2. Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, frå Framstegspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, frå Høgre, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve, frå Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, frå Kristeleg Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, frå Senterpartiet, leiaren Ola Borten Moe, og frå Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til Ot.prp. nr. 70 (2007–2008), der Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om endringer i sjømannsloven 30. mai 1975 nr. 18, lov 16. februar 2007 nr. 9 om skips sikkerhet, lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd og lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn.

Komiteen er på det rene med at i sammenheng med framlegginga av St.prp. nr. 73 (2007–2008) om samtykke til ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 186 av 23. februar 2006 om sjøfolks arbeids- og levevilkår, legger Regjeringen frem forslag til lov om endringer i ovennevnte lover.

Komiteen viser til at ILO-konvensjon nr. 186 innebærer en styrking av rettighetene til sjøfolk. I hovedtrekk vil norsk lovgivning sikre rettighetene som følger av konvensjonen, men det må som følge av konvensjonen gjøres tilpasninger i norsk lovgivning, i første rekke i sjømannsloven, for å sikre sjøfolk fullt ut de rettighetene konvensjonen setter opp.

Komiteen er kjent med at det som følge av konvensjonen skal føres offentlig tilsyn med sjøfolks arbeids- og levevilkår. Tilsynsregimet er lagt opp til at skip over en viss størrelse skal ha et sertifikat som viser at tilsyn er utført og at arbeids- og levevilkårene om bord er funnet tilfredsstillende. Det er rederiet som gjennom endringer i sjømannsloven vil få et ansvar for å sikre sjøfolkenes rettigheter, om ikke arbeidsgiveren gjør opp for seg.

Komiteen er videre kjent med at Regjeringen foreslår å lovfeste sjøfolks rett til å klage dersom ikke rettighetene i lov eller forskrift oppfylles. Rederiet pålegges å etablere prosedyrer for effektiv og rettferdig håndtering av klagene.

Komiteen har merket seg at konvensjonen er blitt utarbeidet i et nært samarbeid med næringen, og at den vil etablere et nytt globalt bindende regelverk som vil være et viktig bidrag til å begrense sosial dumping. Konvensjonen forventes å bli ratifisert av de fleste EU-statene. Lovendringene bør komme på plass så raskt som mulig for å ratifisere konvensjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har også merket seg at sjømannsloven gjelder for de som har arbeid på norske skip, men § 1 annet ledd gir Kongen makt til å gi forskrift om bruk av loven på utenlandske skip som er disponert av norsk rederi. Forslaget innebærer likevel anledning til å fravike visse forutsetninger i loven ved tariffavtale. En rekke sentrale bestemmelser er det likevel ikke anledning til å fravike. For å sikre fullgodt vern gjennom reglene foreslår Regjeringen som vilkår for fravik at likeverdige ordninger er etablert gjennom tariffavtale.

Flertallet konstaterer at konvensjonen innfører mer utdypende standarder for kontroll med utenlandske skip som anløper norske havner enn ILO-konvensjon nr. 147 om minstestandarder for handelsskip. Dette er for å sikre en bedre oppfølging av sjøfolks arbeids- og levevilkår på fremmede skip. Kyststatens oppgave er å avhjelpe flaggstaten ved tilsyn av utenlandske skip som anløper staten. Regjeringen foreslår å gjøre loven gjeldende på utenlandske skip i den utstrekning folkeretten gir anledning til det, for at loven skal reflektere ansvarsfordeling og interessene mellom kyststaten og flaggstaten på en bedre måte.

Flertallet viser også til at det er en forutsetning for å kunne sikre sjøfolk rettighetene som konvensjonen etablerer, at det i lovgivningen ikke hersker tvil om hvilket selskap som har dette ansvaret. Konvensjonen definerer rederbegrepet, og krever at dette selskapet er hovedansvarlig for å oppfylle konvensjonens forpliktelser. Rederibegrepet i konvensjonen er knyttet til driften av selskapet, og begrepet rederi defineres som det ISM-ansvarlige selskapet. Med dette blir rederibegrepet det samme i skipssikkerhetsloven og sjømannsloven. Regjeringen foreslår at denne forutsetningen tas inn som ny § 1 A.

