1. Sammendrag

1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen og forutgående høring

Kultur- og kirkedepartementet har lagt frem en proposisjon med forslag til endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting (kringkastingsloven). Proposisjonen omfatter forslag om:

• hjemmel for forhåndsgodkjenning av NRKs nye medietjenester

• begrensning av departementets instruksjonsmyndighet overfor Medietilsynet i visse saker

• hjemmel for kontroll av abonnentregistre mot NRKs register over lisensbetalere

• forbud mot reklame på NRKs tekst-tv-sider

• endring i reglene om videresending i kringkastingsnett.

1.2 Hjemmel for forhåndsgodkjenning av NRKs nye medietjenester

1.2.1 Departementets vurdering

Departementet foreslår å lovfeste en ordning med forhåndsgodkjenning av nye medietjenester NRK ønsker å tilby. Dette vil for eksempel kunne omfatte etablering av nye radio- eller fjernsynskanaler eller nye internettbaserte tjenester.

Systemet innebærer at det skal vurderes om det, ut fra et samfunnsmessig perspektiv, er ønskelig at NRK tilbyr den aktuelle tjenesten.

Departementet ser ingen motsetning mellom å verne om den redaksjonelle friheten og å ha en etterrettelig prosedyre for å vurdere hvordan lisensmidler skal forvaltes. Ordningen med forhåndsgodkjenning verken endrer eller utfordrer prinsippet i kringkastingsloven § 6-3 om kringkastingssjefens ansvar for den løpende programvirksomheten.

Det fremgår av proposisjonen at flere høringsinstanser er bekymret for at godkjenningsordningen vil stå i veien for en dynamisk utvikling av nye tjenester i regi av NRK. Departementet er opptatt av at NRK må ha mulighet til å utvikle nye tjenester og fortløpende kunne forholde seg til teknologiske endringer og nye medietrender. Av denne grunn bør terskelen for når forhåndsgodkjenning kreves, legges høyt. Det bør kun være helt overordnede og prinsipielle spørsmål som skal underlegges forhåndsgodkjenning.

Nærmere regler for ordningen vil bli fastsatt i forskrift, jf. forslag til ny § 6-1 a tredje ledd. Forskriften vil bl.a. regulere nærmere når et krav om forhåndsgodkjenning utløses, hvilken prosedyre som skal følges og hvilke vurderingsmomenter som skal ligge til grunn. I forslaget til paragrafens andre ledd angis det hvilke overordnede hensyn som skal ivaretas. Det konkrete tiltaket må oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet. Et avgjørende hensyn vil være at en ny tjeneste kan begrunnes ut fra NRKs allmennkringkasteroppdrag, slik dette fremgår av selskapsvedtektene og NRK-plakaten. Det følger av dette at dersom NRK får godkjent en ny medietjeneste, vil dette normalt ikke foranledige noe behov for å endre NRK-plakaten eller vedtektene. Nye NRK-tjenester som ikke kan begrunnes ved henvisning til disse dokumentene skal normalt ikke godkjennes.

I vurderingen bør det også tas hensyn til om den foreslåtte endringen kan få negative konkurransemessige konsekvenser, for eksempel i form av svekkede motiver for innovasjon og utvikling blant de kommersielle aktørene. Dersom det blir konstatert at en ny NRK-tjeneste kan ha slike konkurransemessige virkninger, kan den likevel bli godkjent dersom de samfunnsmessige gevinstene totalt sett veier tyngre.

Departementet legger til grunn at nye tjenester skal tilføre en merverdi i det totale eksisterende mediemarkedet. Det er samtidig viktig at NRK som allmennkringkaster gis mulighet til å nå ut til et bredest mulig publikum. Forutsetningen om merverdi må følgelig ikke oppfattes som en sperre mot at NRK tilbyr tjenester som også tilbys av kommersielle aktører. I mange tilfeller vil det kunne påvirke tjenestens utforming, og således ha en egenverdi, at tjenesten tilbys av en lisensfinansiert allmennkringkaster. Det faktum at det finnes liknende kommersielle tilbud på markedet, trenger derfor ikke innebære at en tjeneste i NRKs regi ikke vil kunne inneholde et element av økt samfunnsverdi. I tillegg har det en egenverdi at NRK har et bredt sammensatt tilbud som kan appellere til alle grupper i samfunnet.

