Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til verdipapirfondloven § 4-9 a.

Komiteen registrerer at det for flere norske fondsforvaltningsmiljøer kan være ønskelig å etablere norske spesialfond i form av paraplyfond, som så investerer midlene 100 pst. i andre verdipapirfond. Disse fondene har igjen investert i andre fond, i en såkalt fond-i-fond-struktur.

Komiteens flertall,medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at verdipapirfondloven (vpfl.) § 4-9 har til formål å forhindre at forvaltningsselskaper blant annet får for stor institusjonell makt i næringslivet. Etter flertallets vurdering bør denne regelen også gjelde for spesialfond. Flertallet viser for øvrig til at Kredittilsynet, med hjemmel i vpfl. § 4-9 fjerde ledd, kan samtykke til etablering av verdipapirfond som fraviker bestemmelsene i § 4-9. Flertallet legger til grunn at i de begrensede tilfeller der særlige hensyn skulle tilsi det, kan denne bestemmelsen benyttes for å samtykke til at det etableres spesialfond som fraviker begrensningene som oppstilles i bestemmelsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at etter vpfl. § 4-9 første ledd nr. 3, er det en begrensning på 25 pst. av andelene som et fond kan eie i ett og samme verdipapirfond. Denne bestemmelsen kan være et hinder for å etablere rasjonelle fond-i-fond-konstruksjoner. Så lenge kravet til eierbegrensning nedover i fondsstrukturen ivaretas, kan disse medlemmer ikke se noen betenkeligheter ved at det tillates at et mellomliggende fond-i-fond eies 100 pst. av et norsk spesialfond.

Disse medlemmer har grunn til å tro at effektivitetshensyn kan tilsi at markedet vil preferere en løsning som går på at spesialfondet plasserer alle midlene i ett og samme underfond. Disse medlemmer kan ikke se at en slik løsning kan gi opphav til noen uheldig maktkonsentrasjon på fondsforvaltningsselskapets hånd. Ideelt sett burde denne bestemmelsen modifiseres for de tilfellene der spredningen i fond-i-fond reelt sett ikke overstiger grensene fastsatt i bestemmelsen. En slik endring vil også kunne muliggjøre at allerede etablerte spesialfond i utlandet indirekte bringes inn under norsk jurisdiksjon – via et norsk eierfond.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at lovforslaget vil åpne for at det etableres en ny type verdipapirfond – spesialfond – i Norge. Flertallet viser til at det vil være opp til Kredittilsynet å vurdere i hvilken grad det vil være behov for å gi samtykke til at det etableres slike fond som fraviker plasseringsbegrensningen i vpfl. § 4-9 første ledd nr. 3. Flertallet forutsetter at denne bestemmelsen forvaltes med tilbakeholdenhet. Flertallet legger videre til grunn at dette eventuelt bør vurderes etter at de nye reglene har virket i noen tid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at Kredittilsynet ved enkelte anledninger har gitt samtykke til etablering av verdipapirfond som fraviker bestemmelsen i vpfl. § 4-9 første ledd nr. 3. Etter bestemmelsens siste ledd kan tilsynsmyndigheten gi samtykke til etablering av verdipapirfond som fraviker bestemmelsene i denne paragrafen. Denne bestemmelsen vil fortsatt gjelde etter departementets endringsforslag, og disse medlemmer mener det er viktig at Kredittilsynet viderefører sin dispensasjonspraksis for verdipapirfond, også når det gjelder spesialfond. I betraktning av at det dreier seg om spesialfond, med en til dels helt annen risikoprofil enn de tradisjonelle verdipapirfondene, mener disse medlemmer at forholdene burde ligge til rette for at Kredittilsynet kan utøve en mer liberal dispensasjonspraksis enn det som har vært praksis tidligere.