Til Odelstinget
Justisdepartementet legger frem forslag om endring av passloven
for å gi bruk av elektronisk lagret biometri i form av fingeravtrykk
en rettslig forankring. Lovforslaget tar sikte på å sluttføre implementeringen
av EU-forordningen av 13. desember 2004 om bruk av biometri i EU/Schengen-borgeres
pass.
Bruk av biometri i pass innebærer at fysiske karakteristika (f.eks.
ansiktsbilde og fingeravtrykk) som er unike for vedkommende person
lagres elektronisk i passet.
Ved endring i passloven i 2005 ble det gitt særskilt hjemmel
for elektronisk lagring av biometri i form av ansiktsfoto i passet.
Dette utgjorde første skritt i implementeringen av EU-forordningen.
Innen 28. juni 2009 skal Norge i likhet med de øvrige Schengen-land
også implementere bruk av fingeravtrykk elektronisk i passet.
Departementet foreslår i samsvar med dette en endring av passloven
slik at denne vil gi hjemmel til lagring av biometri i form av fingeravtrykk
(av to fingre) elektronisk i passet. Videre foreslås innholdet i
passregisteret gitt en lovmessig forankring.
For øvrig foreslås en del mindre justeringer av enkelte bestemmelser
i passloven.
Pass med elektronisk lagret biometri representerer en videreutvikling
av dagens maskinlesbare pass. Først og fremst knytter dette seg
til den økte sikkerheten som biometriske pass åpner for med hensyn
til å hindre misbruk av pass ved at et ellers riktig pass benyttes
av en annen enn den passet er utstedt til ("look-alike"-misbruk).
For den enkelte passinnehaver ligger gevinsten i redusert risiko
for identitetstyveri, samtidig som passkontrollen vil kunne gjøres raskere
og mindre inngripende gjennom en automatisert kontrollprosess.
Justisdepartementet anser forslaget om å lagre fingeravtrykk
i pass å ligge innenfor rammene av EMK artikkel 8. Av særlig betydning
i vurderingen er at det er en forutsetning at elektroniske fingeravtrykk
lagres i passet i henhold til de etablerte krav om kryptering og
tilgang.
Det legges opp til at loven trer i kraft straks, slik at hjemmelen
for elektronisk lagring av fingeravtrykk er på plass til fristen
i samsvar med våre internasjonale forpliktelser.
Merutgiftene i forbindelse med dette lovforslaget vil bli dekket
gjennom omdisponering innenfor politiets eksisterende budsjettrammer.
Innføringen av fingeravtrykk elektronisk lagret i passet vil ikke
medføre nye utgifter til teknologisk utstyr utover den anskaffelse
og utplassering av biometrikiosker som allerede nå blir gjort, og
som vil være på plass innen juni 2009.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde
Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig
Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay
Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, viser
til den foreslåtte lovendringen som skal sikre fingeravtrykk i pass
en rettslig forankring og som betyr en sluttføring av implementering
av et EU-direktiv fra 2004 om biometri i EU/Schengen-borgeres pass.
Videre har komiteen merket seg at lovforslaget
ligger innenfor rammene av EMK artikkel 8 og at de elektroniske
fingeravtrykkene lagres i passet og sikres i henhold til etablerte
krav om kryptering og tilgang.
Komiteen vil påpeke at Norge i kraft
av sitt Schengen-medlemskap er forpliktet til innføring av pass
med elektronisk lagret biometri og at dette representerer en videreutvikling
av dagens maskinlesbare pass. Komiteen mener
det er positivt at man på denne måten kan oppnå økt sikkerhet og
forebygge misbruk av pass, såkalt "look-alike"-misbruk. For den
enkelte passinnehaver medfører de nye biometriske passene redusert
risiko for identitetstyveri, samtidig som passkontrollen vil kunne
gjøres raskere og mindre inngripende gjennom en automatisert kontrollprosess.
Komiteen fikk under et tidligere
besøk hos Interpol informasjon om at et stort antall norske pass kommer
i gale hender og misbrukes i kriminell hensikt. Dette er etter komiteens mening både bekymringsfullt
og skadelig for landets omdømme. De nye biometriske passene er et
viktig skritt på veien for å få bukt med slikt misbruk av norske
pass. Komiteen støtter lovforslaget
i sin helhet og at ikrafttredelse kan skje omgående i henhold til
Norges internasjonale forpliktelser.
