1. Sammendrag

1.1 Proposisjonens hovedinnhold

Omsetningsrådet for jordbruksvarer ble opprettet i 1930. Siden opprettelsen har rådet blitt utvidet en rekke ganger, sist i 2001. Departementet legger i proposisjonen frem forslag om å redusere antall medlemmer i Omsetningsrådet fra 19 til 11. Formålet er å få et mer velfungerende og effektivt råd.

Av effektivitetshensyn foreslås det videre å oppheve lovpålegget om å ha et arbeidsutvalg, slik at det blir opp til Omsetningsrådet selv å bestemme hvordan rådet ønsker å organisere seg. Det foreslås også å avvikle det særskilte Tilsynsutvalget for rådet, samt at oppgaven med å oppnevne revisor legges til Landbruks- og matdepartementet. Videre går departementet inn for at Omsetningsrådet gis lovhjemmel til å delegere saker som ikke er av prinsipiell art til sitt saksforberedende sekretariat. I tillegg foreslås noen mindre justeringer av loven.

Administrativt sett innebærer forslaget en vesentlig forenkling ettersom det legges til rette for å kunne avvikle to utvalg oppnevnt i medhold av lov. Videre forutsettes det en reduksjon av antall aktører som er involvert i Omsetningsrådets arbeid. Statens landbruksforvaltning vil samtidig kunne bruke noe færre ressurser på å forberede saker.

1.2 Bakgrunn for lovforslaget

Bakgrunnen for nåværende omsetningslov var den internasjonale overproduksjonskrisen man hadde for en rekke jordbruksvarer mot slutten av 1920-tallet. For å bøte på virkningene av dette ble det bestemt at landbruksnæringen selv skulle sette i verk tiltak under oppsyn av Omsetningsrådet, som ble opprettet ved "mellombils lov 6. juni 1930 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror" som kom til som en kriselov.

Gjennom omsetningsloven ble det etablert et sikkerhetsnett for produsentene mot dramatiske svingninger i lønnsomhet. Samtidig ble produsentenes faglige og økonomiske organisasjoner trukket med i et forpliktende samarbeid om gjennomføringen av markedsreguleringen. Disse organisasjonene har siden hatt flertall i rådet.

Frem til 1980-tallet var jordbrukets organisasjoner i klar overvekt hva gjaldt antallet medlemmer i rådet. Etter hvert som generelle samfunnsinteresser gjorde seg mer gjeldende, ble dette også gjenspeilet i rådets sammensetning. I dag har jordbruksorganisasjonene knappest mulig flertall med én representants overvekt.

Omsetningsrådet har et hovedansvar for markedsreguleringen av jordbruksvarer. Etter omsetningsloven er rådet tillagt kompetanse til å kreve inn omsetningsavgift og forvalte avgiftsmidler til reguleringsformål. Selv om Omsetningsrådet er gitt vide fullmakter til å styre avgiftsmidlene, er det også klare begrensninger for hva rådet kan sette i verk. Et sentralt formål med reguleringstiltakene er å sørge for markedsbalanse slik at jordbruksavtalens målpriser kan oppnås. Jordbruksavtalen setter derfor grenser for handlefriheten. Fordi rådets vedtak i mange tilfeller kan utgjøre grunnleggende rammebetingelser for markedsregulators konkurrenter, er rådets kompetanse også noe innskrenket hva gjelder vedtak knyttet til forsynings-, mottaks- og informasjonsplikt.

Fra Omsetningsrådets opprettelse i 1930 og frem til i dag har antallet medlemmer i rådet økt fra 6 til 19. I Ot.prp. nr. 22 (2001–2002), ble det signalisert at Landbruks- og matdepartementet vurderte en bred gjennomgang med sikte på å redusere antall medlemmer. Etter departementets oppfatning er ikke en ren reduksjon i antall medlemmer tilstrekkelig for å imøtekomme behovet for effektivisering og modernisering. For å gjøre rådet bedre i stand til å løse sine oppgaver, er det også behov for å gjøre arbeidsformen mer fleksibel.

