Til Odelstinget
Forslagsstillerne mener eiendomsskatten er en uheldig form for
dobbeltbeskatning, som rammer tilfeldig og urimelig. Forslagsstillerne
mener eiendomsskatten bør oppheves snarest, og helst med
virkning fra 1. januar 2008.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Vedtak til lov
om opphevelse av lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt
til kommunane.
I
Lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
oppheves.
II
Denne lov trer i kraft fra 1. januar 2008."
Det vises for øvrig til dokumentet for nærmere redegjørelse
for forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne
Aasen Agdestein, Espen Torsteinsbø Hansen, Alf E. Jakobsen,
Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen og lederen Reidar Sandal, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein,
Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre,
Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner,
fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås,
fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser
til at det i Dokument nr. 8:50 (2006-2007) er fremmet forslag om at
lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
skal oppheves.
Komiteen viser til at dokumentet 17. april 2007
ble sendt finansminister Kristin Halvorsen til uttalelse. Svarbrevet
fra finansministeren 7. mai 2007 er vedlagt innstillingen.
Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet
og Høyre, fremmer følgende forslag:
"Dokument nr. 8:50 (2006-2007) - representantlovforslag fra stortingsrepresentantene
Ib Thomsen, Ulf Leirstein, Gjermund Hagesæter og Per-Willy Amundsen
om lov om opphevelse av lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt
til kommunane - bifalles ikke."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til brevet
fra finansminister Kristin Halvorsen og er enig med finansministeren
om at kommunene gjennom lokaldemokratiet i stor grad innretter eiendomsskatten
slik at det oppfattes som rimelig for innbyggerne. Kommunen bestemmer
selv om den skal ha eiendomsskatt, hvilket nivå den skal
ligge på, og om det skal åpnes for differensiering
av satsene. I tillegg har Stortinget bestemt at det er fritak for
landbrukseiendom, med unntak av våningshus. Flertallet viser
for øvrig til presisering av dette i Innst. O. nr. 65 (2005-2006).
De nye reglene for eiendomsskatt som ble vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett
for 2006 åpner for at kommunen kan velge mellom å skrive
ut eiendomsskatt for hele kommunen, bare innenfor bymessig bebyggelse,
og/eller på verk og bruk. Formålet med endringen
var ikke å øke eiendomsskatten, men å fjerne
urimelig forskjellsbehandling innenfor samme kommune, fjerne uklarhet
i regelverk og gi kommunene økt valgfrihet. Flertallet kan
derfor ikke støtte forslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at spørsmålet
om eiendomsbeskatning har vært utredet og behandlet i flere
omganger de senere år. I NOU 1996:20 la det såkalte
Zimmer-utvalget (eiendomsskatteutvalget) fram forslag til ny lov
om eiendomsskatt. Utvalgets flertall gikk inn for å videreføre
eiendomsskatten som en frivillig, kommunal skatt, men at det burde
settes maksimumsgrenser for eiendomsskatten og at eiendomsskatten
fortsatt burde holdes på et beskjedent nivå. Utvalget
vurderte også selve begrunnelsen for eiendomsskatt, og
et flertall i utvalget la vekt på at den økende økonomiske
integrasjonen over landegrensene gjorde lite mobile skattegrunnlag
spesielt verdifulle. Ettersom grunnlaget for eiendomsskatten ikke
er særlig mobilt, trakk dette ifølge utvalgets
flertall i retning av at en særskilt eiendomsskatt ble
opprettholdt. Flertallet la også vekt på at effektivitets-
og nøytralitetshensyn kunne begrunne eiendomsskatten. Med
henvisning til den betydelige forskjellsbehandlingen mellom eiendom
og finanskapital i skattesystemet, anbefalte utvalget videre en
nedbygging av formuesskatten, mot en økning av eiendomsbeskatningen.
