Til Odelstinget
Omsetningsrådet for jordbruksvarer ble opprettet i 1930. Siden
opprettelsen har rådet blitt utvidet en rekke ganger, sist i 2001.
Departementet legger i proposisjonen frem forslag om å redusere
antall medlemmer i Omsetningsrådet fra 19 til 11. Formålet er å få
et mer velfungerende og effektivt råd.
Av effektivitetshensyn foreslås det videre å oppheve lovpålegget
om å ha et arbeidsutvalg, slik at det blir opp til Omsetningsrådet
selv å bestemme hvordan rådet ønsker å organisere seg. Det foreslås
også å avvikle det særskilte Tilsynsutvalget for rådet, samt at
oppgaven med å oppnevne revisor legges til Landbruks- og matdepartementet.
Videre går departementet inn for at Omsetningsrådet gis lovhjemmel
til å delegere saker som ikke er av prinsipiell art til sitt saksforberedende
sekretariat. I tillegg foreslås noen mindre justeringer av loven.
Administrativt sett innebærer forslaget en vesentlig forenkling
ettersom det legges til rette for å kunne avvikle to utvalg oppnevnt
i medhold av lov. Videre forutsettes det en reduksjon av antall
aktører som er involvert i Omsetningsrådets arbeid. Statens landbruksforvaltning
vil samtidig kunne bruke noe færre ressurser på å forberede saker.
Bakgrunnen for nåværende omsetningslov var den internasjonale
overproduksjonskrisen man hadde for en rekke jordbruksvarer mot
slutten av 1920-tallet. For å bøte på virkningene av dette ble det
bestemt at landbruksnæringen selv skulle sette i verk tiltak under
oppsyn av Omsetningsrådet, som ble opprettet ved "mellombils lov
6. juni 1930 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror" som kom
til som en kriselov.
Gjennom omsetningsloven ble det etablert et sikkerhetsnett for
produsentene mot dramatiske svingninger i lønnsomhet. Samtidig ble
produsentenes faglige og økonomiske organisasjoner trukket med i
et forpliktende samarbeid om gjennomføringen av markedsreguleringen.
Disse organisasjonene har siden hatt flertall i rådet.
Frem til 1980-tallet var jordbrukets organisasjoner i klar overvekt
hva gjaldt antallet medlemmer i rådet. Etter hvert som generelle
samfunnsinteresser gjorde seg mer gjeldende, ble dette også gjenspeilet
i rådets sammensetning. I dag har jordbruksorganisasjonene knappest
mulig flertall med én representants overvekt.
Omsetningsrådet har et hovedansvar for markedsreguleringen av
jordbruksvarer. Etter omsetningsloven er rådet tillagt kompetanse
til å kreve inn omsetningsavgift og forvalte avgiftsmidler til reguleringsformål.
Selv om Omsetningsrådet er gitt vide fullmakter til å styre avgiftsmidlene,
er det også klare begrensninger for hva rådet kan sette i verk.
Et sentralt formål med reguleringstiltakene er å sørge for markedsbalanse
slik at jordbruksavtalens målpriser kan oppnås. Jordbruksavtalen
setter derfor grenser for handlefriheten. Fordi rådets vedtak i
mange tilfeller kan utgjøre grunnleggende rammebetingelser for markedsregulators
konkurrenter, er rådets kompetanse også noe innskrenket hva gjelder
vedtak knyttet til forsynings-, mottaks- og informasjonsplikt.
Fra Omsetningsrådets opprettelse i 1930 og frem til i dag har
antallet medlemmer i rådet økt fra 6 til 19. I Ot.prp. nr. 22 (2001–2002),
ble det signalisert at Landbruks- og matdepartementet vurderte en
bred gjennomgang med sikte på å redusere antall medlemmer. Etter
departementets oppfatning er ikke en ren reduksjon i antall medlemmer
tilstrekkelig for å imøtekomme behovet for effektivisering og modernisering.
For å gjøre rådet bedre i stand til å løse sine oppgaver, er det
også behov for å gjøre arbeidsformen mer fleksibel.
Organisatoriske endringer som gir Omsetningsrådet økt fleksibilitet
krever endringer i omsetningsloven.
