Til Odelstinget
Det fremmes i proposisjonen forslag til endring i lov 16. juni
2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven). Det
foreslås at departementet i forskrift kan bestemme at kommunalt
ansatte ledere av Nav-kontor gis samme arbeidsgivermyndighet som
statlige ansatte ledere av Nav-kontor, der hvor det er avtalt felles
ledelse av kontoret.
Endringen foreslås gjennomført ved endring av arbeids- og velferdsforvaltningsloven
§ 14 annet ledd annet punktum.
Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse av gjeldende
rett, høringsbrevets forslag samt høringsinstansenes syn.
Nav-reformen innebærer at Arbeids- og velferdsetaten (tidligere
Aetat og trygdetaten) etablerer en felles førstelinjetjeneste med
kommunene (Nav-kontorer). I Nav-kontoret inngår tjenestene til tidligere Aetat,
trygdeetaten og, som et minimum, kommunens ansvar etter kapittel
5 og 5A i sosialtjenesteloven.
Arbeids- og velferdsforvaltningsloven regulerer samarbeidet mellom
Arbeids- og velferdsetaten og kommunene, og gir regler for etableringen
av arbeids- og velferdsforvaltningen. Formålet med loven er å legge
til rette for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning basert
på en helhetlig og samordnet anvendelse av arbeidsmarkedsloven,
folketrygdloven, sosialtjenesteloven og andre lover som forvaltes
av arbeids- og velferdsforvaltningen. Loven innebærer ingen endringer
i ansvarsdelingen mellom stat og kommune.
Når det gjelder organisering, ledelse og drift av kontoret påpeker
et flertall i arbeids- og sosialkomiteen,i forbindelse med behandlingen
av Ot.prp. nr. 47 (2005–2006) Om lov om arbeids- og velferdsforvaltningen
(arbeids- og velferdsforvaltningsloven), at det ved delegering til
én lokal leder må tilstrekkelige faglige og administrative fullmakter
gis, slik at vedkommende kan utøve helhetlig ledelse av kontoret
samtidig som ansvarsfordelingen mellom stat og kommune opprettholdes,
jf. Innst. O. nr. 55 (2005–2006).
I forbindelse med gjennomføringen av reformen er det meldt om
forhold som oppleves som hindre for en enhetlig ledelse av Nav-kontorene.
Dette gjelder blant annet adgangen til å utøve arbeidsgivermyndighet
for kommunal leder overfor statlige ansatte. Etter gjeldende lovgivning
er det visse begrensninger i kommunalt ansatte Nav-lederes kompetanse
til å opptre som arbeidsgivere og utføre de oppgaver som tilligger
statlige ansatte Nav-ledere.
Statlige ansatte omfattes av tjenestemannsloven, mens kommunalt
ansatte omfattes av arbeidsmiljøloven. Fordi tjenestemannslovens
system bygger på at innstillings- og tilsettingsråd er egne forvaltningsorganer
og medlemmene av disse organene har dette som en del av den statlige
tjenesteplikten, vil en kompetanseoverføring til kommunalt ansatt
leder i ansettelses- og oppsigelsessaker stille krav om lovhjemmel.
En slik kompetanseoverføring vil innebære at kommunalt ansatt leder
ved Nav-kontoret gis personellmessig kompetanse som om hun/han var
statlig ansatt. Dette vil si å kunne få utøve den helhetlige arbeidsgiverfunksjonen
som innebærer å kunne delta ved ansettelse av statlige ansatte,
eventuelt delta ved saker om oppsigelse, ordenstraff og avskjed
av statlige ansatte. Utøvelse av disse arbeidsgiverfunksjonene etter
tjenestemannsloven er som hovedregel gjort av et kollektivt organ
– innstillings- og tilsettingsråd. Unntaksvis kan arbeidsgiverfunksjonen
utøves av leder alene når det gjøres administrativ ansettelse av tjenestemann,
eller i tilfelle der suspensjon gis som hastevedtak.
Kommunale Nav-lederes manglende arbeidsgiverkompetanse overfor
statlige ansatte har skapt en ubalanse i forhandlinger mellom staten
og kommunene om partnerskapet lokalt. En felles Nav-leder vil i
praksis normalt få fulle personalfullmakter fra begge parter dersom
lederen er statlig ansatt, noe som gir mulighet for reell enhetlig
ledelse ved kontoret. En felles Nav-leder som er kommunalt ansatt
vil i henhold til dagens rettstilstand derimot bare kunne tildeles
begrensede statlige fullmakter på personalområdet. Dette gir tilsvarende
begrensede muligheter for å utøve enhetlig ledelse ved kontoret.
Blant annet vil innstillingsmyndighet måtte flyttes opp til den
statlige fylkesdirektørens administrasjon i de tilfeller en felles
Nav-leder er kommunalt ansatt. Det kan oppleves som mistillit fra
statlig side når det legges begrensninger i en kommunal leders fullmakter.
Denne skjevheten kan gi et utilsiktet press i retning av å ansette
statlige lokale Nav-ledere. Dette bryter vesentlig med grunnprinsippet
i Nav-reformen om et likeverdig partnerskap mellom stat og kommune,
og oppleves i praksis som et hinder for å få til de beste organisasjonsløsninger
lokalt.