Organisatoriske endringer som gir Omsetningsrådet økt fleksibilitet krever endringer i omsetningsloven.

1.3 Høringen av lovforslaget og departementets vurdering

Et utkast til endringer i omsetningsloven ble sendt på høring den 3. juni 2008. Det generelle inntrykket basert på høringsinstansenes merknader, er at forslagene til endringer i loven har blitt godt mottatt. Generelt synes det å være bred forståelse for forslaget om å redusere antall medlemmer i rådet, men det er uenighet knyttet til hvilke organisasjoner som bør være representert.

Departementet la i høringsnotatet avgjørende vekt på at et godt fungerende omsetningsråd ikke kan være for stort og at rådets medlemmer må gjenspeile de ulike interessene som rådet er satt til å ivareta. Departementet mente disse hensynene best sikres gjennom følgende forslag til Omsetningsrådets sammensetning:

• Fra jordbruket:

  • Norges Bondelag

  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag

  • Tine BA

  • Nortura BA

  • Norske Felleskjøp

  • Norsk Landbrukssamvirke, som fellesrepresentant for potet-, grønt- og pelsdyrsektoren

• Andre:

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Fornyings- og administrasjonsdepartementet

  • Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

  • Fellesrepresentant for ikke-samvirkebasert næringsmiddelindustri

  • Fellesrepresentant for handelen

Ved en reduksjon fra 19 til 11 medlemmer, ble det foreslått at bestemmelsen burde endres slik at 6 medlemmer må møte for at rådet skal være beslutningsdyktig.

Om jordbruksorganisasjonenes flertall

Departementet kan ikke se at høringsinstansenes ulike syn gir grunnlag for å endre forslaget om at jordbrukets organisasjoner fortsatt skal ha flertall i rådet. Som redegjort for i proposisjonen, ble det i St.meld. nr. 19 (1999–2000) nettopp argumentert for at Norsk Landbrukssamvirke skulle få en representant i rådet for å opprettholde dette flertallet. I meldingen ble det vist til jordbrukets økonomiske ansvar for overproduksjon, og at det derfor er av stor betydning at jordbruket fortsatt har en vesentlig innflytelse på de løpende markedsreguleringsaktivitetene. Dette synet ble opprettholdt i Ot.prp. nr. 22 (2001–2002) om lov om endringer i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror, der det ble lagt frem forslag til endringer i rådets sammensetning.

Om forslaget til representasjon i rådet

Departementet har foretatt en helhetlig vurdering av rådets sammensetning med sikte på å sikre at alle de berørte interessene under lovens virkeområde blir representert i tilstrekkelig grad. En rekke av de berørte organisasjonene har vært kritiske til den konkrete utvelgelsen.

Departementet står fast ved at det er naturlig og nødvendig at handelssiden kun møter med én fellesrepresentant når antallet medlemmer først skal reduseres.

Enkelte høringsinstanser er uenige i at Meieribransjens Landsforbunds plass under fellesrepresentanten for den ikke-samvirkebaserte landbruksindustrien, er foreslått erstattet av NHO Mat og Drikke. Departementet legger til grunn at NHO Mat og Drikke gjennom sin fellesrepresentasjon skal representere de ikke-samvirkebaserte aktørene i melkesektoren i rådet, og ikke organisasjonens medlemsbedrifter generelt.

I høringen er det også fremkommet kritiske merknader til forslaget om at Norkorn skal miste sin direkte representasjon i rådet, og heretter få en plass under fellesrepresentanten for den ikke-samvirkebaserte landbruksindustrien. Det er vanskelig å finne argumenter for at kornsektoren skal være i en særstilling sammenliknet med de øvrige sektorene der det finnes en markedsregulator. I disse sektorene er ikke-samvirkebasert landbruksindustri indirekte representert ved en fellesrepresentant. Departementet kan ikke se at det i høringen har fremkommet nye momenter som gir grunnlag for å endre høringsnotatets konklusjon på dette punktet.

