Komiteen har merket seg at det er et særtrekk ved kreditt som reguleres av kredittkjøpsloven, at det i noen tilfeller gjør seg gjeldende et trepartsforhold bestående av forbruker, selger og kredittyter. Skal frarådingsplikten gjelde kredittyteren, selgeren eller begge?

Komiteen viser til at departementet mener det er hensiktsmessig å skille mellom to situasjoner i tilfeller der selgeren ikke også er kredittyter:

• 1. Der selgeren ikke har noen befatning med inngåelsen av kredittavtalen, men på et seinere tidspunkt selger en gjenstand til kjøperen, som betaler i henhold til den allerede inngåtte kredittavtalen (typisk en kredittkortavtale).

• 2. Den andre situasjonen er der selgeren er involvert i prosessen rundt selve kredittopptaket, for eksempel der det er selgeren som mottar kredittsøknaden.

Komiteen har merket seg at Banklovkommisjonen foreslår at selgeren skal ha en frarådingsplikt også der han eller hun mottar betaling på bakgrunn av en allerede inngått avtale. Komiteen har merket seg at Banklovkommisjonens begrunnelse for dette er at selgeren i enkelte tilfeller vil være like nært involvert som kredittyteren til å oppdage situasjoner som har oppstått hos kjøper etter avtaleinngåelse, og som er forhold som tilsier at forbrukeren bør unngå ytterligere kreditt til tross for at det ligger innenfor rammene av den allerede inngåtte avtalen. Komiteen støtter departementet i ikke å gå inn for en regel om dette, og viser til at høringssvarene som er innkommet peker på at forslaget er uklart og at det vil være vanskelig å praktisere.