Et utkast til endringer i omsetningsloven ble sendt på høring
den 3. juni 2008. Det generelle inntrykket basert på høringsinstansenes
merknader, er at forslagene til endringer i loven har blitt godt
mottatt. Generelt synes det å være bred forståelse for forslaget om
å redusere antall medlemmer i rådet, men det er uenighet knyttet
til hvilke organisasjoner som bør være representert.
Departementet la i høringsnotatet avgjørende vekt på at et godt
fungerende omsetningsråd ikke kan være for stort og at rådets medlemmer
må gjenspeile de ulike interessene som rådet er satt til å ivareta.
Departementet mente disse hensynene best sikres gjennom følgende
forslag til Omsetningsrådets sammensetning:
Fra jordbruket:
Norges Bondelag
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Tine BA
Nortura BA
Norske Felleskjøp
Norsk Landbrukssamvirke, som fellesrepresentant for potet-,
grønt- og pelsdyrsektoren
Andre:
Landbruks- og matdepartementet
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund
Fellesrepresentant for ikke-samvirkebasert næringsmiddelindustri
Fellesrepresentant for handelen
Ved en reduksjon fra 19 til 11 medlemmer, ble det foreslått at
bestemmelsen burde endres slik at 6 medlemmer må møte for at rådet
skal være beslutningsdyktig.
Departementet kan ikke se at høringsinstansenes ulike syn gir
grunnlag for å endre forslaget om at jordbrukets organisasjoner
fortsatt skal ha flertall i rådet. Som redegjort for i proposisjonen,
ble det i St.meld. nr. 19 (1999–2000) nettopp argumentert for at
Norsk Landbrukssamvirke skulle få en representant i rådet for å
opprettholde dette flertallet. I meldingen ble det vist til jordbrukets
økonomiske ansvar for overproduksjon, og at det derfor er av stor
betydning at jordbruket fortsatt har en vesentlig innflytelse på
de løpende markedsreguleringsaktivitetene. Dette synet ble opprettholdt
i Ot.prp. nr. 22 (2001–2002) om lov om endringer i lov 10. juli
1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror, der det ble lagt
frem forslag til endringer i rådets sammensetning.
Departementet har foretatt en helhetlig vurdering av rådets sammensetning
med sikte på å sikre at alle de berørte interessene under lovens
virkeområde blir representert i tilstrekkelig grad. En rekke av
de berørte organisasjonene har vært kritiske til den konkrete utvelgelsen.
Departementet står fast ved at det er naturlig og nødvendig at
handelssiden kun møter med én fellesrepresentant når antallet medlemmer
først skal reduseres.
Enkelte høringsinstanser er uenige i at Meieribransjens Landsforbunds
plass under fellesrepresentanten for den ikke-samvirkebaserte landbruksindustrien,
er foreslått erstattet av NHO Mat og Drikke. Departementet legger
til grunn at NHO Mat og Drikke gjennom sin fellesrepresentasjon
skal representere de ikke-samvirkebaserte aktørene i melkesektoren
i rådet, og ikke organisasjonens medlemsbedrifter generelt.
I høringen er det også fremkommet kritiske merknader til forslaget
om at Norkorn skal miste sin direkte representasjon i rådet, og
heretter få en plass under fellesrepresentanten for den ikke-samvirkebaserte
landbruksindustrien. Det er vanskelig å finne argumenter for at
kornsektoren skal være i en særstilling sammenliknet med de øvrige
sektorene der det finnes en markedsregulator. I disse sektorene
er ikke-samvirkebasert landbruksindustri indirekte representert
ved en fellesrepresentant. Departementet kan ikke se at det i høringen
har fremkommet nye momenter som gir grunnlag for å endre høringsnotatets konklusjon
på dette punktet.
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund organiserer et
stort flertall av de tilsatte både i samvirkebedrifter og i andre
bedrifter. Vedtak i Omsetningsrådet kan innebære at arbeidsplasser
i næringsmiddelindustrien kan bli berørt. Departementet finner det
derfor riktig at dette forbundet fortsatt skal være representert.
Etter departementets vurdering er det fortsatt nødvendig å gi
en selvstendig plass i rådet til Norsk Landbrukssamvirke. Dette
henger sammen med at organisasjonen etter forslaget er tiltenkt
et særlig ansvar for å ivareta interessene knyttet til potet-, grønt- og
pelsdyrsektoren.