Komiteen viser til at ved en inkurie
er § 6 annet ledd annet punktum falt ut av lovforslaget. Dette rettes
opp i komiteens tilråding til vedtak til lov.
Komiteens flertall, medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise
til at Regjeringen har en målsetting om et nært og sterkt politi
med lensmannskontorer og tjenestesteder over hele landet. Kontakt
mellom publikum og politiet er av stor betydning. Nettopp derfor
har den rødgrønne regjeringen nylig økt politiets budsjett med 242
mill. kroner for å etablere 460 sivile stillinger i politiet. Dette
vil bidra til en styrket kontaktflate mellom politiet og publikum,
bedre service til publikum og frigjøre politifaglig kompetanse til
både å forbygge og etterforske.
Flertallet minner videre om at Regjeringen har
redusert passgebyret som betyr en stor lettelse for mange mennesker,
særlig barnefamilier hvor flere pass må utstedes ofte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at pass er det eneste fullstendig formelle
identitetsdokument vi har. Dette gjør det svært viktig at regler
og rutiner rundt håndteringen av pass er gode. Samtidig vil disse medlemmer vise til det store volum
av pass som er på avveie. Flere medieoppslag det siste året har
vist at bortkomne pass er et betydelig problem, noe som bekymrer disse medlemmer. Norske pass kan være
et viktig dokument for terrorister som ønsker å begå alvorlig kriminalitet.
Med stadig flere utenlandske borgere i Norge er det således viktig
at alle pass er i riktige hender, slik at disse ikke kan misbrukes
og derigjennom gjøre forbrytelser lettere å gjennomføre. Disse medlemmer mener denne problemstillingen
også bør bekymre regjeringspartiene.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer utfordre
Regjeringen på å gå gjennom alle rutiner knyttet til passhåndtering
og se om det kreves kvalitetssikring. Dette arbeidet kan etter disse medlemmers syn gjerne skje i samarbeid
med Interpol. I denne sammenhengen vil disse
medlemmer påpeke kritikken Norge fikk på grunn av sen innmelding
av forsvunne pass i justiskomiteens møte med Interpol. Dårlige rutiner
på dette området har tilsynelatende medført at personer har reist
ulovlig med norske pass.
Disse medlemmer vil ellers bemerke
at Regjeringen ved innføring av biometri legger opp til at pass
i fremtiden ikke skal kunne utstedes like mange steder som før. Disse medlemmer mener det er et klart
tilbakeskritt når det i dag kan søkes om pass ca. 375 steder og
at innføring av biometri innebærer at 185 passkontorer forsvinner.
Disse medlemmer er kjent med at denne sentraliseringen
av utstedelse av nye biometriske pass har møtt motstand i politietaten,
bl.a. fordi passtjenesten samtidig bidrar til verdifull nærkontakt
med innbyggerne. Etter disse medlemmers oppfatning
vil en rekke distriktskommuner og lokale politi- og lensmannskontorer
miste det som burde være en typisk nærpolitioppgave, og den som
trenger pass, påføres en vesentlig lengre reisevei enn i dag med
de ulemper dette innebærer.
Disse medlemmer er opptatt av at
politiet skal yte god publikumsservice og er kritisk til en utvikling
som vil gi distriktene et dårligere tjenestetilbud ved innføring
av biometri. Disse medlemmer mener geografiske
avstander må tillegges vekt og at antall pass som utstedes ikke
kan være avgjørende når det gjelder hvor de nye biometri-kioskene blir
utplassert. Et konkret utslag av Regjeringens passpolitikk er at
i Finnmark vil innbyggerne i henholdsvis Vardø og Berlevåg heretter
måtte reise 16 og 18 mil t/r for å få pass.
Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at utstedelse
av biometriske pass fortsatt skal være en oppgave for det lokale
politiet og hindre sentralisering av denne tjenesten."
Disse medlemmer ser det som svært
viktig at det opprettes gode rutiner for lagring av informasjon
som gjøres tilgjengelig for passproduksjon og i det sentrale registeret. Disse medlemmer viser til at det her
er snakk om sensitiv informasjon og at det kan få store konsekvenser
dersom denne informasjonen kommer på avveie.
