Finansdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til endringer
i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.
Lovforslaget bygger på en rapport fra en arbeidsgruppe
om merverdiavgift og uttak som ble avgitt til Finansdepartementet
28. februar 2003, og innspill som har kommet i høringen
av arbeidsgruppens lovforslag.
Bestemmelsene om uttak i merverdiavgiftsloven skal bidra til
et konkurransenøytralt merverdiavgiftssystem og lik avgiftsbelastning
på alt innenlands forbruk av avgiftspliktige varer og tjenester.
Samtidig bør ikke regelverket være unødvendig
komplisert eller gi opphav til uheldige terskelvirkninger eller
avgiftstilpasninger. Disse hensynene søkes ivaretatt i lovproposisjonen.
Samlet sett antar departementet at lovforslaget vil virke provenynøytralt.
Forslaget vil i hovedtrekk innebære at regelverket på dette
området vil tilsvare det som gjelder i våre nærmeste
naboland. Dette vil gi en avgiftsmessig sett likere konkurransesituasjon mellom
norske avgiftspliktige virksomheter og tilsvarende virksomheter
i for eksempel Sverige og Danmark.
Det foreslås en bestemmelse om at uttaksmerverdiavgift
skal beregnes kun i den utstrekning det forelå fradragsrett
ved anskaffelsen eller fremstillingen av varen. Et slikt vilkår
vil ivareta formålet bak uttaksbestemmelsene om å likestille
forskjellige former for forbruk. Det vises til nærmere
omtale i kapittel 3 i proposisjonen.
I samsvar med gjeldende rett mener departementet at det ved uttak
av tjenester fra avgiftspliktig virksomhet til privat bruk, bør
foreligge plikt til å beregne merverdiavgift. Hensynet
bak uttaksbestemmelsene tilsier likevel at denne uttaksplikten må avgrenses mot
de rent private gjøremål. Departementet ser at grensen
mot private gjøremål i enkelte tilfeller kan være
vanskelig å trekke, men finner det likevel ikke hensiktsmessig å lovregulere
denne grensen nærmere. I stedet gis enkelte retningslinjer
for hva som skal forstås med dette uttrykket. Når
det gjelder uttak av arbeidskraft fra virksomheten, foreslår
departementet at det ikke skal beregnes merverdiavgift dersom det som
utføres ikke er av samme art som det virksomheten omsetter,
produserer eller nyttiggjør internt i den avgiftspliktige
virksomheten. Departementet foreslår heller ikke plikt
til å beregne merverdiavgift ved midlertidig bruk av driftsmidler
fra virksomheten. Selv om en slik beskatning ville vært
i tråd med prinsippene merverdiavgiftssystemet bygger på,
har departementet ut fra forenklingshensyn kommet til at slik bruk
likevel ikke bør utløse uttaksmerverdiavgift.
Det vises til nærmere omtale i punkt 5.2 i proposisjonen.
I punkt 5.3 i proposisjonen foreslår departementet å fjerne
plikten til å beregne merverdiavgift ved uttak av tjenester
til ikke-avgiftspliktig del av virksomheten. Forutsetningen er at
inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser
i stedet fordeles forholdsmessig mellom den avgiftspliktige og ikke-avgiftspliktige
delen av virksomheten. Dagens uttaksbestemmelser og praktiseringen
av dem har medført et komplisert regelverk. Regelverket
har også ført til uheldige terskelvirkninger som
antas fjernet ved dette forslaget. Den foreløpige løsningen
for delt virksomhet som ble etablert gjennom Finansdepartementets
vedtak av 15. juni 2001, vil ved en vedtakelse av forslaget
ikke lenger være nødvendig og faller bort.
Forslaget om å fjerne plikten til å beregne
merverdiavgift ved uttak til ikke-avgiftspliktig del av en virksomhet
bør etter departementets mening ikke gjelde bygge- og anleggstjenester.