Det legges til grunn at forbrukerinteressene kan ivaretas på
en tilstrekkelig god måte uten at disse organene er representert.
Verken Barne- og likestillingsdepartementet eller Forbrukerrådet
har hatt merknader til forslaget.
Departementet fastholder etter dette forslag til sammensetning
som følger av høringsnotatet.
Av omsetningsloven § 3 tredje ledd følger det at Omsetningsrådet
skal ha et arbeidsutvalg bestående av representanter fra Norges
Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Fornyings- og administrasjonsdepartementet,
Landbruks- og matdepartementet samt én fellesrepresentant for jordbrukets
økonomiske organisasjoner. Tilnærmet alle saker som behandles av
rådet forberedes av Arbeidsutvalget. Utvalget har, etter egen instruks,
også fullmakt til å treffe vedtak i en rekke saker.
Departementet kan ikke se at det i høringen har kommet frem tilstrekkelig
tungtveiende argumenter mot forslaget om å oppheve lovpåbudet om
et arbeidsutvalg. Departementet mener at Omsetningsrådet bør stå
fritt til å organisere seg på den måten rådet finner hensiktsmessig.
Herunder kan rådet velge å opprette et arbeidsutvalg. En slik organisering
trenger ikke lovhjemmel.
Tilsynsutvalget skal føre tilsyn og kontroll med virksomheten
til Omsetningsrådet og de organisasjoner som mottar midler fra omsetningsavgiften.
Departementet foreslår i proposisjonen å oppheve ordningen med å
oppnevne et eget tilsynsutvalg for Omsetningsrådet, og at oppgaven
med å oppnevne revisor blir lagt til Landbruks- og matdepartementet.
Tilsynsutvalgets tilsyns- og kontrollvirksomhet har i praksis
først og fremst vært rettet mot økonomiområdet. Spørsmål knyttet
til hvorvidt midlene blir bruk i samsvar med lovens målsetning,
jordbruksavtale og andre retningslinjer har ikke hatt en fremtredende
plass i Tilsynsutvalgets arbeid. Det samme gjelder spørsmålet om
konkurransenøytralitet.
Departementet mener at myndighetene allerede i dag har tilstrekkelig
styring i saker av konkurransemessig betydning. Videre kan Landbruks-
og matdepartementet overprøve Omsetningsrådets vedtak dersom de
strider mot lov, forskrift eller gjeldende jordbruksavtale. Kongen
kan også overprøve vedtak dersom de er i strid med samfunnsinteresser.
Det arbeid som i dag gjøres av Tilsynsutvalget vil i det vesentlige
kunne følges opp av Statens landbruksforvaltning som et faglig kompetent
forvaltningsorgan. Landbruks- og matdepartementet er ansvarlig myndighet for
regelverket på området og fastsetter omsetningsavgiften. Det synes
derfor naturlig at departementet også har det formelle ansvaret
for initiering av revisjonen av Omsetningsrådets virksomhet.
Omsetningsrådet har i dag ikke lovhjemmel til å delegere oppgaver
til sitt sekretariat. Departementet foreslår at slik hjemmel inntas
i lovens § 3 siste ledd. Departementet foreslår at delegasjonsadgangen
kun skal knytte seg til saker av ikke-prinsipiell karakter.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen
og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og
Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra
Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen
Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser
til at Regjeringen foreslår å redusere antallet medlemmer i Omsetningsrådet
fra 19 til 11. Det har blitt gjort en rekke utvidelser av rådet siden
opprettelsen i 1930. Formålet med reduksjonen er å få et mer velfungerende
og effektivt råd.
Komiteen har merket seg at lovforslaget
også foreslår å oppheve lovpålegget om et arbeidsutvalg, å avvikle
tilsynsutvalget for rådet og at Landbruks- og matdepartementet tillegges
oppgaven med å oppnevne revisor. Lovforslaget gir hjemmel for rådet
til å delegere saker av ikke-prinsipiell art til sekretariatet. Komiteen støtter disse endringene, og
mener at de innebærer en vesentlig forenkling av Omsetningsrådets
administrasjon. Endringene innebærer også økt grad av effektivisering
og modernisering i tråd med behovet for å gjøre arbeidsformen mer
fleksibel.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, har også
merket seg at lovforslaget opprettholder jordbrukets flertall i
rådet, i tråd med jordbrukets ansvar for å unngå og å håndtere overproduksjon,
og dermed behov for en vesentlig innflytelse over de løpende markedsreguleringsaktivitetene.
