Jeg viser til brev 17. april 2007 vedlagt ovennevnte
dokument til uttalelse.
Den tidligere begrunnelsen for eiendomsskatten, at dette skulle
være en skatt for tjenester knyttet til vann, avløp
og kloakk, falt bort allerede med vedtagelsen av den någjeldende
eiendomsskatteloven av 1975. Det vises til Ot. prp. nr. 44 (1974-1975).
Også den sentrale Høyesterettsdommen inntatt i
Rt. 1985 side 1339 (Fana-dommen) understreker dette ved å vise
til "at det forhold at tettbebyggelsen medfører utgifter
ikke lenger er det eneste grunnlag for eiendomsbeskatningen". Dette
lå også til grunn da Regjeringen fremmet forslag
til endringer i eiendomsskatten i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2006. De nye reglene for eiendomsskatt åpner for at kommunen
kan velge mellom å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen,
bare innenfor områder som er utbygd på byvis,
og/eller på verk og bruk. En utvidelse av eiendomsskatten
til hele kommunen vil få betydning for alle eiendommer
som ligger utenfor bymessig bebyggelse, dvs. både boligeiendommer
og fritidseiendommer. Målet med endringene har ikke vært å øke
eiendomsskatten, men å fjerne en urimelig forskjellsbehandling
av likeartede eiendommer innenfor samme kommune, fjerne uklarheten
i regelverket som har gitt opphav til en rekke tvister og rettssaker,
og gi kommunene økt valgfrihet.
Fra en rekke hold har de nye reglene blitt framstilt som en "hytteskatt".
Jeg vil peke på at fritidseiendommer også tidligere
kunne ilegges eiendomsskatt dersom disse lå innenfor det
området som var "utbygd på byvis" i kommunen.
Jeg vil også understreke at kommunen ikke kan ha en eiendomsskatt som
bare omfatter fritidsboliger. Dersom kommuner velger å innføre
eiendomsskatt etter de nye reglene, vil både hytteeierne
og boligene til kommunens egne innbyggere bli omfattet. Selv om
eierne av fritidseiendommer i mange tilfeller ikke vil kunne påvirke spørsmålet
om eiendomsskatt gjennom kommunevalg, vil også hytteeierne
være brukere av kommunale tjenester, og i økende
grad.
En frivillig kommunal eiendomsskatt kan bidra til å styrke
lokaldemokratiet og bedre den lokale tilpasningen av tjenestetilbudet.
En egen kommunal skattefinansiering kan bidra til å sikre
en kobling mellom de som deltar i lokale beslutninger, de som bidrar
til å finansiere kommunal virksomhet, og de som bruker
kommunale tjenester. At eiendomsskatten er den mest hensiktsmessige
måten å innrette en kommunal beskatningsfrihet
på, er også i tråd med anbefalingene
fra Rattsø II-utvalget (NOU 1997:8 Om finansiering av kommunesektoren).
Forslagsstillerne mener at eiendomsskatten rammer tilfeldig og
er usosial. Jeg tror at kommunene gjennom lokaldemokratiet i stor
grad innretter eiendomsskatten slik at den oppfattes som rimelig
av innbyggerne. Det er opp til kommunestyret i den enkelte kommune å avgjøre
om det skal utskrives eiendomsskatt i kommunen. Videre gir regelverket
muligheter til å tilpasse eiendomsskatten til ønsket
nivå og/eller lokale forhold. Jeg viser her til
at svært mange kommuner opererer med et skattegrunnlag
langt under omsetningsverdi, enten gjennom bruk av lave takster og/eller
bruk av såkalt reduksjonsfaktor. Loven har også et
spenn i valg av skattesats fra 2 og til 7 promille, og den åpner
også for differensiering av satsene.
Jeg vil også vise til at Stortinget etter forslag fra Regjeringen
i forbindelse med revidert budsjett for 2006, vedtok obligatorisk
fritak for landbrukseiendom. Dette fritaket, og presisering av hvordan
våningshus skal behandles, fremgår blant annet
av Innst.O.nr. 65 (2005-2006):
"Høvet for kommunestyret til å gjere
fritak for driftsdelen av jord- og skogbrukseigedom vert foreslått
gjort om til eit obligatorisk fritak. (.....)
Våningshus
er ikkje omfatta av fritaket og må difor takserast både
når det vert skrive ut eigedomsskatt i heile kommunen,
og etter alternativet med utbygd på byvis når
dei ligg innanfor slikt område. Finansdepartementet har
i brev 10. mars 2006 til Norges Bondelag mellom anna uttalt:
"Departementet
antar at det ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for våningsb
med en naturlig arrondert tomt på gardsbruk skal tas hensyn
til delingsforbud og konsesjonsplikt Delingsforbud og konsesjonsplikt
utgjør tyngende offentligrettslige pli som markert påvirker
markedsverdien i forhold til alminnelige boligeiendommer. Ved eiendomsskattetakseringen
vil en tenkt pris for omsetning av våningshuset måtte
ta hen til de restriksjoner som gjelder ved omsetning av denne type
eiendom."
"Departementet tek sikte på å kome
tilbake med ein gjennomgang og vurdering av reglane om saksbehandling
og klage ved utskriving av eigedomsskatt. Departementet vil òg
seinare gjere ei nærmare vurdering av fritaksreglane, satsstruktur
og kommunane sitt høve til å differensiere eigedomsskatten
på ulike skatteobjekt"."