Til Odelstinget
Kunnskapsdepartementet har lagt fram forslag om endring i lov
17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven). Det foreslås
endringer i barnehageloven § 1 om formål. Lovforslaget fra departementet
bygger på utredningen fra Bostadutvalget, NOU 2007:6 Formål for
framtida, Formål for barnehagen og opplæringen. Utvalget har kommet
fram til konsensus om forslag til nye formål for barnehagen og opplæringen
og leverte en enstemmig innstilling. Innstillingen har vært gjenstand
for en omfattende høringsrunde.
Formålsparagrafen i barnehagen gjelder for arbeidet i offentlige
og private barnehager. I barnehagen har formålsparagrafen tradisjonelt
hatt en viktig funksjon som uttrykk for samfunnets normer og verdier.
Departementet mener at det nå er behov for å endre formålsbestemmelsen
slik at den blir i takt med samfunnsutviklingen. Det er også viktig
at den ligger godt innenfor Norges folkerettslige forpliktelser.
I Ot.prp. nr. 46 (2007–2008) Om endringer i opplæringslova foreslår
departementet endringer i formålet for opplæringen. Departementet
foreslår at formålet for barnehagen og formålet for opplæringen bygges
opp på samme måte. Dette vil bidra til å tydeliggjøre både sammenhenger
og ulikheter mellom barnehagen og opplæringen og øke institusjonenes forståelse
for hverandre. Stor grad av samordning av formålene for barnehagen
og opplæringen kan også bidra til større helhet og sammenheng i
barns og unges utvikling og læring.
Adgangen private barnehager og barnehager eiet eller drevet av
menigheter innen Den norske kirke har etter barnehageloven til å
fastsette særlige bestemmelser om formål, vil bli omtalt i en senere
proposisjon. Proposisjonen vil også omhandle andre følgeendringer
av ny formålsparagraf for barnehagene.
Utvalget la en rekke premisser for arbeidet med formålsparagrafene
for barnehagen og opplæringen. Departementet er enig i at disse
premissene bør danne grunnlaget for formålsbestemmelsene for barnehagen
og opplæringen. Premissene er blant annet som følger:
Formålsbestemmelsen for barnehagen
skal være bygd opp på samme måten som formålsbestemmelsen for opplæringen.
Den skal inneholde mange av de samme elementene tilpasset barnehagens
virksomhet og særpreg og uttrykke det samme verdigrunnlaget.
Formålsbestemmelsene skal være så korte at de skal kunne
brukes som "plakat" i barnehager, skoler og lærebedrifter.
Formålsbestemmelsene skal på et overordnet nivå angi barnehagens,
skolens og lærebedriftens verdigrunnlag og hva som skal være institusjonenes
bidrag til individets og samfunnets funksjon og utvikling.
Språket må være enkelt og forståelig for de fleste.
Departementet er enig med utvalget i at formålsbestemmelsen for
barnehagen bør være så enkel og forståelig som mulig.
Departementet er også enig med utvalget i at barnet og barnehagen
skal kunne brukes som subjekt i formålet.
Nedenfor følger departementets vurderinger og forslag om formålet
for barnehagen. Vurderingene og forslagene er knyttet til henholdsvis
samfunnsperspektivet, individperspektivet og institusjonsperspektivet.
De fleste høringsinstansene har uttalt seg positivt om formuleringen
om samarbeid med hjemmet. Departementet støtter med dette utvalgets
forslag til formulering om samarbeid med hjemmet.
De fleste høringsinstansene støtter helt eller i det vesentligste
utvalgets forslag om at barnehagen i samarbeid og forståelse med
hjemmet skal ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring
og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
Begrepet oppdragelse er brukt i gjeldende formålsparagraf hvor
det framgår at "barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse
i samsvar med kristne grunnverdier". At utvalget har valgt begrepet
"danning" istedenfor "oppdragelse" begrunnes med at danning er et
videre begrep enn oppdragelse. Utvalget har ønsket å fokusere både
på utviklingen som skjer i barnets samspill med omgivelsene og på oppdragelsen
som foregår i barnehagen. Departementet støtter utvalget i denne
vurderingen og mener at begrepet "danning" også dekker "oppdragelse".