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund organiserer et stort flertall av de tilsatte både i samvirkebedrifter og i andre bedrifter. Vedtak i Omsetningsrådet kan innebære at arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien kan bli berørt. Departementet finner det derfor riktig at dette forbundet fortsatt skal være representert.

Etter departementets vurdering er det fortsatt nødvendig å gi en selvstendig plass i rådet til Norsk Landbrukssamvirke. Dette henger sammen med at organisasjonen etter forslaget er tiltenkt et særlig ansvar for å ivareta interessene knyttet til potet-, grønt- og pelsdyrsektoren.

Det legges til grunn at forbrukerinteressene kan ivaretas på en tilstrekkelig god måte uten at disse organene er representert. Verken Barne- og likestillingsdepartementet eller Forbrukerrådet har hatt merknader til forslaget.

Departementet fastholder etter dette forslag til sammensetning som følger av høringsnotatet.

1.4 Omsetningsrådets arbeidsutvalg

Av omsetningsloven § 3 tredje ledd følger det at Omsetningsrådet skal ha et arbeidsutvalg bestående av representanter fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet samt én fellesrepresentant for jordbrukets økonomiske organisasjoner. Tilnærmet alle saker som behandles av rådet forberedes av Arbeidsutvalget. Utvalget har, etter egen instruks, også fullmakt til å treffe vedtak i en rekke saker.

Departementet kan ikke se at det i høringen har kommet frem tilstrekkelig tungtveiende argumenter mot forslaget om å oppheve lovpåbudet om et arbeidsutvalg. Departementet mener at Omsetningsrådet bør stå fritt til å organisere seg på den måten rådet finner hensiktsmessig. Herunder kan rådet velge å opprette et arbeidsutvalg. En slik organisering trenger ikke lovhjemmel.

1.5 Tilsynsutvalget

Tilsynsutvalget skal føre tilsyn og kontroll med virksomheten til Omsetningsrådet og de organisasjoner som mottar midler fra omsetningsavgiften. Departementet foreslår i proposisjonen å oppheve ordningen med å oppnevne et eget tilsynsutvalg for Omsetningsrådet, og at oppgaven med å oppnevne revisor blir lagt til Landbruks- og matdepartementet.

Tilsynsutvalgets tilsyns- og kontrollvirksomhet har i praksis først og fremst vært rettet mot økonomiområdet. Spørsmål knyttet til hvorvidt midlene blir bruk i samsvar med lovens målsetning, jordbruksavtale og andre retningslinjer har ikke hatt en fremtredende plass i Tilsynsutvalgets arbeid. Det samme gjelder spørsmålet om konkurransenøytralitet.

Departementet mener at myndighetene allerede i dag har tilstrekkelig styring i saker av konkurransemessig betydning. Videre kan Landbruks- og matdepartementet overprøve Omsetningsrådets vedtak dersom de strider mot lov, forskrift eller gjeldende jordbruksavtale. Kongen kan også overprøve vedtak dersom de er i strid med samfunnsinteresser. Det arbeid som i dag gjøres av Tilsynsutvalget vil i det vesentlige kunne følges opp av Statens landbruksforvaltning som et faglig kompetent forvaltningsorgan. Landbruks- og matdepartementet er ansvarlig myndighet for regelverket på området og fastsetter omsetningsavgiften. Det synes derfor naturlig at departementet også har det formelle ansvaret for initiering av revisjonen av Omsetningsrådets virksomhet.

1.6 Delegering av oppgaver

Omsetningsrådet har i dag ikke lovhjemmel til å delegere oppgaver til sitt sekretariat. Departementet foreslår at slik hjemmel inntas i lovens § 3 siste ledd. Departementet foreslår at delegasjonsadgangen kun skal knytte seg til saker av ikke-prinsipiell karakter.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til at Regjeringen foreslår å redusere antallet medlemmer i Omsetningsrådet fra 19 til 11. Det har blitt gjort en rekke utvidelser av rådet siden opprettelsen i 1930. Formålet med reduksjonen er å få et mer velfungerende og effektivt råd.

