Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy
de Ruiter, Gorm Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren
og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon
Jæger Gåsvatn og Åse Michaelsen, fra Høyre, Gunnar Gundersen og lederen
Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen
og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senterpartiet,
Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til
forslag om ny lov om voksenopplæring.
Komiteen ser behovet for en ny lov og er tilfreds
med at den nye loven skal omfatte studieforbund, nettskoler (frittstående
fjernundervisningsinstitusjoner) og enkelte av de skolene som i
dag er regulert i kapittel 6A i privatskoleloven, samt nye skoler
som blir godkjent etter ny lovs kapittel 4.
Komiteen er tilfreds med at Tronutvalgets utredning
NOU 2007:11 "Studieforbund – læring for livet" blir godt fulgt opp
i det nye lovforslaget. Denne utredningen slår fast at studieforbundene
er sentrale aktører når det gjelder å gjøre tredje sektor som læringsarena
tilgjengelig for alle. Gjennom dette bidrar man til kunnskap, demokrati
og deltakelse.
Komiteen viser til at det er mange aktører som bidrar
til å nå viktige kunnskapsmål i arbeids- og samfunnsliv lokalt,
regionalt og sentralt.
Komiteen mener at de offentlig godkjente studieforbundene
og nettskolene kjennetegnes ved at de har stor innsikt i læringsformer
for voksne, voksnes kompetansebehov og den enkeltes behov for fleksibilitet.
Deres tilstedeværelse i lokalsamfunn over hele landet, samt den
fleksible strukturen, gjør det mulig å endre kurstilbudene når etterspørselen
hos den enkelte, i arbeidsmarkedet og i samfunnet forøvrig endrer seg.
Disse aktørene spiller med andre ord en viktig rolle som supplement
og alternativ til det formelle utdanningssystemet.
Komiteen mener det er viktig at man kontinuerlig
har fokus på livslang læring. Imidlertid er behovet for satsing
på kompetanseutvikling enda større i en tid med finanskrise og økende
arbeidsledighet. Økt arbeidsledighet gir økt behov for kurstilbud
i hele landet. Komiteen er derfor positiv til at
det nå utformes et oppdatert og fleksibelt lovverk.
Komiteen merker seg at lovforslaget er et resultat
av en grundig prosess hvor departementet har vært imøtekommende
overfor høringsinstansene. Komiteen er av den oppfatning
at forslaget til ny lov om voksenopplæring vil være et godt virkemiddel
for å øke kompetansen hos voksne.
Komiteen har merket seg at gjeldende rett som gir
studieforbundenes anledning til gratis bruk av undervisningslokaler
videreføres. Komiteen gir sin tilslutning til det
prinsippet.
Komiteen har merket seg at § 24 i gjeldende voksenopplæringslov
ikke er foreslått videreført. Komiteen forutsetter
at studieforbund som tilrettelegger for personer med funksjonshemninger
fortsatt sikres tilfredsstillende økonomi til tilrettelegging gjennom
det nye tilretteleggingstilskuddet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil bemerke at departementet legger
opp til en utstrakt forskriftsfesting av sentrale bestemmelser.
Det er ikke uproblematisk at store deler av rammeverket rundt voksenopplæring
skal unntas behandling i Stortinget. Disse medlemmer vil
henstille til departementet å sørge for at sentrale aktører på voksenopplæringsfeltet
får mulighet til å være involvert i utarbeidelsen av forskriftene.
Disse medlemmer viser til at lovforslaget ikke
legger opp til en rett til godkjenning eller rett til tilskudd.
Dersom et studieforbund fyller vilkårene for godkjenning i § 5,
kan godkjenning likevel nektes. Dersom godkjenning gis etter § 5,
innebærer det ingen rett til tilskudd etter § 6. Disse medlemmer vil
peke på at en slik praksis er uheldig og kan skape en uforutsigbar
situasjon for studieforbundene. Dersom vilkårene i § 5 er oppfylt,
bør godkjenning gis. Godkjente studieforbund bør også ha rett til
tilskudd.
Disse medlemmer viser til at prinsippet om at
studieforbundene kan disponere gratis undervisningslokaler foreslås
videreført i § 7. Disse medlemmer støtter dette,
men ber samtidig departementet i forbindelse med forskriftsarbeidet
legge til grunn en praktisering av bestemmelsen som sikrer fleksibilitet.