Etter departementets mening er det derfor ikke nødvendig å presisere
oppdragelse i tillegg til danning i formålsbestemmelsen.
Departementet mener at "oppdragelse" er godt ivaretatt selv om
det ikke framgår av ordlyden og støtter med dette utvalgets forslag.
Departementet har merket seg at mange som gir støtte til konsensusforslaget,
gjør det fordi de mener at utvalgets forslag til samfunnsperspektiv
er samlende og inkluderende.
Fra de av høringsinstansene som ikke støtter konsensusforslaget
vedrørende lovutkastets første ledd andre punktum er det fremmet
to typer ønsker; en formålsparagraf som tydeliggjør de kristne og
humanistiske verdier og en formålsparagraf uten henvisning til religion
eller livssyn. Med henvisning til det førstnevnte ønsket er departementet
av den oppfatning at verdiene i formålsparagrafen ikke skal presenteres
som eksklusivt kristne eller bare kristne og humanistiske. Det er
et faktum at de grunnverdiene som er nevnt i konsensusforslaget,
har bred tilslutning fra ulike religioner og livssyn. Norge er et mangfoldig
samfunn i dag med en sterk oppslutning om fellesskolen. Det er viktig
å inkludere en henvisning til ulike religioner og livssyn for å
reflektere dette mangfoldet.
På den andre side vil en formålsparagraf uten henvisning til
kristen og humanistisk tradisjon, som enkelte høringsinstanser ønsker,
miste en viktig side ved den kulturelle forankring i det norske
samfunnet. Departementet mener at forankring av verdiene i menneskerettighetene
vil sikre at formålet for barnehagen og opplæringen er godt egnet
for et moderne pluralistisk samfunn.
I likhet med utvalgets konsensusforslag legger departementet
til grunn at formålene for henholdsvis barnehagen og opplæringen
ikke bør være verdinøytrale, og at formålene skal være samlende.
Departementet mener at en henvisning i formålsparagrafen til
verdienes tverrkulturelle og tverr-religiøse oppslutning vil kunne
sikre en bred legitimitet for barnehagens og skolens verdiformidling.
Departementet slutter seg derfor til forslag fra utvalget.
Noen høringsinstanser har tatt opp temaet om at private barnehager
fremdeles bør ha en lovfestet rett til å unnta seg fra formålsbestemmelsen
og vedta særskilte bestemmelser om livssynsformål. Departementet
kan ikke på det nåværende tidspunkt se at det bør være grunnlag
for å unnta seg fra formålsbestemmelsen. Det foreslåtte formålet
er et konsensusforslag fra et bredt sammensatt utvalg av representanter fra
ulike livssyn og institusjoner. Departementet vil imidlertid komme
nærmere tilbake til dette og muligheten for å vedtektsfeste et særlig
livssynsformål i høring av følgeendringer av ny formålsparagraf.
Flertallet av høringsinstansene har støttet eller har ikke hatt
merknader til utvalgets forslag. Departementet er imidlertid enig
med de høringsinstansene som har uttalt at det er gode argumenter
for at fokuset i bestemmelsen skal gå fra menneskelige relasjoner til
et samfunnsperspektiv.
Departementet foreslår å utvide bestemmelsen til at barna også
skal lære å ta vare på seg selv. Dette er et videre perspektiv enn
det som har kommet fram i høringen. Dersom barna skal lære å ta
vare på seg selv, betyr dette indirekte at de også lærer å ta vare
på helsen sin. Departementet mener at det å lære å ta vare på seg
selv er like viktig i danningsprosessen som å lære å ta vare på
hverandre og naturen. Departementet foreslår derfor at barna skal
lære å ta vare på seg selv, samtidig som rekkefølgen på formuleringene
endres slik at fokuset går fra individperspektiv til samfunnsperspektiv.
