Til Odelstinget
I proposisjonen legger departementet fram forslag til ny lov
om merverdiavgift.
Loven erstatter lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift. Lovforslaget
innebærer bl.a. at områdene for de reduserte satsene, som i dag
står i Stortingets plenarvedtak om merverdiavgift, framgår av og reguleres
nærmere i merverdiavgiftsloven. Sentrale bestemmelser som i dag
står i forskrift eller er gitt med hjemmel i merverdiavgiftsloven
§ 70, foreslås også tatt inn i loven.
De omfattende endringene som har skjedd på merverdiavgiftsrettens
område siden loven ble vedtatt for 40 år siden, har ført til at
merverdiavgiftsloven av 1969 er lite oversiktlig. Dette skyldes
ikke minst merverdiavgiftsreformen i 2001. Hovedformålet med forslaget
til ny merverdiavgiftslov er å gi lovgivningen om merverdiavgift
en enklere og mer oversiktlig form, slik at den blir lettere tilgjengelig for
flere brukere. Merverdiavgift er en generell avgift som oppstår
ved omsetning, uttak og innførsel av varer og tjenester, og de fleste
som driver næringsvirksomhet vil derfor måtte forholde seg til merverdiavgiftsloven.
Merverdiavgiften har stor økonomisk betydning både for næringslivet
og for staten, og det er viktig at loven er bygd opp på en slik
måte og med en slik språkføring at den er enkel å forstå. Dette
vil også innebære bedre rettssikkerhet og økt effektivitet i skatteetaten
og tolletaten.
Lovforslaget tar i all hovedsak sikte på en teknisk revisjon
av gjeldende merverdiavgiftslovgivning. Departementet foreslår i
begrenset grad å endre bruk av betegnelser som er sentrale i merverdiavgiftsretten.
Departementet foreslår likevel enkelte materielle endringer som
anses som naturlige som ledd i den tekniske revisjonen. Dette gjelder
avgiftsplikten ved innførsel fra og utførsel til kontinentalsokkelen,
anvendelsesområdet for lempningsadgangen i merverdiavgiftsloven
§ 70 og Finansdepartementets omgjøringsrett overfor Klagenemnda
for merverdiavgift, se proposisjonen kapittel 7 til 9. For å forenkle
og rydde opp i merverdiavgiftslovgivningen foreslås i tillegg at
enkelte fritak mv. av mindre betydning ikke videreføres i den nye
loven, se proposisjonen kapittel 10.
Med unntak for de innholdsmessige endringene som er skissert
ovenfor, er bestemmelsene i lovforslaget utformet med sikte på uendret
realitet eller mindre realitetsendringer. Dette innebærer at det meste
av det foreliggende tolkningsmaterialet i form av forarbeider, høyesterettsdommer
mv. knyttet til dagens merverdiavgiftslovgivning vil beholde sin verdi.
Lovforslaget innebærer en revisjon av merverdiavgiftsloven med
tilhørende forskrifter. Departementet foreslår ingen endringer i
lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift
for kommuner, fylkeskommuner mv. (kompensasjonsloven), skattebetalingsloven,
tolloven eller forvaltningsloven, bortsett fra rene tekniske justeringer.
Hovedformålet med den tekniske revisjonen er å gjøre merverdiavgiftsregelverket
lettere tilgjengelig og forståelig. Formålet kan nås bl.a. ved å
gi merverdiavgiftsloven en mer oversiktlig og logisk struktur, ved
at hovedreglene kommer klart fram og ved at bestemmelsene samles
etter sin saklige sammenheng. Brukervennligheten kan også økes ved
at det innføres overskrifter til kapitler, paragrafgrupper og enkeltparagrafer
som stikkordsmessig angir hovedinnholdet i bestemmelsene. Videre
vil loven bli enklere og klarere dersom man fjerner foreldede og
uaktuelle bestemmelser og overfører deler av merverdiavgiftsvedtaket
til merverdiavgiftsloven. Videre bør lovspråket moderniseres og
forenkles, og loven bør ha en konsekvent utforming av fullmaktshjemler,
samt legge til rette for at forskriftsbestemmelser til loven kan samles
i en eller to forskrifter.
Lovforslaget er utformet i tråd med disse vurderingene.
Forslaget er sendt på høring, og gjennomgående er høringsinstansene
positive til at det foretas en teknisk revisjon av merverdiavgiftsregelverket
og til den struktur som var valgt i høringsnotatet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Alf
E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar
Sandal, Eirin Kristin Sund og Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet,
Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde,
fra Høyre, Svein Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og Jan Tore Sanner,
fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra
Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per
Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til
at Regjeringens vurderinger og forslag er nærmere omtalt i Ot.prp.
nr. 76 (2008–2009).
I proposisjonens kapittel 5 redegjøres det for enkelte sentrale
spørsmål knyttet til valg av lovstruktur og lovteknikk. Til grunn
for lovforslaget ligger retningslinjene i Justisdepartementets veileder
Lovteknikk og lovforberedelse (Justisdepartementets lovteknikkhefte).
Departementet har også sett hen til de anbefalinger som er gitt
av Lovstrukturutvalget i NOU 1992: 32 Bedre struktur i lovverket.
Den struktur og systematikk som ble lagt til grunn ved utarbeidelsen
av skatteloven, jf. Ot.prp. nr. 86 (1997-98) Ny skattelov, har vært
sentral for departementet. Ved utformingen av ny merverdiavgiftslov står
man overfor mange av de samme utfordringene som da skatteloven ble
utformet. Også merverdiavgiftsretten er omfangsrik, fragmentarisk
og til dels vanskelig tilgjengelig, og regelverket er ofte gjenstand
for endringer.
Det vises til redegjørelse i proposisjonen om hensynet til brukervennlighet,
utgangspunktet om en ren teknisk revisjon, innarbeiding av Stortingets
plenarvedtak om merverdiavgift, kapittelinndeling, paragrafnummerering,
paragrafinndeling, lovspråk, fordeling av regelverk mellom lov og
forskrift, utforming av forskriftshjemler, samleforskrift og andre
lover av betydning for merverdiavgiftslovgivningen.
Komiteen tar dette til etterretning.
Som et ledd i den tekniske revisjonen av merverdiavgiftsregelverket
har det vært naturlig å vurdere dagens bruk av ulike betegnelser.
Departementet foreslår at ordet "merverdiavgiftsområdet" får en
ny betydning som betegnelse på lovens geografiske virkeområde i
§ 1-2, og at betegnelsene "avgiftsubjekter" og "Merverdiavgiftsregisteret"
innføres. For øvrig foreslår departementet ingen endringer av sentrale
ord og uttrykk i merverdiavgiftsretten. Lovforslaget inneholder
en egen paragraf med definisjoner, se § 1-3, der flere betegnelser
enn i dagens merverdiavgiftslov foreslås definert, bl.a. "unntak"
og "fritak". Innholdet i disse uttrykkene er i all hovedsak ikke
endret, likevel slik at betegnelsen "fritak for merverdiavgift"
reserveres for innenlands omsetning.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Departementet anser det som en fordel om det geografiske virkeområdet
for merverdiavgiften kommer uttrykkelig fram av den nye merverdiavgiftsloven,
se forslagets § 1-2. Selv om lovforslaget bare innebærer en kodifisering
av gjeldende rett, vil det gjøre loven klarere og dermed mer brukervennlig.
Forslaget legger også til rette for at det sentrale for avgiftsplikten
er om det skjer inn- og utførsel til merverdiavgiftsområdet istedenfor
inn- og utførsel til utlandet, Svalbard eller Jan Mayen slik som
i dag.
Departementet foreslår et generelt fritak for merverdiavgift
for varer som omsettes "ut av merverdiavgiftsområdet", se forslagets
§ 6-21. For tjenester er utgangspunktet et fritak dersom tjenestene
helt ut er til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet, se § 6-22 første
ledd. I tillegg til å være en videreføring av dagens fritak for
utførsel til utlandet, innebærer lovforslaget at fritakene utvides
til også å gjelde utførsel til kontinentalsokkelen.
I § 6-34 er det hjemmel til å gi forskrift om dokumentasjonsregler.
I hvilken grad man skal videreføre dagens regler om bestillingssedler
også ved utførsel til norsk del av kontinentalsokkelen eller om
slik utførsel skal dokumenteres med utførselsdeklarasjon, vil det
bli tatt stilling til ved utarbeidelsen av utkast til samleforskrift
til den nye loven. På bakgrunn av høringsuttalelsene vil departementet
ha som utgangspunkt at systemet med bestillingsseddel skal videreføres
også ved utførsel til sokkelen.
Den delen av fritaket i merverdiavgiftsloven § 16 nr. 1 bokstav
b, jf. forskrift nr. 27, som gjelder innenlands omsetning av varer
og tjenester med tilknytning til kontinentalsokkelen, foreslår departementet
å videreføre i en egen bestemmelse, se forslagets § 6-32. Hvilke
varer og tjenester som omfattes av fritaket vil i stor grad framgå
av samleforskriften, se forskriftshjemmelen i § 6-32 tredje ledd.
Departementet foreslår at merverdiavgiftsplikten ved innførsel
av varer oppstår når det skjer en innførsel "til merverdiavgiftsområdet",
se forslagets § 3-29. Dette er i samsvar med når tollplikten inntrer
etter tolloven, hvor det sentrale er om en vare innføres til "tollområdet",
jf § 1-2 annet ledd. Tollområdet er samsvarende med merverdiavgiftsområdet,
jf. tolloven § 1-1 bokstav i. For fjernleverbare tjenester foreslår
departementet at merverdiavgiftsplikten oppstår når slike tjenester
"er kjøpt utenfor merverdiavgiftsområdet", se § 3-30. I tillegg
til at bestemmelsene er en videreføring av dagens merverdiavgiftsplikt
ved innførsel fra utlandet, innebærer de at avgiftsplikten utvides
til også å gjelde innførsel fra kontinentalsokkelen.
Lovforslagets § 3-30 innebærer at dagens generelle hjemmel for
departementet til å fastsette forskrift om avgiftsplikt ved innførsel
av tjenester bortfaller. En eventuell utvidelse av merverdiavgiftsplikten
til å også omfatte andre tjenester enn fjernleverbare tjenester
bør etter departementets mening skje ved en lovendring.
Departementet anser ikke at forslaget vil ha større økonomiske
eller administrative konsekvenser.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Dagens praksis med å treffe vedtak av forskrifts karakter med
hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70 har fungert som en sikkerhetsventil
for å avhjelpe utilsiktede virkninger av merverdiavgiftsregelverket. Fordi
merverdiavgiften er transaksjonsbasert, har man ikke den samme muligheten
som for direkte skatt til å treffe endringer i skattelovgivningen
løpende gjennom inntekståret. Endringer i skattelovgivningen som
gjennomføres løpende gjennom inntektsåret blir først tatt hensyn
til i selvangivelsen for inntektsåret.
Departementet legger til grunn at det særlig var etter vedtakelsen
av gjeldende merverdiavgiftslov og i noen grad også etter merverdiavgiftsreformen
i 2001, at det var et behov for en slik sikkerhetsventil. Et slikt
behov er i mindre grad til stede i dag. Også for merverdiavgiften
kan man gjennomføre endringer i lov- og forskriftsregelverket relativt
hurtig dersom dette er nødvendig. Med den nye merverdiavgiftsloven
med samleforskrifter vil det dessuten bli enklere enn i dag å gjennomføre
regelendringer.
Dagens praksis med å treffe vedtak av forskrifts innhold med
hjemmel i § 70 har en rekke uheldige sider. Det er ingen tvil om
at den nye merverdiavgiftsloven med forskrift vil bli langt mer
robust dersom denne delen av § 70 forsvinner. En fortsatt bruk av lempningsbestemmelsen
på denne måten vil også undergrave den nye merverdiavgiftsloven.
Dersom man beholder dagens hjemmel i § 70 til å treffe vedtak
av forskrifts innhold, vil dette også vanskeliggjøre det å gi samleforskriften
til den nye merverdiavgiftsloven negativ troverdighet, slik som for
samleforskriftene til skatteloven. At disse forskriftene har negativ
troverdighet, innebærer at de gir brukerne fullstendig anvisning
på hva som finnes av utfyllende bestemmelser til skatteloven. Som
utgangspunkt skal alle bestemmelsene til utfylling mv. av skatteloven
tas inn i samleforskriftene. Bare unntaksvis er det aktuelt å ta
inn bestemmelser i andre forskrifter. Samleforskriftene skal da
inneholde fullstendige henvisninger til andre forskriftsbestemmelser
som er hjemlet i skatteloven. Departementet anser at det i størst
mulig grad bør være et slikt system med negativ troverdighet også
for samleforskriften til den nye merverdiavgiftsloven.
Departementet foreslår på denne bakgrunn ikke å videreføre den
delen av § 70 som gir adgang til å treffe vedtak av forskrifts innhold.
Denne delen av § 70 vil dermed falle bort når den nye merverdiavgiftsloven
trer i kraft. Dette har flertallet av høringsinstansene støttet.
Departementet foreslår at den delen av § 70 som gir kompetanse
til å treffe enkeltvedtak om unntak fra loven, fritak for merverdiavgift
og til å bestemme at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførsel, videreføres
i § 19-3 første ledd. Departementet foreslår ingen lempningsadgang
i de andre kapitlene. Forslaget innebærer at det ikke vil være mulig
å treffe vedtak av forskrifts karakter med hjemmel i lempningsbestemmelsen.
Denne delen av merverdiavgiftsloven § 70 faller dermed bort når
lovforslaget trer i kraft.
Det er truffet en mengde enkeltvedtak og vedtak av forskrifts
innhold med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70. Problemstillingen
blir i hvilken grad disse fortsatt skal gjelde når gjeldende merverdiavgiftslov
oppheves og den nye trer i kraft.
Når en lov oppheves er utgangspunktet at også forskrifter gitt
med hjemmel i loven faller bort. En tolkning av den nye loven kan
imidlertid medføre at eldre forskrifter anses å gjelde i den utstrekning
de kunne vært gitt med hjemmel i den nye loven.
Departementet foreslår at den delen av § 70 som gir hjemmel til
å treffe vedtak av forskrifts form, skal bortfalle. Slike vedtak
som fortsatt skal gjelde, vil bli videreført i eller med hjemmel
i den nye merverdiavgiftsloven. Alle øvrige vedtak av forskrifts
karakter truffet med hjemmel i § 70, vil derfor falle bort når den
nye loven trer i kraft.
Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at
også alle enkeltvedtak truffet med hjemmel i merverdiavgiftsloven
skal falle bort, likevel slik at det for disse skal gjelde en overgangsperiode
på seks måneder fra den nye merverdiavgiftsloven trer i kraft, se
§ 22-2 annet ledd annet og tredje punktum.
Departementet anser at en overgangperiode på et halvt år er tilstrekkelig.
Det vises til at det vil gå noe tid fra loven er vedtatt til den
trer i kraft, slik at parten i realiteten vil ha en lengre periode
enn et halvt år til å fremme en søknad. Parten vil dessuten kunne
søke om en ny lempning etter fristen i § 19-3 første ledd. Dersom
parten innen halvårsperioden har søkt om en tilsvarende lempning
med hjemmel i § 19-3 første ledd, vil enkeltvedtaket gjelde fram
til avgiftsmyndighetene har truffet vedtak i saken.
Finansdepartementet legger til grunn at man kan oppheve alle
tidligere gitte enkeltvedtak på den måten som foreslås. Det vil
da bli et lovvedtak om opphevelse, ikke bare en departemental omgjøring.
Stortingets adgang til å gjøre et slikt lovvedtak, er udiskutabel.
Det vil i enkelte tilfeller være uklart om man har å gjøre med
et enkeltvedtak eller en forskrift. Dette vil måtte bero på en konkret
vurdering ut fra ordlyden mv. i hvert enkelt vedtak.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Høringsinstansene har i all hovedsak vært positive til forslaget
i høringsnotatet om å fjerne departementets omgjøringsadgang overfor
vedtak fattet av Klagenemnda for merverdiavgift, og departementet fastholder
forslaget.
Det er i praksis lagt til grunn at omgjøringsadgangen er hjemlet
i forskrift nr. 17 § 4, og ikke i forvaltningsloven § 35. Etter
forvaltningsloven § 35 annet ledd kan vedtak omgjøres av "klageinstansen
eller av annet overordnet organ".
Etter departementets oppfatning er Klagenemnda for merverdiavgift
et kollegialt organ med en selvstendig og uavhengig stilling, og
Finansdepartementet kan ikke sies å være "overordnet organ". Departementet
legger derfor til grunn at departementet ikke kan omgjøre Klagenemndas
vedtak med hjemmel i forvaltningsloven § 35.
Det er da tilstrekkelig med en forskriftsendring for å fjerne
omgjøringsadgangen. Departementet vil sørge for en slik forskriftsendring.
Bakgrunnen for forslaget om en ordning med søksmålsadgang til
erstatning for omgjøringsadgangen, er i første rekke departementets
ønske om å ha en "sikkerhetsventil" for de tilfeller at klagenemnda treffer
avgjørelser staten ikke ønsker skal bli stående. I tillegg legges
det vekt på at det er en tilsvarende søksmålsadgang i ligningsloven
§ 11-2.
Departementet er enig med Advokatforeningen i at en søksmålsadgang
ikke må innvirke på mulighetene til å få nemnda besatt med kompetente
og uavhengige personer. Det er derfor viktig at nemnda får tilstrekkelige
midler til å ivareta sine interesser i en søksmålssituasjon, bl.a.
til å søke kompetent og uavhengig advokatbistand og til å sikre
godtgjørelse til nemndsmedlemmer. Klagenemnda vil, på samme måte
som andre forvaltningsorganer som saksøkes, være representert av
en advokat.
Departementet er enig i at søksmål mot et vedtak fattet av klagenemnda
i realiteten er bestemmende for enkeltsubjekters avgiftsposisjon,
men er ikke enig med NHO-reiseliv og Klagenemnda for merverdiavgift
i at det gir best kontradiksjon om søksmålet rettes mot avgiftssubjektet.
En tvist etter § 20-2 vil gjelde om klagenemnda har bygd på et feilaktig
faktisk grunnlag eller uriktig oppfatning av et rettsspørsmål. Det
dreier seg således om uenighet mellom offentlige myndigheter. Departementet
kan ikke se at det i en slik situasjon gir best kontradiksjon å
saksøke avgiftssubjektet. Tvert i mot vil det være klagenemnda som
er nærmest til å forklare seg om hvilket faktum som er lagt til
grunn og om rettsanvendelsen.
Avgiftssubjektet vil ikke bli part i saken automatisk, men kan
velge å tre inn i saken som intervenient etter de alminnelige prosessregler.
Dersom departementet når fram med et søksmål etter forslagets § 20-2,
vil retten avsi dom for at Klagenemnda for merverdiavgifts vedtak
oppheves. Saken går så tilbake til klagenemnda, som behandler saken
på ny og treffer nytt vedtak. Under denne nye klagebehandlingen
har avgiftssubjektet fulle forvaltningsrettslige partsrettigheter.
Videre kan subjektet bringe det nye klagevedtaket inn for domstolene
om det skulle være ønskelig.
Departementet kan ikke se at noen av de øvrige innvendingene
mot forslaget er spesielt tungtveiende. Tvistelovens regler vil
gjelde fullt ut, og klagenemnda ved lederen vil ha vanlig forlikskompetanse. Departementet
antar at forlik sjelden vil være aktuelt, siden noe av formålet
med søksmålsadgangen vil være å avklare rettstilstanden. Når det
gjelder sakskostnader, må det sørges for at klagenemnda har tilstrekkelige
midler til å dekke disse. Avgiftssubjektet slipper partskostnadene
i rettsaken, og kan velge å ta kostnadene som hjelpeintervenient.
Når det gjelder klagenemndas arbeidsbyrde med søksmål, antar
departementet at denne ikke vil bli stor. Den foreslåtte søksmålsadgangen
gjelder kun prøving av om et vedtak bygger på feilaktig faktisk grunnlag
eller uriktig oppfatning av et rettsspørsmål, og innebærer en innsnevring
i forhold til dagens omgjøringsadgang, som også omfatter skjønnsutøvelsen.
Det er tale om en sikkerhetsventil som skal brukes i prinsipielle
saker eller i saker av stor provenymessig betydning.
Departementet fastholder forslaget i høringsnotatet om at departementet
bør ha en søksmålsadgang mot Klagenemnda for merverdiavgift, se
lovforslagets § 20-2.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til fjerningen
av departementets omgjøringsrett overfor Klagenemnda for merverdiavgift. Disse
medlemmer vil imidlertid understreke at den søksmålsadgang
som nå foreslås innført overfor Klagenemnda, ikke må bli praktisert
slik at det blir vanskelig å få nemnda besatt med kompetente personer. Disse
medlemmer peker også på at nemnda må få tilstrekkelige midler til
å ivareta sine interesser i en søksmålssituasjon slik at de kan
opptre som en fullverdig motpart i forhold til staten og at det
blir balanse mellom partene. Disse medlemmer forutsetter
videre at avgiftssubjektet kan ivareta sine rettigheter ved å tre
inn som hjelpeintervenient uten for store kostnader for vedkommende.
Som et ledd i den tekniske revisjonen har departementet ansett
det som naturlig å fjerne mindre aktuelle fritak mv. i regelverket
for å få det enklere og mer oversiktlig. Dette kapitlet inneholder
en oversikt over mindre materielle endringer som følge av lovforslaget.
Det følger av merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 12 at
det ikke skal betales merverdiavgift ved omsetning av tjenester
for regning av utenlandsk oppdragsgiver i den utstrekning departementet
bestemmer. To forskrifter er fastsatt med hjemmel i bestemmelsen,
henholdsvis forskrift nr. 50 og nr. 53. Departementet foreslår at
§ 16 første ledd nr. 12 og de to forskriftene ikke videreføres i
den nye loven. De fleste tjenestene som er omfattet av forskrift
nr. 50 er av en art som kan fjernleveres, slik at de vil være fritatt
for merverdiavgift etter forslagets § 6-22. For de øvrige, avgiftspliktige
tjenestene vil en oppheving innebære at næringsdrivende i utlandet
må søke om å få refundert inngående merverdiavgift med hjemmel i
forslagets § 10-1. Dette innebærer en materiell endring i form av
en likviditetsbelastning for de utenlandske næringsdrivende ved
at de må betale merverdiavgift og det går noe tid før avgiften blir
refundert.
I forskrift nr. 12 § 5 nr. 12 er det gitt fritak for klisjéer
og matriser i fast abonnement som innføres av aviser og av pressebyråer
eller lignende institusjoner som opptrer på vegne av aviser. Departementet
antar at fritaket er lite praktisk i dag. Under enhver omstendighet
antar departementet at dette er varer som innføres av virksomheter
med fradragsrett.
Etter forskrift nr. 12 § 5 nr. 15 bokstav b skal det ikke betales
merverdiavgift for dyr som innføres midlertidig for å delta i konkurranser
eller utstillinger. En tilsvarende bestemmelse finnes i tolloven § 6-2
første ledd bokstav d, som bestemmer at det ikke skal beregnes toll
ved innførsel av utstyr og materiell til blant annet idrettsstevner
og lignende arrangementer av internasjonal karakter. Lovforslagets § 7-2
annet ledd viser blant annet til tolloven § 6-2, og departementet
legger til grunn at forskrift nr. 12 § 5 nr. 15 bokstav b i det
vesentligste dekkes av denne bestemmelsen.
Det følger av forskrift nr. 12 § 5 nr. 15 bokstav e at det ikke
skal betales merverdiavgift for dyr som innføres i forbindelse med
eierens flytting hit til landet, forutsatt at dyrets verdi ikke
overstiger 2 000 kroner. Departementet foreslår at fritaket ikke
videreføres og at dyr som innføres må anses som flyttegods etter
tolloven § 5-1 første ledd bokstav c for at det ikke skal beregnes
merverdiavgift ved innførselen. Dette er en materiell endring for
merverdiavgiftsplikten i og med at verdigrensen forsvinner. Også
eksempelvis hester vil da kunne innføres uten at det skal beregnes
merverdiavgift, og den avgjørende grensedragningen vil bli mot innførsel
av dyr i ervervsmessig virksomhet. Departementet ser ingen grunn
til at innførsel av dyr som flyttegods skal stå i en annen stilling
enn annet flyttegods.
Etter forskrift nr. 12 § 5 nr. 17 første ledd skal det ikke beregnes
merverdiavgift ved innførsel av nyhetsbilder i vanlige brevsendinger
og ekspressbrevsendinger til billedbyråer og pressebyråer som er
registrert i avgiftsmanntallet. Etter annet ledd omfatter fritaket
foruten vanlige bilder på papir også gjennomsiktige bilder på filmbasis
(slides, dias og lignende). Departementet antar at slik overlevering
i liten grad skjer fysisk i dag, men elektronisk via internett,
slik at innførselsfritaket er lite praktisk. I tillegg har avgiftssubjekter
rett til fradrag for inngående merverdiavgift.
Etter forskrift nr. 12 § 5 nr. 18 skal det ikke beregnes merverdiavgift
ved innførsel av redaksjonelt stoff i vanlige brevsendinger og ekspressbrevsendinger
til aviser, ukeblad og tidsskrifter (fagblad) som utgis av aviser,
forlag, organisasjoner og institusjoner som er registrert i avgiftsmanntallet.
På tilsvarende måte som ovenfor antar departementet at slik overlevering
i dag i det alt vesentlige skjer elektronisk. I tillegg har avgiftssubjekter
rett til fradrag for inngående merverdiavgift.
Etter Finansdepartementets vedtak 4. desember 1969 er omsetning
av annonser i norske aviser for utenlandsk regning fritatt for merverdiavgift.
Forutsetningen er at annonsøren er næringsdrivende og driver virksomhet
med omsetning som nevnt i merverdiavgiftsloven kapittel IV og at
annonsen gjelder denne virksomheten. Reklametjenester, herunder innrykk
av annonser i norske aviser, tidsskrifter og lignende, er tjenester
som etter sin art kan fjernleveres. Tjenestene omfattet av vedtaket
er derfor fritatt for beregning av merverdiavgift ved omsetning
til de subjekter som er angitt i § 6-22 annet ledd. I den grad det
påløper avgift, vil næringsdrivende i utlandet kunne søke om å få
refundert inngående merverdiavgift med hjemmel i forslagets § 10-1.
Etter Finansdepartementets vedtak 26. oktober 1970 er norske
reklamebyråer fritatt for merverdiavgift ved formidling av annonser
i utenlandske tidsskrifter for annonsør bosatt i Norge. Departementet anser
at fritakene ved utførsel av tjenester bør reguleres utfyllende
av forslagets § 6-22, og det er etter departementets oppfatning
ikke grunnlag for å videreføre fritaket ut over hva som allerede
fritas etter § 6-22.
Etter Finansdepartementets vedtak 24. januar 1973 er tjenester
som gjelder brannslukking unntatt fra loven. Videre er brannberedskapstjenester
og tjenester som ytes av nødalarmeringssentraler unntatt, jf. Finansdepartementets
vedtak av henholdsvis 21. oktober 2002 og 1. november 2002. Unntakene
er generelle og gjelder uavhengig av om det er private eller det
offentlige som omsetter eller kjøper tjenestene. Den opprinnelige
begrunnelsen for unntaket synes å være hensynet til å unngå at kommunenes
organisering av brannvernet får en negativ effekt på brannsikkerheten
og å bidra til mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Departementet
legger til grunn at kommunenes kjøp av slike tjenester er kompensasjonsberettiget,
jf. lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift
for kommuner, fylkeskommuner mv., slik at unntakene er overflødige
for den gruppen de er rettet mot. I tillegg har enkelte av de private
virksomhetene som omsetter slike tjenester gitt uttrykk for at de
ikke ønsker å være omfattet av unntaket. Dersom de var avgiftspliktige
på vanlig måte, ville de ha hatt fradragsrett til anskaffelser til
bruk i virksomheten. Departementet foreslår derfor at unntakene
ikke videreføres.
Finansdepartementet har i brev 14. september 1973 gitt fritak
for innførsel av brudebilder og takkekort med brudebilder. Departementet
legger til grunn at dette er varer som – i den grad de ikke faller
inn under tolloven § 5-1 første ledd bokstav d om fritak for gaver
– bør være avgiftspliktige. Det vises til at det i forarbeidene
til tolloven ble lagt til grunn at det tidligere tollfritaket for
gavesendinger og bryllupsgaver ville bli fanget opp av det generelle
fritaket for gaver, jf. Ot.prp. nr. 58 (2006–2007) Om lov om toll
og vareførsel (tolloven) side 55.