Studieforbundene er avhengige av å kunne tilby kurs blant annet
på kveldstid og i helger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at KS og flere andre høringsinstanser
tar til orde for at det må være anledning til å ta betalt for utgifter
til blant annet lys, varme, renhold, vaktmestertjenester og bruk
av IKT-utstyr. Disse medlemmer forutsetter at departementet
ser på denne problematikken ved utarbeidelse av nødvendige forskrifter,
med et spesielt fokus på de tidsrom det offentlige ikke selv har
sin hovedaktivitet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til forslag i NOU 2007:11 om en kulturpott
til fordeling blant studieforbundene. Disse medlemmer mener,
i tråd med Tron-utvalgets anbefalinger, at en slik tilskuddsordning
kan rettes mot læring i friere former og mot alle former for kulturlæring.
Ved at den er knyttet til studieforbundene, framheves læringsperspektivet
og verdien av å bygge kulturell kompetanse i befolkningen. Disse
medlemmer mener en slik tilskuddsordning vil kunne fange
opp andre aktiviteter og opplæringsrelaterte tiltak som ikke omfattes
av dagens ordninger. Disse medlemmer forutsetter
friske midler til en eventuell kulturpott, i tråd med Tron-utvalgets
anbefalinger.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette en kulturpott til fordeling
blant studieforbundene for å stimulere til opplæringsrelaterte tiltak
innen kulturfeltet som ikke omfattes av dagens ordninger."
Komiteen viser til den viktige funksjonen
de frittstående fjernundervisningsinstitusjonene (nettskolene) har.
De er av stor betydning for en stadig større del av den kompetansehevingen
som skjer. Komiteen vil peke på at nettskolenes hovedoppgave
er å tilby kompetansegivende opplæring til voksne på alle utdanningsnivåer.
Særlig viktig er det at nettskolene har en fleksibilitet i studietilbudet
som gjør det mulig å gi utdanningstilbud som både i innhold og tid
svarer på samfunnets behov. Men det er også av stor betydning at
nettbaserte tilbud gjør det mulig for flere å ta utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig
at tilskuddet til nettskolene også kan omfatte prisreduserende tiltak.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, vil understreke at det er viktig og positivt
at studieforbund har en regional forankring, jf. § 5 d i lovforslaget. Flertallet mener
derfor at det er viktig at kommunenes og fylkeskommunenes rolle
videreføres i den nye loven.
Flertallet vil derfor føye til et nytt femte og dermed
siste ledd i § 6.
"Kommuner og fylkeskommuner kan gi tilskudd til studieforbund
ut fra kommunale og fylkeskommunale planer."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg til departementets vurdering om at det ikke er hensiktsmessig
å foreslå lovbestemmelser som forplikter kommunen eller fylkeskommunen
til å yte tilskudd til studieforbund eller å ha noen lovfestet rolle
i tilskuddsforvaltningen.
Komiteen registrerer at noen av de
såkalte 6A-skolene som ikke finner sin plass innenfor fagskoleloven
eller privatskoleloven, reguleres i kapittel 4 i ny lov om voksenopplæring,
og at det vil være hjemmel for godkjenning av nye skoler etter det
samme kapitlet.
Komiteen mener at det ved godkjenning av skolens
læreplaner er viktig at det blir gjort etter kriterier der den enkelte
skoles særpreg og verdigrunnlag får komme til orde. Komiteen mener
skolens læreplaner skal realisere formålsparagrafen i loven, utformes
i henhold til den enkelte skoles egenart og verdigrunnlag og være
på nivå over grunnskoleopplæring.
Komiteen viser til at normalsatsen
for tilskudd skal fastsettes slik at de følger visse programområder i
videregående opplæring, for eksempel studieforberedende og musikkutdanning
i VGO.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at departementet
henviser til Ot. prp. nr. 64 (2003–2004) om godkjenning av 6A-skoler. Disse
medlemmer forutsetter at skoler gis godkjenning når det
søkes innenfor de fastlagte kriterier her og øvrige krav i loven.
Departementet skal likevel vurdere seriøsiteten til søkeren. Disse
medlemmer har merket seg at det er lovens mening å legge
til rette for alternative skoler. Disse medlemmer mener
at et nei til en søknad ikke kan begrunnes med budsjettsituasjonen. Disse medlemmer mener
også at det skal foretas rask behandling når en godkjent skole søker
om utvidelse.