Flertallet registrerer at pliktene i sjømannsloven blir tydeligere gjennom at rederiet får plikt til å sikre at loven og lovens forskrifter blir etterlevd, gjennom plikt til å gjennomføre de fastsatte reglene. Arbeidsgiveren plikter å oppfylle arbeidstakerens rettigheter med utspring i ansettelsesforholdet. På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen at § 2 skal inneholde hvilke plikter rederiet og arbeidsgiveren har, samt en fullmakt til departementet til å gi utfyllende forskrifter.

Flertallet har merket seg at konvensjonen legger bostedsprinsippet til grunn for hvor sjøfolk skal ha tilgang til trygdedekning, mens gjeldende norsk rett er basert på flaggstatsprinsippet. For å oppfylle konvensjonens forpliktelser, må Norge endre sine regler for trygde- og pensjonsrettigheter for sjøfolk, slik at det blir anledning til å tegne frivillig medlemskap i folketrygda for personer som er fast bosatt i Norge, og som arbeider på skip utenfor EØS-området. Dette frivillige medlemskapet vil kunne gi enten full trygdedekning etter loven eller bare omfatte sykelønnsdelen av folketrygden.

Flertallet konstaterer at det er anslått å være 1 458 konsesjonspliktige norske skip, og at førstegangsutstedelse av Maritime Labour Certificate, sertifikatet for at skipet overholder konvensjonens krav til arbeids- og levekår, trolig vil pådra om lag 25 mill. kroner i utgifter for Sjøfartsdirektoratet. En nødvendig omlegging av folketrygdlovens medlemskapsbestemmelser tar sikte på å være kostnadsnøytral, og vil bare medføre en beskjeden administrativ merbelastning.

Flertallet støtter forslaget om endringer i sjømannsloven 30. mai 1975 nr. 18, lov 16. februar 2007 nr. 9 om skips sikkerhet, lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd og lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn.

Generelle merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag om å utsette ratifikasjon av IMO-konvensjon nr. 186 inn til flere av konkurrentlandene gjør det samme, fremmet i forbindelse med St.prp. nr. 73 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 38 (2007–2008). Disse medlemmer mener at det er uheldig for næringens konkurransebetingelser dersom Norge innfører særregler for skipsfarten.

Disse medlemmer viser til at det i proposisjonen legges til grunn at skipsikkerhetsloven og sjømannsloven skal gjøres anvendelige overfor utenlandske skip. Disse medlemmer er av den oppfatning at slike regler vil kunne være konvensjonsstridige da havnestatskontrollen overfor utenlandske skip fra land som har ratifisert konvensjonen skal være en kontroll med oppfyllelse av flaggstatens regler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det er mange år siden sjømannsloven fra 1975 har vært gjenstand for revisjon. Disse medlemmer mener det er behov for en gjennomgang av loven siden skipsfarten de siste årene har gjennomgått grunnleggende endringer.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av sjømannsloven for å vurdere behovet for oppdatering av regelverket."

Virkeområdet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det fremmes forslag om å gjøre sjømannsloven § 1 anvendelig også for utenlandske arbeidstakere ansatt av utenlandsk arbeidsgiver på turistskip. Disse medlemmer viser til innspillene i høringsrunden rundt dette spørsmålet og mener at forslaget om en direkte anvendelse for utenlandske arbeidere mangler fleksibilitet, noe som gjør at dette blir en særnorsk regel som blir vanskelig å praktisere. Disse medlemmer viser også til at det er tvil om hvorvidt et slikt regelverk er tillatt etter konvensjonen overfor andre lands skip som er en del av konvensjonen. Disse medlemmer mener dette er en regel som er kompliserende for gjennomføringen av konvensjonen og gir tvil om oppgavefordelingen mellom flaggstat og havnestat.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot utvidelsen av virkeområdet for loven i § 1 annet ledd.

Plikter og rettigheter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det foreslås en regel som forutsetter arbeidsgiveransvar for det ISM-registrerte selskap. Disse medlemmer minner om at i skipsfarten er det ganske vanlig at eier- og driftsfunksjonen ivaretas av ulike rettssubjekter. Disse medlemmer viser til at gjennomføring av en slik snever definisjon av "rederi" vil medføre at det ISM-ansvarlige selskap alltid vil ha ansvar for arbeidsgivers forpliktelser selv om arbeidstaker ikke har kontrakt med dette selskapet.