Etter Finansdepartementets vedtak 24. september 1973 er annonser
som omsettes til utenlandsk annonsebyrå for oppdragsgiver bosatt
i Norge fritatt for merverdiavgift. Forutsetningen for fritaket
er at den norske oppdragsgiveren er registrert i merverdiavgiftsregisteret.
Annonsetjenester er tjenester av en art som kan fjernleveres og
er dermed omfattet av fritaket i forslagets § 6-22.
Etter Finansdepartementets vedtak 29. oktober 1975 skal det ikke
beregnes merverdiavgift ved innførsel av dykkersystemer til bruk
på plattformer. Departementet viser til at varer som innføres til
Norge og som er til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet, kan legges
på tollager. Dette innebærer at importøren ikke må fortolle varene
slik at plikten til å beregne merverdiavgift oppstår. Dersom importøren
istedenfor fortoller varene, legger departementet til grunn at dette
gjelder tilfeller der importøren har fradragsrett for inngående
merverdiavgift. Innførselsfritaket for dykkersystemer anses derfor
overflødig og foreslås ikke videreført.
Etter Finansdepartementets vedtak 6. november 1975 er formverktøy
framstilt av norsk vareprodusent for utenlandsk regning fritatt
for merverdiavgift. Vilkåret var opprinnelig at vareprodusenten
beregnet investeringsavgift av salgssummen for verktøyet. I de tilfellene
hvor formverktøyet kjøpes av vareprodusenten for den utenlandske
oppdragsgivers regning, kunne vareprodusenten i sitt regnskap gjøre
fradrag for beregnet merverdiavgift mot å betale investeringsavgift.
Utenlandske næringsdrivende kan ved anskaffelse av slikt verktøy
søke om refusjon av merverdiavgift etter forslagets kapittel 10.
Fritaket anses dermed overflødig og foreslås ikke videreført. Dette innebærer
en materiell endring i form av en likviditetsbelastning for de utenlandske
næringsdrivende ved at de må betale merverdiavgift og at det går
noen tid før avgiften blir refundert.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Proposisjonens kapittel 11 inneholder en oversikt over bestemmelser
i merverdiavgiftsloven som ikke er foreslått videreført fordi de
anses som uaktuelle; § 10 første ledd fjerde punktum, § 10 annet,
femte og sjette ledd, § 11 fjerde ledd, § 12 fjerde ledd, § 19 tredje
ledd, § 21 første ledd annet punktum siste del, § 53, § 57 annet
ledd siste punktum, § 65 og § 72 nr. 1 annet punktum.
Komiteen tar dette til etterretning.
Forslaget til ny merverdiavgiftslov er i all hovedsak en videreføring
av merverdiavgiftsloven 1969. De økonomiske og administrative konsekvensene
av lovforslaget er derfor begrenset.
Moderniseringen av merverdiavgiftsloven gjør at eksisterende
bestemmelser får endret utforming og plassering. Enkelte materielle
endringer foreslås også som ledd i den tekniske revisjonen av merverdiavgiftsregelverket,
se omtale i proposisjonen kapittel 7 til 10. Departementet legger
til grunn at dette er endringer som verken vil ha økonomiske eller
administrative konsekvenser av betydning.
Komiteen tar dette til orientering.
I brev av 4. juni 2009 fra finansministeren er det vist til at
proposisjonen inneholder enkelte feil og mangler. Brevet følger
vedlagt denne innstillingen.
Komiteen viser til at lovforslaget
er endret i tråd med brevet.
Komiteen har for øvrig ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
Kapittel 1 Lovens virkeområde. Definisjoner
§ 1-1 Saklig virkeområde
(1) Denne loven gjelder merverdiavgift. Merverdiavgift
er en avgift til staten som skal beregnes ved omsetning, uttak og
innførsel av varer og tjenester.
(2) Stortinget pålegger merverdiavgiften og fastsetter
de satser som skal gjelde, jf. Grunnloven § 75 bokstav a.
§ 1-2 Geografisk virkeområde
(1) Denne loven får anvendelse i merverdiavgiftsområdet.
(2) Med merverdiavgiftsområdet menes det norske fastlandet
og alt område innenfor territorialgrensen, men ikke Svalbard, Jan
Mayen eller de norske bilandene.
§ 1-3 Definisjoner
(1) I denne loven menes med
a) omsetning: levering av varer og tjenester mot vederlag,
b) varer: fysiske gjenstander, herunder fast eiendom, og
elektrisk kraft, vann fra vannverk, gass, varme og kulde,
c) tjenester: det som kan omsettes og som ikke er varer
etter bokstav b, herunder begrensede rettigheter til varer, og utnyttelse
av immaterielle verdier,
d) avgiftssubjekt: den som er eller skal være registrert
i Merverdiavgiftsregisteret,
e) utgående merverdiavgift: merverdiavgift som skal beregnes
og betales ved omsetning og uttak,
f) inngående merverdiavgift: merverdiavgift som er påløpt
ved kjøp mv. eller ved innførsel,
g) unntak fra loven: omsetning og uttak som ikke er omfattet
av loven, likevel slik at § 15-11 gjelder,
h) fritak for merverdiavgift: omsetning og uttak som er
omfattet av loven, men der det ikke skal beregnes utgående merverdiavgift,
i) fjernleverbare tjenester: tjenester der utførelsen eller
leveringen etter tjenestens art ikke eller vanskelig kan knyttes
til et bestemt fysisk sted,
j) offentlig virksomhet: statlig, kommunal og fylkeskommunal
virksomhet,
k) spesialfartøy til bruk i petroleumsvirksomhet til havs:
fartøy som er spesielt bygget eller ombygget til bruk i petroleumsvirksomheten
og som har oppdrag i slik virksomhet.
(2) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med
a) personkjøretøy
b) kunstverk, samleobjekter, antikviteter og brukte varer
c) bagatellmessig verdi
d) fartøy og luftfartøy i utenriks fart
Kapittel 2 Registreringsplikt og -rett
§ 2-1 Registreringsplikt
(1) Næringsdrivende og offentlig virksomhet skal registreres
i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak som er omfattet
av loven til sammen har oversteget 50 000 kroner i en periode på
tolv måneder. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner
er beløpsgrensen 140 000 kroner.
(2) Tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester skal
registreres når leveranser omfattet av § 3-30 fjerde ledd og femte
ledd første punktum til sammen har oversteget 50 000 kroner i en
periode på tolv måneder.
(3) Konkursbo skal registreres dersom skyldneren var registrert
eller registreringspliktig.
(4) Dødsbo skal være registrert dersom avdøde var registrert
eller registreringspliktig.
(5) Avgiftssubjekter som ikke har forretningssted eller
hjemsted i merverdiavgiftsområdet, skal registreres ved representant.
Representanten må ha hjemsted eller forretningssted i merverdiavgiftsområdet.
(6) Departementet kan gi forskrift om registrerings- og
dokumentasjonsplikt mv. av regnskapsopplysninger.
§ 2-2 En registreringsenhet
(1) Flere virksomheter som drives av samme eier, skal registreres
i Merverdiavgiftsregisteret som ett avgiftssubjekt.
(2) En del av et avgiftssubjekt kan registreres som et
eget avgiftssubjekt dersom denne delen fysisk og formelt er skilt
ut. Ved vurderingen av om slik registrering skal tillates, skal
det blant annet legges vekt på om den delen som ønskes utskilt,
har særskilt varekjøp, særskilte varelagre og egne ansatte. Det
er et vilkår for slik registrering at det føres særskilt regnskap
for den utskilte delen.
(3) To eller flere samarbeidende selskaper kan registreres
som ett avgiftssubjekt dersom minst 85 prosent av kapitalen i hvert
selskap eies av ett eller flere av de samarbeidende selskapene.
Alle deltakende selskaper i en fellesregistrering er solidarisk
ansvarlig for betaling av merverdiavgift.
§ 2-3 Frivillig registrering
(1) Næringsdrivende og offentlig virksomhet som leier ut
bygg eller anlegg, kan frivillig registreres i Merverdiavgiftsregisteret
dersom bygget eller anlegget brukes
a) i virksomhet som er registrert etter denne
loven,
b) av offentlig virksomhet der øverste myndighet er kommunestyre,
fylkesting eller annet styre eller råd etter kommuneloven eller
kommunal særlovgivning,
c) av interkommunale og interfylkeskommunale sammenslutninger
organisert etter kommuneloven eller kommunal særlovgivning.
Beløpsgrensene i § 2-1 gjelder tilsvarende.
(2) Bortforpaktere av landbrukseiendom på minst fem dekar
og utleiere av jordbruksarealer uten bygninger, kan frivillig registreres.
(3) Foreninger som har til formål å bygge og vedlikeholde
skogsvei, kan frivillig registreres.
(4) Utbyggere som utenfor næring oppfører vann- og avløpsanlegg
i privat regi, kan frivillig registreres. Det er et vilkår at anlegget
etter ferdigstillelsen overtas av noen som er registrert etter §
2-1 for virksomhet i vann- eller avløpssektoren.
(5) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring
av denne paragrafen, herunder om vilkår for registrering.
§ 2-4 Forhåndsregistrering
(1) Den som ikke har nådd beløpsgrensen for registrering,
kan forhåndsregistreres i Merverdiavgiftsregisteret dersom
a) vedkommende har foretatt betydelige anskaffelser
som har direkte sammenheng med senere merverdiavgiftspliktig omsetning,
b) merverdiavgiftspliktig omsetning hos vedkommende vil
overstige beløpsgrensen senest innen tre uker fra det tidspunktet
omsetningen igangsettes.
(2) Departementet kan gi forskrift om vilkår for forhåndsregistrering.
§ 2-5 Lottfiske
Ved lottfiske skal den reder, høvedsmann eller fisker som
leverer fisken til kjøperen eller som på fartøyets eller fiskerens
vegne mottar oppgjøret for fisken, registreres i Merverdiavgiftsregisteret.
Kapittel 3 Merverdiavgiftspliktig omsetning,
uttak og innførsel
I Omsetning
§ 3-1 Varer og tjenester
(1) Det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer
og tjenester.
(2) Omsetning av varer i kommisjon anses både som kommisjonærens
og kommittentens omsetning.
(3) Selv om omsetning av en tjeneste er unntatt fra loven,
gjelder loven likevel dersom tjenesten omsettes eller formidles
ved elektroniske kommunikasjonstjenester og vederlaget for tjenesten
oppkreves av den som yter kommunikasjonstjenesten.
§ 3-2 Helsetjenester mv.
(1) Omsetning og formidling av helsetjenester er unntatt
fra loven, herunder tjenester som
a) omfattes av kommunehelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven
b) omfattes av tannhelsetjenesteloven, samt tanntekniske
tjenester
c) omfattes av folketrygdloven kapittel 5 og 10
d) ytes av yrkesgrupper med autorisasjon eller lisens etter
helsepersonelloven
e) ytes av bedriftshelsetjenesten
(2) Andre varer og tjenester som omsettes som et naturlig
ledd i ytelsen av helsetjenester er omfattet av unntaket i første
ledd dersom varen eller tjenesten leveres av den som yter helsetjenesten.
(3) Formidling og utleie av arbeidskraft der arbeidstakeren
skal utøve helsetjenester er unntatt fra loven.
(4) Utleie av utstyr, tilgang til pasientportefølje og
lignende til næringsdrivende som yter helsetjenester er unntatt
fra loven dersom
a) utleieren er en næringsdrivende som yter helsetjenester,
b) utleieren er en virksomhet som er eiet av næringsdrivende
som yter helsetjenester,
c) utleieren er en offentlig virksomhet som yter helsetjenester.
(5) Tannteknikeres omsetning av egenproduserte tanntekniske
produkter er unntatt fra loven.
(6) Omsetning og formidling av ambulansetjenester med særskilt
innrettet transportmiddel er unntatt fra loven.
§ 3-3 Alternativ behandling
(1) Omsetning og formidling av alternativ behandling er
unntatt fra loven dersom tjenestene ytes av yrkesgrupper med autorisasjon
eller lisens etter helsepersonelloven eller av utøvere som er registrert i
det frivillige registeret for utøvere av alternativ behandling etter
lov 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv.
§ 3. Omsetning av akupunktur, homøopati, osteopati, naprapati, soneterapi, aromaterapi,
ernæringsterapi og urtemedisin, kinesiologi og klassisk (svensk)
massasje er likevel unntatt fra loven selv om utøveren ikke er registrert
i registeret nevnt i første punktum.
(2) § 3-2 annet, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 3-4 Sosiale tjenester mv.
(1) Omsetning og formidling av sosiale tjenester er unntatt
fra loven, herunder sosiale tjenester
a) etter sosialtjenesteloven og barnevernloven
b) som ytes i barne- og ungdomsinstitusjoner, fritidsklubber,
feriekolonier og lignende
c) som gjelder pass av barn
(2) Andre varer og tjenester som omsettes som et naturlig
ledd i ytelsen av sosiale tjenester er omfattet av unntaket i første
ledd dersom varen eller tjenesten leveres av den som yter den sosiale
tjenesten.
(3) Utleie av arbeidskraft der arbeidstakeren skal utøve
sosiale tjenester er unntatt fra loven.
(4) Tjenester som gjelder drift av trygghetsalarmer er
unntatt fra loven.
§ 3-5 Undervisningstjenester mv.
(1) Omsetning og formidling av undervisningstjenester er
unntatt fra loven.
(2) Unntaket omfatter også andre varer og tjenester som
omsettes som et naturlig ledd i ytelsen av undervisningstjenester.
(3) Utleie av arbeidskraft der arbeidstakeren skal utøve
undervisningstjenester er unntatt fra loven.
(4) Servering fra elev- og studentkantiner er unntatt fra
loven.
§ 3-6 Finansielle tjenester
Omsetning og formidling av finansielle tjenester er unntatt
fra loven, herunder
a) omsetning av forsikringstjenester
b) omsetning av finansieringstjenester, likevel ikke finansiell
leasing
c) utføring av betalingsoppdrag
d) omsetning av gyldige betalingsmidler
e) omsetning av finansielle instrumenter og lignende
f) forvaltning av verdipapirfond
g) forvaltning av investeringsselskap
§ 3-7 Kunst og kultur mv.
