Loven har ingen regler om hvor mange som kan bo i en leiebolig.
I leieperioden kan leieren ta opp visse nærstående i sin husstand.
Dette gjelder blant annet ektefelle, samboer eller barn. Opptak
av personer i husstanden, som ikke er blant leierens nærmeste, krever
godkjenning fra utleieren. Godkjenning kan bare nektes dersom vedkommende
persons forhold gir saklig grunnlag for avslag, jf. § 7-1.
Departementet har forståelse for at utleieren kan ha behov for
å begrense antall personer som bosetter seg i boligen. Behovet for
en slik begrensning kan være av hensyn til bomiljøet eller belastningen
på boligen. Departementet foreslår derfor en mindre lovendring som
klart åpner for at utleieren kan nekte leieren opptak av andre enn
nærstående personer i husstanden dersom dette fører til overbefolkning
av boligen. Departementet understreker at avslag på grunn av etnisitet,
språk, livssyn mv. ikke vil gi saklig grunnlag for å nekte husstandsutvidelse,
jf. § 1-8 i loven.
Departementet mener det kun skal være de klare tilfellene som
rammes av bestemmelsen og foreslår en presisering i ordlyden på
bakgrunn av dette.
Etter departementets vurdering bør utleierens adgang til å nekte
opptak i husstanden likevel ikke gjelde i forhold til leierens nærstående.
En rett til å nekte opptak av nærstående ville etter departementets skjønn
innebære et for sterkt inngrep i leierens privatliv og kunne gi
svært uheldige utslag. Dersom det blir mye bråk og støy som følge
av husstandsøkningen, kan utleieren på vanlig måte gjøre misligholdsbeføyelser
gjeldende. Departementet mener også at utleieren ikke behøver å
finne seg i enhver slitasje som følger av opptaket i husstanden.
Leieren skal, med mindre annet er avtalt, levere tilbake husrommet i
samme stand som ved overtakelsen, bortsett fra den forringelse som
skyldes alminnelig slit og elde.
Utleieren kan som hovedregel nekte leieren å framleie boligen.
I visse situasjoner har leieren likevel rett til framleie, og da
kan utleieren bare nekte godkjenning dersom framleierens forhold
gir saklig grunn for avslaget. De samme hensyn som taler for at utleieren
får mulighet til å begrense antall husstandsmedlemmer utover leierens
nærstående, tilsier etter departementets vurdering at utleieren
også bør kunne avslå søknader om framleie ut fra de samme grunner. Departementet
foreslår derfor tilsvarende endringer i de bestemmelsene som gir
leieren rett til slik framleie.
Komiteen støtter lovforslaget
i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
utleier i betydelig grad må kunne ha muligheter til å begrense hvor
mange personer som kan tas opp i den husstanden man i utgangspunktet
kun leide ut til én eller to personer. Disse
medlemmer mener opptak i husstand uten eiers godkjennelse
må begrenses til ektefelle/samboer samt begges barn, og viser til
sine merknader og forslag om dette i Innst. O. nr. 43 (1998–1999). Disse medlemmer mener det er flere forhold
som taler for at utleier må kunne påvirke og begrense hvor mange
personer som kan tas opp i en husstand i en utleiebolig der det
i utgangspunktet kanskje bare var hensikten å leie ut til en eller
to personer. En slik styringsmulighet av egen eiendom kan være viktig
både av hensyn til eventuelle naboer, økt slitasje på boligen og
boforholdene til de som leier.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme
følgende forslag:
"§ 7-1 første ledd første punktum skal lyde:
Leieren har rett til å ta opp i sin husstand sin ektefelle eller
samboer, sine egne eller ektefelles eller samboers barn."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens
forslag om å stramme inn reglene knyttet til overbefolkning. Disse medlemmer er bekymret for at en
i det siste har sett flere eksempler på overbefolkning, spesielt
i forbindelse med utleie til utenlandske arbeidstakere.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre mener at det ikke kan legges til grunn
et regid regelverk på dette området, men mener likevel at proposisjonen
gjør hjemmelen for vid når den beskriver at en ikke skal legge til
grunn en streng norm.