Videre vil disse medlemmer vise til
viktigheten av gode rutiner for sletting av personinformasjon der
sletting skal foretas. Det er også her avgjørende å unngå at informasjonen
kommer på avveie. I tillegg mener disse medlemmer man
må opprette rutiner som sikrer at informasjonen faktisk blir slettet
der det følger av loven at dette skal skje.
Disse medlemmer er opptatt av at
prinsippet om at pass skal utstedes til selvkost må opprettholdes
og videreføres ved implementeringen av de nye biometriske passene. Disse medlemmer mener at sikre pass ikke
skal være noe staten bruker som inntektskilde. Disse
medlemmer vil således påpeke at pris for utstedelse av pass
ikke må overstige utgiftene med produksjon.
Disse medlemmer er bekymret for at
pass blir borte som følge av dårlig sikkerhet ved utsendelse. Disse medlemmer er klar over at det ikke
er mange pass som blir borte av denne årsak, men mener at selv ett
pass borte er ett for mye. Disse medlemmer ønsker
derfor at pass enten kan utleveres ved personlig oppmøte hos politiet,
alternativt at passutsendelser gjøres med rekommandert post i fremtiden,
og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreslå en omlegging av leveringsrutinene
ved passutstedelser slik at pass enten utleveres ved personlig oppmøte
hos politiet, alternativt at pass sendes rekommandert til innehaveren."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at ekstrautgiftene ved implementeringen av biometriske kjennetegn
i passene ikke er gitt noen finansiering. Disse
medlemmer mener det er feil å belaste et allerede hardt presset
driftsbudsjett i politiet med disse utgiftene. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i forbindelse
med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for inneværende år.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2009 foreslo å
styrke politiet med 220 mill. kroner og til sine merknader til Revidert
nasjonalbudsjett for 2008 der Høyre protesterte mot Regjeringens
planer og gjorde det klart at det er en målsetting å beholde passtjenesten
ved flest mulig lensmannskontorer:
"Disse medlemmer vil understreke at lensmannskontorene
i stor grad også er et servicekontor som bistår innbyggerne på mange
ulike måter; de utsteder pass, behandler søknader, driver rådgivning
og andre forvaltningsoppgaver. Når knappe budsjetter fører til at
noen av tjenestene blir borte eller sammenslåing av lensmannskontor,
er resultatet at mange må reise lenger for å få utført disse oppgavene.
Disse
medlemmer viser bl.a. til at innføringen av biometriske pass betyr
at det er anskaffet nytt utstyr for passutstedelse. Regjeringen
har lagt opp til at dette utstyret skal utplasseres på et begrenset
antall politi- og lensmannskontorer etter en nærmere bestemt fordeling,
basert på geografi og befolkning innenfor et visst område. Dette
betyr at mange lensmannskontor vil bli fratatt oppgaven med passutstedelse.
Disse medlemmer viser til at mange lensmenn landet rundt frykter
dette betyr et første skritt på veien mot nedleggelse av lensmannskontoret.
Disse
medlemmer bevilger derfor 70 millioner kroner utover regjeringens
forslag, som skal benyttes til å styrke nærpolitiet i distriktene
og bydelspolitiet i de større byene. Dette skal også dekke kostnaden
ved å installere såkalte biometriske kiosker på alle landets lensmannskontor,
og gjør passutstedelse mulig lokalt."
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at utstedelse
av biometriske pass fortsatt skal være en oppgave for det lokale
politiet og hindre sentralisering av denne tjenesten.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen foreslå en omlegging av leveringsrutinene
ved passutstedelser slik at pass enten utleveres ved personlig oppmøte
hos politiet, alternativt at pass sendes rekommandert til innehaveren.
Komiteen har for øvrig ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass
(elektronisk lagring av biometrisk personinformasjon i form av
fingeravtrykk i
pass m.m.)