Komiteen er enig i at skolene ikke
skal kunne sette ut hele lærervirksomheten, men mener samtidig at
skoler må kunne kjøpe opplæringstjenester til mindre undervisningsoppdrag
som skolen ikke har i sin faste lærerportefølje. Komiteen viser
til at mange av disse skolene er svært små og har en del små spesialiserte
fag hvor de er avhengige av å kjøpe opplæringstjenester som en mindre
del av de totale læringsaktivitetene. Det varierer fra år til år
hvilke lærerkrefter som kreves, og noen har kontakt med selvstendig næringsdrivende/enkeltmannsforetak,
musikere eller andre skoler som kan betjene slike fagområder. Komiteen mener
loven må gi rom for i begrenset omfang å kunne kjøpe opplæringstjenester.
Det kan blant annet dreie seg om å hente inn spesialister og fagfolk
i mindre stillingsbrøker i kortere perioder på spesielle områder.
Departementet fastsetter dette gjennom forskrift.
Komiteen foreslår derfor at § 17 fjerde ledd skal
erstattes med følgende:
"Departementet kan gi forskrift om kjøp av opplæringstjenester."
Komiteen mener skolenes ulike preg
bør anerkjennes og avspeiles i loven. Komiteen ser
det derfor som viktig at skolene selv får rett til å definere sitt
eget verdigrunnlag og mener at dette bør legges inn i § 18. Et slikt
definert verdigrunnlag må også få konsekvenser for skolenes drift,
ansettelser og utforming av læreplaner.
Komiteen foreslår at § 18 første ledd nytt fjerde
punktum skal lyde:
"Skolen definerer selv sitt eget faglige og/eller verdimessige
grunnlag."
Komiteen viser til at skolene § 23
fjerde ledd ikke kan kreve noen form for betaling utover 25 pst. elevpenger. Komiteen vil
understreke at elevene i disse skolene ikke er elever i grunnopplæringen. Komiteen mener
derfor det ikke er naturlig at skolene skal være bundet av gratisprinsippet
selv om de er bundet av nonprofitt-regler. Komiteen mener skolene
kan kreve betaling av elevene for studieturer og utgifter til prosjekter
som inngår i opplæringen og som er gjort kjent for søkerne til skolen
på forhånd.
Komiteen viser til at det i proposisjonen henvises
til at dette skal omtales i en forskrift, og at § 23 siste ledd
endres i tråd med dette. Dette er imidlertid ikke gjentatt i merknadene
til de enkelte paragrafer og hjemmel til forskrift er ikke foreslått
inntatt i selve lovforslaget.
Komiteen foreslår på denne bakgrunn et tillegg
i § 23 siste ledd, som da skal lyde:
"Skolene kan pålegge elevene å holde seg med undervisningsmateriell
og utstyr til eget bruk som opplæringen til normalt gjør det nødvendig
å ha, og de kan kreve betaling fra elevene for utgifter til å kopiere
slikt materiell. Skolene kan ikke kreve noen form for betaling for
opplæringen fra elever utover det som følger av denne bestemmelsen
eller forskrift gitt i medhold av denne bestemmelsen. Departementet
gir nærmere forskrift om adgangen til å ta betaling for opplæringen."
Komiteen viser til at det i privatskoleloven
heter at "dersom en skole har færre enn 15 elever de siste tre år
i sammenheng betyr det at godkjenningen faller bort". Komiteen mener
15 elever i en grunnskole med flere årsnivåer er forståelig, men
at de fleste av disse skolene er ettårige og 15 elever vil bety
en stor innstramming. Komiteen mener derfor det bør
settes en grense på 10 elever i de siste 3 år i sammenheng.
Komiteen foreslår på denne bakgrunn en tilføyelse
i § 24 andre bestemmelse første strekpunkt:
"§ 24 første strekpunkt skal lyde:
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
i proposisjonen henvises til privatskoleloven § 2-2 om blant annet annen
virksomhet og minste elevtall ved godkjenning.
Disse medlemmer viser til at annen virksomhet
i utgangspunktet ikke er tillatt i privatskoleloven. Det er likevel
tillatt med noen faste unntak som blant annet internat og etter
særskilt søknad "virksomhet som utgjør en mindre del av virksomheten". Disse
medlemmer mener det er hensiktsmessig ut fra flere hensyn
å utnytte de ressurser skolene rår over, på en best mulig måte.
Dette gjelder eiendom og bygninger, men også kunnskap og ferdigheter. Disse
medlemmer mener det bør gis et fast unntak med mulighet
for å ha korte kurs som en lovlig virksomhet i skolen og utleie
av skolens lokaler/internat uten å skille det ut fra rettssubjektet,
uten statstilskudd og med eget kostnadssted.