Medietilsynet vil ha ansvaret for den praktiske gjennomføringen av testen. Tilsynet skal avgi en rådgivende uttalelse til departementet. Den endelige beslutningen om forhåndsgodkjenning tas av Kongen i statsråd.

1.3 Begrensning av departementenes instruksjonsmyndighet overfor Medietilsynet i visse saker

1.3.1 Departementets vurdering

Det følger av proposisjonen at tilsynet med NRKs allmennkringkastingsoppdrag skjer ved at Medietilsynet utarbeider en årlig rapport om NRKs allmennkringkastingsvirksomhet. NRKs ordinære generalforsamling behandler rapporten som et fast punkt på dagsorden. Dette danner grunnlag for Kultur- og kirkedepartementets omtale av tilsynets rapport om NRK i den årlige budsjettproposisjonen. Slik sikres Stortinget en mulighet til å ta stilling til om NRK oppfyller allmennkringkasteroppdraget.

Allerede i dag utarbeider Medietilsynet allmennkringkastingsrapportene uten at det legges føringer fra departementet. En vesentlig verdi ved disse rapportene er nettopp at de utarbeides på et rent faglig grunnlag. Forslaget om å avskjære departementets formelle instruksjonsmyndighet bygger opp om dette prinsippet, men vil ikke innebære noen realitetsforandring sammenliknet med dagens praksis.

Medietilsynet vil også ha ansvar for den praktiske gjennomføringen av forhåndsgodkjenningen av NRKs nye tjenester, slik dette er foreslått i ny § 8-5 i kringkastingsloven. På samme vis som ved allmennkringkastingsrapportene, er det viktig for tilliten til tilsynets uttalelser i forhåndsgodkjenningssaker at det foretas av Medietilsynet som fagorgan og at det ikke kan gis individuelle instrukser fra departementets side.

1.4 Forbud mot reklame på NRKs tekst-tv-sider

1.4.1 Departementets vurdering

Departementet holder fast ved at det ikke er grunnlag for å skille mellom alminnelige fjernsynssendinger og tekst-tv. Begge deler er teknisk sett kringkastingstjenester og leveres dessuten samlet til forbrukeren. For at det ikke skal være tvil om at NRK er en reklamefri kringkaster, er det derfor naturlig at reklame heller ikke er tillatt på deres tekst-tv-sider.

Det går frem av proposisjonen at målet med forbudet er utelukkende å fjerne reklame fra sidene for å rendyrke NRK som en reklamefri allmennkringkaster.

NRK kan, med visse begrensninger, ha reklame på sine nettsider, jf. NRK-plakaten punkt 5 c. Enkelte av høringsinstansene har anført at også reklame på NRKs nettsider bør omfattes av forbudet i kringkastingsloven § 6-4. Spørsmålet har vært drøftet tidligere. I St.meld. nr. 6 (2007–2008) NRK-plakaten – Noe for alle. Alltid, imøtegikk departementet flere høringsinstansers innvendinger mot at NRKs nettsider får inneholde reklame. Departementet konkluderte med at det var riktig å la NRK få finansiere deler av sin internettvirksomhet gjennom reklameinntekter. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. S. nr. 169 (2007–2008).

Departementet vil bemerke at en lovendring ikke bør tre i kraft før tidligst 1. januar 2010.

1.5 Hjemmel for kontroll av abonnentsregistre mot NRKs register over lisensbetalere

1.5.1 Departementets vurdering

Departementet foreslår at NRK gis rett til å innhente opplysninger fra kunderegistrene til tilbydere av fjernsynsinnhold, samt å kontrollere de innhentede opplysningene mot lisensregisteret.