(1) Omsetning og formidling av tjenester i form av adgang
til teater-, opera- og ballettforestillinger, konserter, utstillinger
i gallerier og museer, sirkus, fornøyelsesparker, opplevelsessentra,
dansetilstelninger med levende musikk, samt datatreff og lignende
arrangementer som er rettet mot barn og ungdom er unntatt fra loven.
Unntaket omfatter ikke striptease. Unntaket omfatter programmer,
suvenirer og lignende gjenstander av bagatellmessig verdi som omsettes
i forbindelse med slike tjenester.
(2) Omsetning og formidling av tjenester i form av kunstnerisk
framføring av åndsverk er unntatt fra loven. Unntaket omfatter også
tjenester som er en integrert og nødvendig del av framføringen.
(3) Omsetning og formidling av omvisningstjenester er unntatt
fra loven.
(4) Opphavsmannens omsetning av egne kunstverk og opphavsrett
til egne litterære og kunstneriske verk er unntatt fra loven. Det
samme gjelder slik omsetning ved mellommann i opphavsmannens navn.
(5) Formidling av kunstverk for opphavsmannen er unntatt
fra loven.
(6) Bytte av kunstverk mellom offentlige museer og kunstsamlinger
er unntatt fra loven. Unntaket omfatter også tilfeller der offentlige
museer og kunstsamlinger mottar kunstverk fra private i bytte med kopier
eller reproduksjoner. Unntaket omfatter ikke bytte som skjer med
eller gjennom en som driver omsetning av kunst som næring.
§ 3-8 Idrett
(1) Omsetning og formidling av tjenester i form av adgang
til idrettsarrangementer er unntatt fra loven.
(2) Omsetning av tjenester i form av rett til å utøve idrettsaktiviteter
er unntatt fra loven.
§ 3-9 Offentlig myndighetsutøvelse mv.
(1) Omsetning av tjenester som ledd i offentlig myndighetsutøvelse
er unntatt fra loven.
(2) Omsetning av tjenester mellom deltagere i offentlige
servicekontorer er unntatt fra loven dersom tjenesten gjelder etablering
eller drift av servicekontoret.
(3) Omsetning av tjenester fra medhjelper til namsmyndighetene
i forbindelse med tvangssalg er unntatt fra loven.
§ 3-10 Tjenester innen staten
Omsetning av tjenester fra en statlig enhet til en annen
statlig enhet er unntatt fra loven dersom leverandøren ikke driver
økonomisk aktivitet. Unntaket omfatter også omsetning av varer som
leveres som et naturlig ledd i ytelsen av tjenesten.
§ 3-11 Fast eiendom
(1) Omsetning og utleie av fast eiendom og rettighet til
fast eiendom er unntatt fra loven. Unntaket omfatter også omsetning
av varer og tjenester som leveres som ledd i utleien.
(2) Følgende omsetning er likevel omfattet av loven:
a) utleie av rom mv. og lokaler som nevnt i §
5-5 første og annet ledd, samt omsetning av varer og tjenester som
nevnt i § 5-5 tredje ledd
b) utleie av selskapslokaler i forbindelse med servering
c) utleie av parkeringsplasser i parkeringsvirksomhet
d) omsetning av rett til å disponere plass for reklame
e) utleie av oppbevaringsbokser
f) omsetning av trær og avling på rot dersom omsetningen
skjer uavhengig av grunnen
g) omsetning av rett til å ta ut jord, stein og andre produkter
av grunnen
h) omsetning av rett til jakt og fiske
i) omsetning av rett til å disponere lufthavn for luftfartøy
og jernbanenett til transport
j) omsetning av rett til å disponere kommunal havn mot havneavgifter
eller vederlag i samsvar med havne- og farvannsloven kapittel VI
k) utleie av fast eiendom og omsetning av rettighet til
fast eiendom som er omfattet av en frivillig registrering etter
§ 2-3 første, annet og tredje ledd
(3) Departementet kan gi forskrift om at omsetningen av
rett til jakt og fiske likevel skal være unntatt fra loven, herunder
fastsette vilkår for unntaket.
§ 3-12 Veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner
(1) Omsetning fra veldedige og allmennyttige institusjoner
og organisasjoner av følgende varer og tjenester er unntatt fra
loven:
a) varer av bagatellmessig verdi
b) varer til betydelig overpris
c) annonser i medlemsblader og lignende
d) brukte varer fra butikk dersom varene er mottatt vederlagsfritt
og butikken benytter ulønnet arbeidskraft
e) varer fra enkeltstående og kortvarige salgsarrangementer
(2) Unntaket i første ledd bokstav a og b omfatter også
omsetning fra kommisjonær.
(3) Veldedige og allmennyttige institusjoners og organisasjoners
omsetning av varer fra kiosk og omsetning av serveringstjenester
er unntatt fra loven. Det er et vilkår at omsetningen skjer i forbindelse med
arrangementer og at det benyttes ulønnet arbeidskraft.
(4) Omsetning av tjenester fra veldedige og allmennyttige
institusjoner og organisasjoner til ledd innenfor samme organisasjon
er unntatt fra loven. Det er et vilkår at tjenestene er direkte
knyttet til organisasjonens ideelle virksomhet.
(5) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring
av denne paragrafen, herunder om vilkår for unntak og om registrerings-
og dokumentasjonsplikt mv. av regnskapsopplysninger. Skattekontoret
kan treffe enkeltvedtak om at en eller flere enheter eller ledd
innen en organisasjon ikke omfattes av unntaket i fjerde ledd.
§ 3-13 Ideelle organisasjoner og foreninger
(1) Omsetning av varer og tjenester fra ideelle organisasjoner
og foreninger er unntatt fra loven dersom vederlaget mottas i form
av medlemskontingent. Det er et vilkår at omsetningen er ledd i
organisasjonens ideelle virksomhet.
(2) Omsetning av tjenester fra ideelle organisasjoner og
foreninger til ledd innenfor samme organisasjon er unntatt fra loven.
Det er et vilkår at tjenestene er direkte knyttet til organisasjonens
ideelle virksomhet.
(3) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring
av denne paragrafen, herunder om vilkår for unntak og registrerings-
og dokumentasjonsplikt mv. av regnskapsopplysninger. Departementet
kan også gi forskrift om at ideelle organisasjoner og foreninger
likevel skal beregne og betale merverdiavgift dersom unntaket i
første ledd medfører vesentlige konkurransevridninger i forhold
til avgiftssubjekter som omsetter tilsvarende varer og tjenester.
Skattekontoret kan treffe enkeltvedtak om at en eller flere enheter
eller ledd innen en organisasjon ikke omfattes av unntaket i annet
ledd.
§ 3-14 Lotteritjenester
Omsetning og formidling av lotteritjenester er unntatt
fra loven.
§ 3-15 Seremonielle tjenester
Omsetning av seremonielle tjenester i tilknytning til begravelser
og bisettelser er unntatt fra loven.
§ 3-16 Forvaltningstjenester fra boligbyggelag til
borettslag
Omsetning av forvaltningstjenester fra et boligbyggelag
til et tilknyttet borettslag er unntatt fra loven.
§ 3-17 Tjenester som medlem av styre mv.
Omsetning av tjenester i form av å være medlem av styre,
representantskap, utvalg, råd og lignende er unntatt fra loven dersom
vederlaget for tjenesten inngår i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift.
§ 3-18 Frimerker, sedler og mynter
Omsetning av frimerker, sedler og mynter som samleobjekt
er unntatt fra loven.
§ 3-19 Varer brukt privat mv.
Omsetning av varer som har vært brukt privat eller til
andre formål som ikke har gitt fradragsrett for inngående merverdiavgift
er unntatt fra loven.
§ 3-20 Sletting av klimakvoter
Omsetning av tjenester i form av sletting av klimakvoter
er unntatt fra loven.
II Uttak
§ 3-21 Varer
(1) Det skal beregnes merverdiavgift når en vare tas ut
fra den registrerte eller registreringspliktige virksomheten. Det
skal likevel ikke beregnes merverdiavgift for kapitalvare som nevnt
i § 9-1 dersom varen tas ut til formål innenfor den samlede virksomheten.
(2) Det skal beregnes merverdiavgift etter første ledd
bare i det omfang avgiftssubjektet har hatt rett til fradrag for
inngående merverdiavgift ved anskaffelsen eller framstillingen av
varen. Det skal likevel beregnes merverdiavgift dersom den manglende
fradragsretten skyldes at varen ved anskaffelsen er fritatt for
merverdiavgift.
§ 3-22 Tjenester
(1) Det skal beregnes merverdiavgift når en tjeneste tas
ut fra den registrerte eller registreringspliktige virksomheten
til privat bruk eller til andre formål utenfor den samlede virksomheten.
(2) For tjenester som nevnt i § 3-23 og tjenester som består
i oppføring, oppussing, modernisering mv. av bygg eller anlegg,
herunder byggeledelse, byggeadministrasjon og annen administrasjon
av slike arbeider, skal det beregnes merverdiavgift også når tjenestene
tas ut til formål som er unntatt fra loven.
§ 3-23 Særlige formål
Det skal beregnes merverdiavgift når varer og tjenester
fra den registrerte eller registreringspliktige virksomheten brukes
i virksomheten til
a) kost til eller naturalavlønning av virksomhetens innehaver,
ledelse, ansatte og pensjonister
b) oppføring, vedlikehold, innleie og drift av fast eiendom
som skal dekke bolig- eller velferdsbehov, herunder løsøre og utstyr
til slike eiendommer
c) representasjon
d) gave og utdeling i reklameøyemed og dersom verdien ikke
er bagatellmessig
§ 3-24 Motorkjøretøy
Det skal beregnes merverdiavgift når en bilforhandler registrerer
et kjøretøy på eget navn i motorvognregisteret selv om kjøretøyet
ikke tas i bruk. Dette gjelder likevel ikke dersom kjøretøyet
a) tas i bruk som utleiekjøretøy i yrkesmessig
utleievirksomhet
b) tas i bruk som middel til å transportere personer mot
vederlag i persontransportvirksomhet
c) ikke er et personkjøretøy og tas i bruk som driftsmiddel
i virksomheten
§ 3-25 Varer og tjenester til vedlikehold, bruk og
drift av personkjøretøy
Det skal beregnes merverdiavgift når varer og tjenester
fra en registrert eller registreringspliktig virksomhet brukes til
vedlikehold, bruk og drift av personkjøretøy. Første punktum gjelder
ikke dersom kjøretøyet brukes som
a) salgsvare
b) utleiekjøretøy i yrkesmessig utleievirksomhet
c) middel til å transportere personer mot vederlag i persontransportvirksomhet
§ 3-26 Oppføring av bygg eller anlegg for egen
regning
Det skal beregnes merverdiavgift når næringsdrivende tar
i bruk varer og tjenester i virksomhet med oppføring, oppussing,
modernisering mv. av bygg eller anlegg for salg eller utleie, herunder
byggeledelse, byggeadministrasjon og annen administrasjon av slike
arbeider, og det drives slik virksomhet bare for egen regning.
§ 3-27 Tilsvarende unntak som ved omsetning
Uttak av varer og tjenester er unntatt fra loven dersom
tilsvarende omsetning er unntatt etter dette kapitlet.
§ 3-28 Offentlig virksomhet
Uttak av varer og tjenester fra offentlige virksomheter
som hver for seg eller i fellesskap driver virksomhet som hovedsakelig
har til formål å tilgodese egne behov, er unntatt fra loven dersom
merverdiavgiftspliktig omsetning av tilsvarende varer og tjenester
over en periode på tolv måneder utgjør mindre enn 20 prosent av
den totale produksjonen.
III Innførsel
§ 3-29 Varer
Det skal beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer
til merverdiavgiftsområdet.
§ 3-30 Tjenester
(1) Det skal beregnes merverdiavgift av fjernleverbare
tjenester som er kjøpt utenfor merverdiavgiftsområdet. Dette gjelder
likevel ikke dersom tjenesten inngår i beregningsgrunnlaget etter
§ 4-11 første ledd.
(2) Merverdiavgiftsplikten etter første ledd oppstår dersom
mottakeren er næringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmehørende
i merverdiavgiftsområdet og tjenesten er merverdiavgiftspliktig ved
omsetning i merverdiavgiftsområdet.
(3) Dersom tjenesten er til bruk i merverdiavgiftsområdet
av noen som nevnt i annet ledd, skal det beregnes merverdiavgift
selv om tjenesten leveres til mottaker som er hjemmehørende utenfor
merverdiavgiftsområdet. Dette gjelder likevel ikke dersom det kan
dokumenteres at det er beregnet merverdiavgift av tjenesten utenfor
merverdiavgiftsområdet.
(4) For fjernleverbare tjenester i form av elektroniske
kommunikasjonstjenester oppstår merverdiavgiftsplikten også når
tjenesten leveres til andre mottakere enn nevnt i annet ledd og
forutsatt at mottakeren er hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet.
Det samme gjelder for andre tjenester når disse omsettes eller formidles
av en tilbyder av elektroniske kommunikasjonstjenester ved bruk
av elektronisk kommunikasjon, og vederlaget oppkreves av denne tilbyderen.
(5) Skjer leveringen av elektroniske kommunikasjonstjenester
gjennom en fast terminal i merverdiavgiftsområdet, skal det beregnes
merverdiavgift selv om mottakeren ikke er hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet.
Skjer leveringen gjennom fast terminal utenfor merverdiavgiftsområdet,
skal det ikke beregnes merverdiavgift selv om mottakeren er hjemmehørende
i merverdiavgiftsområdet.
Kapittel 4 Grunnlaget for beregning av
merverdiavgift
I Omsetning
§ 4-1 Hovedregel
(1) Ved omsetning av varer og tjenester er beregningsgrunnlaget
for merverdiavgiften vederlaget, herunder tilskudd som utgjør en
del av prisen på varen eller tjenesten. Selve merverdiavgiften regnes ikke
med i beregningsgrunnlaget.
