Departementet presiserer i proposisjonen at det er usikkerhet knyttet til de økonomiske og administrative konsekvensene og beregningene som er foretatt.

Utvalgets forslag om krav om universell utforming av nye og eksisterende bygninger og anlegg vil bli vurdert videre og innarbeidet i plan- og bygningsloven og forskrifter. Kostnadene knyttet til universell utforming av eksisterende bygninger vil bli gjenstand for nærmere vurdering knyttet til de enkelte tidsfristene/bygningskategoriene. De økonomiske konsekvensene av en skjerping av kravene til nye bygninger mv. vil også bli redegjort for i forskriftsarbeidet.

Kartlegging viser at tallet på publikumsbygg som oppfyller kravene til universell utforming, sannsynligvis er tilnærmet lik null. Det anslås at universell utforming i eksisterende publikumsbygg vil ha en kostnadsramme på 14,3 til 23,4 mrd. kroner. I tillegg kommer kostnader ved arealtap, som anslås til 1,3 mrd. kroner. Videre anslås det at det vil koste fra 19,6 til 61,6 mrd. kroner å oppgradere busstopp, gang- og sykkelveger, jernbane- og t-banestasjoner til universell utforming, avhengig av hvor man fastsetter standarden for universell utforming.

Med Syse-utvalgets forslag fulgte også en økonomisk konsekvensanalyse (på usikkert grunnlag) som beregnet de årlige kostnadene ved innføring av plikt til universell utforming av eksisterende bygninger til 0,8–4,0 mrd. kroner årlig over en tjueårsperiode. Analysen omfatter kostnader knyttet til både nye og eksisterende bygninger, anlegg mv. I utredningen legges det til grunn at arealene som anslås tapt ved oppgradering til universell utforming i eksisterende bygninger utgjør 4 pst. Det er ikke gjort greie for kostnader knyttet til universell utforming av uteområder. Departementet legger til grunn at det er usikkerhet knyttet til beregningene som er foretatt.

Når det gjelder å utrede merkostnader som følge av å gi krav om universell utforming av nye bygninger mv. innebærer dette en merkostnad på gjennomsnittlig 1 pst. Sammenlignet med fordeler slike krav bærer med seg både for samfunnet og den enkelte, er dette etter departementets mening ikke en urovekkende kostnadsøkning.

For anlegg er kostnadene estimert noe høyere, med en økning i snitt på 2–7 pst., og med størst økning for jernbaneanlegg. Det reises her spørsmål om økningen skyldes krav om universell utforming eller bare en presisering av kravene som gjelder i dag. Opplysninger som Samferdselsdepartementet har innhentet fra Jernbaneverket, viser at krav om universell utforming av nyanlegg av jernbanestasjoner ikke medfører vesentlige merkostnader om kravet er gitt før prosjektering av tiltaket er gjennomført. For vegsektoren er det allerede lagt til grunn i krav og retningslinjer at gang- og sykkelveier, holdeplasser mv. skal være basert på prinsippet om universell utforming.

Utredningene for økonomiske konsekvenser ved universell utforming av nye bygg som ble foretatt for Syse-utvalget, la inn en merkostnad på gjennomsnittlig 4 pst. til grunn for nye bygg.

Samferdselsdepartementet anslår at oppgradering av eksisterende jernbanemateriell som har en lengre levetid enn til 2012 vil koste om lag 300 mill. kroner, og et oppgraderingsprogram er allerede iverksatt. Kostnader ved ombygging av eksisterende busser er ikke beregnet på grunn av høye kostnader ved oppgradering og tilfredsstillende utskiftningstakt. Når det gjelder nye transportmidler, anslår Samferdselsdepartementet at det ikke vil påløpe merkostnader av vesentlig omfang ved at man innfører et krav om universell utforming for nye tiltak, forutsatt at en legger Syse-utvalgets definisjon av universell utforming som rettslig minimumsstandard til grunn. I og med at mange av kravene allerede følger av EU-direktiver Norge er forpliktet av (unntatt busser klasse II og III i rute), er det ikke forutsatt vesentlig høyere kostnader til nyanskaffelser av transportmidler. I arbeidet med regelverksendringer knyttet til buss, bane, skip mv. vil de økonomiske konsekvensene bli vurdert nærmere.

Kostnader ved tidsfrister for krav om universell utforming av IKT

For generell programvare er kostnadsøkningen estimert til 0,4–1 pst. For spesialutviklet programvare anslås økningen til 1–5 pst. For annet større IKT-utstyr anslås det en kostnadsøkning på 5–20 pst.

Med hensyn til maskinvare er kostnadene for universelt utformede publikumsterminaler små basert på lovens innretning slik den foreslås i proposisjonen. For spesialbygde automater som minibanker vil utviklingen gjøres av leverandører som i stor grad opererer internasjonalt.

Det vises til proposisjonen for en nærmere redegjøresle av de ulike typer automater og anslaget for merkostnader.

Kostnader ved spesialtilpasning av web-teknologi er vurdert til 1–5 pst. Ekstrakostnader til vedlikehold og drift av nettsteder anses som små.

Det vises til at det ikke er meningen at plikten skal pålegge virksomhetene urimelige kostnader og at brukergrupper, tjenesteleverandører og standardiseringsorganer vil bli trukket inn i arbeidet med standarder/retningslinjer.

Plikt til individuell tilrettelegging (lovforslaget § 12)

Plikten til individuell tilrettelegging omfatter arbeidsliv, skole- og utdanningsinstitusjoner, barnehager og tjenestetilbud etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven.

Bestemmelsen plikt til individuell tilrettelegging i arbeidslivet er i all hovedsak en videreføring av gjeldende rett og medfører ikke økt ressursbruk.