Kredittilsynet foreslår at det skal innføres et generelt krav
til at forvaltningsselskaper for spesialfond skal ha systemer for
risikostyring. Det er etter gjeldende rett krav til slike systemer
i den grad et verdipapirfond driver handel med derivater. Ingen
av høringsinstansene har hatt innvendinger til denne delen av Kredittilsynets
forslag. Departementet slutter seg på denne bakgrunn til Kredittilsynets
forslag på dette punkt, jf. forslaget § 4-9 a første ledd.
Departementet er enig i Kredittilsynets vurdering om at det vil
være vanskelig å angi spesifikke krav om bruk av bestemte modeller
for styring av risiko, siden dette blant annet vil være avhengig
av det enkelte fonds investeringsstrategi. Det vil imidlertid kunne
vurderes å gi nærmere regler om dette i forskrift, jf. forslaget
§ 4-9 a annet ledd. I den sammenheng vil det bl.a. kunne vurderes
nærmere om, og i så fall hvordan, det bør fastsettes relevante kvantifiserbare
risikorammer og risikoparametere som kan benyttes for ulike typer
spesialfond. Økt sammenlignbarhet mellom sammenlignbare typer spesialfond
vil gjøre det lettere for investorer å sammenligne produktene, noe
som igjen vil bidra positivt til konkurransen. Det vises også til
nærmere omtale i proposisjonens kapittel 9 om vedtekter, hvor departementet slutter
seg til Kredittilsynets forslag om krav til at fondets vedtekter
skal gi opplysning om styring av risiko for fondet, jf. forslaget
§ 3-3 nytt annet ledd. Det vises også til forslaget om rapportering
om realisert risiko, jf. forslaget § 7-3 a og omtale i kapittel
15 i proposisjonen. Når det gjelder Finansnæringens Hovedorganisasjons
anførsel om forskriftsbestemmelsens rekkevidde, vises det til nærmere
omtale i proposisjonens kapittel 15.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til verdipapirfondloven § 4-9 a.
Komiteen registrerer at det for flere norske fondsforvaltningsmiljøer
kan være ønskelig å etablere norske spesialfond i form av paraplyfond,
som så investerer midlene 100 pst. i andre verdipapirfond. Disse
fondene har igjen investert i andre fond, i en såkalt fond-i-fond-struktur.
Komiteens flertall,medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at verdipapirfondloven (vpfl.) § 4-9 har til formål å
forhindre at forvaltningsselskaper blant annet får for stor institusjonell
makt i næringslivet. Etter flertallets vurdering
bør denne regelen også gjelde for spesialfond. Flertallet viser
for øvrig til at Kredittilsynet, med hjemmel i vpfl. § 4-9 fjerde
ledd, kan samtykke til etablering av verdipapirfond som fraviker
bestemmelsene i § 4-9. Flertallet legger til grunn
at i de begrensede tilfeller der særlige hensyn skulle tilsi det,
kan denne bestemmelsen benyttes for å samtykke til at det etableres
spesialfond som fraviker begrensningene som oppstilles i bestemmelsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at etter
vpfl. § 4-9 første ledd nr. 3, er det en begrensning på 25 pst.
av andelene som et fond kan eie i ett og samme verdipapirfond. Denne
bestemmelsen kan være et hinder for å etablere rasjonelle fond-i-fond-konstruksjoner.
Så lenge kravet til eierbegrensning nedover i fondsstrukturen ivaretas,
kan disse medlemmer ikke se noen betenkeligheter
ved at det tillates at et mellomliggende fond-i-fond eies 100 pst.
av et norsk spesialfond.
Disse medlemmer har grunn til å tro at effektivitetshensyn
kan tilsi at markedet vil preferere en løsning som går på at spesialfondet
plasserer alle midlene i ett og samme underfond. Disse medlemmer kan
ikke se at en slik løsning kan gi opphav til noen uheldig maktkonsentrasjon
på fondsforvaltningsselskapets hånd. Ideelt sett burde denne bestemmelsen
modifiseres for de tilfellene der spredningen i fond-i-fond reelt
sett ikke overstiger grensene fastsatt i bestemmelsen. En slik endring
vil også kunne muliggjøre at allerede etablerte spesialfond i utlandet
indirekte bringes inn under norsk jurisdiksjon – via et norsk eierfond.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
lovforslaget vil åpne for at det etableres en ny type verdipapirfond –
spesialfond – i Norge. Flertallet viser til at det vil
være opp til Kredittilsynet å vurdere i hvilken grad det vil være
behov for å gi samtykke til at det etableres slike fond som fraviker
plasseringsbegrensningen i vpfl. § 4-9 første ledd nr. 3. Flertallet forutsetter
at denne bestemmelsen forvaltes med tilbakeholdenhet. Flertallet legger
videre til grunn at dette eventuelt bør vurderes etter at de nye
reglene har virket i noen tid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at Kredittilsynet ved
enkelte anledninger har gitt samtykke til etablering av verdipapirfond
som fraviker bestemmelsen i vpfl. § 4-9 første ledd nr. 3. Etter
bestemmelsens siste ledd kan tilsynsmyndigheten gi samtykke til
etablering av verdipapirfond som fraviker bestemmelsene i denne
paragrafen. Denne bestemmelsen vil fortsatt gjelde etter departementets
endringsforslag, og disse medlemmer mener det er
viktig at Kredittilsynet viderefører sin dispensasjonspraksis for
verdipapirfond, også når det gjelder spesialfond. I betraktning
av at det dreier seg om spesialfond, med en til dels helt annen
risikoprofil enn de tradisjonelle verdipapirfondene, mener disse
medlemmer at forholdene burde ligge til rette for at Kredittilsynet kan
utøve en mer liberal dispensasjonspraksis enn det som har vært praksis
tidligere.