Det vises til brev av 8. mai 2008 fra Fremskrittspartiets Stortingsgruppe
der det anmodes om lovteknisk bistand til flere spørsmål i forbindelse
med forslag Fremskrittspartiet vurderer i forbindelse med sin behandling
av proposisjonen. Innledningsvis vil jeg bemerke at departementet
vil så langt mulig yte bistand overfor Stortinget, herunder lovteknisk
bistand. Departementet har imidlertid ikke mulighet til å yte lovteknisk
bistand til de enkelte partigruppene slik det her etterspørres.
Jeg vil imidlertid gjerne knytte noen generelle kommentarer til
noen av de spørsmålene som reises i brevet.
I proposisjonen har regjeringen lagt til grunn at nærmere krav
om universell utforming av nye og eksisterende bygninger skal komme
i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Å endre denne innretningen
definerer jeg ellers som et spørsmål av lovteknisk karakter.
Jeg anser dette spørsmålet å være av lovteknisk karakter, og
viser til mine generelle merknader innledningsvis.
Jeg anser dettes spørsmål å være av lovteknisk karakter, og igjen
viser jeg til mine generelle kommentarer om bistand.
Å innføre et fond for å dekke kostnader til oppgraderinger og
tilpasninger av eksisterende bygg er i tilfelle en løsning som bør
utredes nærmere, før en kan ta stilling til hensiktsmessigheten
av en eventuell lovfesting.
Jeg ber også om å få beregnet provenyvirkningene
av å endre fristen for universell utforming av eksisterende IKT-løsninger
fra 1. januar 2021 til h.h.v. 2018, 2017, 2016 eller 2015 samt provenyvirkningen av
å innføre en frist for å gi eksisterende bygg, som er beregnet på
allmenn tilgang, universell utforming innen 2025.
Det foreligger ikke beregninger av provenyvirkninger av å endre
fristen for eksisterende IKT-løsninger frem i tid. Fra tidligere
analyser vet vi at det å gjøre eksisterende IKT-løsninger universelt
utformet medfører store kostnader, i motsetning til å stille tilsvarende
krav til ny IKT. IKT-løsninger med en beregnet levetid som strekker
seg lengre enn til 2015-2021 (avhengig av innslagstidspunkt) vil
dermed bli påvirket og få store utgifter t forbindelse med endringer/kjøp
av nye løsninger lenge før det som er forutsatt som følge av nye
krav.
Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) på oppdrag
fra kommunal- og regionaldepartementet har kartlagt standarden på
et utvalg bygninger, anlegg og uteområder for å vurdere kostnadene knyttet
til oppgraderingen. NIBR anslår at universell utforming av eksisterende
publikumsbygg vil ha en kostnadsramme på 14,3 til 23,4 milliarder
kroner. I tillegg anslås 1,3 milliarder kroner å tilkomme som kostnader
ved arealtap. Det er knyttet stor usikkerhet til tallene ettersom
utvalgsmaterialet for undersøkelsen var begrenset.
I stor grad vil kostnaden være den samme uavhengig av hvilken
frist som settes for oppgradering, men med noe reduksjon i forhold
til nybygging og ombyggingsarbeider. Den årlige fornyelsen av bygningsmassen
er anslått til ca. 2 %, dette vil ha en viss betydning for kostnaden
sett i forhold til hvor lang tidsfrist som settes for gjennomføring.
I tillegg er det anslått at det gjøres ombyggings- og rehabiliteringsarbeider
for 60 til 70 milliarder kroner årlig. Med ny diskriminerings- og
tilgjengelighetslov og ny plan- og bygningslov vil en på en bedre
måte kvinne sikre at universell utforming blir ivaretatt i ombyggings- og
rehabiliteringsarbeider. Også dette kan ha en viss betydning i forhold
til lengden på tidsfristen.
På grunn av den store økonomiske belastningen er det foreslått
en skrittvis og prioritert tilnærming. Det foreslås derfor en hjemmel
til å gi forskrifter om oppgradering av bestående bygg, anlegg og
uteområder til en standard tilsvarende universell utforming. Over
tid kan så krav til enkelte bygningskategorier (skoler, postkontor,
rådhus, sykehus, kinoer, restauranter, forretninger med videre)
fastsettes i egne forskrifter. Det foreslås at hver forskrift fastsetter
en egen frist for oppgradering av hver enkelt bygningskategori.
Fordi det knytter seg stor usikkerhet til beregningene av kostnadene,
er det nødvendig å kartlegge konsekvensene nærmere i arbeidet med
forskriftene. Kommunal- og regionaldepartementet forbereder nå nye
utredninger for å innhente et bedre grunnlag for å beregne samfunnsøkonomiske
konsekvenser.