(2) Som en del av vederlaget anses blant annet ikke
a) godtgjørelse for utlegg pådratt i kjøpers navn
og for kjøpers regning
b) lovbestemt inkasso- og purregebyr
c) forsinkelsesrente etter forsinkelsesloven
§ 4-2 Hva inngår i beregningsgrunnlaget
(1) I beregningsgrunnlaget inngår alle kostnader ved oppfyllelsen
av avtalen, enten de inngår i vederlaget eller det kreves særskilt
betaling, herunder
a) toll og andre avgifter fastsatt med hjemmel
i lov eller Stortingets plenarvedtak, unntatt engangsavgift på motorvogner
mv.
b) tilknytningsavgifter, gebyrer og andre beløp som påløper
ved levering av varer eller tjenester
c) auksjonssalær, provisjoner og lignende
(2) Forhåndsavtalte, betingede rabatter gitt direkte i
forbindelse med salget, kommer til fradrag i beregningsgrunnlaget
i den utstrekning de er blitt effektive.
(3) Departementet kan gi forskrift om at nærmere bestemte
kostnader mv. ikke skal inngå i beregningsgrunnlaget.
§ 4-3 Byttehandel mv.
(1) Består vederlaget helt eller delvis av annet enn vanlige
betalingsmidler, er beregningsgrunnlaget prisen på den leverte ytelsen.
Dersom prisen i slike tilfeller er lavere enn den alminnelige omsetningsverdien
for tilsvarende varer eller tjenester som omsettes i virksomheten,
er beregningsgrunnlaget den alminnelige omsetningsverdien. Det samme
gjelder hvis det ikke er avtalt noen særskilt pris.
(2) Departementet kan gi forskrift om redusert beregningsgrunnlag
når varer er mottatt til bearbeiding og tilsvarende mengde av samme
slags vare leveres tilbake i bearbeidet stand. Departementet kan også
gi forskrift om hva som menes med alminnelig omsetningsverdi ved
bytte av motorkjøretøy.
§ 4-4 Interessefellesskap
(1) Består det et interessefellesskap mellom leverandør
og mottaker av varer og tjenester, og dette interessefellesskap
må antas å kunne føre til en annen fastsettelse av vederlaget enn
om det ikke hadde foreligget, kan beregningsgrunnlaget ikke settes
lavere enn den alminnelige omsetningsverdien.
(2) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med
alminnelig omsetningsverdi ved omsetning av motorkjøretøy i tilfeller
der det består et interessefellesskap.
§ 4-5 Videresalg av brukte varer mv. – enkeltstående kjøp
og salg
(1) Når brukte varer, kunstverk, samleobjekter eller antikviteter
er kjøpt for videresalg, herunder salg i kommisjon eller ved auksjon,
kan beregningsgrunnlaget ved videresalget settes til differansen mellom
innkjøpsprisen og salgsprisen for den enkelte varen. Det er et vilkår
at varen er kjøpt fra en selger som ikke skal beregne merverdiavgift
av salget eller som ikke oppgir merverdiavgift i salgsdokumentet etter
bestemmelser gitt i eller i medhold av bokføringsloven.
(2) Når kunstverk, samleobjekter eller antikviteter er
innført for videresalg, kan beregningsgrunnlaget ved videresalget
settes til differansen mellom beregningsgrunnlaget fastsatt etter
§ 4-11 første ledd og salgsprisen for den enkelte vare.
(3) Dersom innkjøpsprisen etter første eller annet ledd
overstiger salgsprisen, kan differansen ikke trekkes fra i beregningsgrunnlaget
for andre salg.
§ 4-6 Videresalg av brukte varer mv. – samlet kjøp
og salg
Dersom kjøpet eller videresalget som nevnt i § 4-5 skjer
samlet og prisen på den enkelte varen ikke er kjent, er beregningsgrunnlaget
ved videresalget differansen mellom innkjøpsprisen og salgsprisen
for varene samlet for hele terminen. Dersom slike kjøp eller salg
utgjør mer enn 80 prosent av kjøp eller salg i terminen, kan avansen
for andre brukte varer mv., der salgsprisen overstiger innkjøpsprisen,
også beregnes samlet og terminvis. Overstiger verdien av kjøp verdien
av salg i en termin, kan det overskytende beløpet regnes med i verdien
av de samlede kjøpene i etterfølgende terminer.
§ 4-7 Tap på utestående fordringer og heving
(1) Beregningsgrunnlaget kan korrigeres dersom en utestående
fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av,
på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt.
(2) Beregningsgrunnlaget skal korrigeres dersom kjøpet
eller salget blir hevet.
(3) Departementet kan gi forskrift om når en utestående
fordring kan anses som endelig konstatert tapt.
§ 4-8 Forenklet beregningsgrunnlag
(1) Registrerte avgiftssubjekter som etter anbud utfører
tjenester som nevnt i § 6-7 og § 6-8 der anbudet også omfatter levering
av varer, kan sette beregningsgrunnlaget for varene til innkjøpsprisen
tillagt ti prosent.
(2) Avgiftssubjekter som velger å benytte det forenklede
beregningsgrunnlaget, må bruke det for alle slike anbudsarbeid og
kan ikke gå over til et annet beregningsgrunnlag uten avgiftsmyndighetenes
samtykke.
(3) Departementet kan gi forskrift om registrering og dokumentasjon
mv. av regnskapsopplysninger.
II Uttak
§ 4-9 Hovedregel
(1) Ved uttak av varer og tjenester er beregningsgrunnlaget
den alminnelige omsetningsverdien for tilsvarende varer og tjenester.
(2) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med
alminnelig omsetningsverdi ved uttak av varer og tjenester.
§ 4-10 Brukte varer, kunstverk, samleobjekter og
antikviteter
Ved uttak av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og
antikviteter kan beregningsgrunnlaget fastsettes etter § 4-5 eller
§ 4-6.
III Innførsel
§ 4-11 Varer
(1) Ved innførsel av varer skal beregningsgrunnlaget fastsettes
etter tolloven kapittel 7 om grunnlag for beregning av toll. Toll
og andre avgifter som oppkreves ved innførselen inngår i beregningsgrunnlaget.
(2) Ved innførsel av kunstverk, samleobjekter og antikviteter
er beregningsgrunnlaget 20 prosent av beregningsgrunnlaget etter
første ledd.
(3) Ved innførsel av tanntekniske produkter kan beregningsgrunnlaget
settes til verdien av materialer, komponenter og lignende som er
brukt til framstillingen av produktene dersom disse omkostningene
er særskilt fastsatt.
(4) Ved gjeninnførsel av varer etter foredling, bearbeiding
eller reparasjon er beregningsgrunnlaget omkostningene ved arbeidet
og ved forsendelsen fram og tilbake. Tolloven § 7-4 første ledd
bokstav c gjelder tilsvarende for varer som gjeninnføres etter reparasjon.
§ 4-12 Tjenester
(1) Ved kjøp av tjenester som nevnt i § 3-30 er beregningsgrunnlaget
for merverdiavgiften vederlaget. Bestemmelsene om beregningsgrunnlag
ved omsetning gjelder tilsvarende.
(2) Vederlag som er angitt i utenlandsk valuta, omregnes
til norske kroner ut fra omregningskursen på leveringstidspunktet
fastsatt med hjemmel i tolloven § 7-19.
Kapittel 5 Merverdiavgiftssatsene og områdene for disse
§ 5-1 Alminnelig og redusert sats
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med alminnelig sats,
med mindre omsetningen eller uttaket er fritatt for merverdiavgift
eller det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførselen.
(2) Loven §§ 5-2 til 5-8 gjelder i den utstrekning det
følger av Stortingets vedtak om merverdiavgift at det skal beregnes
merverdiavgift med redusert sats.
§ 5-2 Næringsmidler
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats
ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal likevel
beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler som
omsettes som del av en serveringstjeneste.
(2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare
og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakkvarer,
alkoholholdige drikkevarer og vann fra vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med
næringsmidler, serveringstjenester og omsetning av næringsmidler.
§ 5-3 Persontransport mv.
Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved
omsetning og uttak av tjenester som gjelder persontransport og ved
formidling av tjenester som gjelder persontransport.
§ 5-4 Transport av kjøretøy på fartøy
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats
ved omsetning og uttak av tjenester som gjelder transport av kjøretøy
på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband. Det er et
vilkår at kjøretøyet er i bruk som kjøretøy når det tas om bord
og settes i land fra fergen. Den reduserte satsen omfatter også
varer under transport på kjøretøyet.
(2) Transport på innenlands veisamband foreligger når fergeforbindelsen
er etablert for å tjene som bindeledd mellom deler av det innenlandske
veinettet.
(3) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med
kjøretøy i denne paragrafen.
§ 5-5 Romutleie i hotellvirksomhet mv.
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats
ved omsetning og uttak av tjenester som gjelder utleie av
a) rom i hotellvirksomhet og lignende virksomhet
b) fast eiendom til camping
c) hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom
(2) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats
ved utleie av lokaler til konferanser og møter mv. fra virksomhet
som nevnt i første ledd.
(3) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats
ved omsetning og uttak av varer og tjenester som etter sin art ikke
er omfattet av merverdiavgiftsloven og som utgjør et naturlig ledd
i utleie som nevnt i første ledd dersom det ikke kreves særskilt vederlag
for varen eller tjenesten.
(4) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats
ved formidling av tjenester som nevnt i første og annet ledd.
(5) Departementet kan gi forskrift om fordeling av vederlaget
mellom alminnelig sats og redusert sats i virksomheter som nevnt
i denne paragrafen.
§ 5-6 Kinoforestillinger
Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved
omsetning og uttak av tjenester i form av rett til å overvære kinoforestilinger.
§ 5-7 Kringkastingsavgiften
Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved
omsetning og uttak av kringkastingstjenester som er finansiert av
kringkastingsavgift, jf. kringkastingsloven § 6-4.
§ 5-8 Råfisk
Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved
fiskeres omsetning til eller gjennom fiskesalgslag som er opprettet
i medhold av råfiskloven. Det skal beregnes merverdiavgift med redusert
sats ved fiskesalgslagets formidling eller godkjenning av slik omsetning.
Kapittel 6 Fritak for merverdiavgift
I Innenlands omsetning
§ 6-1 Aviser
Omsetning av aviser som er trykt på papir og som utkommer
regelmessig med minst ett nummer ukentlig, er fritatt for merverdiavgift.
§ 6-2 Tidsskrift
(1) Omsetning av tidsskrift som hovedsakelig omsettes til
faste abonnenter eller som hovedsakelig deles ut til foreningsmedlemmer,
er fritatt for merverdiavgift i siste omsetningsledd.
(2) Omsetning av tidsskrift med overveiende politisk, litterært
eller religiøst innhold, er fritatt for merverdiavgift i siste omsetningsledd.
(3) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring
av denne paragrafen, herunder om hva som menes med tidsskrift og
om vilkår for fritak. Departementet kan også gi forskrift om at
trykking av tidsskrift skal være fritatt for merverdiavgift.
§ 6-3 Bøker
(1) Omsetning av bøker, er fritatt for merverdiavgift i
siste omsetningsledd. Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver
av bøker utgitt som lydbøker.
(2) Fritaket gjelder ikke publikasjoner som selges sammen
med en vare av annet slag og som inngår som en del av en felles
vareenhet.
(3) Trykking av bøker er fritatt for merverdiavgift dersom
oppdragsgiveren skal dele ut hele opplaget gratis eller oppdragsgiverens
videresalg er av så lite omfang at oppdragsgiveren ikke blir registreringspliktig
etter § 2-1 første ledd. Fritaket gjelder tilsvarende for framstilling
av parallellutgaver av bøker utgitt som lydbøker.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med
bøker.
§ 6-4 Andre publikasjoner
(1) Trykking av menighetsblad, skoleaviser og gatemagasin,
er fritatt for merverdiavgift dersom oppdragsgiveren ikke er et
avgiftssubjekt. Med gatemagasin menes et magasin som omsettes av
vanskeligstilte.
(2) Utgiveres omsetning av gatemagasin til vanskeligstilte
er fritatt for merverdiavgift.
§ 6-5 Elektrisk kraft mv. til husholdningsbruk i
Nord-Norge
(1) Omsetning av elektrisk kraft og energi levert fra alternative
energikilder til husholdningsbruk i fylkene Finnmark, Troms og Nordland,
er fritatt for merverdiavgift.
(2) Når elektrisk kraft og energi levert fra alternative
energikilder omsettes dels til husholdningsbruk og dels til bruk
i næringsvirksomhet som helt ut er omfattet av loven, omfatter fritaket
også den del av kraften som brukes i næringsvirksomheten. Det er
et vilkår for fritak at leveringen skjer etter samme tariff og på
samme måler.
(3) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med
husholdningsbruk og om hvilke energikilder som omfattes av fritaket.
§ 6-6 Kjøretøy mv.
(1) Omsetning av kjøretøy som bare bruker elektrisitet
til framdrift, er fritatt for merverdiavgift. Fritaket gjelder bare
kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift § 5
første ledd bokstav i og som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven.
(2) Omsetning av kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak
om omregistreringsavgift, er fritatt for merverdiavgift dersom kjøretøyet
har vært registrert her i landet. Departementet kan gi forskrift
om at fritaket i dette ledd omfatter andre varer enn selve kjøretøyet
og arbeid som utføres på kjøretøyet.
§ 6-7 Tjenester som gjelder offentlig vei
(1) Omsetning av tjenester i form av bygging, vedlikehold
mv. av offentlig vei, er fritatt for merverdiavgift i siste omsetningsledd.
(2) Departementet kan gi forskrift om hvilke tjenester
som omfattes av fritaket og om hva som menes med offentlig vei.
§ 6-8 Tjenester som gjelder baneanlegg
(1) Omsetning av tjenester i form av bygging, vedlikehold
mv. av baneanlegg som utelukkende benyttes til skinnegående, kollektiv
persontransport, er fritatt for merverdiavgift i siste omsetningsledd.
(2) Departementet kan gi forskrift om hvilke tjenester
som omfattes av fritaket og om hva som menes med baneanlegg eller
del av baneanlegg.
§ 6-9 Fartøy mv.
(1) Omsetning av følgende fartøy er fritatt for merverdiavgift:
a) fartøy på minst 15 meter til bruk for persontransport
mot vederlag, varetransport, sleping, berging eller redning, isbryting
eller fangstvirksomhet
b) spesialfartøy til bruk i petroleumsvirksomhet til havs
c) skolefartøy
d) fartøy på minst ti meter som anskaffes til Forsvaret
e) fartøy til bruk for forsking og værvarsling
f) fartøy på minst seks meter til bruk for yrkesmessig fiske
Fritaket omfatter også driftsutstyr som leveres sammen
med slike fartøy.
