Til Odelstinget
I proposisjonen foreslår Justis- og politidepartementet enkelte
endringer i bilansvarslova. Forslaget til endringer går ut på å
innlemme skadevolderens personlige oppreisningsansvar i den obligatoriske forsikringsdekningen
etter bilansvarslova. Det vises til at EFTA-domstolen i en rådgivende
uttalelse fra juni 2008 (Nguyen v. Norge) la til grunn at det er i
strid med EUs motorvognforsikringsdirektiver å unnta oppreisning
fra forsikringsdekningen.
Bilansvarslova har regler om utmåling av erstatningen som skal
svares av det forsikringsselskapet som motorvognen er forsikret
i. Utgangspunktet er at utmålingen skal skje etter alminnelige erstatningsregler.
Det følger imidlertid av bilansvarslova at bestemmelsen om oppreisningserstatning
i skadeserstatningsloven ikke gjelder for forsikringsselskapets ansvar.
Oppreisningserstatning er med andre ord et personlig ansvar for
skadevolderen og kan kun gjøres gjeldende overfor denne.
I september 2006 ble staten v/Justis- og politidepartementet
saksøkt for Oslo tingrett. Bakgrunnen for dette var at en skadelidt
etter en trafikkulykke som følge av den personlige skadevolderens
manglende økonomiske evne til å dekke kravet ikke fikk utbetalt
tilkjent oppreisningserstatning.
Den skadelidte anførte som saksøker for Oslo tingrett at det
er i strid med EUs motorvognforsikringsdirektiver å unnta oppreisning
fra den obligatoriske forsikringsdekningen etter den norske bilansvarslova.
Oslo tingrett besluttet å innhente en rådgivende uttalelse fra
EFTA-domstolen i anledning saken. I en rådgivende uttalelse fant
EFTA-domstolen at de norske reglene som unntar oppreisningserstatning
fra den obligatoriske bilansvarsforsikringsordningen, var uforenlige
med EØS-retten, og at dette bruddet på EØS-retten var tilstrekkelig
kvalifisert til å kunne utløse erstatningsansvar for den norske
stat.
Departementet viser til at det kan anføres hensyn både for og
mot en endring av bilansvarslova slik at oppreisningserstatning
blir omfattet av forsikringsordningen. Etter EFTA-domstolens rådgivende
uttalelse står imidlertid spørsmålet i en annen stilling. På bakgrunn
av uttalelsen finner departementet det nødvendig – uavhengig av
hvilke vurderinger man gjør av hensynene for og imot – å foreslå
endringer i bilansvarslova slik at oppreisningserstatning omfattes av
forsikringsordningen.
Når det gjelder den nærmere utformingen av en oppreisningsregel
i bilansvarslova, tar departementet utgangspunkt i at direktivene
krever at ethvert erstatningsansvar som etter nasjonal rett måtte
oppstå med hensyn til bruk av motorvogner, skal omfattes av den obligatoriske
forsikringsordningen. Dette innebærer etter departementets syn at
det er oppreisningsansvaret, slik det er utformet i norsk rett,
som skal dekkes av forsikringen. De alminnelige vilkårene for oppreisningsansvar
kan dermed også legges til grunn overfor forsikringsselskapene.
Departementet foreslår etter dette at oppreisningserstatning skal
kunne kreves dekket etter lovens obligatoriske forsikring i den
utstrekning skadevolderen oppfyller vilkårene – herunder skyldkravene
– for oppreisningsansvar etter bestemmelsen i skadeserstatningsloven.
Forslaget vil medføre økte kostnader til erstatningsutbetaling
for forsikringsselskapene og de som er fritatt fra forsikringsplikten
etter loven, altså først og fremst staten. For forsikringsselskapene
må lovforslaget videre påregnes å få konsekvenser for beregningen
av forsikringspremiene som vil bli innkrevd fra dem som plikter
å tegne forsikring etter loven. Dette må imidlertid ses i sammenheng
med at skadevoldernes regressansvar vil øke tilsvarende som forsikringsselskapenes
utbetalingsplikt. Det er da først og fremst i de tilfellene hvor
skadevolderen ikke har betalingsevne, at tapet blir endelig plassert hos
forsikringsselskapet. At denne risikoen for skadevolderens manglende
betalingsevne overføres fra skadelidte til forsikringsselskapene,
innebærer en styrking av skadelidtes muligheter til å få dekning
for sitt krav.
Selv om det hefter usikkerhet ved enkelte elementer i beregningsgrunnlaget,
og det må tas forbehold for at premieberegningen også vil kunne
bestå av andre beregningskomponenter enn utbetalingsrisikoen, antar
departementet at lovforslaget ikke vil medføre noen vesentlig økning
av premienivået.
Lovforslaget antas ikke å få nevneverdige administrative konsekvenser
for det offentlige. Det må derimot påregnes at vurderingen av oppreisningskravene
vil fordre en noe mer omfattende saksbehandling i forsikringsselskapene.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, leiaren
Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson
Lydvo, frå Framstegspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne
og Thore A. Nistad, frå Høgre, Elisabeth Aspaker og André Oktay
Dahl, og frå Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, er
samd i dei føreslegne endringane i bilansvarslova slik at oppreisingserstatning
vert omfatta av forsikringsordninga. Motorvognforsikringsdirektiva
er allereie gjennomført i norsk rett. EFTA-domstolen la i ei rådgjevande utsegn
20. juni 2008 (Nguyen v. Noreg) til grunn at det er i strid med
EU sine direktiv om motorvognforsikring å holde oppreising utanfor
forsikringsdekninga. Justisdepartementet har etter dette sett det
nødvendig å foreslå endring av bilansvarslova for å bringe norsk
rett i samsvar med EØS-retten. Komiteen sluttar seg
til dette.
Komiteen er kjend med at denne endringa kan medføra
auka forsikringspremie for forsikringstakarane som følgje av auka
utbetalingar frå forsikringsselskapa. Anslaget for auka premie er
på ca. kr 26 pr. år pr. forsikring. Forsikringsselskapa vil i fleire
tilfelle kunne inndrive utbetalingskostnaden ved regresskrav mot
skadevaldaren, og det er først og fremst i dei tilfella skadevoldaren
er utan betalingsevne, at tapet blir endeleg plassert hjå forsikringsselskapet.
Komiteen har ingen ytterlegare merknader.
Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen
og rår Odelstinget til å gjere følgjande
vedtak til lov
om endringer i bilansvarslova (obligatorisk
forsikringsdekning av skadevolderens
oppreisningsansvar)
I
I lov 3. februar 1961 om ansvar for skade som motorvogner
gjer (bilansvarslova) gjøres følgende endringer:
§ 4 nytt annet punktum skal lyde:
Oppreising for ikkje økonomisk skade fell likevel berre
inn under trygdelaget sitt ansvar når skadevaldaren fyller vilkåra
for ansvar etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning §
3-5.
§ 6 annet ledd oppheves.
§ 6 tredje ledd blir nytt annet ledd.
II
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
2. Loven gjelder for skadetilfeller som inntreffer etter
lovens ikrafttredelse.
3. I ett år fra denne lovs ikrafttredelse kan forsikringsselskapene
kreve tilleggspremie som følge av denne endringsloven i den grad
det ikke er tatt hensyn til dette ved den opprinnelige premieberegningen.
Oslo, i justiskomiteen, den 31. mars 2009
Anne Marit Bjørnflaten |
Ingrid Heggø |
leder |
ordfører |