9.3.1 Ligningsloven § 6-1

Ligningsloven § 6-1 bestemmer at:

• "1. Den som har - eller kan pålegges - oppgaveplikt etter dette kapittel, skal innrette sin regnskapsføring slik at oppgavene kan gis og kontrolleres. Den som ikke er regnskapspliktig, har tilsvarende plikt til å gjøre notater.

• 2. Departementet kan gi forskrifter om hvordan regnskapsføringen eller notatene etter nr. 1 skal innrettes."

Ved lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) ble det bl.a. besluttet å bruke begrepene "bokføring" og "bokføringspliktige", se Ot.prp. nr. 46 (2003-2004) s. 21 flg. Som følge av dette bør ligningsloven § 6-1 endres slik at betegnelsen "regnskapsføring" endres til "bokføring".

Etter § 6-1 nr. 2 kan departementet også gi forskrifter om hvordan ikke regnskapspliktige skal innrette sine pliktige notater etter § 6-1 nr. 1 annet punktum.

Etter regnskapsloven 13. mai 1977 nr. 35 § 2 var landbruksnæringen unntatt fra regnskapsplikt etter denne loven. Ved innføring av lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven) ble dette endret slik at regnskapsplikten og dens avgrensninger også ble gjeldende for landbruksnæringen på linje med annen virksomhet, se Ot.prp. nr. 42 (1997-1998) pkt. 3.2. Plikten til å gjøre notater bortfalt således ved innføringen av regnskapsloven av 1998. Som følge av overgangsregler kunne de som var regnskapspliktige/noteringspliktige da loven trådte i kraft, velge å benytte tidligere regler i en overgangsperiode. Denne valgadgangen opphørte fra 1. januar 2006, eller første dag i et avvikende regnskapsår som starter i kalenderåret 2006.

Ligningsloven § 6-1 nr. 1 annet punktum foreslås derfor opphevet, og ordlyden i § 6-1 nr. 2 foreslås tilpasset gjeldende bokføringsplikt.

Det vises til forslag til lovendringer i ligningsloven § 6-1.

9.3.2 Ligningsloven § 10-1

Det følger av ligningsloven § 10-1 at skattyter som leverer selvangivelse eller næringsoppgave etter innleveringsfristen skal svare forsinkelsesavgift. Avgiften fastsettes på grunnlag av den samlede formue og inntekt ved ligningen. Forsinkelsesavgift av inntekten vil variere etter forsinkelsens lengde, mens den for formuens vedkommende er den samme uansett hvor lang forsinkelsen er.

Avgiften av inntekten utgjør maksimalt 2 pst. av nettoinntekten. Dette følger av § 10-1 nr. 1 bokstav d som bestemmer at avgiften skal være:

• "d. 2 prosent av nettoinntekten når forsinkelsen er over tre måneder fra de leveringsfrister som følger av § 4-7 og svalbardskatteloven § 4-4. For skattyter som leverer forhåndsutfylt selvangivelse gjelder tilsvarende når forsinkelsen er over fire måneder regnet fra leveringsfristen i § 4-7 nr. 2."

For kortere forsinkelse enn dette, men over en måned, er avgiftssatsen 1 pst.

Før 2008 var det lønnstakere mv., herunder også pensjonister og aksjonærer, som leverte forhåndsutfylt selvangivelse, og som derfor gikk under firemånedersregelen i § 10-1 bokstav d annet punktum. Begrunnelsen for denne mer lempelige regelen har vært todelt. Dels har lønnstakere mv. normalt tidligere selvangivelsesfrist enn næringsdrivende. Dels har forhåndsutfyllingen for de førstnevnte medført et vesentlig kortere tidsrom enn tidligere mellom skattyters mottakelse av selvangivelsesblanketten og innleveringsfristen for den.

Fra i år er leveringssystemet for selvangivelser lagt betydelig om. Lønnstakere mv. behøver ikke lengre handle aktivt ved å levere den forhåndsutfylte selvangivelse, dersom de ikke har grunnlag for å gjøre endringer i den. De har da leveringsfritak (fritak fra aktiv levering), og behandles som om de har levert selvangivelse med det forhåndsutfylte innhold. Dermed bortfaller begrepet forsinkelse og regimet for forsinkelsesavgift for disse skattytergruppene. Dette gjelder også i tilfeller hvor slike skattytere feilaktig velger å unnlate aktiv levering, til tross for at de hadde grunnlag for endringer i forhåndsutfylte poster. Da vil skattemyndighetene reagere mot disse materielle manglene, med tilleggsskatt som det vanlige virkemiddel, men ikke med forsinkelsesavgift.

Også personlig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) kan nå levere forhåndsutfylt selvangivelse, men denne gruppen har ikke leveringsfritak. Fordi en rekke næringsposter (regnskapsresultater mv.) generelt ikke kan inngå i en forhåndsutfylling før utsendingen av selvangivelsene, vil næringsdrivende for øvrig sjelden være i den situasjon at de ikke har noen endringer å gjøre i de forhåndsutfylte selvangivelsene.

Rettstilstanden for forsinkelsesavgift er dermed nå at skattytere med mulighet for leveringsfritak (lønnstakere mv.) faller helt utenfor dette avgiftsregimet, og at personlig næringsdrivende med forhåndsutfylt selvangivelse kommer inn under den lempeligere firemåneders-regel for høyeste avgiftssats.