Komiteen har merket seg at lovforslaget også foreslår å oppheve lovpålegget om et arbeidsutvalg, å avvikle tilsynsutvalget for rådet og at Landbruks- og matdepartementet tillegges oppgaven med å oppnevne revisor. Lovforslaget gir hjemmel for rådet til å delegere saker av ikke-prinsipiell art til sekretariatet. Komiteen støtter disse endringene, og mener at de innebærer en vesentlig forenkling av Omsetningsrådets administrasjon. Endringene innebærer også økt grad av effektivisering og modernisering i tråd med behovet for å gjøre arbeidsformen mer fleksibel.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, har også merket seg at lovforslaget opprettholder jordbrukets flertall i rådet, i tråd med jordbrukets ansvar for å unngå og å håndtere overproduksjon, og dermed behov for en vesentlig innflytelse over de løpende markedsreguleringsaktivitetene.

Flertallet viser til at endringene i hovedsak er godt mottatt hos høringsinstansene, og at det er bred anerkjennelse av behovet for å effektivisere Omsetningsrådets arbeidsform. Det er uenighet blant høringsinstansene om hvilke organisasjoner som skal være representert i rådet, men flertallet anser sammensetningen nå for å dekke opp alle de berørte parters interesser.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg forslaget om å ta ut reinsdyrprodukter av lovens formål (§ 1) og i hjemmelen til å ilegge omsetningsavgift (§ 5). Dette flertallet mener at kjøtt av reinsdyr fortsatt bør omfattes av loven da det kan oppstå behov for markedsregulering, for eksempel ved en eventuell overskuddssituasjon i markedet. Dette er særdeles viktig sett i lys av målet med å utvikle en økologisk og økonomisk bærekraftig reindrift, herunder arbeidet for å redusere reintallet i deler av Finnmark.

Dette flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"§ 1 skal lyde:

Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter og grønnsaker, frukt og bær.

§ 5 annet ledd skal lyde:

På grunnlag av dette kan Kongen for upp til 1 år um gongen leggja på avgifter ved umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin og fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter og grønnsaker, frukt og bær etter de føresegnene som er nemde nedanfor."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig med en reduksjon av antall medlemmer i Omsetningsrådet, samt forenklinger i rådets form og arbeidsmåte. Disse medlemmer stiller seg kritiske til at Regjeringen ikke har fremmet en helhetlig sak som tar opp alle spørsmål knyttet til omsetningsloven, men kun Omsetningsrådets størrelse. Omsetningsloven ble vedtatt i 1930, og det bør være gode grunner nå for å stille spørsmål ved om det fortsatt er behov for en slik lov i et moderne samfunn. Dette spørsmålet burde ha vært grundig drøftet i proposisjonen slik at Stortinget kunne ha foretatt en helhetlig gjennomgang. Hvilken rolle markedsregulator skal ha og hvilke mål som ønskes oppnådd med markedsreguleringen, burde nå ha vært tatt opp til en ny vurdering. Disse medlemmer vil også peke på at det er forskjellige syn på om markedsregulatorrollen fortsatt bør ligge hos bedrifter som selv deltar i markedet eller om denne bør legges til et uavhengig organ.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en fullstendig gjennomgang av omsetningslovens rolle, funksjon og hvilke mål som ønskes oppnådd, og fremme sak om dette for Stortinget."