I
Lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass endres slik:
§ 1 tredje ledd skal lyde:
Kongen kan bestemme at § 6 annet ledd (innhenting og lagring
av biometrisk personinformasjon i passet) og § 6a (innsyn i og sletting
av biometrisk personinformasjon for personalisering av passet og etterfølgende
identitetskontroll) også skal omfatte diplomatpass, spesialpass
og tjenestepass utstedt etter regler gitt i medhold av lov 3. mai
2002 nr. 13 om utenrikstjenesten, samt utlendingspass og reisebevis for
flyktninger i medhold av lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers
adgang til riket og deres opphold her, jf. § 19.
§ 6 skal lyde:
Passets innhold, gyldighetstid og oppbevaring
Pass skal bare inneholde opplysninger om en enkelt person.
Departementet kan likevel gi forskrifter om utstedelse av pass til
organisert gruppe av reisende med felles reiseleder (fellespass).
Til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens
identitet, kan det innhentes og lagres i passet biometrisk personinformasjon
i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to fingre). Informasjonen
lagres elektronisk eller på annen måte i passet slik at hensynet
til informasjonens ekthet, integritet og konfidensialitet blir ivaretatt.
Passet er gyldig i ti år etter utstedelsesdagen. Departementet
kan gi forskrifter om begrenset eller forlenget gyldighetstid. Passet
gjelder for alle stater. Gyldighetsområdet kan likevel begrenses
for fellespass og i særlige tilfeller hvor vilkårene for passhindring
er til stede.
Passinnehaveren må ikke endre passets utseende eller
innhold. Det skal oppbevares på en betryggende måte. Dersom
det kommer bort, skal passinnehaver straks gi melding til passmyndigheten. Pass
som er meldt tapt må ikke på ny tas i bruk.
§ 6a skal lyde:
Rett til innsyn i og retting av biometrisk informasjon
om seg selv og sletting av biometrisk informasjon innhentet for
utstedelse av pass og til gjennomføring av passkontroll (verifikasjon)
mv.
Vedkommende som passet er utstedt til har rett til innsyn
i personopplysninger som er innført i passet eller i passregisteret,
herunder den biometriske informasjonen, og kan kreve uriktig informasjon
rettet eller slettet.
Biometrisk personinformasjon som er innhentet til bruk
ved personalisering av passet, skal slettes så snart passet er oversendt
eller utlevert til passinnehaver.
Biometrisk personinformasjon (ansiktsfoto og fingeravtrykk)
kan innhentes elektronisk av alle som passerer grensekontroll eller
annet kontrollsted for kontroll av reisedokumenter.
Biometrisk personinformasjon innhentet i henhold til tredje
ledd skal slettes så snart som mulig etter at vedkommendes identitet
er verifisert mot gyldig reisedokument, eller når vedkommendes identitet er
fastslått på annen måte.
Bestemmelsene om kassasjon og retting i lov 4. desember
1992 nr. 126 om arkiv § 9 bokstav c og d berøres ikke av bestemmelsene
i denne paragraf.
§ 8 skal lyde:
Passregister
Det kan opprettes et sentralt passregister. Også utlendingspass
og reisebevis for flyktninger kan registreres i registeret.
Registeret kan inneholde passinnehavers navn, fødselsnummer,
høyde, øyenfarge, hårfarge, fødested, utsendelsesadresse, samt passnummer,
utstedende myndighet, utstedelsesdato og utløpsdato. Ved endring
av navn eller lignende, og ved utstedelse av nytt pass, kan også
tidligere data beholdes i registeret.
I registeret kan også inntas passinnehavers signatur
og ansiktsfoto.
Bare passmyndigheten, Kripos og norsk grensekontrollmyndighet
skal ha tilgang til passregisteret.
I registeret inntas for øvrig slike opplysninger som
er nødvendig for forvaltning av registeret og utstedelse av pass.
Behandlingsansvarlig for passregisteret er Politidirektoratet.
Ved passmyndighet som ikke er tilknyttet det sentrale passregister,
kan det føres midlertidig passregister etter regler gitt
av Politidirektoratet.
For diplomatpass, spesialpass og tjenestepass utstedt
etter regler gitt i medhold av lov om utenrikstjenesten § 1 kan
det også inntas andre opplysninger etter forskrift fastsatt av Utenriksdepartementet.
II
Endringene trer i kraft straks.
Oslo, i justiskomiteen, den 2. juni 2009
Anne Marit Bjørnflaten |
Elisabeth Aspaker |
leder |
ordfører |