Det første er tilsiktet, og krever ingen umiddelbar endring i ordlyden i § 10-1, idet løsningen følger direkte av den nåværende ordlyd. Regjeringen vil imidlertid senere vurdere om avgiftsregimets faktiske avgrensning mot skattytere med mulighet for leveringsfritak bør gis et tydeligere uttrykk i paragrafen.

At forsinkelsen for en næringsdrivende må være over fire måneder for å kvalifisere til den høyeste avgiftssatsen på 2 pst., er imidlertid ikke tilsiktet. Den senere leveringsfrist for de fleste næringsdrivende, nemlig 31. mai, mot 30. april for lønnstakere mv. med endringsgrunnlag, gjør at behovet for en så lempelig løsning ikke er like stort som det hittil har vært for lønnstakerne mv. Man må også kunne være noe strengere i reaksjonsvalget når det er en senere frist som oversettes lenge. Vilkåret om over fire måneders forsinkelse vil dessuten gjøre den høyeste avgiftssatsen upraktisk og lite effektiv overfor de næringsdrivende. Det henger sammen med at myndighetene må ta standpunkt til satsens størrelse i god tid før avslutningen av årets ligning i oktober. Senest i starten av september må det da være klart hvilken avgiftssats som skal anvendes på de aktuelle forsinkelser. Dette tilsier at over tre måneders forsinkelse fra leveringsfristen 31. mai (levering 1. september eller senere) må være nok til at den høyeste satsen anvendes.

Etter dette ser ikke departementet lenger noen grunn til å beholde den lempeligere firemånedersregelen i ligningsloven § 10-1 bokstav d annet punktum. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at dette punktumet oppheves. Det vises til forslag til lovendring om dette.

9.3.3 Folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2 - trygdeavgiftssats på arbeidsgodtgjørelse fra deltakerlignet selskap i landbruket

Folketrygdloven § 23-3 annet ledd omhandler hvilken trygdeavgiftssats som skal benyttes på ulike former for inntekt. Det følger av folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3 at det skal fastsettes trygdeavgift med høy sats for personinntekt fastsatt etter skatteloven § 12-2 dersom ingen av alternativene i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1 eller 2 omfatter inntekten, jf. folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3. For personinntekt fastsatt etter skatteloven § 12-10 vunnet ved jord- og skogbruk, skal trygdeavgift beregnes med mellomsats, jf. folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav d.

Etter selskapsloven § 2-26 kan en deltaker i deltakerlignet selskap som tar del i forvaltningen av selskapet eller på annen måte yter en arbeidsinnsats i selskapet, ha krav på å få utbetalt en særskilt godtgjørelse for dette. Godtgjørelsen behandles som en fradragsberettiget driftskostnad hos selskapet, og normalt som skattepliktig virksomhetsinntekt hos deltakeren. Etter skatteloven § 12-2 første ledd bokstav f regnes slik godtgjørelse som personinntekt. Godtgjørelse fra deltakerlignet selskap er ikke nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1 eller nr. 2, og trygdeavgift skal derfor i utgangspunktet beregnes med høy sats, jf. folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3.

Det foreligger imidlertid en langvarig ligningspraksis for at også arbeidsgodtgjørelse fra deltakerlignet selskap innen jord- og skogbruk belastes trygdeavgift med mellomsats. Denne praksisen sikrer en likebehandling av virksomhetsinntekter fra jord- og skogbruk ved fastsettelse av trygdeavgift. Det legges til grunn at en slik praksis er i samsvar med Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden, der det forutsetningsvis fremgår at avgift på næringsinntekt innen jord- og skogbruk skal være 7,8 pst. (mellomsats), jf. § 2 bokstav d i stortingsvedtak 28. november 2007 nr. 1380 om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2008.

Departementet foreslår at ordlyden i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2 presiseres slik at det fremgår uttrykkelig av bestemmelsen at også arbeidsgodtgjørelse fra deltakerlignet selskap innen jord- og skogbruksnæringen skal belastes trygdeavgift med mellomsats. Det vises til utkast til endring i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2. Det foreslås at endringen trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2008.

9.3.4 Folketrygdloven § 24-3 femte ledd

Ved lov 29. juni 2007 nr. 59 ble lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd tilpasset den nye organiseringen av skatteetaten. I denne forbindelse ble henvisningen til "ligningskontorene" i § 24-3 femte ledd uteglemt. Fra 1. januar 2008 ble ligningskontorene en del av skattekontoret. Departementet foreslår derfor at henvisningen til "ligningskontorene" endres til "skattekontoret".

Departementet viser til forslag til endring av folketrygdloven § 24-3 femte ledd.

9.3.5 Merverdiavgiftsloven § 28 fjerde ledd første punktum

Lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 28 fjerde ledd første punktum ble ved lov 15. desember 2006 nr. 73 vedtatt endret som følge av reorganiseringen av skattetaten. Endringen innebar at "fylkesskattesjefen" ble endret til "skattekontoret". Endringen trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Ved lov 29. juni 2007 nr. 49 ble imidlertid § 28 fjerde ledd første punktum endret igjen med virkning straks. For ikke å reversere denne siste lovendringen, er endringen av § 28 fjerde ledd i lov 15. desember 2006 nr. 73 ikke satt i kraft. Departementet foreslår at "fylkesskattesjefen" i § 28 fjerde ledd første punktum endres til "skattekontoret". Det foreslås også at lov 15. desember 2006 nr. 73 del III om endring av § 28 fjerde ledd første punktum oppheves.

Departementet viser til forslag til endring av merverdiavgiftsloven § 28 fjerde ledd første punktum og endring av lov 15. desember 2006 nr. 73.