9.1 Sammendrag

Når det gjelder krav til risikospredning, slutter departementet seg til Kredittilsynets forslag om at spesialfond unntas fra reglene om risikospredning i verdipapirfondloven (vpfl.) § 4-8, jf. forslaget § 1-1 nytt annet ledd nr. 3.

Når det gjelder plasseringsbegrensninger i forhold til utsteder, er formålet med begrensningene som følger av vpfl. § 4-9 å forhindre at forvaltningsselskaper skal kunne utøve betydelig innflytelse over et utstederselskap. Bestemmelsen skal hindre at forvaltningsselskaper for verdipapirfond får for stor institusjonell makt i næringslivet. Bestemmelsen har imidlertid også i enkelte tilfeller en indirekte diversifiseringseffekt. Lignende bestemmelser finnes i finansieringsvirksomhetsloven § 2-16 og forsikringsloven § 6-2.

Etter departementets vurdering er det ikke påvist tungtveiende grunner for at spesialfond (som altså etter departementets forslag ikke inkluderer "private equity"-fond) har behov for et generelt unntak fra vpfl. § 4-9. Formålet med bestemmelsen gjør seg fullt ut gjeldende for slike fond, og departementet kan heller ikke se at den i vesentlig grad vil vanskeliggjøre virksomheten til spesialfond. I den grad bestemmelsen likevel skulle innebære en hindring for visse investeringsstrategier, viser departementet til at Kredittilsynet vil kunne samtykke i at det etableres fond som kan fravike bestemmelsen. Departementet slutter seg derfor til Kredittilsynets forslag om at spesialfond ikke gis unntak fra vpfl. § 4-9.

Når det gjelder høringsuttalelsen til Finansnæringens Hovedorganisasjon, vil departementet bemerke at plasseringsbegrensningen i bestemmelsen knytter seg til fondets nettoinnehav.

9.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader under pkt. 4.2.