NRK må ifølge proposisjonen gis effektive virkemidler til bruk for innkreving av lisensmidlene. I dag kontrollerer NRK sitt lisensregister opp mot informasjonen de får fra forhandlere og det sentrale folkeregisterets opplysninger. Likevel er det estimerte tallet på "tjuvseere" på 11 pst. Dette indikerer klart at meldeplikten for forhandlere og opplysningene i Folkeregisteret ikke er nok alene. En relativt stor gruppe potensielle lisensbetalere blir ikke plukket opp. Kombinasjonen av forhandlernes lister, Folkeregisteret og opplysningene fra betal-tv-tilbyderne ventes å heve kvaliteten på opplysningene ettersom det skapes et mer fullstendig bilde av hvem som har utstyr for å motta fjernsyn. Slik vil NRK ventelig fange opp flere av dem som urettmessig ikke betaler lisensen. Det kan også forventes at kvaliteten på opplysningene hos NRK Lisensavdelingen blir mer korrekt og at innkrevingen av avgiften kan bli mer presis. Departementet fastholder derfor at NRK bør gis hjemmel til å innhente og bruke kundeopplysninger fra betal-tv-tilbyderne for å kontrollere om kundene betaler kringkastingsavgift.

Departementet vil presisere at det kun er tale om et begrenset sett med opplysninger som NRK kan kreve utlevert og at det vil ligge klare begrensninger på NRKs bruk av disse. Bare navn og adresse skal deles, og opplysningene kan kun brukes til kontroll mot NRKs eget register. Behandlingen av opplysningene må dessuten skje i samsvar med de krav som følger av personopplysningsloven. Personvernhensyn er følgelig i henhold til proposisjonen godt ivaretatt.

Det fremgår videre av proposisjonen at den strenge angivelsen av hvilket formål opplysningene kan benyttes til også er en sikkerhet for at det ikke vil oppstå konkurransemessige problemer. NRK kan ikke benytte opplysningene til noe annet enn lisensinnkreving. Selskapet kan følgelig ikke nyttegjøre seg dem i sin øvrige virksomhet som henholdsvis kringkaster eller medeier i betal-tv-selskap. Taushetspliktsreglene i forvaltningsloven gjelder dessuten for NRK når selskapet utfører oppgaver på vegne av det offentlige, typisk innkreving av en avgift. Departementet legger opp til at det i lovbestemmelsen slås fast at NRK skal sikre at tilgang til opplysningene begrenses til ansatte med tjenstlig behov for slik tilgang.

1.6 Videreformidling i kringkastingsnett

1.6.1 Departementets vurdering

Begrepet videresending benyttes både i lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven) og i kringkastingsloven. De to lovreguleringene ivaretar ulike formål og hensyn. Åndsverksloven § 34 gir hjemmel for å inngå såkalt avtalelisensavtale for videresending av verk i kringkasting. Reglene i kringkastingsloven § 4-2 omhandler det mer tekniske aspektet ved videresending av kringkasting og tilknytningen dette har til kringkastingslovens konsesjonsregler. Departementets forslag her har ingen betydning for tolkningen av åndsverkloven § 34.

For å bli betegnet som "videresending" må signalet allerede ha blitt kringkastet i den forstand at innholdet er blitt gjort tilgjengelig for en allmennhet. Avhengig av hvordan den tekniske overføringstjenesten er lagt opp, vil forskjellige kringkastingsnett i ulik grad kunne sies å drive videresending i lovens forstand. Hensikten med bestemmelsen er å unnta distributørene for konsesjonsplikt. Det er derfor departementets oppfatning at også distribusjon som ikke teknisk sett kan kalles videresending bør dekkes i lovbestemmelsen. Departementet foreslår at referansen til kabelnett tas ut og at begrepet videresending i første og tredje ledd erstattes med det mer nøytrale "formidling". Slik presiseres det at også annen type distribusjon av lovlig kringkasting i ulike typer kringkastingsnett omfattes av fritaket for konsesjonsplikt.

1.7 Endringer som følge av endringer i andre lover

En henvisning til eldre prosesslovgivning (rettergangsloven) i § 2-3 i kringkastingsloven må endres som følge av ikrafttredelsen av ny tvistelov, jf. Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) og Innst. O. nr. 110 (2004–2005).

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Trond Lode, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til Ot.prp. nr. 81 (2008–2009) fra Kultur- og kirkedepartementet der det legges frem forslag til endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting (kringkastingsloven). Proposisjonen omfatter forslag om:

• hjemmel for forhåndsgodkjenning av NRKs nye medietjenester

• begrensning av departementets instruksjonsmyndighet overfor Medietilsynet i visse saker

• hjemmel for kontroll av abonnentregistre mot NRKs register over lisensbetalere

• forbud mot reklame på NRKs tekst-tv-sider

• endring i reglene om videresending i kringkastingsnett.