Disse medlemmer viser videre til at det såkalte
Skauge-utvalget (skatteutvalget) også diskuterte bruken
av statlig og kommunal eiendomsskatt i NOU 2003:9. Utvalget anbefalte,
i likhet med Zimmer-utvalget, at skatt på fast eiendom
burde trappes opp, og sammen med økning i skattlegging
av arveinntekter finansiere en avvikling av formuesskatt. Utvalget
viste i den forbindelse til at utviklingen i flere OECD-land har
gått i retning av å avvikle formuesskatten samtidig
som det opprettholdes et betydelig høyere nivå på beskatningen
av fast eiendom og arv enn i Norge. Utvalget anbefalte en sterkere
vektlegging av fordelsbeskatning på bolig, sekundært
en obligatorisk eiendomsskatt. Utvalget tok ikke stilling til hvorvidt
en slik skatt burde være statlig eller kommunal, men mente
at dette uansett burde suppleres med en frivillig, kommunalt bestemt
eiendomsskatt opp til en maksimalsats.
Disse medlemmer viser til at den forrige regjeringen
i St.meld. nr. 29 (2003-2004) gikk imot Skauge-utvalgets forslag
om økt eiendomsbeskatning, eventuelt obligatorisk eiendomsbeskatning, fordi
beregnet inntekt av egen bolig etter den forrige regjerings mening
var lite egnet som skattegrunnlag. Den daværende regjeringen
støttet imidlertid prinsippet om videreføring
av kommunal eiendomsskatt på frivillig basis. På bakgrunn
av dette ble også den statlige fordelsbeskatningen av egen
bolig avviklet gjennom stortingsperioden 2001-2005, med støtte
fra et flertall bestående av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til dokumentet og fremmer følgende forslag:
"Vedtak til lov
om opphevelse av lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt
til kommunane.
I
Lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
oppheves.
II
Denne lov trer i kraft fra 1. januar 2008."
Disse medlemmer påpeker at eiendomsskatt
er en uheldig form for dobbeltbeskatning som rammer svært
skjevt, og at folk allerede har betalt skatt av pengene de bruker
til å investere i bolig. Disse medlemmer vil
videre vise til at mange har store boliglån, og at de dermed
ender opp med å betale eiendomsskatt på eiendom
"banken eier". Dette gjelder ikke minst unge i etableringsfasen. Disse medlemmer er
imot formuesskatt på prinsipielt grunnlag, men viser til
at man ved beregning av formuesskatt i det minste kan trekke fra
gjeld, mens eiendomsskatt beregnes uavhengig av gjeldsgrad. Disse
medlemmer er skuffet over at de andre partiene støtter
oppunder den asosiale dobbeltbeskatningen som eiendomsskatteloven
legger opp til, og mener forslagene om eventuelt bunnfradrag i § 11
og forslaget om såkalte sosiale hensyn i § 28
er en avsporing av debatten.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre prinsipielt er imot eiendomsskatt, har programfestet
dette, og vil søke å bidra til å fjerne
eller redusere eiendomsskatten i de kommuner som har innført
den. Disse medlemmer viser i den anledning til Dokument
nr. 8:77 (2006-2007) fra Høyres representanter om å avvikle
den såkalte hytteskatten og begrense nivået på eiendomsskatten.
Denne saken vil komiteen sluttbehandle i høstsesjonen 2007. Disse
medlemmer vil understreke at boligeiernes problem med økt
eiendomsskatt er blitt aktualisert etter den rød-grønne
regjeringens utvidelse av mulighetene til å ilegge slik
skatt, og av økningene i formuesbeskatningen av fast eiendom
for vanlige mennesker.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Dokument nr. 8:50 (2006-2007) - representantlovforslag fra stortingsrepresentantene
Ib Thomsen, Ulf Leirstein, Gjermund Hagesæter og Per-Willy Amundsen
om lov om opphevelse av lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt
til kommunane - vedlegges protokollen."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at da Stortinget behandlet skattereformen
i Innst. S. nr. 232 (2003-2004), støttet flertallet avviklingen
av den statlige inntektsbeskatningen av bolig. Et bredt flertall
gav samtidig tilslutning til å videreføre kommunenes
adgang til utskrivning av lokal eiendomsskatt, og var positiv til å øke
kommunenes fleksibilitet i denne sammenheng.