(2) Omsetning av tjenester som står i direkte forbindelse
med bygging, ombygging, reparasjon og vedlikehold av fartøy som
nevnt i første ledd eller driftsutstyr for slike fartøy, er fritatt
for merverdiavgift i siste omsetningsledd. Fritaket omfatter også
varer som leveres i forbindelse med slike tjenester.
(3) Omsetning av tjenester fra fartøy i form av berging
av fartøy, er fritatt for merverdiavgift.
(4) Utleie av følgende fartøy, er fritatt for merverdiavgift:
a) fartøy på minst 15 meter til bruk i utenriks
fart
b) fartøy på minst 15 meter til bruk i innenriks fart dersom
fartøyet er bestemt for persontransport mot vederlag
c) spesialfartøy til bruk i petroleumsvirksomhet til havs
d) fartøy på minst ti meter som anskaffes til Forsvaret
(5) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med
fartøy til yrkesmessig fiske etter første ledd bokstav f.
§ 6-10 Luftfartøy mv.
(1) Omsetning og utleie av luftfartøy til yrkesmessig luftfartsvirksomhet
og militære luftfartøy, er fritatt for merverdiavgift. Fritaket
omfatter også driftsutstyr som leveres sammen med slike luftfartøy.
(2) Omsetning av tjenester som står i direkte forbindelse
med bygging, ombygging, reparasjon og vedlikehold av luftfartøy
som nevnt i første ledd eller driftsutstyr for slike luftfartøy,
er fritatt for merverdiavgift i siste omsetningsledd. Fritaket omfatter
også varer som leveres i forbindelse med slike tjenester.
(3) Omsetning av tjenester fra fartøy i form av berging
av luftfartøy, er fritatt for merverdiavgift.
(4) Omsetning av flysimulatorer eller deler og komponenter
til disse til bruk i sivil luftfart, er fritatt for merverdiavgift.
§ 6-11 Plattformer, rørledninger mv.
(1) Omsetning og utleie av oljeboringsplattformer og andre
flyttbare plattformer til bruk i petroleumsvirksomhet, er fritatt
for merverdiavgift. Fritaket omfatter også driftsutstyr som leveres
sammen med slike plattformer.
(2) Omsetning av tjenester som står i direkte forbindelse
med bygging, ombygging, reparasjon og vedlikehold av plattformer
som nevnt i første ledd eller driftsutstyr for slike plattformer,
er fritatt for merverdiavgift i siste omsetningsledd. Fritaket omfatter også
varer som leveres i forbindelse med slike tjenester.
(3) Omsetning av tjenester fra fartøy i form av berging
av plattformer som nevnt i første ledd, er fritatt for merverdiavgift.
(4) Omsetning av varer og tjenester til bruk i forbindelse
med bygging, ombygging, reparasjon og vedlikehold av rørledninger
mellom havområder utenfor merverdiavgiftsområdet og land, er fritatt
for merverdiavgift i siste omsetningsledd. Departementet kan treffe
enkeltvedtak om at fritaket skal gjelde tilsvarende for tilhørende
anlegg på land som er til direkte bruk i forbindelse med gjennomstrømming
av gass.
§ 6-12 Oppføring av ambassadebygg
(1) Omsetning av tjenester som står i direkte forbindelse
med oppføring av ambassadebygg, er fritatt for merverdiavgift i
siste omsetningsledd. Fritaket omfatter også varer som leveres i
forbindelse med slike tjenester.
(2) Med ambassadebygg menes bygg som eies av senderstaten
og som er til offisielt bruk som kanselli.
§ 6-13 Internasjonale militære styrker og
kommandoenheter
Departementet kan på grunnlag av traktater og andre internasjonale
avtaler gi forskrift om at omsetning av varer og tjenester til bestemte
internasjonale militære styrker og kommandoenheter, er fritatt for merverdiavgift.
Departementet kan videre gi forskrift om at omsetning av varer og
tjenester fra internasjonale kommandoenheter til deres personell,
er fritatt for merverdiavgift.
§ 6-14 Overdragelse av virksomhet
Omsetning av varer og tjenester som ledd i overdragelse
av en virksomhet eller del av denne til en ny innehaver, er fritatt
for merverdiavgift.
§ 6-15 Biologisk materiale
Omsetning av menneskeorganer, blod og lignende til sykehus
eller medisinske laboratorier for bruk, undersøkelse eller kontroll,
er fritatt for merverdiavgift.
§ 6-16 Begravelsestjenester
(1) Begravelsesbyråers omsetning av tjenester som gjelder
transport av avdøde, er fritatt for merverdiavgift.
(2) Begravelsesbyråers omsetning av tjenester som gjelder
pakking og forsendelse av urner etter bisettelser, er fritatt for
merverdiavgift.
II Uttak
§ 6-17 Tilsvarende fritak som ved omsetning
Uttak av varer og tjenester er fritatt for merverdiavgift
dersom tilsvarende omsetning er fritatt etter dette kapitlet.
§ 6-18 Bedriftskantiner mv.
Uttak av varer og tjenester for oppføring eller vedlikehold
av kantiner til bruk i egen virksomhet, er fritatt for merverdiavgift.
Fritaket omfatter også løst inventar til slike kantiner.
§ 6-19 Veldedige formål mv.
(1) Tjenester som ytes vederlagsfritt på veldedig grunnlag,
er fritatt for merverdiavgift.
(2) Varer og tjenester som leveres vederlagsfritt til frivillige
organisasjoner som ledd i en nødhjelpsaksjon i tilknytning til en
naturkatastrofe, er fritatt for merverdiavgift.
§ 6-20 Primærnæringer
(1) Uttak av produkter fra eget fiske, skogbruk eller jordbruk
med binæringer, er fritatt for merverdiavgift dersom produktene
skal brukes privat eller til formål innenfor rammen av disse næringene.
(2) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring
av første ledd. Departementet kan også gi forskrift om at uttak
av varer og tjenester til bruk for oppføring eller vedlikehold av
fast eiendom i tilknytning til primærnæringene, skal være fritatt for
merverdiavgift.
III Utførsel og omsetning med tilknytning utenfor merverdiavgiftsområdet
§ 6-21 Utførsel av varer
Omsetning av varer ut av merverdiavgiftsområdet, er fritatt
for merverdiavgift. Fritaket gjelder likevel ikke dersom varene
er tatt med i samlet terminvis oppgjør etter § 4-6.
§ 6-22 Utførsel av tjenester
(1) Omsetning av tjenester som helt ut er til bruk utenfor
merverdiavgiftsområdet, er fritatt for merverdiavgift.
(2) Omsetning av fjernleverbare tjenester er fritatt for
merverdiavgift når mottakeren er næringsdrivende eller offentlig
virksomhet hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet. For omsetning
av fjernleverbare tjenester til andre mottakere hjemmehørende utenfor
merverdiavgiftsområdet, gjelder første ledd.
(3) Omsetning av fjernleverbare tjenester i form av elektroniske
kommunikasjonstjenester, er fritatt for merverdiavgift også når
tjenesten leveres til andre mottakere hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet
enn de som er nevnt i annet ledd. Første punktum gjelder likevel
ikke dersom leveringen av elektroniske kommunikasjonstjenester skjer
gjennom fast terminal i merverdiavgiftsområdet. Skjer leveringen
av slike tjenester gjennom fast terminal utenfor merverdiavgiftsområdet,
er leveringen fritatt. Første ledd gjelder ikke elektroniske kommunikasjonstjenester.
§ 6-23 Varer som legges inn på tollager
Omsetning av varer som etter tolloven § 4-30 legges inn
på kjøpers tollager for utførsel, er fritatt for merverdiavgift.
§ 6-24 Varer som videreselges ut av merverdiavgiftsområdet
Omsetning av varer til et registrert avgiftssubjekt, er
fritatt for merverdiavgift dersom kjøperen videreselger varene ut
av merverdiavgiftsområdet før varene er levert. Det er et vilkår
for fritak at kjøperen umiddelbart tollekspederer varene for utførsel.
§ 6-25 Varer til turister
(1) Omsetning av varer til personer som er bosatt utenfor
merverdiavgiftsområdet, er fritatt for merverdiavgift dersom varene
føres ut av merverdiavgiftsområdet som reisegods. Fritaket gjennomføres
ved at selgeren beregner merverdiavgift ved omsetningen, men tilbakefører
avgiften når varene utføres.
(2) Personer bosatt i andre land enn Danmark, Finland og
Sverige og personer som oppholder seg på Svalbard eller Jan Mayen,
må utføre varene innen en måned fra leveringen. Personer bosatt
i Danmark, Finland eller Sverige må i umiddelbar tilknytning til kjøpet
innføre varene til hjemlandet, og det må beregnes merverdiavgift
eller tilsvarende omsetningsavgift ved innførselen.
(3) Departementet kan gi forskrift om minstebeløp for fritak.
§ 6-26 Utsalg på lufthavn ved utreise
(1) Omsetning av alkoholholdige drikkevarer, tobakkvarer,
sjokolade- og sukkervarer, parfymer, kosmetikk og toalettpreparater
fra avgiftsfritt utsalg på lufthavn (tollager C) ved utreise fra
merverdiavgiftsområdet, er fritatt for merverdiavgift.
(2) Omsetning av andre varer i transitthall på lufthavn
ved utreise fra merverdiavgiftsområdet, er fritatt for merverdiavgift
dersom varene selges til andre enn personer bosatt i Danmark, Finland,
Norge eller Sverige.
§ 6-27 Utsalg på lufthavn ved ankomst
(1) Omsetning av alkoholholdige drikkevarer, tobakkvarer,
sjokolade- og sukkervarer, parfymer, kosmetikk og toalettpreparater
fra avgiftsfritt utsalg på lufthavn (tollager C) ved ankomst fra
andre land, er fritatt for merverdiavgift.
(2) Departementet kan gi forskrift om hvilke varetyper
og -mengder den enkelte reisende kan ta med seg.
§ 6-28 Transporttjenester
(1) Omsetning av transporttjenester som finner sted i merverdiavgiftsområdet,
er fritatt for merverdiavgift dersom transporten skal skje direkte
til eller fra steder utenfor merverdiavgiftsområdet. Transporten anses
å skje direkte til eller fra steder utenfor merverdiavgiftsområdet
når det er sluttet en avtale om sammenhengende transport fra et
sted i merverdiavgiftsområdet til et sted utenfor merverdiavgiftsområdet, eller
omvendt.
(2) Fritaket gjelder også tilknytningstransport.
(3) Fritaket gjelder også tjenester som i alminnelighet
leveres i forbindelse med transporttjenestene.
(4) Fritaket gjelder ikke for noen del av rundreiser i
merverdiavgiftsområdet ut over 24 timer.
(5) For varetransport gjelder fritaket bare for tjenester
som ytes før varen stilles til mottakerens disposisjon på avtalt
bestemmelsessted.
(6) Fritaket gjelder ikke for Posten Norge AS' transport
av brev fra merverdiavgiftsområdet, med mindre det gjelder masseforsendelser
av slike brev.
(7) Departementet kan gi forskrift om vilkår for fritak.
§ 6-29 Formidlingstjenester
(1) Formidling av persontransport er fritatt for merverdiavgift
dersom transporten skjer utenfor merverdiavgiftsområdet eller direkte
til eller fra steder utenfor merverdiavgiftsområdet.
(2) Formidling av følgende tjenester er fritatt for merverdiavgift
dersom tjenestene leveres utenfor merverdiavgiftsområdet:
a) tjenester som nevnt i § 3-11 annet ledd bokstav
a
b) serveringstjenester
c) utleie av transportmidler
(3) Omsetning av meglertjenester til norske redere eller
oppdragsgivere knyttet til fartøy som umiddelbart skal brukes i
utenriks fart eller i petroleumsvirksomhet til havs, er fritatt
for merverdiavgift. Det samme gjelder slike tjenester knyttet til
plattformer som nevnt i § 6-11.
§ 6-30 Varer og tjenester til fartøy
(1) Omsetning av nærmere bestemte varer og tjenester til
bruk for utenlandske fartøy som nevnt i § 6-9 første ledd, er fritatt
for merverdiavgift.
(2) Omsetning av nærmere bestemte varer og tjenester til
bruk for fartøy på minst 15 meter, er fritatt for merverdiavgift
dersom fartøyet i utenriks fart frakter varer eller driver persontransport
mot vederlag.
(3) Omsetning av nærmere bestemte varer og tjenester til
spesialfartøy til bruk i petroleumsvirksomhet til havs, er fritatt
for merverdiavgift.
(4) Departementet kan gi forskrift om hvilke varer og tjenester
som omfattes av fritakene i denne paragrafen og om vilkår for fritak.
Departementet kan gi forskrift om at omsetning av varer og tjenester også
til bruk for andre fartøy under opphold utenfor merverdiavgiftsområdet,
er fritatt for merverdiavgift.
§ 6-31 Varer og tjenester til luftfartøy
(1) Omsetning av nærmere bestemte varer og tjenester til
bruk for luftfartøy til yrkesmessig luftfartsvirksomhet, er fritatt
for merverdiavgift når luftfartøyet går i utenriks fart.
(2) Departementet kan gi forskrift om hvilke varer og tjenester
som omfattes av fritaket og om vilkår for fritak. Departementet
kan gi forskrift om at omsetning av varer og tjenester også til
andre luftfartøy enn luftfartøy i utenriks fart er fritatt for merverdiavgift
dersom luftfartøyet for den enkelte tur har bestemmelsessted utenfor
merverdiavgiftsområdet.
§ 6-32 Varer og tjenester til petroleumsvirksomheten
(1) Omsetning av nærmere bestemte varer og tjenester til
bruk i havområder utenfor merverdiavgiftsområdet i forbindelse med
utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster, er fritatt
for merverdiavgift dersom omsetningen skjer til rettighetsselskaper,
boreselskaper og eiere og leietakere av plattformer. Det samme gjelder
omsetning til andre som ikke er avgiftssubjekter og som utenfor
merverdiavgiftsområdet utfører tjenester vedrørende anlegg og innretninger
som har tilknytning til utforsking og utnytting av undersjøiske
naturforekomster.
