Det vises til brev av 28. april 2008 fra Arbeids- og sosialkomiteen
ved Dagfinn Sundsbø.
I brevet blir det bedt om en lovteknisk vurdering av likestillings-
og diskrimineringsombudets rett til å overprøve sektormyndighetenes
vedtak om dispensasjon fra krav om universell utforming. Det vises
til lovforslaget § 9 fjerde ledd, jf. femte ledd.
Lovforslaget legger håndhevingen av bestemmelsene om diskrimineringsvern
til likestillings- og diskrimineringsapparatet, dvs. Likestillings-
og diskrimineringsombudet (ombudet) og Likestilings- og diskrimineringsnemnda
(nemnda). Ombudets og nemndas kompetanse er nærmere regulert i diskrimineringsombudsloven.
Syseutvalget foreslo i sitt lovforslag § 11 en adgang til å bringe
klage over vedtak av plan- og bygningsmyndighetene om dispensasjon
fra tidsfristene om universell utformering inn for nemnda. Det ble foreslått
at nemnda skulle ha en adgang til å oppheve plan- og bygningsmyndighetenes
dispensasjonsvedtak. Dette ble ikke fulgt opp i departementets lovforslag.
Å ha to ulike saksbehandlingsløp for klager over dispensasjon vil
etter departementets vurdering være uheldig. Det bemerkes imidlertid
at Syseutvalget ikke foreslo at nemnda skulle ha en generell adgang
til å overprøve vedtak om dispensasjon på andre aktuelle områder.
Når det gjelder ombudets og nemndas kompetanse i forhold til
andre forvaltningsmyndigheter, bygger forslaget på den avgrensning
av kompetansen til disse organene som er trukket opp i diskrimineringsombudsloven,
og som allerede gjelder på andre diskrimineringsområder. Dette innebærer
nemnda ikke kan overprøve andre forvaltningsmyndigheters vedtak.
Det samme gjelder ombudet (ved såkalte "hastevedtak"). Det følger
av diskrimineringsombudsloven § 9 at nemnda ikke kan oppheve eller
endre vedtak av andre forvaltningsmyndigheter. I slike saker kan
ombudet og eventuelt nemnda gi en uttalelse. Spørsmålet har vært
opp til vurdering i forbindelse med forslaget til diskrimineringsombudslov,
jf. Ot.prp. nr. 34 (2004-2005) kapittel 8.2. Det ble vist til at
en overprøving i realiteten vil føre til at nemnda blir en forvaltningsdomstol,
noe som vil være et brudd på norsk forvaltningstradisjon. Det vises
også til at forvaltningsvedtak stort sett kan påklages til et høyere
forvaltningsorgan, og at behovet for å gripe inn dermed ikke blir
så stort. Forvaltningen vil være forpliktet til å behandle eventuell
kritikk som blir reist. Det vises til Ot.prp. nr. 34 (2004-2005)
s. 65-66.
En endring i kompetansen til håndhevingsapparatet bør i tilfelle
være samordnet i forhold til flere diskrimineringslovverk. Det vises
til at et lovutvalg for tiden utreder en samlet diskrimineringslov,
og skal avgi innstilling innen 1. juli 2009.