De fleste høringsinstansene har støttet eller har ikke hatt merknader
til forslaget om at barns rett til medvirkning skal framgå av formålsbestemmelsen.
Departementet støtter utvalget i at barns rett til medvirkning
bør framgå av formålsbestemmelsen. Departementet er enig i utvalgets
begrunnelse for at barn skal ha rett til medvirkning tilpasset alder
og forutsetninger, men mener at det ikke er nødvendig å innta tilpasset
alder og forutsetninger i formålsbestemmelsen. I utvalgets begrunnelse
heter det at barn skal ha rett til innflytelse på alle sider ved
sitt liv i barnehagen avhengig av alder og forutsetninger. Dette
er i samsvar med barns rett til medvirkning som er nedfelt i FNs
barnekonvensjon artikkel 12 nr. 1.
Barnekonvensjonen ble inkorporert gjennom menneskerettsloven
21. mai 1999 nr. 30 ved lov 1. august 2003 nr. 86. For å bidra til
å oppfylle barnekonvensjonen har barns rett til medvirkning vært nedfelt
i gjeldende barnehagelov § 3 siden 2005.
I forslaget til formålsbestemmelse for opplæringen heter det
at elevene skal ha "rett til medverknad". "Tilpasset alder og forutsetninger"
er ikke inntatt her. Departementet mener at prinsippet om barns
rett til medvirkning i barnehagelovens formålsbestemmelse og opplæringslovens
formålsbestemmelse bør være likt for å ikke skape tvil om at prinsippet
skal forstås likt i barnehage og skole. Dette bidrar til å sikre
en helhetlig tankegang i barnehage og skole. Barnehagen og skolen
har et felles ansvar for å sikre god sammenheng og overgang fra
barnehage til skole slik at det legges til rette for livslang læring.
Formålsbestemmelsenes likhet vil bidra til dette.
Det nærmere innholdet i barns rett til medvirkning er presisert
i gjeldende barnehagelov § 3. Bestemmelsen er etter departementets
syn ikke en begrensning av barns rett til medvirkning, men en nærmere
presisering av barnas rett til medvirkning, de voksnes ansvar og
krav om kunnskaper om og respekt for barn slik at retten til medvirkning
kan praktiseres på en måte som ikke pålegger barn et ansvar de ikke
er rustet til å ta.
Flertallet av høringsinstansene støtter eller støtter i det vesentligste
utvalgets forslag. Flere høringsinstanser har foreslått at barnehagen
også må fremme demokrati. Departementet er enig i at det er gode
argumenter for at demokrati er en viktig verdi som bør framgå av
formålsbestemmelsen for barnehagen. Etter gjeldende barnehagelov
§ 2 skal barnehagen bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver og
på den måten skape et godt grunnlag for blant annet aktiv deltakelse
i et demokratisk samfunn. Når flertallet av barna har barnehageerfaring
før de begynner på skolen, er det viktig å sørge for helhet og sammenheng
i omsorgs- og læringstilbudet for barn. Barnehage og skole har felles
ansvar for å sikre god sammenheng og overgang fra barnehage til
skole slik at det legges til rette for livslang læring.
Demokrati er en viktig verdi som barnehagen skal fremme. Departementet
foreslår derfor at demokrati tas inn i formålsbestemmelsens tredje
ledd som en verdi barnehagen skal fremme.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Synnøve Brenden Klemetrud og Tove
Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin
S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti,
May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad,
fra Senterpartiet, Magnhild Eia, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til avtalen som ble inngått mellom partiene 6. november 2008 og
mener det er naturlig at formålsbestemmelsene for barnehagen og
opplæringen bygger på de samme premissene.