Disse medlemmer er sterkt kritiske til det fremlagte forslaget og mener at Omsetningsrådet for fremtiden vil fremstå som et rent samvirkeråd. Regjeringen velger å forfordele bedrifter og organisasjoner som er medlemmer i Norsk Landbrukssamvirke fremfor bedrifter og organisasjoner som har valgt en annen organisasjonsmessig tilknytning. Dette skaper en ubalanse i systemet som gjør at det er god grunn til å stille spørsmål ved om de beslutninger som fattes i Omsetningsrådet, er balanserte og ivaretar interessene til alle aktører i markedet uavhengig av organisasjonsform. Bondeorganisasjonene og bedriftene i Norsk landbrukssamvirke tilhører i prinsippet samme organisasjon og må sees på som en felles enhet. At overbygningen Norsk Landbrukssamvirke også skal ha plass i rådet, forsterker inntrykket av Omsetningsrådet som et rent samvirkeråd. Det er en kjent sak at det da vil være Norges Bondelag som styrer vedtakene i Omsetningsrådet fordi bedriftene i landbrukssamvirket sjelden har andre oppfatninger enn det som er vedtatt i Norges Bondelag. Det er i tillegg delvis gjennomgående styrerepresentasjon mellom Norges Bondelag og bedriftene i landbrukssamvirket. Disse medlemmer viser til de kritiske merknader om forslaget til ny sammensetning som er fremkommet fra NHO Mat og Drikke, HSH og Norkorn/KLF/NFGF.

Disse medlemmer mener at det er på høy tid å sikre en mer balansert sammensetning av Omsetningsrådet og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"§ 2 annet ledd skal lyde:

Departementet oppnemner medlemer med personlege varamedlemer for kvar av desse:

3 representantar frå organisasjonar og føretak knytte til Norsk landbrukssamvirke

3 representantar frå føretak knytte til ikkje-samvirkebasert industri

2 representantar frå forbrukarorganisasjonane

2 representantar frå handelen

1 representant for dei tilsette i føretaka

Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet verkar som sekretariat."

Komiteens medlemmer fra Høyre er positive til at antall medlemmer reduseres, men mener at Regjeringens forslag er svært ubalansert med en overvekt med 7 av 11 medlemmer fra jordbruket i Omsetningsrådet. Disse medlemmer ønsker en bedre balanse mellom primærprodusenter, samvirkeindustri, privat industri, konkurransemyndigheter og varehandelen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"§ 2 første og andre ledd skal lyde:

For å fremja fyremålet etter § 1 skal det vera eit omsetningsråd med 11 medlemer. Departementet oppnemner medlemer med personlege varamedlemer for kvar av desse:

Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine BA, Nortura BA, Norske Felleskjøp, Konkurransetilsynet, Fellesrepresentant for privat kjøttindustri, Fellesrepresentant for ikke-samvirkebasert næringsmiddelindustri, Fellesrepresentant for Norges Frukt og Grønnsaksgrossisters Forbund og Norkorn og Fellesrepresentant for Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Coop NKL BA."

Komiteens medlem fra Venstre er enig med Regjeringen i at antall medlemmer i Omsetningsrådet for jordbruksvarer reduseres fra 19 til 11. Dette medlem er derimot uenig i den foreslåtte sammensetningen av rådet, og mener at for å bedre balansen mellom representantene bør ingen ha overvekt av stemmer i rådet. Videre mener dette medlem at for på en mer objektiv måte å ivareta allmenne samfunnsinteresser er det viktig at rådet får en uavhengig representant som oppnevnes av Landbruks- og matdepartementet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"§ 2 første og annet ledd skal lyde:

For å fremja fyremålet etter § 1skal det vera eit omsetningsråd med 11 medlemer. Departementet oppnemner medlemer med personlege varamedlemer for kvar av desse:

Fellesrepresentant for Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine BA, Nortura BA, Norske Felleskjøp, Norsk Landbrukssamvirke som fellesrepresentant for potet-, grønt- og pelsdyrsektoren, Landbruks- og matdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, fellesrepresentant for ikke-samvirkebasert næringsmiddelindustri, fellesrepresentant for handelen og en uavhengig representant oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen foreta en fullstendig gjennomgang av omsetningslovens rolle, funksjon og hvilke mål som ønskes oppnådd, og fremme sak om dette for Stortinget.

Forslag 2

§ 2 annet ledd skal lyde:

Departementet oppnemner medlemer med personlege varamedlemer for kvar av desse:

3 representantar frå organisasjonar og føretak knytte til Norsk landbrukssamvirke

3 representantar frå føretak knytte til ikkje-samvirkebasert industri

2 representantar frå forbrukarorganisasjonane

2 representantar frå handelen

1 representant for dei tilsette i føretaka

Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet verkar som sekretariat.

