Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Her finner du de nyeste sakene om hovedtemaet utdanning. For å finne eldre saker velg sakstype eller et av undertemaene.
Foto: Paul Sigve Amundsen/Samfoto/NTB scanpix.
Temaet omfatter saker om etterutdanning, fagskoler, folkehøgskoler, friskoler, førskolelærerutdanning, kompetansesentre, krl-faget, kunnskapsløftet, læremidler, lærerutdanning, lærlinger, minoritetsspråklige, nasjonale prøver, NOKUT, opplæringsloven, rådgivningstjeneste, skoleskyss, Statens lånekasse for utdanning, studentsamskipnader, Utdanningsdirektoratet, utenlandsstudier, VOX m.m.
Om statsråden meiner Draghi-rapporten er relevant for Noreg, og om kva følger rapporten bør få for prioritering av og langsiktig satsing på forsking og utvikling innan nøkkelteknologiar i Noreg
Om hvordan statsråden vil legge til rette for at kulturskolens kraft og kompetanse kan bidra til en mer praktisk skole, bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.-10. trinn
Om hvordan statsråden vil sikre at norsk forskningssektor i tilstrekkelig grad kan ivareta kvalitet i sitt samfunnsoppdrag
Om hvordan statsråden mener at grendeskoletillegget vil bidra til bedre utdanning for elever i storbyene, og om vil det komme konkrete forslag før sommeren som vil bidra til å styrke storbyenes mulighet å satse på alle elever, og spesielt barn i levekårsutsatte områder.
Om hvordan statsråden vurderer den økte arbeidsledigheten blant nyutdannede, og hvilke tiltak regjeringen vil iverksette for å få flere unge raskere ut i relevant arbeid.
Regjeringen har nok en gang sviktet og ikke levert på barnehageforliket de selv tok initiativ til. Stortinget har flere ganger måttet fatte flertallsvedtak for å be regjeringen følge opp sitt eget forlik. Likevel kommer det ingenting i revidert nasjonalbudsjett og det har alvorlige konsekvenser. Hvordan kan statsråden forsvare at regjeringen både bryter med barnehageforliket og lar være å følge opp gjentatte vedtak fra Stortinget?
Sidemålsundervisninga er viktig i Norge, men noen har av åpenbare grunner fritak fra denne undervisninga. Det er for det meste årsaker som at man har et annet morsmål, som for eksempel hvis du er flyktning fra Ukraina. Det er ikke en tilstand som går over på et år. I dag kreves det i videregående skole at man søker om fritak årlig. Synes statsråden det er fornuftig bruk av ressurser, eller kunne man vurdert en mer tillitsbasert og ubyråkratisk ordning der man innvilger fritak for hele grunnskolen, ungdomsskolen eller videregående skole?
Nye SIFO-tall viser at hverdagen fortsatt er dyr for mange familier her i landet. Mat, klær og transport – det meste har gått opp, men ett viktig unntak finnes: Barnehagene har blitt billigere. Det merkes for familiene, for kutt i regningen merkes på kontoen. Denne uka har vi hørt KrFU-lederen si at hun aldri ville sendt en ettåring i barnehage, og hun kaller det en syk kultur. Det er hennes rett å mene det, men for ganske mange foreldre er ikke spørsmålet om man har lyst til å levere i barnehagen. Spørsmålet er om man kan gå på jobb, betale regningene og samtidig vite at ungen har det trygt og godt. Barnehage er en viktig investering i ungene våre og i likestilling, i lek, språk, vennskap, læring og trygghet, men også muligheten til å jobbe. For 20 år siden var det en helt annen situasjon, da manglet det plasser. Det var lange køer, men vi klarte å løse det. Vi sikret full dekning, lovfestet rett til barnehageplass for alle, og nå er også prisen historisk lav etter revidert-forhandlingene med SV i fjor. Neste steg burde være åpenbart: personell. Det må være nok folk på jobb, for de ansatte, både i barnehage og SFO, gjør en veldig viktig jobb, men de trenger flere kollegaer, mer tid med ungene og en arbeidsdag de kan stå i over tid. Er statsministeren enig i at det neste, etter historiske steg for både plass og pris, må være nok personell, bedre bemanning i barnehage og SFO? Revidert kan være en mulighet til å fortsette det løftet vi har begynt på, med å sikre toppet bemanning – nok voksne på jobb.
Om hvordan departementet vurderer situasjonen for kirkemusikkutdanningene nasjonalt, og hvilke vurderinger gjøres når det gjelder behovet for å sikre framtidig utdanningstilbud innen kirkemusikk i Norge.
Om statsråden mener at endringer i markedsføringsloven har gitt rimelige og tilsiktede konsekvenser for skole–bedrift-samarbeid.
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi, Jon Engen-Helgheim, Hilde Grande og Bengt Rune Strifeldt om videreføring av pilotordning for politiutdanning i Alta
Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidrag til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom
Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Monica Molvær, Ola Svenneby, Amalie Gunnufsen, Mathias Willassen Hanssen og Mathilde Tybring-Gjedde om å løse realfagskrisen
Riksrevisjonen si undersøking av Kunnskapsdepartementet sitt arbeid for å styrkje lese-, skrive- og rekneferdigheitene hos elevane
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om en skole å bli nysgjerrig i
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Joel Ystebø, Jorunn Gleditsch Lossius, Jørgen H. Kristiansen og Hans Edvard Askjer om å styrke ytringsfriheten for lærere
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen og Joakim Myklebost Tangen om fleksibel skolestart
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Ane Breivik og Guri Melby om tiltak mot ungdomsledighet og ledighet blant nyutdannede