Komiteen mener forslaget til nytt
formål er samlende og inkluderende og på en god måte ivaretar bredden
i høringsinstansenes innspill.
Komiteen mener videre at det nye
formålet for barnehagen vil gi barna en solid plattform for læring og
danning i barnehagen. Forslaget tar utgangspunkt i at læringen og
danningen skal være forankret i vår historiske, verdimessige kristne
og humanistiske arv og kulturelle tradisjon. Ved samtidig å ta opp
i seg verdiene i menneskerettighetene, vil formålet også være godt
egnet for et moderne mangfoldig samfunn.
Komiteen vil understreke viktigheten
av foreldremedvirkning og et godt samarbeid mellom hjem og barnehage. Komiteen vil også peke på at barndommens
egenverdi og individperspektivet er godt ivaretatt gjennom bl.a.
rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Komiteen viser til at Bostadutvalget
i NOU 2007:6 Formål for framtida ikke tok stilling til om tredje
og fjerde ledd skulle videreføres i ny formålsparagraf. Komiteen viser i den forbindelse til
brev fra departementet v/kunnskapsministeren, datert 23. mai 2008,
der statsråden opplyste at han planlegger å sende forslag til følgeendringer
på høring høsten 2008 med behandling i Stortinget vårsesjonen 2009.
Komiteen har for øvrig ingen merknader
og fremmer følgende forslag:
"I barnehageloven gjøres følgende endringer:
§ 1 Formål skal lyde:
§ 1 Formål
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta
barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som
grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier
i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for
menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse,
likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike
religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang.
De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna
skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha
rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne
barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek
og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og
vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide
alle former for diskriminering."
Komiteen viser til proposisjonen
og til sine merknader og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i barnehageloven
I
I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres følgende
endringer:
§ 1 skal lyde:
§ 1 Formål
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet
ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning
som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier
i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for
menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse,
likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike
religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang.
De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna
skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha
rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og
anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og
glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for
fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling
og motarbeide alle former for diskriminering.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Forslaget til ny formålsparagraf som vart fremma i Ot.prp. nr.
47 (2007-2008) Om lov om endringer i barnehageloven (Om formålet
med barnehagen) inneheld ikkje ei vidareføring av gjeldande barnehagelov
§ 1 tredje og fjerde ledd. Dette grunnar i at Bostadutvalet i NOU
2007:6 Formål for framtida ikkje tok
stilling til om tredje og fjerde ledd skulle vidareførast.
Departementet varsla i Ot. prp. nr. 47 (2007-2008) at vi vil
kome tilbake til endringar som følgje av ny formålsparagraf.
Eg meiner at ein bør leggje til rette for at den enkelte barnehage
skal ha moglegheit til å fastsette eigne reglar om tros- og livssyn
i vedtektene som eit i tillegg til formålsparagrafen. Det er ei
målsetting å oppretthalde og vidareutvikle mangfaldet i barnehagesektoren,
jf. Ot. prp. nr. 72 (2004-2005). Rettstilstanden innafor skolesektoren
der privatskoleloven opnar for drift av skoler oppretta på religiøst
grunnlag er eit moment i retning av å legge til rette for dette
også i barnehagesektoren.
Eg planlegger å sende forslag til følgjeendringar på høyring
hausten 2008 med behandling i Stortinget vårsesjonen 2009.
Forslaget til formålsparagraf som vert fremma i ot.prp. nr. 47.
vert ikkje satt i kraft før følgjeendringane av ny formålsparagraf
for barnehagen er på plass. Det tas sikte på samla ikraftsetjing.
Gjeldande barnehagelov § 1 vil såleis gjelde i si noverande form fram
dette tidspunkt.
Eg viser til brev frå Familie- og kulturkomiteen av 23. mai d.å.
