2.1 Sammendrag

Helsepersonellovens hovedregel om taushetsplikt følger av helsepersonelloven § 21. Taushetsplikten gjelder også mellom helsepersonell. Aktuelle bestemmelser om kommunikasjon og utveksling av helseopplysninger i behandlingsøyemed er helsepersonelloven §§ 25 og 45.

Det følger av helsepersonelloven § 45 at helsepersonell som mottar en anmodning om journalen eller opplysninger i journalen i behandlingsøyemed, i utgangspunktet har plikt til å etterkomme anmodningen, når dette er nødvendig for å yte helsehjelp. Det uttales at bestemmelsen i § 45 synes uklar og har gitt opphav til ulike tolkninger. Departementet foreslår på denne bakgrunn endringer i ordlyden på bestemmelsen.

2.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at forslaget i proposisjonen innebærer en utvidelse av hvem som kan få tilgang til journalen, og en utvidelse av hvem som kan gi slik tilgang til journal, ut over gjeldende reguleringer i §§ 25 og 45. Disse medlemmer bemerker at §§ 25 og 45 er gitt for å ivareta behovet for opplysninger til samarbeidende personell i og utenfor institusjonen. Bestemmelsene har samme formål og kriterier, men § 45 regulerer bruk av journal i samarbeidssituasjoner.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, fra Høyre, fra Sosialistisk Venstreparti, fra Kristelig Folkeparti, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, ser at forslaget henger sammen med forslaget om tilgang til journaler på tvers av virksomheter. Slik helsepersonelloven i dag er innrettet, kan helseopplysninger utleveres etter forespørsel og etter konkret vurdering av behov (evt. etter samtykke), mens forslaget til endringer i helsepersonelloven § 45 innebærer at helsepersonell kan få tilgang til en pasients journal. Forslaget må sees i sammenheng med forslaget til endring av helseregisterloven § 13.

Komiteen vil påpeke at bruk av elektronisk pasientjournal innebærer en rekke muligheter for å bedre samhandlingen mellom ulike helsevirksomheter.

Komiteen mener at de teknologiske mulighetene samtidig også innebærer store utfordringer knyttet til personvern i og med at muligheter for spredning av informasjon øker.

Komiteen mener det er viktig å finne en riktig balanse mellom hensynet til nødvendig pasientinformasjonsflyt og hensynet til personvernet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, vil påpeke viktigheten av at taushetsplikten etterleves, slik det framgår av innledningen til proposisjonen. En pasient skal føle seg trygg på at utveksling av taushetsbelagt informasjon mellom helsepersonell bare skjer når det er absolutt nødvendig for behandling eller oppfølging av en pasient. Flertallet vil vise til at taushetspliktbestemmelsene skal hindre at pasienter unnlater å oppsøke helsetjenesten av frykt for at opplysninger om dem skal bli kjent av uvedkommende.

Flertallet viser til at helsepersonelloven §§ 25 og 45 i dag åpner for utveksling av helseopplysninger når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Helsepersonelloven § 25 regulerer de situasjoner der helsepersonell samarbeider om helsehjelp til en pasient, mens helsepersonelloven § 45 regulerer adgangen til å utlevere helseopplysninger til andre som yter helsehjelp.

Flertallet har merket seg at bakgrunnen for forslaget til endringer i helsepersonelloven § 45 er at tolkningen av den har vært uklar og høyst forskjellig. Dersom ordlyden i § 45 tolkes strengt bokstavelig, vil det i enkelte tilfeller være praktisk umulig å utlevere pasientopplysninger som er helt nødvendige for å kunne tilby pasienten nødvendig helsehjelp, fordi den som skal vurdere forespørselen, ikke er tilgjengelig.

Flertallet vil påpeke at departementet legger til grunn i proposisjonen at helseopplysninger kan gis som utlevering av kopi eller tilgang til helseopplysninger i pasientens journal eller annet behandlingsrettet helseregister. Flertallet vil også understreke betydningen av at pasienten faktisk blir informert om muligheten for at slik tilgang kan gis, slik at kravet om samtykke blir reelt, jf. omtale av endringer av helseregisterloven § 13.

Flertalletmerker seg at det ved bruk av elektroniske systemer alltid må gjøres en vurdering/forhåndsvurdering av om opplysninger i en journal kan deles med annet helsepersonell som kan ha behov for disse, for å kunne tilby pasienten nødvendig helsehjelp. Flertallet er enig i at denne vurderingen må gjøres ved registreringen av opplysningene. Uansett må journalene være strukturert slik at andre som yter helsehjelp, kun gis tilgang til nødvendige helseopplysninger. Flertallet forutsetter at det blir gjort tilpasninger i de elektroniske journalsystemene, slik at de i alle deler av helsevesenet blir strukturert slik at nødvendige helseopplysninger kan skilles fra annen sensitiv personinformasjon.

