til å foreta regnskapsrevisjonen
av Folketrygdfondet og forvaltningen av Statens pensjonsfond - Norge.
Riksrevisjonens oppgaver vil således omfatte kontroll av
forvaltningen av statens interesser i selskapet (selskapskontroll)
og at Stortingets vedtak og forutsetninger for øvrig er
oppfylt (forvaltningsrevisjon), jf. lovforslagets § 14
og riksrevisjonsloven. Flertallet vil på denne
bakgrunn støtte lovforslaget også på dette
området.
Flertallet viser for øvrig til at finansministeren
i sitt svarbrev datert 11. mai 2007, uttaler følgende:
"Etter lovforslagets § 13 kan departementet
i forskrift fastsette bestemmelser om revisjon. En slik forskrift
vil kunne ivareta behovet for å spesifisere revisjonsoppdraget
og -kriteriene ytterligere. I lys av den viktige rollen Riksrevisjonen
fortsatt vil ha knyttet til Finansdepartementets og Folketrygdfondets
forvaltning av Statens pensjonsfond - Norge, finner jeg det hensiktsmessig
at Riksrevisjonen på en egnet måte trekkes inn
i arbeidet med å fastsette eventuelle presiseringer knyttet
til revisjon i en slik forskrift."
Flertallet forutsetter at dette følges
opp ved utarbeidelsen av forskriften.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til brev
til komiteen av 29. mai 2007 fra Norsk Redaktørforening,
der det reises spørsmål knyttet til anvendelse
av offentlighetsloven overfor Folketrygdfondet. Komiteen legger
vekt på at det fortsatt skal være stor grad av åpenhet
knyttet til forvaltningen av Statens pensjonsfond - Norge og virksomheten
i Folketrygdfondet. Komiteen viser til at Justisdepartementet vil
fastsette en forskrift til lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn
i dokument og offentleg verksemd, som bl.a. vil regulere unntak
fra loven. Denne forskriften vil sendes på høring
til berørte instanser, slik at eventuelle syn fra høringsstanser
knyttet til spørsmålet om unntak for Folketrygdfondet
fra loven vil kunne komme til uttrykk og behandles av departementet
på vanlig måte.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at etableringen av Folketrygdfondet
som særlovsselskap reiser spesielle spørsmål
knyttet til anvendelsen av offentlighetsloven i forhold til selskapet.
Redaktørforeningens brev av 29. mai 2007 til komiteen
viser bl.a. en rekke argumenter for mer åpenhet og reiser
etter disse medlemmers oppfatning viktige prinsipielle
spørsmål som det bør være anledning
for Stortinget å ta stilling til og legge eventuelle føringer for. Disse
medlemmer legger derfor til grunn at departementet orienterer
Stortinget nærmere om sin holdning til disse spørsmålene
i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 før departementet
fastsetter ny forskrift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot Regjeringens forslag til lov om Folketrygdfondet §§ 12-14.
Disse medlemmer viser til de uttalelsene som foreligger
fra Riksrevisjonen, og de svar som finansministeren har sendt i
sakens anledning. Disse medlemmer vil påpeke
at uttalelsene fra Riksrevisjonen vil være særdeles
viktig å ta hensyn til. Riksrevisjonen er konstitusjonelt
kontrollorgan for Stortinget. Og når Riksrevisjonen mener
at en ny ordning, slik som foreslått av Regjeringen, vil
kunne svekke Riksrevisjonens, og dermed Stortingets kontroll, vil
det være viktig at Stortinget tar dette på alvor.
Disse medlemmer viser til brev fra Riksrevisjonen
datert 25. april 2007, hvor det bl.a. uttales følgende:
"Riksrevisjonen har ingen innvendinger til at Folketrygdfondet
etableres som et særlovselskap. I høringsuttalelsen
gjorde imidlertid Riksrevisjonen oppmerksom på at Riksrevisjonen
også kan være revisor i særlovselskaper,
jf. revisjonsloven § 9 første ledd, og
Riksrevisjonen kunne ikke se at det forelå forhold som
skulle tilsi at Riksrevisjonen ikke kunne fortsette som Folketrygdfondets
revisor etter omdannelse til særlovselskap. Det ble også i
høringsuttalelsen gitt uttrykk for at vi så det
som lite hensiktsmessig å velge annen revisor for Folketrygdfondet
som kapitalforvalter siden Riksrevisjonen er ansvarlig revisor for
Statens pensjonsfond - Norge."
Videre sier Riksrevisjonen i samme brev følgende i sin
oppsummering:
"Oppsummering:
1 Riksrevisjonen har
i samsvar med lov om Riksrevisjonen, jf. § 9 første
ledd, ansvar for regnskapsrevisjonen i Statens pensjonsfond - Norge.
Det forhold at kapitalforvalteren Folketrygdfondet skilles ut som selvstendig
rettssubjekt, eventuelt med egen valgt revisor, påvirker
ikke dette forhold.
2 Riksrevisjonen mener at Riksrevisjonen
fortsatt bør være revisor i Folketrygdfondet.
