Skatteplikten etter skatteloven § 10-42 for utdeling fra selskapet må tolkes innskrenkende i lys av de begrensningene som følger av skatteavtalene og skatteloven § 2-3 første ledd b.

I praksis kan det antakelig i de fleste tilfeller enkelt konstateres at skatteplikten etter skatteloven § 10-42 ikke skal begrenses. Det typiske vil være at virksomheten aldri har vært drevet andre steder enn i Norge. Og for deltakere som er bosatt i Norge gjelder det samme når virksomheten aldri har vært utøvet gjennom et fast driftssted i et land hvor Norge i skatteavtalen med dette landet anvender unntaksmetoden til unngåelse av dobbeltbeskatning.

Normalt vil det også være relativt enkelt å fastslå når en utdeling overhodet ikke kan beskattes i Norge etter skatteloven § 10-42. For deltakere som er bosatt i Norge kan dette være aktuelt dersom skatteavtalen eksklusivt forbeholder virksomhetsinntekten til beskatning i et annet land, se pkt. 2.3.2 i proposisjonen. Dette vil det være tatt stilling til ved den løpende beskatningen, og det er således ikke et spørsmål som aktualiseres særskilt ved utdelingen. For deltakere bosatt i utlandet vil det samme gjelde når Norge på utdelingstidspunktet ikke har hjemmel til å beskatte utdelingen, se pkt. 2.3.3 i proposisjonen.

I andre tilfeller må en imidlertid påregne at det kan være vanskelig å avgjøre om en utdeling kan skattelegges fullt ut eller bare delvis i Norge. Utgangspunktet etter gjeldende rett må være at skatteplikten etter skatteloven § 10-42 for utdelinger (bare) skal begrenses når utdelingen anses tatt fra virksomhet som ikke har vært skattlagt i Norge på grunn av begrensninger som følger av skatteavtale eller skatteloven § 2-3 første ledd b. Da må beskatningen begrenses forholdsmessig og brutto skattepliktig utdeling må fastsettes skjønnsmessig. Retningsgivende for skjønnet vil være hvilken del av utdelingen som skal anses tatt fra virksomhet som har vært skattepliktig til Norge. Dette er også lagt til grunn av Skattedirektoratet i Lignings-ABC 2006 sidene 253, 1162 og 1184.

Etter departementets vurdering er det ønskelig å regelfeste i hvilke tilfeller og på hvilke vilkår skatteplikten etter skatteloven § 10-42 for utdeling skal begrenses. Videre er det ønskelig å regelfeste de prinsippene som da skal legges til grunn ved beregning av brutto skattepliktig utdeling.

Flere hensyn må ivaretas ved utforming av slike regler. Det er ønskelig å angi mest mulig presise vilkår for når skatteplikten skal begrenses og for hvordan det skattepliktige beløpet skal beregnes. Dette vil bidra til å minske rommet for skjønn og til å sikre en ensartet praksis. Reglene bør også gi materielt gode løsninger og utformes slik at det ikke reises tvil om hvorvidt de er forenlige med skatteavtalene. De bør være robuste mot tilpasninger. Videre er det ønskelig at reglene medfører minst mulig administrativt arbeid for skattyterne og for ligningsmyndighetene.

I Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) s. 58 antydet departementet at gjennomføring av beskatningen i disse tilfellene kan aktualisere behov for på deltakernivå å holde oversikt over norsk beskattet inntekt som er tilbakeholdt i selskapet til enhver tid. Et slikt kontobasert system kan danne grunnlag for å beskatte enhver utdeling fullt ut, så langt utdelingene ikke overstiger fortjenesten som deltakeren over tid er blitt beskattet for i Norge. Alternativt kan det danne grunnlag for å unnlate å beskatte utdelinger så langt det i selskapet er forholdsmessig dekning for fortjenesten som deltakeren har blitt skattlagt for i Norge.

En fordel med en slik kontobasert løsning er at det presist kan angis i hvilken utstrekning en utdeling skal være skattepliktig. Den kan dermed også gjøres robust mot tilpasninger. En viktig innvending er likevel at et slikt system vil bli svært krevende å administrere både for skattyterne og for ligningsmyndigheten. Det vil kreve oppfølging og ressurser ved ligningen for hvert år, også når det ikke foretas utdelinger fra selskapet. Det kan bli aktuelt å kreve åpningsbalanser ved erverv av andeler, og særlige åpningsbalanser ved innføring av ordningen. Det vises til at det vil være mest konsistent med skjermingsmetoden å medregne også fortjeneste opparbeidet før 2006. Særlig for deltakere som er bosatt i utlandet antas det å bli byrdefullt med et kontobasert system. Departementet går ikke inn for en slik løsning.

Departementet ønsker i stedet å videreføre det prinsippet som antas å følge av gjeldende rett, nemlig at enhver utdeling beskattes forholdsmessig så langt den anses å stamme fra virksomhet som er beskattet i Norge. Denne tilnærmingen antas også å være sikrere i forhold til våre skatteavtaleforpliktelser. En regelfesting vil da hovedsaklig bestå i å angi i hvilke tilfeller og på hvilke vilkår skatteplikten for utdeling skal begrenses, samt å nedfelle prinsipper for hvordan en utdeling skal tilordnes til virksomhet henholdsvis i og utenfor norsk beskatningsområde. Departementet er av den oppfatning at det bør framgå av skatteloven i hvilke tilfeller og på hvilke vilkår skatteplikten etter skatteloven § 10-42 skal begrenses. Dette behandles i pkt. 2.5 i proposisjonen. Etter departements syn bør skatteplikten for utdeling bare begrenses dersom skattyteren fremmer særskilt krav om dette og dokumenterer at vilkårene er oppfylt. Se om dette i pkt. 2.8 i proposisjonen.

Regler om hvordan skattepliktig utdeling i disse tilfellene skal beregnes (det vil si regler for å avgjøre om en utdeling skal tilordnes til norsk eller utenlandsk beskatningsområde), er det etter departementets oppfatning hensiktsmessig å regulere i forskrift. Det forelås at departementet gis hjemmel til å fastsette slike bestemmelser i forskrift.