Kjøre- og hviletidsregelverket er i stadig utvikling
for å ivareta de overordnede formålene om bedre trafikksikkerhet,
bedre arbeidsvilkår for sjåfører og like
konkurransevilkår i transportnæringen.
Ved forordning (EF) 561/2006 er reglene om kjøre-
og hviletid revidert, og ved forordningene (EF) 2135/98
og (EF) 1360/2002 ble det innført regler for digitale
fartsskrivere til erstatning for de tidligere analoge fartsskriverne.
Ved beslutning nr. 154/2006 i EØS-komiteen 8. desember
2006 ble forordning (EF) 561/2006 tatt inn i EØS-avtalen.
Da gjennomføring forutsatte lovendring, ble det ved innlemmelsen
tatt forbehold om Stortingets samtykke. Ved Innst. S. nr. 211 (2006-2007),
jf. St.prp. nr. 55 (2006-2007), ble det fattet vedtak om samtykke
til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 154/2006.
Hoveddelen av forordningen inneholder endringer av reglene om
kjøring, pauser og hviletid, samt endringer av hvilke kjøretøy
som er omfattet og hvilke som nasjonalt kan unntas fra reglene.
Disse endringene er gjennomført ved forskrift 2. juli
2007 nr. 877 om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS.
Forordningen inneholder også bestemmelser som skal styrke
håndhevingsmulighetene for å bidra til bedre trafikksikkerhet,
bedre arbeidsvilkår for sjåfører og lik
konkurranse innen vegtransportnæringen. Tre av disse bestemmelsene
utgjør bakgrunnen for det foreliggende forslaget.
Forslag til endring i § 13 gir hjemmel til å innføre gebyr
for offentlig utført godkjenning av og tilsyn med fartsskriververksteder.
Den foreslåtte endringen innebærer at det enkelte
verksted gjennom gebyr dekker kostnadene Statens vegvesen har forbundet med
godkjenning og tilsyn i et nytt godkjenningssystem med skjerpede
krav.
Samferdselsdepartementet vil bemerke at verkstedene er kommersielle
aktører som tilbyr tjenester til lastebileierne. Kostnadene
forbundet med godkjenning og tilsyn vil, som andre kostnader ved
næringsvirksomhet, inngå i bedriftens grunnlag
for å prise egne tjenester. Gebyrfinansiering i dette tilfellet anses å være
i henhold til retningslinjer for gebyr og avgiftsfinansiering av
statlige myndighetshandlinger, jf Rundskriv R-112/2006
av 16. juni 2006.
Forslag til endring i § 21 gir hjemmel til å pålegge
avtalepart i transportoppdrag plikter til å sikre at transporttidsplaner
er i samsvar med kjøre- og hviletidsreglene. Forslaget
vil innebære at flere aktører i transportkjeden,
gjennom de transporttidsplaner som avtales, skal legge til rette
for at kjøre- og hviletidsreglene overholdes.
Pliktene vil bli fastsatt i forskrift 2. juli 2007 nr. 877
om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS,
og overtredelser vil kunne straffes etter den alminnelige straffebestemmelsen
i loven § 31.
Forslag til endring i § 32 gir hjemmel for å sanksjonere
overtredelse av kjøre- og hviletidsreglene som avdekkes
i Norge, uavhengig av i hvilket land overtredelsen er begått.
Departementet bemerker at hjemmel til å kunne sanksjonere
overtredelser av kjøre- og hviletidsreglene som avdekkes
i Norge, også der overtredelsen er begått på annen
EØS-stat eller tredjestats territorium, vil gi økt
oppdagelsesrisiko for overtredelser av stor betydning for trafikksikkerheten.
Forslag til endring i § 36 gir hjemmel til å gi
forskrift som gir Statens vegvesen myndighet til å pålegge
sjåfører hvile ved alvorlige brudd på kjøre-
og hviletidsreglene. Forslaget gis for å forenkle muligheten
til å hindre videre kjøring av sjåfører
som er så trøtte at de åpenbart ikke
burde kjøre.
Bestemmelsen foreslås likevel utformet generelt, for å gi
fleksibilitet til å kunne fastsette regler om å kunne
pålegge hvile også i andre situasjoner. Dette vil
blant annet kunne være aktuelt dersom erfaringene med ordningen
tilsier det og det er behov for ytterligere styrking av håndhevingen.
Innføring av skjerpede krav vil forutsette at Statens
vegvesen må bygge opp ytterligere kompetanse på metode
og prosess særlig knyttet til oppfølging av verkstedenes
kvalitetssikringssystemer. Statens vegvesen vil også ytterligere
profesjonalisere sin tilsynsfunksjon herunder gjennomgå etatens
roller og ansvarsfordeling for å sikre habilitet og integritet.
En skjerpet godkjennings- og tilsynsordning vil kreve økte
ressurser.
De foreslåtte endringene vil gi bedre virkemidler for
en effektiv håndheving og dermed gjøre det vanskeligere å bryte
eller medvirke til å bryte reglene.
Innføring av nye krav for fartsskriververksteder, herunder
et helhetlig statlig ansvar for godkjennings- og tilsynsoppgavene,
vil gi økte kostnader for Statens vegvesen forbundet med
organisatoriske tilpasninger, kompetansetiltak og teknisk utstyr.
Departementet forutsetter at det jevnlig skal foretas gjennomgang
av kostnadene forbundet med godkjenning og tilsyn for å sikre
at gebyrene er kostnadsriktige.
Innføring av plikter for avtalepart i transportoppdrag
til å medvirke til oppfyllelse av kjøre- og hviletidsreglene,
kan gi en viss økt administrativ byrde for aktuelle transportaktører.
De foreslåtte endringene i vegtrafikkloven § 32 vil
gjøre det enklere å håndheve overtredelser
av reglene for kjøre- og hviletid begått
i andre land, men som avdekkes i Norge.
Endring av § 36 som gir mulighet til å gi
kontrollører fra Statens vegvesen myndighet til å kunne
pålegge en sjåfør å gjennomføre
hvile ved alvorlige overtredelser, vil kunne hindre kjøring
som utgjør stor ulykkesrisiko. Konsekvensene antas derfor
positive for trafikksikkerheten, arbeidsforholdene og konkurransen
på transportmarkedet.