Disse medlemmer mener at en slik snever definisjon vil være i strid med ILO-konvensjonens intensjon som er fleksibel og tar hensyn til strukturen i moderne skipsfart.

Disse medlemmer mener det er konvensjonens definisjon av "rederi" som skal legges til grunn, noe som også vil bli lagt til grunn innenfor EU.

Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette stemme imot Regjeringens forslag til ny § 1 A, og viser til forslag om ny § 1 A i egen merknad under overskriften "Tilsyn, sertifisering og forvaltningstiltak".

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Rederiforbundet på den ene side i brev av 17. oktober 2008 gir uttrykk for at konvensjonen slår fast at pliktene etter konvensjonen skal ivaretas av ett rettssubjekt, altså rederi, samtidig som konvensjonen eksplisitt tar høyde for praksis i moderne skipsfart ved å gi en bred definisjon av begrepet "rederi" for konvensjonens virkeområde. Regjeringen gir på den annen side i brev av 3. november 2008 til næringskomiteen (vedlagt) uttrykk for at dersom man velger en løsning der det er mulig for et annet selskap enn ISM-ansvarlig etter skipssikkerhetsloven å fremstå som rederi etter sjømannsloven, vil ikke ett og samme selskap ivareta konvensjonens forpliktelser slik den krever. Disse medlemmer har merket seg at departement har oppfattet at flere stater har vist sin interesse for den norske modellen. Disse medlemmer vil likevel understreke at dersom det skulle vise seg at dette blir en særnorsk regel, og at regelen får en uheldig konkurransevridende effekt, bør Regjeringen se på regelen på nytt.

Tilsyn, sertifisering og forvaltningstiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener forslaget på dette punkt virker noe uklart og viser til at Regjeringen ønsker å forskriftsregulere tilsynsreglene. Disse medlemmer er skeptiske til utstrakt bruk av fullmaktslovgivning og mener at regelverket for tilsyn er av så stor viktighet at hovedreglene her bør følge av lov. Disse medlemmer mener det bør følge av loven hvem som skal være tilsynsmyndighet, for å skape nødvendig forutsigbarhet for næringen.

Disse medlemmer mener videre at det er uheldig med den uklarheten som ligger i forslaget med hensyn til klagebehandling, og viser i denne sammenheng til innspill i høringsprosessen.

Disse medlemmer mener at forslaget til § 59 om tilsyn med utenlandske skip fremstår som uklart og at dette skaper manglende forutsigbarhet. Disse medlemmer mener regelen må presiseres til å gjelde kontroll med at konvensjonens standarder er oppfylte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til endring i sjømannsloven:

"Ny § 1 A første ledd skal lyde:

Med rederiet i denne loven menes skipets eier eller en annen organisasjon eller person, for eksempel disponent, agent eller bareboat-befrakter, som har påtatt seg ansvaret for driften av skipet på vegne av rederen, og som ved overtakelsen av slikt ansvar, har gått med på å overta de plikter og oppgaver som redere er pålagt i henhold til denne loven uten hensyn til om noen annen organisasjon eller andre personer oppfyller enkelte av pliktene eller oppgavene på rederens vegne."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til endringer i sjømannsloven:

"Ny § 50 A første ledd skal lyde:

Sjømannen har rett til å klage til rederiet på avregningen, skipstjenesten, eller ansettelsesforholdet for øvrig. Rederiet plikter å sørge for at klager over brudd på loven blir tilstrekkelig undersøkt, og skal etablere prosedyrer om bord for rettferdig, effektiv og rask behandling av klager. Sjømannen kan også klage til Sjøfartsdirektoratet. Departement kan fastsette nærmere regler om klage."

"Ny § 59 første ledd skal lyde:

Det kan foretas tilsyn av sjømenns arbeids- og levevilkår på utenlandske skip innenfor grensene av folkeretten med at de standarder som er fastsatt i ILO-konvensjon 186/2006 er oppfylt."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til endring i sjømannsloven:

"Vedtaket V skal lyde:

Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset."

Forrige kapittel
Neste kapittel