(2) Omsetning av nærmere bestemte tjenester fra registreringspliktig
baseselskap på baseområdet til personer som nevnt i første ledd,
og til eiere eller leietakere av spesialfartøy til bruk i petroleumsvirksomhet
til havs, er fritatt for merverdiavgift.
(3) Departementet kan gi forskrift om hvilke varer og tjenester
som omfattes av fritakene i denne paragrafen.
§ 6-33 Reklamepublikasjoner på fremmed språk mv.
Omsetning av reklamepublikasjoner på fremmed språk og reklamefilmer
med utenlandsk tale, er fritatt for merverdiavgift i siste omsetningsledd
til oppdragsgiver i merverdiavgiftsområdet dersom publikasjonene
og filmene er bestemt til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet. Fritaket
gjelder tilsvarende for omsetning av tjenester i form av trykking
og produksjon av slike publikasjoner og filmer.
IV Forskriftsfullmakt
§ 6-34 Forskriftsfullmakt
Departementet kan gi forskrift om registrerings- og dokumentasjonsplikt
mv. av regnskapsopplysninger.
Kapittel 7 Varer som det ikke skal beregnes
merverdiavgift av ved innførsel
§ 7-1 Varer som er fritatt eller unntatt ved
omsetning i merverdiavgiftsområdet
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av
varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18, §§
6-1 til 6-3, § 6-6 første ledd og § 6-15.
§ 7-2 Varer som det ikke skal beregnes toll av ved innførsel
(1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel
av varer som nevnt i tolloven § 5-1, § 5-2 første ledd bokstav b
og c, § 5-3, § 5-4 første ledd bokstav a, c, d, f og g, § 5-5, §
5-6, § 5-7 første ledd bokstav e og § 5-9. Det skal heller ikke
beregnes merverdiavgift ved gjeninnførsel av varer som nevnt i tolloven
§ 5-4 første ledd bokstav e dersom den som utfører og innfører varen
er samme person. Vilkåret om at den som innfører og utfører varen
må være samme person, gjelder likevel ikke dersom varen tidligere
er endelig belastet merverdiavgift.
(2) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved midlertidig
innførsel av varer som nevnt i tolloven §§ 6-1 til 6-4. Tollregionen
kan kreve sikkerhetsstillelse for merverdiavgift av varer som innføres
midlertidig etter tolloven §§ 6-2 til 6-4.
§ 7-3 Fartøy og varer til fartøy mv.
(1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel
av fartøy og driftsutstyr som nevnt i § 6-9 første ledd eller ved
gjeninnførsel av slike varer etter ombygging, reparasjon eller vedlikehold
utenfor merverdiavgiftsområdet.
(2) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel
av varer som nevnt i tolloven § 5-2 første ledd bokstav a, d og
e.
(3) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved midlertidig
innførsel av reservedeler og driftsutstyr til bruk for utenlandske
fartøy som nevnt i § 6-9 første ledd. Det er et vilkår at varene
leveres til det utenlandske fartøyet og gjenutføres sammen med dette.
§ 7-4 Luftfartøy og varer til luftfartøy mv.
(1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel
av luftfartøy og driftsutstyr som nevnt i § 6-10 første ledd eller
ved gjeninnførsel av slike varer etter ombygging, reparasjon eller
vedlikehold utenfor merverdiavgiftsområdet.
(2) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel
av varer som nevnt i § 6-10 fjerde ledd.
(3) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel
av varer som nevnt i tolloven § 5-2 første ledd bokstav a, d og
e.
(4) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel
av nærmere bestemte varer til bruk for luftfartøy som nevnt i §
6-10 første ledd dersom luftfartøyet går i utenriks fart eller for
den enkelte tur har bestemmelsessted utenfor merverdiavgiftsområdet. Departementet
kan gi forskrift om hvilke varer som omfattes og om vilkår for at
det ikke skal beregnes merverdiavgift.
§ 7-5 Plattformer mv.
(1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel
av plattformer og driftsutstyr som nevnt i § 6-11 første ledd eller
ved gjeninnførsel av slike varer etter ombygging, reparasjon eller
vedlikehold utenfor merverdiavgiftsområdet.
(2) Det skal ikke beregnes merverdiavgift når eierselskap
innfører varer til bruk i forbindelse med bygging, ombygging, reparasjon
og vedlikehold av rørledninger i petroleumsvirksomhet. § 6-11 fjerde ledd
annet punktum gjelder tilsvarende.
(3) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel
av deler av plattformer som nevnt i første ledd dersom delene innføres
for destruksjon eller til bruk i undervisningsvirksomhet ved skoler
og institusjoner.
§ 7-6 Varer som mottas vederlagsfritt
Departementet kan gi forskrift om at det ikke skal beregnes
merverdiavgift ved innførsel av varer som mottas vederlagsfritt.
§ 7-7 Elektrisk kraft
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av
elektrisk kraft.
§ 7-8 Varer av utdannende, vitenskapelig og
kulturell art
Departementet kan gi forskrift om at det ikke skal beregnes
merverdiavgift ved innførsel av varer av utdannende, vitenskapelig
og kulturell art.
Kapittel 8 Fradrag for inngående merverdiavgift
§ 8-1 Hovedregel
Et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående
merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til
bruk i den registrerte virksomheten.
§ 8-2 Fradragsrett for anskaffelser delvis til bruk
i registrert virksomhet
(1) Et registrert avgiftssubjekt som anskaffer varer og
tjenester som er til bruk både i den registrerte virksomheten og
til andre formål, har rett til fradrag for inngående merverdiavgift
bare for den del av varen eller tjenesten som er til antatt bruk
i den registrerte virksomheten. Dersom den bruk som ikke gir rett
til fradrag for inngående merverdiavgift finner sted innenfor avgiftssubjektets
samlede virksomhet, gjelder § 8-5 bare for tjenester som nevnt i
§ 3-23 og § 3-26.
(2) Offentlig virksomhet som etter § 3-28 ikke skal beregne
merverdiavgift ved uttak, har rett til fradrag for inngående merverdiavgift
bare for anskaffelser av varer og tjenester som omsettes til andre.
(3) For varer og tjenester som er til bruk både i den registrerte
virksomheten og til andre formål, er det ingen fradragsrett dersom
omsetningen fra den registrerte virksomheten normalt ikke overstiger
fem prosent av virksomhetens samlede omsetning i løpet av et regnskapsår.
Dette gjelder likevel ikke for virksomheter som hovedsakelig omsetter
tjenester som er unntatt etter § 3-6.
(4) For varer og tjenester som er til bruk både i den registrerte
virksomheten og til andre formål, er det full fradragsrett dersom
den delen av en virksomhets omsetning som er unntatt fra loven,
normalt ikke overstiger fem prosent av virksomhetens samlede omsetning
i løpet av et regnskapsår.
(5) Departementet kan gi forskrift om fordelingen av inngående
merverdiavgift. Departementet kan også gjøre unntak fra første ledd
for beltemotorsykkel som brukes i reindriftsnæringen.
§ 8-3 Andre begrensninger i fradragsretten
(1) Fradragsretten omfatter ikke inngående merverdiavgift
på
a) servering
b) kostnader vedrørende leie av selskapslokaler i forbindelse
med servering
c) kunst og antikviteter, med mindre kjøperen omsetter varer
av samme slag i sin virksomhet
d) kost til og naturalavlønning av virksomhetens innehaver,
ledelse, ansatte og pensjonister
e) representasjon
f) gaver og varer og tjenester til utdeling i reklameøyemed
når verdien ikke er bagatellmessig, likevel slik at det er fradragsrett
for varer dersom de utføres til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet
g) oppføring, vedlikehold, innleie og drift av fast eiendom
som skal dekke bolig- eller velferdsbehov, herunder løsøre og utstyr
til slike eiendommer. Det er likevel fradragsrett for inngående merverdiavgift
på oppføring og vedlikehold av bedriftskantiner, herunder løst inventar
til bedriftskantiner.
(2) Det er likevel fradragsrett for varer som nevnt i første
ledd til bruk for luftfartøy i utenriks fart eller fartøy på minst
15 meter når det i utenriks fart frakter varer eller driver persontransport
mot vederlag.
(3) Departementet kan gi forskrift om at det også skal
være fradragsrett for anskaffelser til bruk for oppføring og vedlikehold
av fast eiendom i tilknytning til primærnæringene. Departementet
kan gi forskrift om registrerings- og dokumentasjonsplikt mv. av
regnskapsopplysninger.
§ 8-4 Personkjøretøy
(1) Fradragsretten omfatter ikke inngående merverdiavgift
på anskaffelse, drift og vedlikehold av personkjøretøy. Det er likevel
fradragsrett for inngående merverdiavgift på personkjøretøy til
bruk som
a) salgsvare
b) utleiekjøretøy i yrkesmessig utleievirksomhet
c) middel til å transportere personer mot vederlag i persontransportvirksomhet
(2) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring
av denne paragrafen.
§ 8-5 Varer og tjenester av samme art som omsettes
i virksomheten
Selv om fradragsretten er begrenset etter §§ 8-2 til 8-4,
skal et registrert avgiftssubjekt fradragsføre inngående merverdiavgift
i sin helhet på varer og tjenester som er av samme art som de varer
og tjenester som omsettes i den registrerte virksomheten.
§ 8-6 Anskaffelser foretatt før registrering
(1) Et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for
inngående merverdiavgift på varer og tjenester som er anskaffet
inntil tre år før registrering i Merverdiavgiftsregisteret (tilbakegående
avgiftsoppgjør) i den utstrekning anskaffelsene har direkte sammenheng
med omsetningen i den registrerte virksomheten. Dette gjelder likevel
ikke for varer og tjenester som er omsatt før registreringen. Retten
til fradrag for inngående merverdiavgift på varer og tjenester som
inngår i en kapitalvare som nevnt i § 9-1 annet ledd bokstav b,
omfattes ikke av tidsbegrensningen i første punktum.
(2) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring
av denne paragrafen.
§ 8-7 Fradragsrett ved konkurs og skifte av
insolvent dødsbo
(1) Konkursskyldneren har rett til fradrag for inngående
merverdiavgift på levering av varer og tjenester fram til åpning
av bobehandling. Etter dette tidspunktet har konkursboet rett til
fradrag.
(2) Ved skifte av insolvent dødsbo har boet rett til fradrag
for inngående merverdiavgift på varer og tjenester som er levert
etter åpningen av bobehandlingen.
Kapittel 9 Justering og tilbakeføring av
inngående merverdiavgift
I Justering eller tilbakeføring mv.
§ 9-1 Justering eller tilbakeføring av inngående
merverdiavgift
(1) Inngående merverdiavgift på kapitalvarer som er anskaffet,
framstilt eller fullført etter 31. desember 2007, skal ved endret
bruk mv. justeres etter §§ 9-2 til 9-5 eller tilbakeføres etter
§ 9-7.
(2) Med kapitalvarer menes
a) maskiner, inventar og andre driftsmidler der
inngående merverdiavgift av kostpris utgjør minst 50 000 kroner,
likevel ikke kjøretøyer som er fritatt for merverdiavgift etter
§ 6-6 annet ledd
b) fast eiendom som har vært gjenstand for ny-, på- eller
ombygging der inngående merverdiavgift på kostnadene ved dette utgjør
minst 100 000 kroner
(3) Inngående merverdiavgift på bygg eller anlegg som er
fullført før 1. januar 2008, skal ved salg mv. tilbakeføres etter
§ 9-8.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som skal regnes
som inngående merverdiavgift påløpt i forbindelse med byggetiltak
som nevnt i annet ledd bokstav b.
II Justering av inngående merverdiavgift
§ 9-2 Når inngående merverdiavgift skal justeres
(1) Registrert avgiftssubjekt skal justere inngående merverdiavgift
når bruken av en kapitalvare etter anskaffelsen, framstillingen
eller fullføringen endres fra fradragsberettiget formål til ikke-fradragsberettiget
formål, eller motsatt. Dersom avgiftssubjektet får rett til fradrag
for inngående merverdiavgift som følge av lovendring, har avgiftssubjektet
likevel ikke rett til å justere inngående merverdiavgift for anskaffelser
mv. foretatt før lovendringens ikrafttredelse.
(2) Registrert avgiftssubjekt skal justere inngående merverdiavgift
når kapitalvarer som nevnt i § 9-1 annet ledd bokstav a omsettes,
forutsatt at omsetningen er merverdiavgiftspliktig og det ikke er
gitt fullt fradrag for inngående merverdiavgift ved anskaffelsen
mv. Justeringsbeløpet kan ikke overstige 25 prosent av vederlaget,
merverdiavgift ikke medregnet.
(3) Registrert avgiftssubjekt skal justere inngående merverdiavgift
når kapitalvarer som nevnt i § 9-1 annet ledd bokstav b overdras.
(4) Registrert avgiftssubjekt skal justere inngående merverdiavgift
når kapitalvarer overdras som ledd i overdragelse av virksomhet
eller del av denne, og overdragelsen er fritatt for merverdiavgift
etter § 6-14.
(5) Inngående merverdiavgift skal likevel ikke justeres
dersom det skal beregnes merverdiavgift etter § 3-21 første og annet
ledd.
§ 9-3 Overføring av retten og plikten til å justere
inngående merverdiavgift
(1) Justering etter § 9-2 tredje og fjerde ledd kan unnlates
i det omfang den som overtar kapitalvaren overtar justeringsforpliktelsen.
(2) Den som overdrar kapitalvaren, skal foreta en samlet
justering av inngående merverdiavgift for endringer som nevnt i
§ 9-2 første ledd som skjer i vedkommendes eiertid. Den som overtar
kapitalvaren får rett og plikt til å justere for senere endringer.
(3) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring
av denne paragrafen.
§ 9-4 Justeringsperioden
(1) For kapitalvarer som nevnt i § 9-1 annet ledd bokstav
a, skal justering foretas for endringer som skjer i løpet av de
fem første regnskapsårene etter anskaffelsen eller framstillingen.
I justeringsperioden medregnes det regnskapsåret kapitalvarene ble
anskaffet eller framstilt.
(2) For kapitalvarer som nevnt i § 9-1 annet ledd bokstav
b, er justeringsperioden ti år etter fullføringen. Slike kapitalvarer
anses fullført når det er utstedt ferdigattest eller midlertidig
brukstillatelse, eller dersom slik attest eller tillatelse ikke
er nødvendig, når kapitalvarene er tatt i bruk. I justeringsperioden
medregnes det regnskapsåret kapitalvarene ble fullført.