Forslag fra Høyre:

Forslag 3

§ 2 første og andre ledd skal lyde:

For å fremja fyremålet etter § 1 skal det vera eit omsetningsråd med 11 medlemer. Departementet oppnemner medlemer med personlege varamedlemer for kvar av desse:

Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine BA, Nortura BA, Norske Felleskjøp, Konkurransetilsynet, Fellesrepresentant for privat kjøttindustri, Fellesrepresentant for ikke-samvirkebasert næringsmiddelindustri, Fellesrepresentant for Norges Frukt og Grønnsaksgrossisters Forbund og Norkorn og Fellesrepresentant for Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Coop NKL BA.

Forslag fra Venstre:

Forslag 4

§ 2 første og annet ledd skal lyde:

For å fremja fyremålet etter § 1skal det vera eit omsetningsråd med 11 medlemer. Departementet oppnemner medlemer med personlege varamedlemer for kvar av desse:

Fellesrepresentant for Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine BA, Nortura BA, Norske Felleskjøp, Norsk Landbrukssamvirke som fellesrepresentant for potet-, grønt- og pelsdyrsektoren, Landbruks- og matdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, fellesrepresentant for ikke-samvirkebasert næringsmiddelindustri, fellesrepresentant for handelen og en uavhengig representant oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet.

4. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror

I

I lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.

§ 2 første og annet ledd skal lyde:

For å fremja fyremålet etter § 1 skal det vera eit omsetningsråd med 11 medlemer.

Departementet oppnemner medlemer med personlege varamedlemer for kvar av desse:

Norges Bondelag

Norsk Bonde og Småbrukarlag

Ein fellesrepresentant for Handelens- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Coop NKL BA

Tine BA

Nortura BA

Norske Felleskjøp

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Norsk Landbrukssamvirke

Ein fellesrepresentant for Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund, NHO Mat og Drikke og Norkorn

Landbruks- og matdepartementet.

§ 3 første ledd første og annet punktum skal lyde:

Departementet oppnemner leiar og nestleiar. Rådet er vedtaksført når 6 medlemer møter.

§ 3 tredje og fjerde ledd oppheves.

Nåværende femte ledd blir tredje ledd.

Nåværende sjette og syvende ledd blir fjerde og femte ledd og skal lyde:

Departementet kan gjeva nærare fyresegner um rekneskapsuppsetjinga, um emnet for meldinga og um kunngjering av rekneskap og melding. Departementet oppnemner revisor, som skal føre tilsyn med rekneskapa.

Oppgåvene med å førebu sakene for rådet, følgje opp vedtaka og krevje inn og administrere avgiftsmidlane vert lagt til det organet som departementet fastset. Til dette organet kan rådet delegere myndigheit til å treffe vedtak i saker som ikkje er av prinsipiell karakter.

§ 4 annet ledd første punktum skal lyde:

Utgiftene som staten har i samband med rekneskapsrevisjon og dei oppgåvene som nemnde i § 3 siste ledd, skal greidast ut av dei avgiftene som vert pålagde med heimel i denne lova.

§ 5 annet ledd skal lyde:

På grunnlag av dette kan Kongen for upp til 1 år um gongen leggja på avgifter ved umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær etter dei føresegnene som er nemde nedanfor.

§ 5 a skal lyde:

For å setja i verk produksjonsregulerande tiltak for mjølk som er fastsette i medhald av jordbruksavtalen eller Stortinget sitt vedtak, kan Kongen leggje ei avgift på omsetnaden av mjølk ut over tildelt part av den totale produksjonen (kvote), herunder mjølk som er produsert i strid med føresegner gitt i medhald av lova.

Departementet kan gje nærmare føresegner om kvote etter første ledd.

§ 11 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Departementet kan med endeleg verknad gjera om Omsetningsrådet sine vedtak om bruk av avgiftspengar etter fyrste ledd dersom vedtaket er i strid med lov, føresegner, eller gjeldande jordbruksavtale.

§ 12 oppheves.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.