Forhåndsgodkjenning av NRKs nye medietjenester

Komiteen viser til at departementet foreslår å lovfeste en ordning med forhåndsgodkjenning av nye medietjenester NRK ønsker å tilby. Dette vil for eksempel kunne omfatte etablering av nye radio- eller fjernsynskanaler eller nye internettbaserte tjenester. Systemet innebærer at det skal vurderes om det, ut fra et samfunnsmessig perspektiv, er ønskelig at NRK tilbyr den aktuelle tjenesten.

Komiteen ser ingen motsetning mellom å verne om den redaksjonelle friheten og å ha en etterrettelig prosedyre for å vurdere hvordan lisensmidler skal forvaltes, og slutter seg til forslaget.

Begrensning av instruksjonsmyndighet overfor Medietilsynet

Komiteen merker seg at man legger opp til at tilsynet med NRKs allmennkringkastingsoppdrag skjer ved at Medietilsynet utarbeider en årlig rapport om NRKs allmennkringkastingsvirksomhet. NRKs ordinære generalforsamling behandler rapporten som et fast punkt på dagsorden. Dette danner grunnlag for Kultur- og kirkedepartementets omtale av tilsynets rapport om NRK i den årlige budsjettproposisjonen. Slik sikres Stortinget en mulighet til å ta stilling til om NRK oppfyller allmennkringkasteroppdraget.

Komiteen viser til at allerede i dag utarbeider Medietilsynet allmennkringkastingsrapportene uten at det legges føringer fra departementet. En vesentlig verdi ved disse rapportene er at de utarbeides på et faglig grunnlag. Forslaget om å avskjære departementets formelle instruksjonsmyndighet bygger opp om dette prinsippet, men vil ikke innebære noen realitetsforandring sammenliknet med dagens praksis.

Komiteen viser også til at Medietilsynet vil ha ansvar for den praktiske gjennomføringen av forhåndsgodkjenningen av NRKs nye tjenester, slik dette er foreslått i ny § 8-5 i kringkastingsloven. På samme vis som ved allmennkringkastingsrapportene er det viktig for tilliten til tilsynets uttalelser i forhåndsgodkjenningssaker at det foretas av Medietilsynet som fagorgan, og at det ikke kan gis individuelle instrukser fra departementets side.

Komiteen slutter seg til fremlegget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er viktig at man løpende evaluerer ordningen. Disse medlemmer vil her vise til at det må forutsettes at det faglige nivået på det arbeid som gjøres i Medietilsynet holder et høyt nivå.

Disse medlemmer mener det kan være grunn til å stille spørsmål på dette felt, og vil her henvise til tilsynets behandling av konsesjoner for lokalradiostasjoner – hvor statsråd Giske så behov for å gripe inn, og nå nylig der statsråden har bedt om ny utreding i forhold til kanalvalg (VG 7. mai 2009).

Forbud mot reklame på NRKs tekst-tv-sider

Komiteen merker seg at departementet holder fast ved at det ikke er grunnlag for å skille mellom alminnelige fjernsynssendinger og tekst-tv. Begge deler er teknisk sett kringkastingstjenester og leveres dessuten samlet til forbrukeren. For at det ikke skal være tvil om at NRK er en reklamefri kringkaster, er det derfor naturlig at reklame heller ikke er tillatt på deres tekst-tv-sider.

Komiteen slutter seg til fremlegget.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil i denne forbindelse fremholde sitt syn fra Innst. S. nr. 24 (2007–2008) om at NRK – som skal være en reklamefri sone – benytter en betydelig andel skjermtid til å reklamere for egne nettsider som bl.a. inneholder reklame og finansieres med reklameinntekter. Den "reklamefrie sonen" blir dermed noe uklar og reiser en viktig problemstilling vedrørende hvorvidt NRK som helhet kan ansees som reklamefritt eller ikke. Videre skaper dette et dilemma for andre aktører og nettportaler – som ikke finansieres via lisensavgiften og som konkurrerer med NRK om de samme reklameinntektene. Disse medlemmer forutsetter at dette er en problemstilling Regjeringen vil fortsette å følge nøye i tiden som kommer.

