Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til forslag fra departementet om at kommunene skal få en lovpålagt plikt til å holde elevene med gratis frukt og grønnsaker i skoletiden. Ordningen skal gjelde alle elevene der det er ungdomstrinn (8.–10. trinn) og kombinerte skoler (1.–10. trinn). Det er bevilget ekstra midler til frukt og grønt i skolen i statsbudsjettet for 2008. Ikke alle kommunene har brukt pengene til det tiltenkte formålet.

Flertallet viser til at Utdanningsforbundet støtter forslaget om å innføre en plikt for kommunene, statlige og private skoler til å etablere og ha en ordning med gratis frukt og grønnsaker på ungdomstrinnet. Flertallet viser også til høringsuttalelse 8. april 2008 fra Kostforum som viser til at tilgjengelighet av frukt og grønnsaker øker inntaket, og som peker på at det er viktig å etablere gode kostholdsvaner tidlig. Lovfesting gjelder også privatskolene.

Flertallet slutter seg til å lovfeste plikten for skoleeier til å gi elever gratis frukt og grønt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er positiv til at det er innført gratis frukt og grønt for elever i skolen, og ønsker å videreføre ordningen. Disse medlemmer mener dette er et viktig tiltak for at barn og unge skal utvikle gode kostholdsvaner, som igjen gir et godt grunnlag for læring. Disse medlemmer mener imidlertid at en lovfestet plikt vil innebære både en unødvendig og unaturlig deltaljstyring av kommunenes økonomi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ikke oppfyller løftene gitt av regjeringspartiene i valgkampen 2005. Dagens ordning med frukt og grønt tilfredsstiller ikke minimumskravene til et enkelt skolemåltid. Disse medlemmer er forundret over at Regjeringen foreslår å lovfeste en ordning som i dag bare omfatter halvparten av elevene i grunnskolen.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet mener det er riktig å innføre et enkelt skolemåltid og at partiet derfor har støttet innføring av en ordning med frukt og grønt. Disse medlemmer forutsetter imidlertid at kostnadene med ordningen fullfinansieres av staten slik at kommunene ikke pålegges kutt i tjenestetilbudet for øvrig for å besørge mat til elevene i grunnskolen. Disse medlemmer mener en lovfesting av ordningen med frukt og grønt, uten at ordningen fullfinansieres fra staten og omfatter alle elever, vil føre til et misforstått fokus på skolen og nasjonale prioriteringer.

Disse medlemmer vil ikke utelukke lovfesting av en fremtidig ordning med et enkelt skolemåltid, forutsatt at ordningen varig fullfinansieres av staten slik at den ikke vil gå ut over kommunenes øvrige tjenesteproduksjon. Disse medlemmer peker imidlertid på at forslaget fra Regjeringen er å lovfeste en for dårlig ordning, uten at det følger tilstrekkelig finansiering med pålegget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er galt å pålegge kommunene å bruke flere hundre millioner kroner på epler til elevene fremfor å bedre læringsinnholdet i skolen. Flere undersøkelser har dokumentert at det er nødvendig med et større læringstrykk i den norske skolen, og i en slik situasjon er det uforståelig for disse medlemmer at Regjeringen tvinger norske kommuner til å bruke betydelige ressurser på en slik ordning. Det er dessverre et faktum at dagens regjering ikke evner å prioritere skolens viktigste oppgave, nemlig et godt undervisningstilbud. Regjeringen velger heller å bruke store økonomiske midler på en ordning som ikke har noen dokumentert effekt.

Disse medlemmer vil prioritere å bruke ressursene på Kunnskapsløftet, på flere lærere, bedre skolemateriell, mer leksehjelp og andre kvalitative tiltak for å bedre læringsinnholdet for elevene.

Disse medlemmer mener det er en viktig oppgave for skolene å gi god og riktig informasjon om kosthold, samt å legge forholdene til rette for at elever kan innta et godt måltid i løpet av skoledagen. Men disse medlemmer mener det fortsatt skal være foreldrenes og elevenes ansvar å sørge for maten som spises på skolen.