Disse medlemmer legger til grunn at eiendomsskatten
videreføres som en frivillig, lokalt bestemt skatt, og
at avgjørelsen om å benytte eiendomsskatt ikke
bør få innvirkning for overføringene
fra stat til den enkelte kommune gjennom rammeoverføringene
i inntektssystemet.
Ut fra respekten for det lokale selvstyre mener også disse
medlemmer at det må aksepteres at det benyttes
lokalt skjønn i selve takseringen av eiendommer, innenfor
overordnede rammer som tar vare på skattyters rettssikkerhet.
Disse medlemmer ser at blant annet ulike takseringstidspunkter
for ulike eiendommer i samme kommune kan føre til at ulike
eiendommer i samme kommune får ulik prosentvis rabatt på skattetakst
i forhold til en reell markedsverdi. Dette er en kilde til lokale
konflikter og til at eiendomsskattens legitimitet svekkes. Disse
medlemmer ser det likevel ikke som aktuelt å pålegge
kommunene å gjennomføre taksering av alle eiendommer
oftere enn det som følger av gjeldende lov, da dette vil
være både kostbart og kreve betydelige administrative
ressurser.
Disse medlemmer viser til at kommunene har visse
muligheter til å ivareta viktige sosiale hensyn ved utformingen
av eiendomsskatten. Det er i henhold til eiendomsskatteloven § 7 c
anledning til å unnta nyoppførte boliger fra skatteplikt
i inntil 20 år etter at boligen ble oppført. I
henhold til lovens § 11 kan kommunene fastsette
et bunnfradrag i eiendomsskatten for alle selvstendige boligdeler.
Videre kan formannskapet i hver kommune i henhold til § 28
i eiendomsskatteloven sette ned eller avskrive skattekrav i enkeltsaker
når det foreligger særlige grunner til det.
Disse medlemmer mener at en forsterkning i loven
av både kommunenes plikt og rett til å ivareta sosiale
hensyn ved utforming av eiendomsskatt vil bidra positivt til å dempe
lokale konflikter om dette.
For det første vil disse medlemmer peke
på at minste bunnfradrag benyttes i andre sammenhenger
i skatte- og avgiftssystemet for å ivareta sosiale hensyn.
Et bunnfradrag for selvstendige boligdeler fører til at
alle, uavhengig av boligens størrelse, får samme
kronemessige reduksjon i skatt. Dette vil være fordelingsmessig
gunstig, siden det oftest er en positiv sammenheng mellom boligens
størrelse og skatteevne. Disse medlemmer mener
at kommunene ut fra slike hensyn bør ha en plikt til å fastsette
et bunnfradrag som ikke kan være lavere enn et nærmere
angitt beløp, men med frihet til å kunne øke bunnfradraget
betydelig ut over en slik minstegrense. Både av hensyn
til den lokale selvbestemmelsesrett over eiendomsskatten, samt at
markedsverdiene på boliger er svært forskjellige
i ulike deler av landet, bør imidlertid et slikt pålagt
minste bunnfradrag settes relativt lavt.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av eiendomsskatteloven § 11
slik at kommunene må fastsette et minste bunnfradrag for
selvstendige boliger i alle kommuner som skriver ut eiendomsskatt."
Disse medlemmer peker også på at
kommunenes mulighet i eiendomsskatteloven § 28
til å ta sosiale hensyn ved utformingen av skatten er svært
begrenset, og krever dessuten en individuell og byråkratisk
ressurskrevende behandling. Etter disse medlemmers mening
burde kommunene ha adgang til å gi et generelt fritak,
uten å kreve egen søknad og individuell vurdering,
for eiendomsskatt til personer med inntekt på nivå med
minstepensjonister og uten annen formue enn det som egen bolig representerer.
Dette vil være opplysninger som uansett er kjent for det
offentlige gjennom ligningen.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av eiendomsskatteloven § 28
slik at kommunene får mulighet til å utforme generelle
regler for nedskrivning eller fullt fritak for eiendomsskatt med begrunnelse
i særlige sosiale hensyn."