En oppdeling av revisjonsansvaret kan vanskelig sees å bidra
til en mer helhetlig og effektiv revisjonsordning, og vil kunne
svekke Riksrevisjonens og Stortingets kontroll."
Disse medlemmer viser også til Riksrevisjonens
uttalelse i sitt brev datert 16. mai 2007, hvor det uttales:
"I mange tilfeller kan det være gode grunner
til å redusere Riksrevisjonens og Stortingets kontroll,
for eksempel der ansvar for drift og forvaltning er overført
til et organ utenfor staten. I lov om Statens pensjonsfond er imidlertid
forvalteransvaret lagt til Finansdepartementet."
Disse medlemmer mener at særlovselskapet
Folketrygdfondet ikke automatisk kan sammenlignes med alle øvrige
særlovselskap i staten. Folketrygdfondet ble opprettet
med et særskilt formål, og Kongen oppnevner medlemmene
til styret i Folketrygdfondet. Selskapet er heleid av staten, og
det vil ikke være aktuelt med en annen eierform for selskapet.
Dermed anser disse medlemmer at Folketrygdfondet
er i en særstilling, og dermed er det ikke naturlig at
revisjonsbestemmelsene skal være basert på den
praksis man har valgt for andre særlovselskaper.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå endringer
i loven om at Riksrevisjonen skal være ekstern revisor
for å foreta regnskapsrevisjonen av særlovselskapet
Folketrygdfondet, i tillegg til de oppgaver Riksrevisjonen har knyttet
til kontroll av forvaltningen av statens interesser i selskapet
(selskapskontroll) og at Stortingets vedtak og forutsetninger for øvrig
er oppfylt (forvaltningsrevisjon).
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I lov om Folketrygdfondet skal §§ 12
og 13 lyde:
§ 12. Årsregnskap og årsberetning
Folketrygdfondet er regnskapspliktig etter regnskapsloven og
bokføringspliktig etter bokføringsloven. Departementet
kan i forskrift utfylle eller fravike bestemmelser i regnskapsloven
for Folketrygdfondet.
Årsregnskap og årsberetning sendes departementet
og meddeles Stortinget.
§ 13. Revisjon
Riksrevisjonen er Folketrygdfondets revisor.
Styret skal utpeke Folketrygdfondets internrevisjon. Styret skal
hvert år godkjenne internrevisjonens ressurser og planer.
Internrevisjonen rapporterer til styret."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
I lov om Folketrygdfondet skal §§ 12
og 13 lyde:
§ 12. Årsregnskap og årsberetning
Folketrygdfondet er regnskapspliktig etter regnskapsloven og
bokføringspliktig etter bokføringsloven. Departementet
kan i forskrift utfylle eller fravike bestemmelser i regnskapsloven
for Folketrygdfondet.
Årsregnskap og årsberetning sendes departementet
og meddeles Stortinget"
§ 13. Revisjon
Riksrevisjonen er Folketrygdfondets revisor.
Styret skal utpeke Folketrygdfondets internrevisjon. Styret skal
hvert år godkjenne internrevisjonens ressurser og planer.
Internrevisjonen rapporterer til styret.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om Folketrygdfondet
§ 1. Formål
Folketrygdfondet skal i eget navn forvalte motverdien av kapitalinnskuddet
Statens pensjonsfond – Norge på oppdrag fra departementet,
jf. lov 21. desember 2005 om Statens pensjonsfond § 2.
Folketrygdfondet skal også utføre andre forvalteroppgaver som
departementet tillegger Folketrygdfondet.
§ 2. Eier
Folketrygdfondet eies av staten alene.
§ 3. Partsstilling
Folketrygdfondet er et eget rettssubjekt.
§ 4. Vedtekter
Folketrygdfondet skal ha vedtekter som fastsettes av departementet.
§ 5. Registrering
i Foretaksregisteret
Folketrygdfondet skal registreres i Foretaksregisteret.
§ 6. Forholdet til
annen lovgivning
Forvaltningsloven gjelder ikke for Folketrygdfondet. Forvaltningslovens
regler om inhabilitet og taushetsplikt gjelder likevel for Folketrygdfondets tillitsvalgte,
ansatte og andre som utfører tjeneste eller arbeid for
Folketrygdfondet. Taushetsplikt gjelder ikke overfor departementet.
Folketrygdfondet regnes som offentlig organ etter lov 4. desember
1992 nr. 126 om arkiv § 2 bokstav g.
§ 7. Statens egenkapitalinnskudd
og ansvar
Staten skal ved opprettelsen av Folketrygdfondet gjøre
et egenkapitalinnskudd. Endringer av innskuddet og anvendelse av
overskudd på innskuddet kan vedtas av departementet.
Staten hefter ikke for Folketrygdfondets forpliktelser.
§ 8. Styret
Folketrygdfondet skal ha et styre bestående av ni medlemmer,
som med personlige varamedlemmer oppnevnes av Kongen for fire år
om gangen, inntil regnskapet er avsluttet for det fjerde året
etter oppnevningen.
Ved behandling av administrative saker suppleres styret med ytterligere ett
styremedlem og én observatør som velges
av og blant de ansatte.
