Høringsinstansene har gitt uttrykk for at spesialfond bør gis
flere unntak fra verdipapirfondlovens (vpfl.) regler om krav til
fondets investeringsområde og likviditet enn det Kredittilsynet
har foreslått. I det følgende vil departementet drøfte dette nærmere
i forhold til type investeringsobjekt. Innledningsvis drøftes plasseringsbegrensninger
som følge av kravet til likvid plassering av fondets midler.
Verdipapirfondloven § 4-6 stiller krav til likvid plassering
av fondets midler. Bestemmelsens første ledd er til hinder for at
verdipapirfond kan plassere fondets midler i unoterte finansielle
instrumenter. Adgang til å kunne investere i slike unoterte finansielle
instrumenter, er sentralt i forhold til begrunnelsen for å åpne
for en ny fondskategori, jf. kapittel 5 i proposisjonen. Departementet
slutter seg derfor til Kredittilsynets forslag om at vpfl. § 4-6
første ledd ikke skal gjelde for spesialfond. Vpfl. § 4-6 annet ledd
utvider adgangen til investering i pengemarkedsinstrumenter i forhold
til bestemmelsens første ledd.
Når det foreslås å gjøre unntak for spesialfond fra § 4-6 første
ledd, jf. ovenfor, vil bestemmelsene i annet ledd ikke lenger være
aktuelle, jf. forslaget § 1-1 nytt annet ledd nr. 2. Vpfl. § 4-6
tredje ledd er til hinder for at verdipapirfond kan investere i
unoterte eller ikke garanterte derivater. I likhet med Kredittilsynet legger
departementet opp til at spesialfonds plassering i unoterte derivater
og derivater med unoterte underliggende skal reguleres nærmere i
forskrift om verdipapirfonds handel med derivater, jf. vpfl. § 4-5 første
ledd nr. 6. På denne bakgrunn foreslås at § 4-6 ikke skal gjelde
overfor spesialfond, jf. forslaget § 1-1 nytt annet ledd nr. 2.
Adgangen for verdipapirfond til å investere fondets midler i
andeler i andre verdipapirfond, såkalt fond-i-fond, er regulert
i vpfl. § 4-5 tredje ledd. En rekke høringsinstanser anser at spesialfond
bør gis større mulighet til å investere i andeler i andre verdipapirfond.
Flere av høringsinstansene tar spesielt til orde for at spesialfond
skal kunne investere i andeler i andre verdipapirfond uavhengig
av om det er opprettet betryggende tilsynsmessig samarbeid mellom Norge
og det landet fondet befinner seg i, jf. § 4-5 tredje ledd nr. 1.
Kravet til "betryggende tilsyn" innebærer at institusjonen må være
underlagt tilsynsregler som tilsynsmyndighetene anser for å svare
til EØS-reglene. Norge har, som Kredittilsynet nevner, tilsynssamarbeid
med alle EØS-statene og USA. Så fremt det ikke opprettes tilsynssamarbeid
med øvrige lands tilsynsmyndigheter, vil ikke spesialfond etter Kredittilsynets
forslag kunne investere i fond som er registrert i andre stater
enn USA og EØS-statene.
Etter departementets syn er det nødvendig å skille mellom tilsynsmessig
samarbeid mellom hjemstaten for det aktuelle fondet og hjemstaten
for fondets forvalter/forvaltningsselskap. Etter departementets vurdering
bør det opprettholdes et krav om tilsynsmessig samarbeid mellom
Norge og forvalters/forvaltningsselskapets hjemstat. De sentrale
beslutninger knyttet til forvaltningen av fondet mv. vil utføres av
forvalter/forvaltningsselskapet, og det er derfor avgjørende at
norske myndigheter har et etablert samarbeid med forvalters tilsynsmyndigheter.
Et krav om tilsynssamarbeid med fondets hjemstat, vil etter det
opplyste avskjære en rekke fond-i-fond-strukturer fra det norske
markedet. Etter departementets vurdering er heller ikke behovet
for et slikt tilsynssamarbeid særlig stort, så lenge det er etablert
tilsynssamarbeid med forvalters/forvaltningsselskapets hjemstat.
Etter en helhetsvurdering vil departementet derfor ikke oppstille
et slikt tilsynssamarbeid som vilkår for at fondet kan inngå i porteføljen
til et norsk fond-i-fond. Det vises til forslaget § 1-1 annet ledd nr.
1.