Flertallet viser til at endringene
i hovedsak er godt mottatt hos høringsinstansene, og at det er bred anerkjennelse
av behovet for å effektivisere Omsetningsrådets arbeidsform. Det
er uenighet blant høringsinstansene om hvilke organisasjoner som
skal være representert i rådet, men flertallet anser sammensetningen
nå for å dekke opp alle de berørte parters interesser.
Et annet flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg forslaget
om å ta ut reinsdyrprodukter av lovens formål (§ 1) og i hjemmelen
til å ilegge omsetningsavgift (§ 5). Dette flertallet mener
at kjøtt av reinsdyr fortsatt bør omfattes av loven da det kan oppstå
behov for markedsregulering, for eksempel ved en eventuell overskuddssituasjon
i markedet. Dette er særdeles viktig sett i lys av målet med å utvikle
en økologisk og økonomisk bærekraftig reindrift, herunder arbeidet
for å redusere reintallet i deler av Finnmark.
Dette flertallet fremmer derfor følgende forslag:
"§ 1 skal lyde:
Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av
kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø,
mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter og grønnsaker, frukt og bær.
§ 5 annet ledd skal lyde:
På grunnlag av dette kan Kongen for upp til 1 år um gongen leggja
på avgifter ved umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin og fjørfe
og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter
og grønnsaker, frukt og bær etter de føresegnene som er nemde nedanfor."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig med en reduksjon av antall medlemmer i Omsetningsrådet,
samt forenklinger i rådets form og arbeidsmåte. Disse medlemmer stiller
seg kritiske til at Regjeringen ikke har fremmet en helhetlig sak
som tar opp alle spørsmål knyttet til omsetningsloven, men kun Omsetningsrådets
størrelse. Omsetningsloven ble vedtatt i 1930, og det bør være gode
grunner nå for å stille spørsmål ved om det fortsatt er behov for
en slik lov i et moderne samfunn. Dette spørsmålet burde ha vært
grundig drøftet i proposisjonen slik at Stortinget kunne ha foretatt
en helhetlig gjennomgang. Hvilken rolle markedsregulator skal ha
og hvilke mål som ønskes oppnådd med markedsreguleringen, burde
nå ha vært tatt opp til en ny vurdering. Disse
medlemmer vil også peke på at det er forskjellige syn på om markedsregulatorrollen
fortsatt bør ligge hos bedrifter som selv deltar i markedet eller
om denne bør legges til et uavhengig organ.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en fullstendig gjennomgang
av omsetningslovens rolle, funksjon og hvilke mål som ønskes oppnådd,
og fremme sak om dette for Stortinget."
Disse medlemmer er sterkt kritiske
til det fremlagte forslaget og mener at Omsetningsrådet for fremtiden
vil fremstå som et rent samvirkeråd. Regjeringen velger å forfordele
bedrifter og organisasjoner som er medlemmer i Norsk Landbrukssamvirke
fremfor bedrifter og organisasjoner som har valgt en annen organisasjonsmessig
tilknytning. Dette skaper en ubalanse i systemet som gjør at det
er god grunn til å stille spørsmål ved om de beslutninger som fattes
i Omsetningsrådet, er balanserte og ivaretar interessene til alle
aktører i markedet uavhengig av organisasjonsform. Bondeorganisasjonene
og bedriftene i Norsk landbrukssamvirke tilhører i prinsippet samme
organisasjon og må sees på som en felles enhet. At overbygningen
Norsk Landbrukssamvirke også skal ha plass i rådet, forsterker inntrykket
av Omsetningsrådet som et rent samvirkeråd. Det er en kjent sak
at det da vil være Norges Bondelag som styrer vedtakene i Omsetningsrådet
fordi bedriftene i landbrukssamvirket sjelden har andre oppfatninger enn
det som er vedtatt i Norges Bondelag. Det er i tillegg delvis gjennomgående
styrerepresentasjon mellom Norges Bondelag og bedriftene i landbrukssamvirket. Disse medlemmer viser til de kritiske merknader
om forslaget til ny sammensetning som er fremkommet fra NHO Mat
og Drikke, HSH og Norkorn/KLF/NFGF.