Ot.prp. nr. 47 (2007-2008) Om lov om endringer i barnehageloven
(Om formålet med barnehagen) kapittel 4 viser til at opplysningane
er henta frå NOU 2007:6 Formål for framtida, Formålet for barnehagen og
opplæringen. Etter det tidspunktet NOU 2007:6 vart fremma er det
gjort endringar i lovverket i Danmark. Den danske lova som det blir
vist til i Ot.prp. nr. 47 (2007-2008) Om lov om endringer i barnehageloven
(Om formålet med barnehagen) er den gamle medan det i Ot.prp. nr.
52 (2007-2008) Om lov om endringer i barnehageloven (rett til plass
i barnehage) er vist til den nye lova. Eg ser at dette kunne vore framstilt
på ein tydelegare måte i proposisjonane. Under blir det vist til
dei gjeldande formålsparagrafane med referanse til lov og departement.
Formålsparagrafen for dagtilbod i Danmark ligg i Lov om dag-,
fritids- og klubbtilbud m.v. til børn og unge (dagtilbudloven) av
6. juni 2007 nr. 501. Ministeriet for familie- og forbrugeranliggender
har ansvar for lova. Paragrafen er ei delvis vidareføring av tidlegare
formålsparagrafar i to lover (Børnemiljøloven og Serviceloven),
men stk. 5 er ny.
Formål for dagtilbud
§ 7. Børn i dagtilbud skal have et fysisk,
psykisk og æstetisk børnemiljø, som fremmer deres trivsel, sundhed,
udvikling og læring.
Stk. 2. Dagtilbud skal i samarbejde med
forældrene give børn omsorg og understøtte det enkelte barns alsidige
udvikling og selwærd samt bidrage til, at børn får en god og tryg
opvækst.
Stk. 3. Dagtilbud skal fremme børns læring
og udvikling af kompetencer gennem oplevelser, leg og pædagogisk
tilrettelagte aktiviteter, der giver børn mulighed for fordybelse,
udforskning og erfaring.
Stk. 4. Dagtilbud skal give børn medbestemmelse,
medansvar og forståelse for demokrati. Dagtilbud skal som led heri
bidrage til at udvikle børns selvstændighed, evner til at indgå
i forpligtende fællesskaber og samhørighed med og integration i
det danske samfund.
Stk. 5. Dagtilbud skal i samarbejde med
forældrene sikre en god overgang til skole ved at udvikle og understøtte
grundlæggende kompetencer og lysten til at lære. Dagtilbud skal
i samarbejde med skolerne skabe en sammenhængende overgang til skole og
fritidstilbud.
Sverige har eit felles formål for förskoleverksamhet, förskoleklassen,
grundskolan og gymnasieskolan. Skollag (1985:1100) regulerer formålet.
Utbildningsdeparternentet har ansvar for lova.
2 § Alla barn och ungdomar skall, oberoende
av kön, geografiskt hemvist samt sociala och ekonomiska förhållanden,
ha lika tillgång till utbildning i det offentliga skolväsendet för
barn och ungdom. Utbildningen skall inom varje skolform var likvärdig,
varhelst den anordnas i landet.
Utbildningen skall ge eleverna kunskaper
och färdigheter samt, i samarbete med hemmen, främja deras harmoniska
utveckling till ansvarskannande människor och samhällsmedlemmar.
I utbildningen skall hänsyn tas till elever i behov av särskilt
stöd.
Verksamheten i skolan skall utformas i överensstämmelse
med grundläggande demokratiska värderingar. Var och en som verkar
inom skolan skall främja aktning för varje människas egenvärde och respekt
för vår gemensamma miljö. Särskilt skall den som verkar inom skolan.
Formålsparagrafen for legeskoler (børnehaver) på Island ligg
i Lov om legeskoler (børnehaver) nr. 78 af 1994. Ministeriet for
Undervisning, Forskning og Kultur har ansvaret for lova.