Hjemmel for kontroll av abonnentsregistre mot NRKs register over lisensbetalere

Komiteen merker seg at departementet foreslår at NRK gis rett til å innhente opplysninger fra kunderegistrene til tilbydere av fjernsynsinnhold, samt å kontrollere de innhentede opplysningene mot lisensregisteret.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til dette.

Flertallet mener NRK må gis effektive virkemidler til bruk for innkreving av lisensmidlene og viser til at det estimerte tallet på "tjuvseere" er på 11 pst. Dette indikerer klart at meldeplikten for forhandlere og opplysningene i Folkeregisteret ikke er nok alene. Flertallet er enig i at kombinasjonen av forhandlernes lister, Folkeregisteret og opplysningene fra betal-tv-tilbyderne vil heve kvaliteten på opplysningene, ettersom det skapes et mer fullstendig bilde av hvem som har utstyr for å motta fjernsyn.

Flertallet understreker at det kun er tale om et begrenset sett med opplysninger som NRK kan kreve utlevert, og at det vil ligge klare begrensninger på NRKs bruk av disse, slik det fremgår av proposisjonen. Behandlingen av opplysningene må skje i samsvar med de krav som følger av personopplysningsloven. Flertallet viser til at personvernhensyn er godt ivaretatt.

Flertallet viser for øvrig til den strenge angivelsen av hvilket formål opplysningene kan benyttes til, slik det fremgår av proposisjonen, og mener dette også er en sikkerhet for at det ikke vil oppstå konkurransemessige problemer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre går imot denne lovendringen. Disse medlemmer mener at med sitt innkrevingsapparat har NRK allerede et meget effektivt virkemiddel til bruk for innkreving av lisensmidlene. I dag kontrollerer NRK sitt lisensregister opp mot informasjonen de får fra forhandlere og det sentrale folkeregisterets opplysninger. Disse medlemmer vil hevde at det allerede er for mye overvåkning, samkjøring av dataregistre og mistenkeliggjøring av lovlydige norske borgere. Disse medlemmer mener at ytterligere samkjøringer av dataregistre etc. kun bør forekomme når det handler om alvorlig kriminalitet og da under strenge krav til personvern.

Disse medlemmer viser til proposisjonens kapittel 5.4 der det heter:

"Både Datatilsynet, Get, Norsk Kabel-TV Forbund, Viasat, RiksTV og Telenor er skeptiske til forslaget på bakgrunn av personvernmessige hensyn.

Datatilsynet uttaler:

"Datatilsynet har forståelse for NRKs ønske om å inndrive samtlige avgiftspliktige krav, men mener at ytterligere kontrolltiltak basert på en omfattende registertilgang ikke er veien å gå for å oppnå en slik "null-visjon". I praksis innebærer forslaget innsamling og registerkobling av en stor del av Norges befolkning for å effektivisere kontroll av et lite mindretall."

RiksTV viser til forskrift om radioforhandleres meldeplikt og påpeker:

"De aktuelle opplysningene synes således å komme NRK i hende uten at det er behov for innsyn i tilbyderens abonnementsregistre. Det foreslåtte inngrepet fremstår derfor som uforholdsmessig, i og med at formålet helt eller delvis kan oppnås på annen måte."

Andre høringsinstanser påpeker konkurransemessige problemer aktualisert av NRKs eierskap i RiksTV. Konkurransetilsynet uttaler:

"Konkurransetilsynet mener det kan være uheldig å opprette en ordning som kan gi faktiske eller potensielle konkurrenter innsikt i hverandres virksomhet."

Viasat uttaler:

"Innen betalings-TV-markedet er kunderegisteret en distributørs viktigste aktivum og selve grunnlaget for virksomheten. Lovforslaget innebærer satt på spissen at disse distributørene pålegges å gi fra seg dette, vederlagsfritt, til en annen aktør på markedet."

Ved siden av disse prinsipielle problemstillingene setter flere høringsinstanser spørsmålstegn ved om distributørene faktisk besitter den informasjonen NRK etter forslaget vil kunne kreve tilgang til.

Get uttaler:

"Selv om en slik plikt til utlevering av abonnentregistre blir pålagt, vil det i praksis ikke være mulig for Get å gi mer enn delvise oversikter over Gets kunder. En eventuell plikt til utlevering av abonnentregistre kan Get derfor bare delvis oppfylle, og nøyaktigheten av opplysningene vil være usikker, samtidig som unøyaktighetene vil øke over tid."

