Sammendrag

Departementet vil opprettholde dagens ordning med at fylkeskommunen der barnevernsinstitusjonen ligger, har det faglige, juridiske og økonomiske ansvar for opplæringen. Forslaget i proposisjonen gjelder lovfesting av rett til å få refundert utgifter til opplæring fra den fylkeskommunen der barnet eller den unge er bosatt på det tidspunktet det fattes vedtak om plassering. Refusjonen skal skje etter satser fastsatt av departementet.

Departementet mener en refusjonsrett etter satser vil bidra til rimeligere fordeling av kostnadene. Dette bør i neste omgang være med på å gi barn og unge i institusjonene den opplæringen de har rett til etter opplæringsloven uten ugrunnet opphold.

Hensikten med lovforslaget er å sikre et best mulig opplæringstilbud til barn og unge i barnevernsinstitusjoner, og samtidig bidra til en rimelig fordeling av de økonomiske kostnadene for de elevene som mottar opplæring utenfor eget hjemfylke. Forslaget er en oppfølging av flertallsmerknaden i Innst. S. nr. 231 (2006-2007) til kommuneproposisjonen, der det blant annet uttales:

"Flertallet mener at en permanent ordning må komme så raskt som mulig og iverksettes fra og med budsjettåret 2008."

Departementet foreslår å endre opplæringsloven § 13-2 i tråd med dette, og foreslår en forskriftshjemmel for departementet om refusjon av utgifter til opplæring av barn og unge fra andre fylkeskommuner.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Anniken Huitfeldt, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt, fra Høyre, Gunnar Gundersen og lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til proposisjonen og har følgende merknader:

Komiteen viser til at forslaget angående opplæring på barnevernsinstitusjoner er en oppfølging av flertallsmerknaden i Innst. S. nr. 231 (2006-2007) til kommuneproposisjonen, der det blant annet uttales:

"Flertallet mener at en permanent ordning må komme så raskt som mulig og iverksettes fra og med budsjettåret 2008."

Komiteen mener det er viktig at én instans har det helhetlige ansvaret for opplæringen av elever på barnevernsinstitusjoner. Dette er viktig for å sikre at barn og unge i institusjoner får det opplæringstilbudet de har krav på, fra den dagen de kommer til institusjonen. Komiteen er derfor enig med departementet i at dagens ordning videreføres. Det innebærer at ordningen med at fylkeskommunen der en barnevernsinstitusjon ligger, har faglig, juridisk og økonomisk ansvar for opplæring av beboere i institusjonen.

Komiteen viser også til at departementet foreslår å lovfeste rett til refusjon av utgifter til opplæring for elever fra andre fylker etter satser fastsatt av departementet. Komiteen mener dette vil kunne bidra til en rimeligere fordeling av kostnadene mellom fylkeskommunene. Komiteen vil samtidig understreke at det er en forutsetning at institusjonsfylket setter i gang opplæring så snart en elev flytter inn i en institusjon i fylket og at institusjonsfylket i etterkant vil kunne kreve refusjon fra bostedsfylket.

Komiteen viser videre til Innst. S. nr. 231 (2006-2007) der det står:

"Flertallet mener videre at andre utdanningstilbud knyttet til ulike institusjoner, som rusinstitusjoner, bør omfattes av nyordningen."

Komiteen har ved brev fra statsråden, datert 15. november 2007, merket seg at nødvendig lovendring i § 13-3a ennå ikke er sendt til høring. Komiteen vil understreke at også andre institusjoners beboere har et behov for opplæring og imøteser en løsning for blant annet rusinstitusjonene.

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen har kommet tilbake med et forslag om en permanent ordning i forhold til hvordan man ordner finansieringen av opplæring i barnevernsinstitusjoner. Komiteen er enige i at man som en varig løsning, som imidlertid må sees i lys av eventuelle endringer i forvaltningsstrukturen, opprettholder dagens ordning med at fylkeskommunen der barnevernsinstitusjonen ligger, har det faglige, juridiske og økonomiske ansvaret for opplæringen. Dette gjelder også for elever fra andre fylker, samtidig som det lovfestes en refusjonsrett for utgifter til opplæringen for disse elevene. Etter komiteens mening er dette en ordning som både er økonomisk rettferdig og ivaretar behovet for kontinuitet og kvalitet i opplæringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. O. nr. 51 (2005-2006) hvor disse medlemmer fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag til endringer i opplæringslova som sikrer en statlig stykkprisfinansiering av opplæring som skjer i sosiale eller medisinske institusjoner, samt i barnevernsinstitusjoner mv. Reglene skal gjelde likt for private og offentlige institusjoner."

Disse medlemmer legger til grunn at forslaget fra Regjeringen er en form for stykkprisfinansiering og ser derfor forslaget som et skritt i riktig retning, selv om ordningen er en finansieringsordning som skal fungere mellom fylkeskommuner og ikke som en statlig finansieringsordning.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i opplæringslova

I

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa blir det gjort følgende endringer:

§ 13–2 skal lyde:§ 13-2 Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring i institusjonar etter barnevernlova

Når det blir gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernlova, er det den fylkeskommunen der institusjonen ligg som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring etter lova her. Fylkeskommunen der institusjonen ligg har rett til refusjon av utgifter til opplæringa frå fylkeskommunen der barnet eller den unge er busett på det tidspunktet det blir gjort vedtak om plassering, etter satsar fastsett av departementet.

Ansvaret omfattar barn og unge i institusjonar i fylkeskommunen som den statlege regionale barnevernmyndigheita har ansvaret for etter barnevernlova § 5–1, og barn og unge i private og kommunale institusjonar som er godkjende etter barnevernlova § 5–8. Dersom opplæringa skjer i institusjonen, skal institusjonen sørgje for nødvendige lokale til formålet.

Departementet gir forskrifter om refusjon av utgifter til opplæring av barn og unge frå andre fylkeskommunar.

II

Loven gjelder fra det tidspunktet Kongen bestemmer.