Kapitel II
Målsætning
§ 2
I henhold til denne lov skal det primære
mål med det pædagogiske arbejde i legeskolen være:
at sikre børnene
pleje, et sundt opvækstmiljø og sikre forhold til leg,
at give børnene mulighed for at deltage
i leg og aktiviteter og nyde de mangeartede opvækstvilkår i børnegruppen
under legeskolepædagogernes vejledning,
at tilstræbe i samarbejde med hjemmene
at styrke børnenes alsidige udvikling i overensstemmelse med hvert
enkelt barns natur og behov og sigte mod at øge deres psykiske og
fysiske velbefindende så de får mest muligt ud af deres barndom,
at tilstræbe at øge børnenes tolerance
og vidsyn og i alle henseender at give dem lige vilkår til opvækst,
at styrke børnenes kristne moral og
lægge grunden til at børnene bliver selvstændige og tænkende personer,
der aktivt og ansvarligt deltager i et demokratisk samfund under
hastig og stadig udvikling,
at udvikle børns dramatiske og kreative
evner med henblik på at styrke deres identitet, selvsikkerhed og
evne til at varetage deres forhold på fredsommelig vis.
Formålsparagrafen for dagvården i Finland ligg i Lag om barndagvård
19.1.1973/36. Social- och Hälsovårdsministeriet har ansvaret for
lova.
2a§
Dagvården skall stöda dagvårdsbarnens hem
i deras uppgift att fostra barnen samt tillsammans med hemmen främja
en balanserad utveckling av barnets personlighet.
Dagvården skall for sin del erbjuda barnet
fortgående, trygga och varma människorelationer, en verksamhet som
på ett mångsidigt sätt stöder barnets utveckling samt en med tanke
på barnets utgångssituation gynnsam uppväxtmiljö.
I enlighet med barnets ålder och individuella
behov skall dagvården, med beaktande av det allmänna kulturarvet,
främja barnets fysiska, sociala och emotionella utveckling samt
stöda barnets estetiska, intellektuella, etiska och religiösa fostran.
Då den religiösa fostran stöds skall barnets foräldrars eller förmyndares
övertygelse respekteras.
Vid främjandet av barnets utveckling bör
dagvården stöda barnets uppväxt när det gäller gemensamt ansvar,
fred och värnande om livsmiljön.
Social- og Hälsovårdsministeriet har vidare gitt ut Statsrådets
principbeslut om riksomfattande riktlinjer
för förskoleverksamheten – publikasjon 2002:10 pkt. 4.
Eg viser til brev frå Familie- og kulturkomiteen av 4. juni 2008.
Eg visar og til brev frå komiteen mottatt 22. mai og til svar datert
23. mai.
Om den nye formålsparagrafen vert vedtatt ser eg per i dag for
meg eit behov for å vurdere endringar i gjeldande barnehagelov § 2 Barnehagens innhold og § 3 Barns rett til medvirkning. Enkeltheitar
i desse paragrafene vert foreslått regulert i den nye formålsparagrafen.
Departementet må såleis vurdere behovet for endringar i desse paragrafane.
Det må utredast og vurderast om gjeldande § 1 tredje og fjerde ledd
om reservasjonsretten og moglegheita til å fastsetje særlege reglar
om livssynsformål skal vidareførast. Vidare kan det vere behov for
justeringar i barnehageloven § 7 Barnehageeierens
ansvar der det i fjerde ledd bokstav b vises til reservasjonsretten
i § 1 tredje ledd.
Korleis det lovteknisk vil vere hensiktsmessig å eventuelt vidareføre
gjeldande § 1 tredje og fjerde ledd, må ein kome tilbake til. Eksempelvis
kan det tas inn som eit nytt ledd i formålsparagrafen eller det
kan vidareførast i ein eigen paragraf.
På det noverande tidspunkt må det tas atterhald om dette da endringane
må utredast og sendast på offentleg høyring før endeleg forslag
kan fremmast.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 20. november 2008
May-Helen Molvær Grimstad |
Magnhild Eia |
leder |
ordfører |