Selv om det ikke er satt en eksakt frist for krav om universell utforming i PBL blir det lagt opp til at de nye reglene om nybygg skal gjelde fra byggesaksdelen til PBL og nye forskrifter trer i kraft.

23. Skal dette også gjelde byggesaksdelen?

Svar

Ja, disse kravene vil være i eller i medhold av plan- og bygningslovens byggesaksdel.

Regjeringen går ikke innfor at det fastsettes tidsfrister for oppgradering av eksisterende bygg rettet mot allmennheten.

24. Hva vil kostnadene være ved å sette tidsfrister for universell utforming av eksisterende bygg hvis tidsfristen for gjennomføring settes til henholdsvis 10, 15 og 20 år?

Svar

Norsk institutt for by- og regionsforskning (NTBR) på oppdrag fra kommunal- og regionaldepartementet kartlagt standarden på et utvalg bygninger, anlegg og uteområder for å vurdere kostnadene knyttet til oppgraderingen. NIBR anslår at universell utforming av eksisterende publikumsbygg vil ha en kostnadsramme på 14,3 til 23,4 milliarder kroner. I tillegg anslås 1,3 milliarder kroner å tilkomme som kostnader ved arealtap. Det er knyttet stor usikkerhet til tallene ettersom utvalgsmaterialet for undersøkelsen var begrenset. Den årlige fornyelsen av bygningsmassen er anslått til ca. 2 %, dette vil ha en viss betydning for kostnadene sett i forhold til hvor lang tidsfrist som settes for gjennomføring. I tillegg er det anslått at det gjøres ombyggings- og rehabiliteringsarbeider for 60 til 70 milliarder kroner årlig. Med ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov og ny plan- og bygningslov vil en på en bedre måte kunne sikre at universell utforming blir ivaretatt i ombyggings- og rehabiliteringsarbeider. Også dette kan ha en viss betydning i forhold til lengden på tidsfristen.

På grunn av den store økonomiske belastningen er det foreslått en skrittvis og prioritert tilnærming. Det foreslås derfor en hjemmel til å gi forskrifter om oppgradering av bestående bygg, anlegg og uteområder til en standard tilsvarende universell utforming. Over tid kan så krav til enkelte bygningskategorier (skoler, postkontor, rådhus, sykehus, kinoer, restauranter, forretninger med videre) fastsettes i egne forskrifter. Det foreslås at hver forskrift fastsetter en egen frist for oppgradering av hver enkelt bygningskategori. Fordi det knytter seg stor usikkerhet til beregningene av kostnadene, er det nødvendig å kartlegge konsekvensene nærmere i arbeidet med forskriftene. Kommunal- og regionaldepartementet forbereder nå nye utredninger for å innhente et bedre grunnlag for å beregne samfunnsøkonomiske konsekvenser.

25. Hva vil kostnadene ved å oppgradere bussstopp, gang- og sykkelveger, jernbane og t-banestasjoner til universell utforming med en tidsfrist på henholdsvis 10, 15 og 20 år være?

Svar

Kostnaden vil i utgangspunktet være den samme uavhengig av tidsfrist, men med en viss reduksjon på ulike tidspunkter på grunn av at det vil ha skjedd en naturlig oppgradering av infrastrukturen. Det som er viktig er at belastningen på de årlige budsjettene vil variere avhengig av tidsfristen. Tar vi utgangspunkt i en totalkostnad på omlag 60 mrd. kr blir den årlige ekstra kostnaden omlag 6 mrd. kr/år ved en tidsfrist på 10 år og om lag 3 mrd kr/år ved 20 år.