Videre vil disse medlemmer vise til at regjeringen
Bondevik II i St.meld. nr. 29 (2003-2004) Skattereformen varslet
at den ville vurdere en ordning der kommunene ble gitt større
frihet til å behandle ulike eiendomskategorier forskjellig
når det gjaldt utskriving av eiendomsskatt. Et bredt stortingsflertall
gav i Innst. S. nr. 232 (2003-2004) sin tilslutning til en slik
nærmere vurdering.
Disse medlemmer er positive til at kommunene gis
større anledning til å kunne differensiere eiendomsskatt
mellom ulike eiendomskategorier, slik at kommunestyret for eksempel
kan fastsette en lavere skattesats på boliger enn på næringseiendom,
dersom det anser en slik differensiering som formålstjenlig
i sin kommune.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en utvidet adgang
for kommunene til å differensiere utskrivning av eiendomsskatt
mellom ulike eiendomskategorier som bolig, fritidseiendom, kraftanlegg
og annen næringseiendom kan gjennomføres, og orientere
Stortinget om dette på egnet måte."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Vedtak til lov
om opphevelse av lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til
kommunane.
I
Lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
oppheves.
II
Denne lov trer i kraft fra 1. januar 2008.
Forslag fra Høyre:
Forslag 2
Dokument nr. 8:50 (2006-2007) - representantlovforslag fra stortingsrepresentantene
Ib Thomsen, Ulf Leirstein, Gjermund Hagesæter og Per-Willy Amundsen
om lov om opphevelse av lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt
til kommunane - vedlegges protokollen.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av eiendomsskatteloven § 11
slik at kommunene må fastsette et minste bunnfradrag for
selvstendige boliger i alle kommuner som skriver ut eiendomsskatt.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av eiendomsskatteloven § 28
slik at kommunene får mulighet til å utforme generelle
regler for nedskrivning eller fullt fritak for eiendomsskatt med begrunnelse
i særlige sosiale hensyn.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en utvidet adgang
for kommunene til å differensiere utskrivning av eiendomsskatt
mellom ulike eiendomskategorier som bolig, fritidseiendom, kraftanlegg
og annen næringseiendom kan gjennomføres, og orientere
Stortinget om dette på egnet måte.
Komiteen viser til dokumentet og til
det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:50 (2006-2007)
- representantlovforslag fra stortingsrepresentantene Ib Thomsen, Ulf
Leirstein, Gjermund Hagesæter og Per-Willy Amundsen om
lov om opphevelse av lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt
til kommunane - bifalles ikke.
Jeg viser til brev 17. april 2007 vedlagt ovennevnte
dokument til uttalelse.
Den tidligere begrunnelsen for eiendomsskatten, at dette skulle
være en skatt for tjenester knyttet til vann, avløp
og kloakk, falt bort allerede med vedtagelsen av den någjeldende
eiendomsskatteloven av 1975. Det vises til Ot. prp. nr. 44 (1974-1975).
Også den sentrale Høyesterettsdommen inntatt i
Rt. 1985 side 1339 (Fana-dommen) understreker dette ved å vise
til "at det forhold at tettbebyggelsen medfører utgifter
ikke lenger er det eneste grunnlag for eiendomsbeskatningen". Dette
lå også til grunn da Regjeringen fremmet forslag
til endringer i eiendomsskatten i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2006. De nye reglene for eiendomsskatt åpner for at kommunen
kan velge mellom å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen,
bare innenfor områder som er utbygd på byvis,
og/eller på verk og bruk. En utvidelse av eiendomsskatten
til hele kommunen vil få betydning for alle eiendommer
som ligger utenfor bymessig bebyggelse, dvs. både boligeiendommer
og fritidseiendommer. Målet med endringene har ikke vært å øke
eiendomsskatten, men å fjerne en urimelig forskjellsbehandling
av likeartede eiendommer innenfor samme kommune, fjerne uklarheten
i regelverket som har gitt opphav til en rekke tvister og rettssaker,
og gi kommunene økt valgfrihet.