RiksTV påpeker på sin side at de ikke har opplysninger om kunder som kun mottar NRKs ukrypterte signaler via en mottaker som ikke forutsetter registrering hos RiksTV, samt at forslaget vil medføre merarbeid og kostnader for distributørene."

Videreformidling i kringkastingsnett

Komiteen merker seg at man foreslår å endre kringkastingsloven med den hensikten å unnta distributørene for konsesjonsplikt. Komiteen slutter seg til dette.

Endringer som følge av endringer i andre lover

Komiteen viser til at en henvisning til eldre prosesslovgivning (rettergangsloven) i § 2-3 i kringkastingsloven må endres som følge av ikrafttredelsen av ny tvistelov, jf. Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) og Innst. O. nr. 110 (2004–2005).

Komiteen slutter seg til dette.

3. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og til sine merknader og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting

I

I lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting gjøres følgende endringer:

§ 2-3 andre ledd skal lyde:

Første ledd begrenser ikke adgangen til å gi pålegg eller å beslutte og iverksette tvangstiltak etter tvisteloven.

Ny § 2-13 skal lyde:

§ 2-13 Allmennkringkastingsrapport

Medietilsynet skal utarbeide en årlig rapport om kringkasteres oppfyllelse av allmennkringkastingsforpliktelser. Medietilsynet kan ikke instrueres av Kongen eller departementet ved utarbeidelsen av slik allmennkringkastingsrapport.

§ 4-2 skal lyde:

§ 4-2 Rett til formidling

Formidling av lovlig kringkasting i kringkastingsnett kan skje uten særskilt konsesjon.

Avtaler om videresending av kringkasting fra satellitt skal inneholde en klausul om at norske kabelnett kan slutte seg til avtalen på like vilkår.

Den som eier eller disponerer nett som kan formidle kringkasting, kan formidle informasjon om driften av anlegget eller programtilbud.

Ny § 6-1 a skal lyde:

§ 6-1 a Forhåndsgodkjenning av nye tjenester i allmennkringkastingsoppdraget

Kongen i statsråd avgjør om det skal gis tillatelse til å innlemme nye tjenester i Norsk rikskringkasting AS' allmennkringkastingsoppdrag. Medietilsynet er ansvarlig for gjennomføringen av godkjenningsordningen og avgir rådgivende uttalelse til departementet. Medietilsynet kan ikke instrueres av Kongen eller departementet ved utarbeidelsen av sin uttalelse.

Kun tjenester som oppfyller demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet kan godkjennes.

Kongen kan gi nærmere regler om ordningen, herunder i hvilke tilfeller kravet om tillatelse gjelder.

§ 6-4 skal lyde:

§ 6-4 Finansiering m.v.

Virksomheten i Norsk rikskringkasting AS finansieres ved kringkastingsavgift, salgsinntekter m.v. Virksomheten kan ikke finansieres ved reklame i NRKs allmennkanaler eller tekstfjernsyn. Kringkastingsavgift fastsettes av Stortinget.

Ny § 8-5 skal lyde:

§ 8-5 Opplysninger om kundeforhold

Den som mot vederlag tilbyr fjernsynssendinger ved kringkasting eller formidling av kringkasting, plikter å gi Norsk rikskringkasting AS opplysninger om sine kunders navn og adresse.

Norsk rikskringkasting AS kan kun bruke opplysningene til kontroll mot sitt eget register over dem som betaler kringkastingsavgift. Norsk rikskringkasting skal sikre at tilgang til opplysningene begrenses til ansatte med tjenstlig behov for slik tilgang.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om opplysningsplikten etter denne paragraf og om Norsk rikskringkasting AS' bruk av opplysningene.

§ 10-4 første ledd skal lyde:

For å sikre at plikter etter bestemmelsene i kapittel 2, 3 og 4 og § 6-4, § 8-1, § 8-2 og § 8-5 eller forskrift eller enkeltvedtak fastsatt i medhold av disse bestemmelsene blir oppfylt, kan Medietilsynet ilegge den ansvarlige for oppfyllelsen tvangsmulkt.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.