Departementet legger som arbeidsgruppen til grunn at utvelgelsen av skjermingsverdige objekter skal skje på grunnlag av en skadevurdering innenfor gjeldende definisjon av skjermingsverdig objekt. Med gjeldende definisjon forstås sikkerhetslovens § 3 nr. 12 som definerer skjermingsverdige objekter til å være eiendom som må beskyttes av hensyn til rikets eller alliertes sikkerhet eller andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser. Det må således dreie seg om objekter som etter en skadevurdering anses helt essensielle for samfunnsviktige sikkerhetsinteresser. Terskelen for å utpeke et objekt som skjermingsverdig i sikkerhetslovens forstand skal således være høy. Det framgår av Ot.prp. nr. 49 (1996-1997) at det med eiendom forstås løsøre, bygninger, områder, naturmiljøet og andre stasjonære eller mobile objekter.

Når det gjelder hvilke kriterier som skal legges til grunn for utpeking av et skjermingsverdig objekt, har Justisdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap uttalt at om objekter har symbolverdi og/eller ødeleggelsesverdi knyttet til liv, helse og miljø, så er dette kriterier som ligger utenfor sikkerhetslovens virkeområde. Forsvarsdepartementet forstår høringsuttalelsene slik at hvis disse kriteriene alene, dvs. at objektet kun har symbolverdi og/eller kun har ødeleggelsesverdi knyttet til liv, helse og miljø, så er man utenfor sikkerhetslovens virkeområde. De to nevnte kriterier alene eller kun i kombinasjon med hverandre vil etter departementets oppfatning normalt ikke tilsi at et objekt anses skjermingsverdig.

Det kan imidlertid være at enkelte objekter av symbolverdi og ødeleggelsesverdi kan ha en slik betydning. Med bakgrunn i de senere års alvorlige terrorangrep som har vært rettet mot vestlige interesser, slik som terroranslagene i New York og Washington høsten 2001 og i Madrid våren 2004, har man fått alvorlige trusler mot vitale nasjonale interesser, verdier og mål som manifesterer seg i angrep mot objekter av symbolverdi og ødeleggelsesverdi. Etter departementets oppfatning kan man derfor ikke utelukke de nevnte kriterier fra en vurdering av om et objekt skal utpekes som skjermingsverdig eller ikke. Det bør imidlertid være en forutsetning at ødeleggelse av objektet som sådan kan true vitale nasjonale sikkerhetsinteresser.

Når det gjelder de høringsuttalelser som gjelder konkrete vurderinger av hvilke objekter som i de ulike sektorer bør kunne defineres som skjermingsverdige, tar ikke departementet nærmere stilling til hver enkelt av disse. Den nærmere vurdering må foretas i hver enkelt samfunnssektor på grunnlag av de overordnede kriterier som ligger i forslaget. Imidlertid vil objekter som kun har en lokal betydning, som lokale vannverk, vanskelig kunne sies å falle inn under definisjonen.

I arbeidsgruppens forslag er de mest sentrale kriterier som skal ligge til grunn for utvelgelsen av skjermingsverdige objekter foreslått fastsatt i forskrift. Reglene om objektsikkerhet i sikkerhetsloven har som hovedformål å sørge for en helhetlig og overordnet tilnærming på tvers av samfunnssektorene når det gjelder utvelgelse, beskyttelse (gjennom forebyggende sikkerhetstiltak) og tilsyn med skjermingsverdige objekter. For å oppnå dette formålet er departementet av den oppfatning at man fastsetter prinsippet om skadevurdering og hovedkriteriene for skadevurderingen i sikkerhetsloven.

Departementet vil understreke viktigheten av at de vurderinger som gjøres og de oversikter som utformes knyttet til utpekingsprosessen, graderes etter sitt innhold og skjermes informasjonssikkerhetsmessig deretter.