Fra en rekke hold har de nye reglene blitt framstilt som en "hytteskatt".
Jeg vil peke på at fritidseiendommer også tidligere
kunne ilegges eiendomsskatt dersom disse lå innenfor det
området som var "utbygd på byvis" i kommunen.
Jeg vil også understreke at kommunen ikke kan ha en eiendomsskatt som
bare omfatter fritidsboliger. Dersom kommuner velger å innføre
eiendomsskatt etter de nye reglene, vil både hytteeierne
og boligene til kommunens egne innbyggere bli omfattet. Selv om
eierne av fritidseiendommer i mange tilfeller ikke vil kunne påvirke spørsmålet
om eiendomsskatt gjennom kommunevalg, vil også hytteeierne
være brukere av kommunale tjenester, og i økende
grad.
En frivillig kommunal eiendomsskatt kan bidra til å styrke
lokaldemokratiet og bedre den lokale tilpasningen av tjenestetilbudet.
En egen kommunal skattefinansiering kan bidra til å sikre
en kobling mellom de som deltar i lokale beslutninger, de som bidrar
til å finansiere kommunal virksomhet, og de som bruker
kommunale tjenester. At eiendomsskatten er den mest hensiktsmessige
måten å innrette en kommunal beskatningsfrihet
på, er også i tråd med anbefalingene
fra Rattsø II-utvalget (NOU 1997:8 Om finansiering av kommunesektoren).
Forslagsstillerne mener at eiendomsskatten rammer tilfeldig og
er usosial. Jeg tror at kommunene gjennom lokaldemokratiet i stor
grad innretter eiendomsskatten slik at den oppfattes som rimelig
av innbyggerne. Det er opp til kommunestyret i den enkelte kommune å avgjøre
om det skal utskrives eiendomsskatt i kommunen. Videre gir regelverket
muligheter til å tilpasse eiendomsskatten til ønsket
nivå og/eller lokale forhold. Jeg viser her til
at svært mange kommuner opererer med et skattegrunnlag
langt under omsetningsverdi, enten gjennom bruk av lave takster og/eller
bruk av såkalt reduksjonsfaktor. Loven har også et
spenn i valg av skattesats fra 2 og til 7 promille, og den åpner
også for differensiering av satsene.
Jeg vil også vise til at Stortinget etter forslag fra Regjeringen
i forbindelse med revidert budsjett for 2006, vedtok obligatorisk
fritak for landbrukseiendom. Dette fritaket, og presisering av hvordan
våningshus skal behandles, fremgår blant annet
av Innst.O.nr. 65 (2005-2006):
"Høvet for kommunestyret til å gjere
fritak for driftsdelen av jord- og skogbrukseigedom vert foreslått
gjort om til eit obligatorisk fritak. (.....)
Våningshus
er ikkje omfatta av fritaket og må difor takserast både
når det vert skrive ut eigedomsskatt i heile kommunen,
og etter alternativet med utbygd på byvis når
dei ligg innanfor slikt område. Finansdepartementet har
i brev 10. mars 2006 til Norges Bondelag mellom anna uttalt:
"Departementet
antar at det ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for våningsb
med en naturlig arrondert tomt på gardsbruk skal tas hensyn
til delingsforbud og konsesjonsplikt Delingsforbud og konsesjonsplikt
utgjør tyngende offentligrettslige pli som markert påvirker
markedsverdien i forhold til alminnelige boligeiendommer. Ved eiendomsskattetakseringen
vil en tenkt pris for omsetning av våningshuset måtte
ta hen til de restriksjoner som gjelder ved omsetning av denne type
eiendom."
"Departementet tek sikte på å kome
tilbake med ein gjennomgang og vurdering av reglane om saksbehandling
og klage ved utskriving av eigedomsskatt. Departementet vil òg
seinare gjere ei nærmare vurdering av fritaksreglane, satsstruktur
og kommunane sitt høve til å differensiere eigedomsskatten
på ulike skatteobjekt"."
Oslo, i finanskomiteen, den 6. juni 2007
Reidar Sandal |
Hans Olav Syversen |
leder |
ordfører |