Verdipapirfond har kun adgang til å investere i valutatermin-
og valutaopsjoner til sikring av valutaeksponering i fondets øvrige
plasseringer, jf. vpfl. § 4-5 første ledd nr. 5. Forslaget om å
unnta spesialfond fra denne begrensningen, er ikke møtt med innvendinger
i høringen. Departementet deler Kredittilsynets oppfatning om at
det er behov for å innrømme spesialfond adgang til å investere i
slike derivater også uten at formålet er å sikre seg mot valutaeksponering
i fondets øvrige plasseringer. Departementet vil fastsette slike
regler i forskrift, jf. vpfl. § 4-5 annet ledd.
Flere høringsinstanser foreslår at både spesialfond og verdipapirfond
skal kunne investere i kredittderivater. Kredittderivater er finansielle
kontrakter som overfører hele eller deler av kredittrisikoen knyttet
til lån, obligasjoner eller andre engasjementer som en forsikringskontrakt.
Kredittderivater kan benyttes av verdipapirfond både i form av posisjonstagning
og ved risikostyring og avlastning av kredittrisiko forbundet med
fondets investeringer. Den nye loven om verdipapirhandel, lov 29. juni
2007 nr. 75 om verdipapirhandel, endrer definisjonen av finansielle
instrumenter på visse punkter. Det følger av loven § 2-2 første
ledd nr. 4, jf. femte ledd nr. 3, at kredittderivater er å anse
som finansielle instrumenter. Forskrift 8. juli 2002 nr. 800 om
verdipapirfonds handel med derivater (derivatforskriften) § 1 annet
ledd annet punktum, stiller krav om at et derivat må ha et finansielt
instrument som nevnt i verdipapirfondloven § 4-5, en finansiell
indeks, rente, valuta eller vekslingskurs som underliggende. Spesialfond
og verdipapirfond vil således ha adgang til å investere fondets
midler i kredittderivater så fremt derivatavtalen har et finansielt
instrument som underliggende.
Verdipapirfond kan bare investere i pengemarkedsinstrumenter
som normalt handles på pengemarkedet, er likvide og kan verdifastsettes
til enhver tid, jf. verdipapirfondloven § 4-5 femte ledd. Kredittilsynets
forslag om å opprettholde disse kravene også i forhold til spesialfond,
ble i høringen bare møtt med innvendinger fra Norges Bank, som foreslår
at det gjøres unntak fra hele § 4-5 for spesialfond. Norges Bank
viser til reguleringen av spesialfond i andre land, hvor det synes
å være lagt opp til få eller ingen begrensninger i forhold til investeringsområdet
for spesialfond. Begrunnelsen er således generell. Kredittilsynet
ba særskilt om innspill på om det er behov for å kunne plassere
midler i pengemarkedsinstrumenter med svak likviditet. Ingen av
høringsinstansene har uttalt seg spesielt om dette spørsmålet.
Tilleggskravet i verdipapirfondloven § 4-5 femte ledd er begrunnet
med hensynet til å sikre likviditeten i de investeringene verdipapirfond
foretar i pengemarkedsinstrumenter. Departementet har sluttet seg
til Kredittilsynets forslag om å unnta spesialfond fra lovens krav
til likvid plassering av fondets midler, jf. omtale ovenfor. På
denne bakgrunn er det etter departementets vurdering ikke grunn
til å opprettholde kravet i vpfl. § 4-5 femte ledd overfor spesialfond,
jf. forslaget til § 1-1 nytt annet ledd nr 1. Det innebærer at spesialfond
vil kunne investere i øvrige pengemarkedsinstrumenter, jf. forslaget
til § 1-1 nytt annet ledd nr. 1.
En rekke høringsinstanser har tatt opp spørsmålet om spesialfond
bør kunne investere i andre formuesobjekter enn finansielle instrumenter,
herunder fast eiendom. Det vises til at departementet i forskrift
vil kunne fastsette at loven helt eller delvis skal gjelde forvaltning
av fond som tar sikte på å anskaffe andre formuesobjekter enn finansielle
instrumenter, jf. verdipapirfondloven § 1-5.
Flere av høringsinstansene har tatt opp Kredittilsynets omtale
i høringsnotatet av verdipapirfonds adgang til å påta seg garantiforpliktelser
i forbindelse med emisjoner. Dette spørsmålet er omtalt i proposisjonens
kapittel 13.
Komiteen viser til sine merknader under
pkt. 4.2.