Skjermingsfradraget reduseres forholdsmessig ved utdeling

Forholdsmessig avkorting av skjermingsfradraget kan sikres på flere måter. I det følgende vurderes to framgangsmåter.

En mulighet er å fastsette forholdsmessig skjerming for det enkelte inntektsåret. Forholdsmessig skjerming kan for eksempel fastsettes i år hvor deltakeren gjennom selskapet både opptjener inntekt som kan beskattes i Norge og inntekt som ikke kan beskattes her. Da deltakerens selskapsinvestering i mange tilfeller gjenspeiler selskapets underliggende substansverdier, kunne en mulighet være å tilordne forholdsmessig skjerming lik andelen av selskapets brutto formuesverdier som tilordnes virksomhet som beskattes i Norge. Denne løsningen er antydet i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) s. 58. Dette forutsetter verdsetting av alle selskapets eiendeler, også de utenfor norsk skattejurisdiksjon. For deltakere som er bosatt i Norge kreves dette allerede for å fordele selskapets gjeld og gjeldsrenter, jf. skatteloven §§ 4-31 og 6-91. For begrenset skattepliktige vil løsningen imidlertid framstå som byrdefull. Alternativt kan skjerming tilordnes forholdsmessig, i samme forhold som deltakerens nettoinntekt fra selskapet i inntektsåret er skattepliktig til Norge.

Med denne framgangsmåten avkortes ikke opparbeidet og akkumulert skjerming ved utdeling fra selskapet eller ved realisasjon av selskapsandeler. For å hindre uthuling av det fremtidige skattegrunnlaget, måtte det da etableres mekanismer som sikrer at deltakeren ikke urettmessig får tilordnet løpende skjerming basert på samlet selskapsinnskudd og full netto kostpris. Etter departementets syn måtte en ved denne løsningen vurdere lovendring slik at skjerming for deltakere i deltakerlignede selskap bare gis etter søknad der deltakeren dokumenterer hvor stor skjerming han har krav på.

Departementet går i stedet inn for en annen framgangsmåte. Det foreslås at skjerming tilordnes løpende basert på deltakerens samlede selskapsinvestering, men at det bare gis forholdsmessig skjermingsfradrag ved utdeling fra selskapet. Dette er en mer sjablonpreget, og dermed også enklere, løsning.

Deltakeren tilordnes da skjerming for det enkelte år etter ordinære regler og basert på dennes fulle netto kostpris, samlede anskaffelseskostnader og innskudd. For selskaper etablert i 2005 eller tidligere tas det utgangspunkt i deltakernes skjermingsgrunnlag per 1. januar 2006 slik det er fastsatt etter overgangsreglen i skattelovforskriften § 10-48-1, med senere endringer etter alminnelige regler. Når det ikke foretas utdeling fra selskapet i inntektsåret, framføres "fullt skjermingsbeløp" etter skatteloven § 10-42 niende ledd. Når deltakeren påberoper seg skatteloven § 10-47 og krever at bare en forholdsmessig del av utdelingen skal skattlegges, gis bare fradrag for skjerming med en tilsvarende andel av opprinnelig tilordnet skjerming. Slik "fradragsberettiget" skjerming går til fradrag i skattepliktig utdeling, jf. skatteloven § 10-42 tredje ledd. I den utstrekning slik "fradragsberettiget" skjerming overstiger årets skattepliktige utdeling (fratrukket inntektskatt etter skatteloven § 10-41), står en tilbake med "ubenyttet skjerming" som på vanlig måte kan framføres til fradrag i utdelinger fra selskapet senere år. Det vises til skatteloven § 10-42 niende ledd. Den forholdsmessige andelen av tilordnet skjerming som ikke kommer til fradrag ved utdelingen, må da falle bort.

Metoden innebærer at det gis fradrag for skjerming i samme forhold som en utdeling er skattepliktig. Det betyr igjen at deltakeren i praksis får skjerming i samme forhold som vedkommende, målt over en viss tid, er skattepliktig til Norge for selskapsoverskuddet.

Dette representerer en sjablonmessig avgrensning av fradraget for skjerming som etter departementets oppfatning er akseptabel. Metoden er etter departementets syn betydelig enklere både for skattyterne og ligningsmyndighetene, enn en metode med forholdsmessig tilordning av skjerming for det enkelte år. Ikke minst vil det være en fordel at en slipper å fastsette skjerming (til framføring) for utenlandske deltakere som i inntektsåret ikke beskattes for utdelinger fra selskapet, når det er usikkert om vil fortsette virksomheten her i senere år.

Det kan oppstå tilsvarende spørsmål ved beregning av gevinst eller tap ved realisasjon av selskapsandeler. Etter skatteloven § 10-44 annet ledd går ubenyttet skjerming til fradrag ved beregning av skattepliktig gevinst ved realisasjon av andel. I den utstrekning Norge på grunn av skatteavtale eller skatteloven § 2-3 første ledd b må avstå fra å skattlegge en gevinst fullt ut i samsvar med reglene i skatteloven § 10-44, bør det bare gis et tilsvarende forholdsmessig fradrag for ubenyttet skjerming.

Teknisk er det etter departementets syn hensiktsmessig at bestemmelser om forholdsmessig fradrag for skjerming står i tilknytning til bestemmelsene om beregning av den skattepliktige (andel av) utdelingen. Dette tilsier at regler om forholdsmessig fradrag for skjerming inntas i skattelovforskriften. Det foreslås derfor at departementet gis hjemmel til å gi nærmere regler i forskrift om fradrag for skjerming i utenlandsforhold. Det vises til forslag til nytt sjette ledd i skatteloven § 10-47.