Styremedlemmer og varamedlemmer kan tre tilbake før
tjenestetiden er ute med rimelig forhåndsvarsel til departementet.
Dersom styremedlemmer eller varamedlemmer fratrer eller dør
i løpet av den tid de er oppnevnt for, skal nytt medlem
eller varamedlem oppnevnes for den gjenstående tid.
Kongen utpeker lederen for styret. Styret velger nestlederen
blant sine medlemmer.
Styremedlemmer og varamedlemmer skal ha godtgjøring
som fastsettes av departementet.
Aksjeloven § 20-6 gjelder tilsvarende for Folketrygdfondet.
§ 9. Styrets ledelse
og tilsynsansvar
Forvaltningen av Folketrygdfondet hører under styret.
Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten.
Styret skal holde seg orientert om Folketrygdfondets virksomhet
og plikter å påse at virksomheten, herunder regnskap
og formuesforvaltning, er gjenstand for betryggende kontroll.
Styret skal føre tilsyn med administrasjonens ledelse
av Folketrygdfondet og virksomheten for øvrig.
Aksjeloven § 6-17 gjelder tilsvarende for styret i Folketrygdfondet.
§ 10. Administrerende
direktør
Administrerende direktør i Folketrygdfondet tilsettes
av styret. Administrerende direktørs godtgjøring
og pensjon fastsettes av styret med orientering til departementet.
Administrerende direktør står for den daglige
ledelse av Folketrygdfondets virksomhet og skal følge de
retningslinjer og pålegg som styret har gitt.
Den daglige ledelse omfatter ikke saker som er av uvanlig art
eller stor betydning.
Administrerende direktør skal sørge for at
Folketrygdfondets regnskap oppfyller kravene som følger av § 12
i denne lov og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende
måte.
Aksjeloven § 6-17 gjelder tilsvarende for administrerende
direktør i Folketrygdfondet.
§ 11. Representasjon
utad
Styret representerer Folketrygdfondet utad og tegner dets firma.
Styret kan gi styremedlemmer eller administrerende direktør
rett til å tegne Folketrygdfondets firma. Slik fullmakt
kan fastsettes i vedtektene, som også kan begrense styrets
myndighet til å gi rett til å tegne Folketrygdfondets
firma.
Administrerende direktør representerer Folketrygdfondet
utad i saker som faller innenfor hans eller hennes myndighet etter § 10
i denne lov.
Har noen som representerer Folketrygdfondet utad ved handling
på vegne av Folketrygdfondet overskredet sin myndighet,
er handlingen ikke bindende for Folketrygdfondet dersom medkontrahenten
innså eller burde innse at myndigheten er overskredet og
det derfor ville stride mot redelighet å gjøre
rett etter handlingen gjeldende.
§ 12. Årsregnskap
og årsberetning
Folketrygdfondet er regnskapspliktig etter regnskapsloven og
bokføringspliktig etter bokføringsloven. Departementet
kan i forskrift utfylle eller fravike bestemmelser i regnskapsloven
for Folketrygdfondet.
Årsregnskap og årsberetning godkjennes av departementet
og meddeles Stortinget.
§ 13. Revisjon
Folketrygdfondet skal ha revisor som velges av departementet.
Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om revisjon.
Revisors godtgjøring skal godkjennes av departementet.
Styret skal utpeke Folketrygdfondets internrevisjon. Styret skal
hvert år godkjenne internrevisjonens ressurser og planer.
Internrevisjonen rapporterer til styret.
§ 14. Riksrevisjonens
kontroll
Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens
interesser og kan foreta undersøkelser i Folketrygdfondet
etter lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og instruks fastsatt
av Stortinget.
§ 15. Utfyllende
regler
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
for Folketrygdfondet.
§ 16. Ikrafttredelse
og endringer i andre lover
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende
endringer i andre lover:
1. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-30 nr. (1) bokstav e
nr. 7 skal lyde:
7. Folketrygdfondet
§ 2-30 nr. (1) bokstav f skal lyde:
f. folketrygden
2. I lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond
oppheves § 7 annet punktum.
§ 17. Overgangsbestemmelser
Overføring til det selvstendige rettssubjektet
Folketrygdfondet av forpliktelser knyttet til forvaltningsorganet
Folketrygdfondet har frigjørende virkning for staten. Fordringshavere
og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen
eller gjøre gjeldende at overføringen utgjør
en bortfallsgrunn for rettsforholdet.
Lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) § 13
nr. 2–6 om fortrinnsrett til annen statsstilling og ventelønn,
skal fortsatt gjelde for arbeidstakere i forvaltningsorganet Folketrygdfondet
som blir sagt opp av grunn som nevnt i tjenestemannsloven § 13
nr. 1 bokstav a, b og c, og som var omfattet av disse reglene før
lovens ikrafttredelse. Fortrinnsretten til annen statsstilling og
retten til ventelønn etter forrige punktum opphører tre år
etter lovens ikrafttredelse.
Øvrige overgangsbestemmelser fastsettes av Kongen.
Oslo, i finanskomiteen, den 31. mai 2007
Reidar Sandal |
Ulf Leirstein |
leder |
ordfører |