Det er bred enighet blant høringsinstansene om behovet for lovendringen.
Det kom ikke merknader til høringsforslaget som tilsa at det var
behov for å foreta endringer i forslaget. Det er likevel foretatt noen
lovtekniske endringer.
Kontroll og styring av felles kommunal Nav-leder vil etter lovforslaget
bygge på den avtale som er inngått mellom Arbeids- og velferdsetaten
og den enkelte kommune. Statsråden beholder sin styringsrett, men
den bygger på et annet kompetansegrunnlag (avtalen), og ikke på
Regjeringens ordinære organisasjons- og instruksjonsmyndighet. Statsråden
vil være rettslig, faglig og økonomisk ansvarlig for de handlinger
som en kommunalt ansatt Nav-leder utfører overfor statlige ansatte
som arbeidsgiver. Der en kommunalt ansatt leder har fått tildelt
arbeidsgivermyndighet gjennom samarbeidsavtalen vil det ikke være
mulig å trekke tilbake myndigheten. Staten blir ansvarlig for de
handlinger som utføres på vegne av staten, som for eksempel i form
av erstatningsansvar. Den kompetansen som gis med hjemmel i lov
eller forskrift kan ikke trekkes tilbake av departementet eller
direktoratet i enkelttilfeller. Den personellmessige kompetansen
som blir gitt gjennom endringene i arbeids- og velferdsforvaltningsloven
§ 14 og forskrifter til denne, kan bare trekkes tilbake ved at stat og
kommune gjør endringer i samarbeidsavtalen slik at Nav- kontoret
ikke lenger skal ha kommunalt ansatt leder. En eventuell tjenestemessig
utøvelse i strid med arbeidsrettslovgivningen vil eventuelt måtte
reageres på fra overordnet arbeidsgivermyndighet.
Forslaget vil gi administrative forenklinger ved at ledere ved
Nav-kontor, uavhengig om de er statlig eller kommunalt ansatt, vil
ha den samme faglige og administrative kompetanse. Forslaget vil
ikke ha økonomiske konsekvenser.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise
Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre
Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Tove Nyhus og Kenneth
Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti,
lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie
Duesund, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre,
André N. Skjelstad, viser til at formålet med arbeids- og
velferdsforvaltningsloven er å legge til rette for en effektiv arbeids-
og velferdsforvaltning, tilpasset den enkeltes og arbeidslivets
behov, basert på en helhetlig og samordnet anvendelse av arbeidsmarkedsloven,
folketrygdloven, sosialtjenesteloven og andre lover under arbeids-
og velferdsforvaltningen.
Komiteen viser til at ved behandlingen av Ot.prp.
nr. 47 (2005–2006) Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids-
og velferdsforvaltningsloven), påpekte flertallet i arbeids- og
sosialkomiteen at det ved delegering til én lokal leder, må tilstrekkelige
faglige og administrative fullmakter gis, slik at vedkommende kan
utøve helhetlig ledelse av kontoret samtidig som ansvarsfordelingen
mellom stat og kommune opprettholdes, jf. Innst. O. nr 55 (2005–2006). Komiteen viser
i den sammenheng til at kommunene og Arbeids- og velferdsetaten
har meldt om forhold som de opplever er til hinder for en enhetlig
ledelse av Nav-kontorene, herunder muligheten til å utøve arbeidsgivermyndighet
for kommunal leder overfor statlige ansatte.
Komiteen viser til at det i gjeldende lovgivning
er visse begrensninger i kommunalt ansatte Nav-lederes kompetanse
til å opptre som arbeidsgivere, og at dette skaper en ubalanse i
forhandlinger mellom staten og kommunene om partnerskapet lokalt. Komiteen støtter
derfor at departementet i forskrift kan bestemme at kommunalt ansatte
ledere av Nav-kontor gis samme arbeidsgivermyndighet som statlige
ansatte ledere av Nav-kontor, der hvor det er avtalt felles ledelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet ved flere anledninger har foreslått at
den kommunale sosialhjelpen skal overføres som et statlig ansvar.
Hvis en hadde samlet alt ansvar for Nav-kontorene under staten ville
forslaget som fremmes i proposisjonen vært unødvendig. Dette viser
etter disse medlemmers syn ett av behovene for å
samle Nav-kontorenes ansvarsområder under en felles statlig ledelse.
Dessverre har disse forslagene ikke fått flertall.
Disse medlemmer mener forslaget om at kommunalt
ansatte ledere av Nav-kontor gis samme arbeidsgivermyndighet som
statlige ansatte ledere av Nav-kontor, der hvor det er avtalt felles
ledelse av kontoret er et stykke på rett vei, og vil på denne bakgrunn
støtte forslaget.
Komiteen har for øvrig ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endring i lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen
(arbeids- og velferdsforvaltningsloven)
I
I lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen
(arbeids- og velferdsforvaltningsloven) skal § 14 annet ledd annet
punktum lyde:
Departementet kan gi forskrift
om rammene for slike bestemmelser, herunder om at en kommunalt ansatt
leder skal ha rett til å utøve samme myndighet som en statlig leder
ville hatt i saker om ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed
og ileggelse av ordensstraff.
II
Loven trer i kraft straks.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 19. februar 2009
Karin Andersen |
Eva Kristin Hansen |
leder |
ordfører |