I kapittel 5 i proposisjonen behandles noen sentrale spørsmål om DNA-registrering. Disse spørsmålene skal vurderes i forbindelse med arbeidet med påtaleinstruksen, og departementet har derfor ikke utformet konkrete lovforslag. Departementet ønsker likevel å orientere Stortinget om problemstillingene.

Spørsmålet om det biologiske materialet skal oppbevares, aksentuerer avveiningen mellom personvernhensyn og effektivitetshensyn. Departementet ser at oppbevaring er hensiktsmessig av praktiske og økonomiske grunner. Det er sannsynlig at den teknologiske utviklingen går såpass raskt at markørene som fastlegger identiteten kan gå fra 11 til 12 eller 13 om ikke altfor mange år. At flere land synes å bygge ut registeret med ytterligere markører, kan også tyde på at det blir vanskeligere å utnytte registrene tilstrekkelig effektivt dersom hvert land opererer med et ulikt antall markører. Utviklingen følger internasjonale standarder, som ikke kan begrenses gjennom nasjonal lovgivning. Dette betyr at verdien av et register basert på 11 markører kan bli redusert.

På den andre siden har oppbevaring av biologisk materiale klare personvernmessige implikasjoner. Det foreligger en potensiell misbruksfare, for eksempel i tilknytning til genforskning mv. Lovgiver vil i fremtiden også kunne beslutte at materialet kan anvendes til andre formål. Oppbevaring kan derfor skape usikkerhet hos de registrerte i forhold til hva opplysningene vil kunne bli brukt til i fremtiden. Det må også tas i betraktning at det kan medføre økte kostnader å oppbevare alle prøvene på en sikker måte.

For departementet har de personvernmessige og kostnadsmessige hensynene vært avgjørende i avveiningen. Departementet går derfor ikke inn for å oppbevare det biologiske materialet etter at profilen er registrert. En slik løsning er også i samsvar med gjeldende rett. Departementet vil gi nærmere regler om oppbevaring av analyseresultatet i påtaleinstruksen.

Ved siden av identitetsregisteret er det i dag etablert et sporregister som inneholder DNA-profilen til ukjente personer som antas å ha tilknytning til den (uoppklarte) straffbare handlingen. Departementet mener at reglene om sporregisteret i hovedsak bør videreføres. I utformingen av regelverket bør det sørges for at personer som ikke har tilknytning til den uoppklarte straffesaken, heller ikke blir registrert i sporregisteret. Departementet vil vurdere behovet for en nærmere regulering av de øvrige spørsmål på et senere tidspunkt.

Departementet mener videre at DNA i større grad bør brukes under etterforskingen, og kan ikke se hvilke hensyn som tilsier at den som med skjellig grunn er mistenkt for å begå en handling som kan medføre frihetsstraff, skal være beskyttet mot at hans DNA-profil brukes for å undersøke om han har foretatt andre straffbare handlinger hvor det er avsatt biologiske spor som er lagt inn i sporregisteret. Gjeldende rett på dette området bør derfor videreføres. Departementet gir videre støtte til å bruke DNA-profiler fra et åsted til å søke mot både identitetsregisteret og sporregisteret. At slikt materiale kan søkes mot identitetsregisteret, kan bidra til å oppklare straffbare handlinger hvor gjerningspersonen i utgangspunktet er ukjent. At man i tillegg kan søke slike DNA-profiler mot sporregisteret, gir mulighet for å koble flere straffbare forhold med ukjent gjerningsmann sammen. Departementet ser heller ingen betenkeligheter med at profiler fra uidentifiserte lik kan søkes mot identitets- og sporregisteret. I sistnevnte tilfelle bør det være holdepunkter for at det er tilknytning mellom den avdøde og den straffbare handlingen.

Et annet spørsmål er om det er mulig å søke avdøde personer med sikker identitet mot sporregisteret. Hjemmelsgrunnlaget er i dag noe usikkert, og praksis varierer mellom politidistriktene. Departementet er av den oppfatning at det bør være adgang til å innhente prøve og foreta analyse dersom det foreligger skjellig grunn til mistanke på dødstidspunktet - av hensyn til oppklaring av straffesaken.

Spørsmålet om sletting fra registeret vil bli vurdert nærmere som ledd i arbeidet med endringene i påtaleinstruksen, blant annet på bakgrunn av prinsippene i EUs forslag til rammebeslutning om personvern i tredje søyle. Dette regelverket kan føre til at opplysningene bør slettes etter en viss tid.

Når det gjelder utlevering av opplysninger til utlandet, ser departementet verdien av slik informasjonsutveksling sett i lys av at internasjonalt samarbeid er av økende betydning for oppklaring og bekjempelse av en rekke typer straffbare forhold. Forutsetningen er at det skjer i samsvar med lovens formål og at internasjonale krav ivaretas. Spørsmålet vil bli nærmere vurdert under departementets arbeid med påtaleinstruksen.