Bakgrunnen for dette er å skape nøytralitet mellom
eiendomsforvalterens valg mellom egenregiarbeid og innkjøp
av slike tjenester. Det vises til nærmere omtale i punkt
5.4 i proposisjonen.
I punkt 5.5 i proposisjonen foreslår departementet at
gjeldende fritak fra uttaksberegning for tjenester til veldedige
og allmennyttige institusjoner og organisasjoner utvides. Forslaget
innebærer blant annet at fritaket ikke lenger begrenses
til ytelser til bestemte institusjoner og organisasjoner, og at
det heller ikke skal være noen begrensning i antall timer
ytelsen omfatter. Så lenge vilkåret om at tjenesten
ytes på veldedig grunnlag er oppfylt, foreslås
det at tjenestene også kan ytes overfor enkeltpersoner.
I kapittel 6 i proposisjonen behandler departementet spørsmålet
om endringer av beregningsgrunnlaget ved uttak. Det foreslås
imidlertid ikke endringer her, slik at det fortsatt vil være
omsetningsverdien som skal legges til grunn som beregningsgrunnlag.
I kapittel 7 i proposisjonen foreslår departementet
generelle bestemmelser om justering av inngående merverdiavgift
for kapitalvarer (fast eiendom og driftsmidler over en viss verdi).
Slike bestemmelser vil erstatte gjeldende bestemmelser om tilbakeføring av
fradragsført merverdiavgift, men i stor grad representere
noe nytt. Et nytt element ved disse bestemmelsene vil være
at inngående merverdiavgift på kapitalvarer skal
justeres opp eller ned, i motsetning til tilbakeføringsbestemmelsene
som bare reduserer fradraget. Hensikten med slike justeringsbestemmelser for
kapitalvarer er at merverdiavgiftsberegningen i større
grad skal gjenspeile de reelle forhold, både faktisk og økonomisk,
hos det enkelte avgiftssubjekt. Dessuten vil bestemmelser om justering
av fradraget for kapitalvarer motvirke avgiftstilpasninger. Innen EU
er for øvrig alle land forpliktet til å ha slike
justeringsbestemmelser for kapitalvarer i sine merverdiverdiavgiftsregelverk.
Forslaget vil derfor gi tilsvarende bestemmelser i Norge som i våre
naboland.
I kapittel 8 i proposisjonen gis en oversikt over økonomiske
og administrative konsekvenser av lovforslaget. De konkrete lovforslagene
med særmerknader fremgår av proposisjonens kapittel
9.
Departementet har i proposisjonen ikke foretatt en lovteknisk
gjennomgang av uttaksbestemmelsene og de korresponderende bestemmelsene
om fradragsrett for inngående merverdiavgift. Bakgrunnen
for dette er at departementet for tiden arbeider med en generell
lovteknisk revisjon av hele merverdiavgiftsloven, herunder bestemmelsene
om uttak.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne
Aasen Agdestein, Espen Torsteinsbø Hansen, Alf E. Jakobsen,
Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen og lederen Reidar Sandal, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein,
Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre,
Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner,
fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås,
fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser
til at forslagene er nærmere omtalt nedenfor i denne innstillingen og
i Ot.prp. nr. 59 (2006-2007) Om lov om endringer i lov 19. juni
1969 nr. 66 om merverdiavgift. Komiteen viser til
at det i utgangspunktet generelt kun er konkrete forslag som krever
lovhjemmel og Regjeringens vurderinger vedrørende disse,
som er gjengitt nedenfor i sammendragene under det enkelte kapittel.
Bakgrunnen for forslagene, utvalgsinnstillinger, gjeldende norsk
rett, utenlandsk rett, høringsuttalelser mv. knyttet til
det enkelte forslag, er redegjort nærmere for i nevnte
odelstingsproposisjon. Også nærmere vurderinger
vedrørende lovforslagene er i noen grad kun delvis gjengitt,
eventuelt bare vist til.
Komiteen viser for øvrig til sine merknader nedenfor
under de enkelte punkter.