Komiteen viser til at dommen i EMD uttrykker at det er problematisk å gi én religion kvalitativ forrang, men at det på bakgrunn av landets historie og tradisjon fortsatt vil være mulig med en kvantitativ forrang for kristendommen innenfor rammen av menneskerettighetene. Komiteen viser til at fagplanen i dag fastslår at innholdet knyttet til de fastsatte kompetansemålene i faget skal fordeles med om lag 55 prosent av timetallet til hovedområdet kristendom. Komiteen har merket seg at departementet vil fjerne denne prosentvise fordelingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til proposisjonen og understreker at avviklingen av den prosentvise fordelingen av hovedemnene i faget ikke innebærer en forskyvning av kompetansemålene.

Flertallet viser til proposisjonen der det framholdes at det i læreplanen i faget skal framgå at kunnskap om kristendommen fortsatt skal ha den kvantitativt største delen av lærestoffet. Flertallet legger til grunn at dette innebærer rom for lokale variasjoner i den faktiske fordelinga mellom hovedemnene i undervisningen for å oppnå kompetansemålene.

Flertallet vil understreke at en fortsatt lovfesting, formuleringene i ny § 2-4, samt læreplanmålene innebærer at kristendommens plass i det nåværende KRL-faget sikres videreført i det nye RLE-faget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det i dommen gis uttrykk for at faget gir kristendom en kvalitativ forrang gjennom bruk av begreper i loven som "grundig kjennskap til Bibelen …", mens det for andre religioner og livssyn brukes begreper som "kjennskap til …". Disse medlemmer viser igjen til at det til tross for dette er påpekt at ordet "grundig" kan forstås som en kvalitativ betegnelse. Disse medlemmer mener derfor det kan være belegg for å ta ut ordet "grundig" i strekpunkt 1 og 2 også ut fra at ordet eksplisitt er nevnt i dommen. Domstolen har imidlertid ingen problemer med at kristendom gis en kvantitativ forrang gjennom at kristendom tildeles den største plassen i faget. Tvert imot peker domstolen på at det er naturlig for et land som Norge.

Disse medlemmer mener at det fortsatt må være anledning til å skyve på kompetansemål fra 1. til 4. trinn når pedagogiske hensyn og lokale forhold tilsier dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at komiteens forslag til endring i § 2-3 a og disse partiers forslag til § 2-4 vil få konsekvenser også for forslaget til ny fagplan som har vært sendt ut på høring. Blant annet må forutsetningen om at kjennskap til kristendommen bør utgjøre om lag halvparten av undervisningstiden i faget gjenspeiles. På bakgrunn av dette vil det også være naturlig med en gjennomgang og en utvidelse av kompetansemålene på dette hovedområdet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at proposisjonen fastslår at det i læreplanen skal fremgå at kunnskap om kristendommen skal ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet. Dette medlem legger til grunn at dagens praksis når det gjelder den kvantitative vektleggingen av de ulike emnene i faget fortsetter. Det innebærer like mange kompetansemål i kristendom i læreplanen for 2008 som i læreplanen for 2005, og vil kreve like mye tid som i dag brukt på kristendomskunnskap.