Disse medlemmer mener at det er på
høy tid å sikre en mer balansert sammensetning av Omsetningsrådet
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"§ 2 annet ledd skal lyde:
Departementet oppnemner medlemer med personlege varamedlemer
for kvar av desse:
3 representantar frå organisasjonar og føretak knytte til Norsk
landbrukssamvirke
3 representantar frå føretak knytte til ikkje-samvirkebasert
industri
2 representantar frå forbrukarorganisasjonane
2 representantar frå handelen
1 representant for dei tilsette i føretaka
Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet
verkar som sekretariat."
Komiteens medlemmer fra Høyre er positive
til at antall medlemmer reduseres, men mener at Regjeringens forslag
er svært ubalansert med en overvekt med 7 av 11 medlemmer fra jordbruket
i Omsetningsrådet. Disse medlemmer ønsker
en bedre balanse mellom primærprodusenter, samvirkeindustri, privat
industri, konkurransemyndigheter og varehandelen.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"§ 2 første og andre ledd skal lyde:
For å fremja fyremålet etter § 1 skal det vera eit omsetningsråd
med 11 medlemer. Departementet oppnemner medlemer med personlege
varamedlemer for kvar av desse:
Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag, Norsk Bonde-
og Småbrukarlag, Tine BA, Nortura BA, Norske Felleskjøp, Konkurransetilsynet,
Fellesrepresentant for privat kjøttindustri, Fellesrepresentant
for ikke-samvirkebasert næringsmiddelindustri, Fellesrepresentant
for Norges Frukt og Grønnsaksgrossisters Forbund og Norkorn og Fellesrepresentant
for Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Coop NKL BA."
Komiteens medlem fra Venstre er
enig med Regjeringen i at antall medlemmer i Omsetningsrådet for
jordbruksvarer reduseres fra 19 til 11. Dette
medlem er derimot uenig i den foreslåtte sammensetningen av
rådet, og mener at for å bedre balansen mellom representantene bør
ingen ha overvekt av stemmer i rådet. Videre mener dette
medlem at for på en mer objektiv måte å ivareta allmenne samfunnsinteresser
er det viktig at rådet får en uavhengig representant som oppnevnes
av Landbruks- og matdepartementet.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"§ 2 første og annet ledd skal lyde:
For å fremja fyremålet etter § 1skal det vera eit omsetningsråd
med 11 medlemer. Departementet oppnemner medlemer med personlege
varamedlemer for kvar av desse:
Fellesrepresentant for Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag,
Tine BA, Nortura BA, Norske Felleskjøp, Norsk Landbrukssamvirke som
fellesrepresentant for potet-, grønt- og pelsdyrsektoren, Landbruks-
og matdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet,
fellesrepresentant for ikke-samvirkebasert næringsmiddelindustri,
fellesrepresentant for handelen og en uavhengig representant oppnevnt
av Landbruks- og matdepartementet.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen foreta en fullstendig gjennomgang
av omsetningslovens rolle, funksjon og hvilke mål som ønskes oppnådd,
og fremme sak om dette for Stortinget.
Forslag 2
§ 2 annet ledd skal lyde:
Departementet oppnemner medlemer med personlege varamedlemer
for kvar av desse:
3 representantar frå organisasjonar og føretak knytte til Norsk
landbrukssamvirke
3 representantar frå føretak knytte til ikkje-samvirkebasert
industri
2 representantar frå forbrukarorganisasjonane
2 representantar frå handelen
1 representant for dei tilsette i føretaka
Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet
verkar som sekretariat.
Forslag fra Høyre:
Forslag 3
§ 2 første og andre ledd skal lyde:
For å fremja fyremålet etter § 1 skal det vera eit omsetningsråd
med 11 medlemer. Departementet oppnemner medlemer med personlege
varamedlemer for kvar av desse:
Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag, Norsk Bonde-
og Småbrukarlag, Tine BA, Nortura BA, Norske Felleskjøp, Konkurransetilsynet,
Fellesrepresentant for privat kjøttindustri, Fellesrepresentant
for ikke-samvirkebasert næringsmiddelindustri, Fellesrepresentant
for Norges Frukt og Grønnsaksgrossisters Forbund og Norkorn og Fellesrepresentant
for Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Coop NKL BA.