Flertallet viser til at departementet på side 36 i proposisjonen uttaler at det i en aktuell behandlingssituasjon må være vedkommende lege/helsepersonell som har til oppgave å tilby pasienten helsehjelp, som må kunne vurdere om det er behov for å få tilgang til nødvendige helseopplysninger om pasienten, blant annet fordi det er dette helsepersonellet som i situasjonen er ansvarlig for at helsehjelpen som tilbys, er faglig forsvarlig. Flertallet deler denne oppfatningen. Flertallet vil påpeke viktigheten av at pasienten er godt informert om sine rettigheter ved bruk av elektroniske pasientjournaler, og at de rutinene og systemene som praktiseres, utformes og tilrettelegges slik at rettighetene oppfylles.

Flertallet støtter med dette departementets forslag til endring av helsepersonelloven § 45. På bakgrunn av flertallets forslag til endringer i helseregisterloven § 13, se nedenfor, foreslås det at det i tillegg inntas en ny setning som andre punktum i § 45 første ledd og som andre punktum i § 25 første ledd.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) gjøres følgende endringer:

§ 25 første ledd nytt andre punktum skal lyde:

For elektronisk tilgang til helseopplysninger på tvers av virksomheter gjelder helseregisterloven § 13 tredje og fjerde ledd.

§ 45 første ledd andre og tredje punktum skal lyde:

For elektronisk tilgang til helseopplysninger på tvers av virksomheter gjelder helseregisterloven § 13 tredje og fjerde ledd. Det skal fremgå av journalen at annet helsepersonell er gitt helseopplysninger."

Komiteen viser til at departementets forslag til lovendring innebærer at annet helsepersonell fra interne eller andre virksomheter kan få tilgang til pasientopplysninger når det er inngått avtaler om dette.

Komiteens medlemmer fra, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er den som har skrevet journalen, eller databehandlingsansvarlig i virksomheten som kan gi slik tilgang. Departementet mener at vurderingen av hva som er nødvendig og relevant, foretas ved registrering av opplysningene.

Disse medlemmer deler Datatilsynets innvendinger hvor det sier at:

"Dersom mottaker skal vurdere hvilke konkrete opplysninger som er nødvendige og relevante i den enkelte journal, må han nødvendigvis gis tilgang til hele journalen. Faren er stor for at han derved får tilgang til opplysninger som ikke er nødvendige og relevante. For at helsepersonell i realiteten skal bevare taushet om forhold som ikke er nødvendig og relevante for mottaker, må den taushetspliktige selv foreta vurderingen."

Disse medlemmer vil også understreke betydningen av at pasienten faktisk blir informert om muligheten for at slik tilgang kan gis, slik at reservasjonsretten blir reell. Disse medlemmer vil påpeke at departementet legger til grunn i proposisjonen at helseopplysninger kan gis som utlevering av kopi eller tilgang til helseopplysninger i pasientens journal eller annet behandlingsrettet helseregister, altså tilgang til intern journal.

Disse medlemmer viser til at departementet sier at vurderingen av hva som er nødvendig, skal foretas av den som registrerer opplysningene. Disse medlemmer kan ikke se at dette kan fungere i praksis da det er umulig å foreta en vurdering av senere behov ved all registrering. Det vil også bety at den som skal registrere opplysningene, må gjennomgå langt flere opplysninger, også personsensitive, enn dem som har relevans for saken.

Disse medlemmer bemerker at det følger av loven §§ 39 og 40 og pasientjournalforskriften hva som skal innføres i journal. Hovedvilkåret i § 40 er at opplysninger skal være relevante og nødvendige. Hvilke forhold som er relevante og nødvendige ved utlevering av opplysninger, vil imidlertid variere fra gang til gang. For å sikre at kun nødvendig informasjon kommer til mottaker ved utlevering, må det foretas en vurdering av en som kjenner journal og pasient. En teknisk tilgang til journalopplysninger i et annet foretak gir etter disse medlemmers syn ingen kontroll med at opplysningene kun brukes i samsvar med databehandlingens formål og ikke til andre formål som for eksempel forskning. Dagens journalsystemer er heller ikke tilpasset selektiv utvelgelse av pasientdata hos mottaker, siden journalnotatene registreres fortløpende, uavhengig av diagnose. Ved gjennomgang av journalnotene hos mottaker må dermed hele journalen gjennomgås for å finne fram til opplysninger som kan ansees relevante for mottaker.

Disse medlemmer bemerker også at loven i dag har et velfungerende system for hvem som skal vurdere utlevering i § 39 (journalansvarlig) og pasientjournalforskriften, og ser dermed ingen begrunnelse for at denne ordningen skal endres til databehandlingsansvarlig. Disse medlemmer støtter dermed ikke departementets forslag til endring av § 45 i helsepersonelloven.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) skal § 45 lyde:

§ 45 Utlevering av og tilgang til journal og journalopplysninger

Med mindre pasienten motsetter seg det, skal helsepersonell som nevnt i § 39 gi nødvendige opplysninger i journalen til andre som yter helsehjelp etter denne lov, når dette er nødvendig for å kunne gi helsehjelp på forsvarlig måte. Det skal fremgå av journalen at annet helsepersonell er gitt tilgang til journalen etter første punktum.

Helseopplysninger som nevnt i første ledd kan gis av den journalansvarlige for opplysningene eller det helsepersonell som har dokumentert opplysningene, jf. § 39.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser til utfylling av første ledd, og kan herunder bestemme at annet helsepersonell kan gis tilgang til journalen også i de tilfeller som faller utenfor første ledd."