Jeg viser til forsvarskomiteens brev av 20. mai d.å. vedrørende
spørsmål til Ot.prp. nr. 67 (2008-2009) om lov om endring i lov
av 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret (styrking av rettighetene
til veteraner etter internasjonale operasjoner).
"Kan Forsvarsdepartementet gi en begrunnelse for
hvorfor ett år er lagt til grunn for oppfølging av veteraner etter
endt tjeneste i internasjonale operasjoner?"
Staten har det overordnede ansvaret for at befolkningen gis nødvendig
spesialisthelsetjeneste, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1.
De regionale helseforetakene er ansvarlige for at spesialisthelsetjenester tilbys
befolkningen innenfor sitt område i eller utenfor institusjon. Tjenestene
ytes gjennom helseforetakene og avtaler med private aktører. Landets
kommuner har ansvaret for å yte primærhelsetjenester, og har et
lovpålagt ansvar for å sørge for nødvendig helsehjelp til alle som
bor, eller midlertidig oppholder seg i kommunen, jf. kommunehelsetjenesteloven § 2-1
første ledd.
Det sivile helsevesenet har med sin overordnede rolle også et
ansvar for de veteraner som har behov for helseoppfølging. Det sivile
helsevesen og Forsvaret samarbeider derfor nært for å få til et
godt tilbud til Forsvarets veteraner. Selv om veteranene har rett til
helsehjelp i likhet med resten av befolkningen, viser tilbakemeldinger
fra skadde veteraner at tilgangen på psykiske helsetjenester ikke
oppleves som tilstrekkelig. Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet
har derfor blitt enige om at veteraner som har behov for psykiatrisk,
psykosomatisk eller annen nødvendig medisinsk oppfølging skal få et
samordnet helsetilbud. Forsvaret skal gi veteraner psykiatrisk og
psykologisk oppfølging i ett år etter hjemkomst, og legger til rette
for et behandlingstilbud. Etter ett år vil det sivile helsevesenet
overta behandlingsansvaret. Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk
vil imidlertid fortsatt ta imot henvendelser fra veteraner og formidle
kontakt til det sivile helsevesen. Denne samordningen vil sikre
god forutsigbarhet og et godt og tilrettelagt tilbud for veteranene.
Vår intensjon bak forslaget om ett års psykiatrisk, psykologisk
og annen oppfølging fra Forsvaret er at vi skal sikre oss at alle
skal få muligheten til en tett oppfølging fra Forsvarets side etter
hjemkomst. Anbefalingen fra fagmyndigheten i Forsvaret er at ett år
vil være tilstrekkelig. Denne perioden vil være den optimale i forhold
til å fange opp mulige fremtidige psykiske lidelser. Samtidig vil
vi legge opp til at oppfølging utover dette ene året skal preges
av stor grad av fleksibilitet, da særlig med tanke på de tilfeller
der skaden/sykdommen først skulle oppstå i senere tid. Ingen veteraner
skal oppleve å stå uten tilbud, eller å bli avvist fra Forsvaret.
I den grad lidelsen har et lengre behandlingsperspektiv, vil
den vesentligste oppgaven for Forsvaret dette året være å tilrettelegge
for at den skadede kan få behandling av det sivile helsevesenet.
Fordi veteraner bor over hele landet, er det viktig at det sivile helsevesen
har kompetanse til å møte veteraner som har behov for helsehjelp.
Det vises her til St.meld. nr. 34 (2008-2009), hvor det er en nærmere
beskrivelse av tiltak for å sikre kompetanseoverføring fra Forsvaret
til det sivile helsevesen.