Forslag fra Venstre:
Forslag 4
§ 2 første og annet ledd skal lyde:
For å fremja fyremålet etter § 1skal det vera eit omsetningsråd
med 11 medlemer. Departementet oppnemner medlemer med personlege
varamedlemer for kvar av desse:
Fellesrepresentant for Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag,
Tine BA, Nortura BA, Norske Felleskjøp, Norsk Landbrukssamvirke som
fellesrepresentant for potet-, grønt- og pelsdyrsektoren, Landbruks-
og matdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet,
fellesrepresentant for ikke-samvirkebasert næringsmiddelindustri,
fellesrepresentant for handelen og en uavhengig representant oppnevnt
av Landbruks- og matdepartementet.
Komiteen har for øvrig ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja
umsetnaden av jordbruksvaror
I
I lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av
jordbruksvaror gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden
av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr,
korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker,
frukt og bær.
§ 2 første og annet ledd skal lyde:
For å fremja fyremålet etter § 1 skal det vera eit omsetningsråd
med 11 medlemer.
Departementet oppnemner medlemer med
personlege varamedlemer for kvar av desse:
Norges Bondelag
Norsk Bonde og Småbrukarlag
Ein fellesrepresentant for Handelens- og Servicenæringens
Hovedorganisasjon og Coop NKL BA
Tine BA
Nortura BA
Norske Felleskjøp
Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Norsk Landbrukssamvirke
Ein fellesrepresentant for Kjøtt- og fjørfebransjens
Landsforbund, Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund, NHO
Mat og Drikke og Norkorn
Landbruks- og matdepartementet.
§ 3 første ledd første og annet punktum skal lyde:
Departementet oppnemner leiar og nestleiar.
Rådet er vedtaksført når 6 medlemer møter.
§ 3 tredje og fjerde ledd oppheves.
Nåværende femte ledd blir tredje ledd.
Nåværende sjette og syvende ledd blir fjerde og femte
ledd og skal lyde:
Departementet kan gjeva nærare fyresegner um rekneskapsuppsetjinga,
um emnet for meldinga og um kunngjering av rekneskap og melding. Departementet
oppnemner revisor, som skal føre tilsyn med rekneskapa.
Oppgåvene med å førebu sakene for rådet, følgje opp vedtaka
og krevje inn og administrere avgiftsmidlane vert lagt til det organet
som departementet fastset. Til dette organet kan rådet
delegere myndigheit til å treffe vedtak i saker som ikkje er av
prinsipiell karakter.
§ 4 annet ledd første punktum skal lyde:
Utgiftene som staten har i samband med rekneskapsrevisjon
og dei oppgåvene som nemnde i § 3 siste ledd, skal greidast
ut av dei avgiftene som vert pålagde med heimel i denne lova.
§ 5 annet ledd skal lyde:
På grunnlag av dette kan Kongen for upp til 1 år um gongen
leggja på avgifter ved umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin,
fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter,
grønsaker, frukt og bær etter dei føresegnene som er nemde
nedanfor.
§ 5 a skal lyde:
For å setja i verk produksjonsregulerande tiltak for mjølk
som er fastsette i medhald av jordbruksavtalen eller Stortinget
sitt vedtak, kan Kongen leggje ei avgift på omsetnaden av mjølk
ut over tildelt part av den totale produksjonen (kvote),
herunder mjølk som er produsert i strid med føresegner gitt i medhald
av lova.
Departementet kan gje nærmare føresegner om kvote
etter første ledd.
§ 11 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Departementet kan med endeleg verknad gjera om
Omsetningsrådet sine vedtak om bruk av avgiftspengar etter fyrste
ledd dersom vedtaket er i strid med lov, føresegner, eller gjeldande
jordbruksavtale.
§ 12 oppheves.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i næringskomiteen, den 29. mai 2009
Ola Borten Moeleder og ordfører |