(3) Et avgiftssubjekt som har justert inngående merverdiavgift
samlet på grunn av opphør av merverdiavgiftspliktig virksomhet og
som beholder kapitalvarene i virksomheten, kan fortsette å justere
dersom og fra det tidspunkt vedkommende senere i justeringsperioden
blir registrert i Merverdiavgiftsregisteret.
§ 9-5 Beregning av justeringsbeløpet mv.
(1) En femdel av den inngående merverdiavgift som påløp
ved anskaffelsen eller framstillingen av kapitalvarer som nevnt
i § 9-1 annet ledd bokstav a, skal justeres i det enkelte regnskapsår.
For kapitalvarer som nevnt i § 9-1 annet ledd bokstav b, skal en
tidel av den inngående merverdiavgift som påløp i forbindelse med
ny-, på- eller ombyggingen justeres i det enkelte regnskapsår.
(2) Justeringen foretas på grunnlag av endringen i fradragsprosenten
som finner sted innenfor det enkelte regnskapsår i forhold til fradragsprosenten
ved justeringsperiodens begynnelse. Ved justering som følge av opphør
av virksomhet eller overdragelse av kapitalvarer, skal justering
foretas samlet for den resterende delen av justeringsperioden. I
den resterende delen av justeringsperioden regnes også med det regnskapsåret
bruken av kapitalvarene endres eller kapitalvarene overdras.
(3) Det skal ikke foretas justering dersom endringen i
fradragsprosenten er mindre enn ti prosentpoeng i forhold til fradragsprosenten
ved justeringsperiodens begynnelse.
(4) Dersom endringen i bruken kun gjelder en del av en
kapitalvare som nevnt i § 9-1 annet ledd bokstav b, skal justering
foretas for inngående merverdiavgift som knytter seg til denne delen.
Det samme gjelder ved overdragelse av slik del.
(5) Justeringsbeløpet skal tas med i omsetningsoppgaven
som en økning eller reduksjon av inngående merverdiavgift.
(6) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring
av denne paragrafen.
III Tilbakeføring av inngående merverdiavgift
§ 9-6 Salg mv. av personkjøretøy
(1) Denne paragrafen gjelder for personkjøretøy som brukes
som utleiekjøretøy i yrkesmessig utleievirksomhet eller som middel
til å transportere personer mot vederlag i persontransportvirksomhet.
Fradragsført inngående merverdiavgift for slike personkjøretøy skal
tilbakeføres dersom kjøretøyet i løpet av de tre første årene etter
registreringen selges eller omdisponeres til bruk som ikke ville
gitt fradragsrett. Det samme gjelder dersom virksomheten senere
blir unntatt fra loven.
(2) I tilbakeføringsbeløpet skal det gjøres fradrag for
1/36 for hver hele måned regnet fra registreringstidspunktet.
(3) Inngående merverdiavgift skal ikke tilbakeføres dersom
salget eller omdisponeringen skyldes at
a) kjøretøyet blir kondemnert
b) eierens bo tas under konkursbehandling eller offentlig
gjeldsforhandling
c) eieren dør
(4) Skattekontoret kan treffe enkeltvedtak om at tilbakeføring
kan unnlates dersom salget eller omdisponeringen skyldes forhold
avgiftssubjektet ikke har hatt kontroll over eller en tilbakeføring
av andre grunner vil virke særlig urimelig. Et vedtak om unnlatt
tilbakeføring gis virkning fra det tidspunktet personkjøretøyet
selges eller på annen måte omdisponeres til bruk som ikke ville
gitt fradragsrett.
§ 9-7 Salg mv. av fast eiendom før fullføring
(1) Fradragsført inngående merverdiavgift skal tilbakeføres
dersom kapitalvarer som nevnt i § 9-1 annet ledd bokstav b før fullføringen
selges eller omdisponeres til bruk som ikke ville gitt fradragsrett.
(2) Tilbakeføring kan unnlates i det omfang den som overtar
kapitalvaren overtar plikten til å tilbakeføre den fradragsførte
inngående merverdiavgiften.
(3) Departementet kan gi forskrift om vilkår for overføring
av tilbakeføringsplikten.
§ 9-8 Salg mv. av bygg og anlegg fullført før
1. januar 2008
(1) Fradragsført inngående merverdiavgift på bygg eller
anlegg fullført før 1. januar 2008 skal tilbakeføres dersom bygget
eller anlegget innen tre år etter fullføringen selges, leies ut
eller på annen måte disponeres til ikke-fradragsberettiget formål.
§ 9-4 annet ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
(2) Plikten til å tilbakeføre gjelder inngående merverdiavgift
på anskaffelser i forbindelse med oppføring eller ombygging av bygg
eller anlegg, men ikke vedlikehold eller reparasjoner.
(3) Inngående merverdiavgift skal ikke tilbakeføres dersom
salget eller omdisponeringen skyldes at
a) bygget eller anlegget blir ekspropriert
b) eierens bo tas under konkursbehandling eller offentlig
gjeldsforhandling
c) eieren dør
(4) Skattekontoret kan treffe enkeltvedtak om at tilbakeføring
kan unnlates dersom salget eller omdisponeringen skyldes forhold
avgiftssubjektet ikke har hatt kontroll over eller en tilbakeføring
av andre grunner vil virke særlig urimelig overfor avgiftssubjektet.
Vedtaket gis virkning fra bruksendringstidspunktet.
IV Forskriftsfullmakt
§ 9-9 Forskriftsfullmakt
Departementet kan gi forskrift om registrerings- og dokumentasjonsplikt
mv. av regnskapsopplysninger.
Kapittel 10 Refusjon av merverdiavgift
I Merverdiavgift påløpt ved innenlands
omsetning
§ 10-1 Næringsdrivende uten forretningssted eller hjemsted
i merverdiavgiftsområdet
(1) Næringsdrivende i utlandet som ikke har hatt avgiftspliktig
omsetning i merverdiavgiftsområdet de siste tolv måneder, har rett
til refusjon av inngående merverdiavgift dersom
a) merverdiavgiften gjelder anskaffelse av varer
eller tjenester i merverdiavgiftsområdet eller innførsel av varer
til merverdiavgiftsområdet, og varene eller tjenestene er til bruk
i virksomheten,
b) omsetningen utenfor merverdiavgiftsområdet hadde medført
registreringsplikt eller rett til frivillig registrering dersom
omsetningen hadde skjedd i merverdiavgiftsområdet, og
c) merverdiavgiften hadde vært fradragsberettiget dersom
virksomheten var registrert i merverdiavgiftsområdet.
(2) Inngående merverdiavgift refunderes ikke for varer
som anskaffes eller innføres til merverdiavgiftsområdet og deretter
omsettes her. Det samme gjelder merverdiavgift for varer som innføres
for å leveres til kjøper i merverdiavgiftsområdet.
(3) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring
av denne paragrafen, herunder om vilkår for refusjon. Departementet
kan også gi forskrift om at refusjonen er betinget av at søkerens hjemland
yter tilsvarende refusjon av merverdiavgift eller annen omsetningsavgift
til næringsdrivende med forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet.
Det samme gjelder for refusjon av merverdiavgift på varer og tjenester
til bruk for lastebiler registrert eller hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet
når lastebilene brukes i transport til eller fra merverdiavgiftsområdet.
§ 10-2 Fremmede lands ambassader og konsulater
(1) Fremmede lands ambassader og konsulater med diplomatiske
representanter har rett til refusjon av inngående merverdiavgift
påløpt ved kjøp av nærmere bestemte varer og tjenester til
a) statseide eiendommer
b) offisielt bruk for diplomatiske misjoner og fagkonsulater
c) diplomatiske representanters og konsulære fagtjenestemenns
personlige bruk
(2) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring
av denne paragrafen, herunder om hvilke varer og tjenester som omfattes
av refusjonsordningen og om vilkår for refusjon.
§ 10-3 Internasjonale organisasjoner og
samarbeidsprosjekter
Departementet kan på grunnlag av traktater og andre internasjonale
avtaler gi forskrift og treffe enkeltvedtak om refusjon av inngående
merverdiavgift til bestemte internasjonale organisasjoner og samarbeidsprosjekter,
herunder fastsette vilkår for refusjon.
§ 10-4 Nødhjelpsaksjoner
(1) Det gis refusjon av inngående merverdiavgift påløpt
ved kjøp av varer som innen to måneder etter levering føres ut av
merverdiavgiftsområdet som ledd i en nødhjelpsaksjon.
(2) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring
av denne paragrafen, herunder om vilkår for refusjon.
§ 10-5 Varer til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet
Departementet kan gi forskrift om refusjon av eller kompensasjon
for inngående merverdiavgift påløpt ved kjøp av varer til bruk på
fartøy eller luftfartøy dersom varene er til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet,
men hvor levering skjer i merverdiavgiftsområdet.
§ 10-6 Lottfiskere
(1) Lottfiskere som selv holder fiskeredskap i vedkommende
fiske, har rett til refusjon av inngående merverdiavgift som er
betalt ved kjøp av de redskapene lottfiskerne deltar med.
(2) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring
av denne paragrafen, herunder om vilkår for refusjon.
II Merverdiavgift betalt ved innførsel
§ 10-7 Varer som gjenutføres eller er feildeklarert
(1) Den som ikke er avgiftssubjekt, har rett til refusjon
av merverdiavgift betalt ved innførsel dersom
a) varen gjenutføres i uforandret stand fordi
varen er feilsendt, feilbestilt eller ikke levert som avtalt
b) varen gjenutføres av andre årsaker enn de som er nevnt
i bokstav a og tollen blir eller kunne blitt tilbakebetalt etter
tolloven § 11-2 første og annet ledd og § 11-4 første ledd
c) varen gjenutføres og det ikke skulle ha vært beregnet
merverdiavgift ved innførselen etter § 7-2 annet ledd
d) det er gjort feil ved fortollingen av varen
(2) For varer som gjenutføres, jf. første ledd bokstav
a til c, er det et vilkår for refusjon at varen gjenutføres innen
ett år etter innførselen. Tollregionen kan i særlige tilfeller forlenge
fristen. Kravet om gjenutførsel kan frafalles dersom varen blir
tilintetgjort under kontroll av eller etter avtale med tollregionen
mot at den som var ansvarlig for merverdiavgiften etter § 11-2 bærer
kostnadene.
§ 10-8 Varer som innføres midlertidig – delvis
refusjon
(1) Etter at varen er gjenutført, har den som ikke er avgiftssubjekt
rett til refusjon av merverdiavgift betalt ved innførsel av
a) varer som er leid eller lånt fra steder utenfor
merverdiavgiftsområdet
b) anleggsmaskiner og anleggs- og transportmateriell som
næringsdrivende med forretningssted eller hjemsted utenfor merverdiavgiftsområdet tar
med seg for utføring av oppdrag her
(2) I refusjonsbeløpet gjøres fradrag med fem prosent per
måned eller del av måned regnet fra innførselen av varen.
§ 10-9 Refusjon til avgiftssubjekter
Avgiftssubjekter kan ikke få refundert merverdiavgift betalt
ved innførsel. Refusjon kan likevel gis dersom
a) varen er deklarert på feil mottaker
b) merverdiavgiften er betalt både av den som innfører varen
og av vedkommendes fullmektig. Fullmektigen kan da få refundert
merverdiavgiften.
Kapittel 11 Beregning og betaling av merverdiavgift
I Ansvar for beregning og betaling
§ 11-1 Omsetning og uttak
(1) Avgiftssubjektet skal beregne og betale merverdiavgift
av merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak.
(2) Dersom et avgiftssubjekt er registrert ved representant,
er representanten sammen med avgiftssubjektet ansvarlig for at merverdiavgiften
blir beregnet og betalt.
(3) Departementet kan gi forskrift om at merverdiavgift
skal kunne beregnes og betales på annen måte enn ved representant.
§ 11-2 Innførsel av varer
Ved innførsel av varer skal den som etter tolloven er ansvarlig
for toll, beregne og betale merverdiavgift.
§ 11-3 Innførsel av tjenester
(1) Ved kjøp av fjernleverbare tjenester omfattet av §
3-30 første til tredje ledd, skal mottakeren av tjenestene beregne
og betale merverdiavgift. Er mottakeren ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret,
skal merverdiavgift først beregnes og betales når de samlede kjøp
for en termin overstiger 2 000 kroner, merverdiavgift ikke medregnet.
(2) Ved kjøp av elektroniske kommunikasjonstjenester omfattet
av § 3-30 fjerde og femte ledd, skal tilbyder som nevnt i § 2-1
annet ledd beregne og betale merverdiavgift.
§ 11-4 Beløp uriktig oppgitt som merverdiavgift
(1) Et avgiftssubjekt skal betale beløp uriktig oppgitt
som merverdiavgift i salgsdokumentasjon. Dette gjelder merverdiavgift
oppgitt med et for stort beløp og merverdiavgift oppgitt for omsetning
som er unntatt fra loven eller fritatt for merverdiavgift.
(2) Den som ikke er avgiftssubjekt og som i strid med §
15-14 første ledd har oppgitt beløp uriktig betegnet som merverdiavgift
i salgsdokumentasjon, skal betale beløpet.
(3) Betaling kan unnlates dersom feilen rettes overfor
kjøperen.
II Utbetaling av inngående merverdiavgift
§ 11-5 Utbetaling av inngående merverdiavgift
(1) Dersom inngående merverdiavgift overstiger utgående
merverdiavgift i en termin, skal overskytende inngående merverdiavgift
utbetales. Omsetningsoppgaver må være levert for tidligere terminer.
(2) Selv om utbetaling av beløpet ikke har funnet sted
innen neste avgiftstermin, har avgiftssubjektet ikke rett til å
fradragsføre beløpet i senere omsetningsoppgave.
§ 11-6 Utbetaling ved forlis mv.
(1) Fiskere som skal levere omsetningsoppgave en gang i
året etter § 15-4 kan etter forlis av fartøy, større redskapstap
eller større skade på fartøy, fiskeredskap eller fartøyets varige
driftsutstyr få utbetalt overskytende inngående merverdiavgift etter
særskilt avregning før utløpet av vedkommende kalenderår.
(2) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring
av denne paragrafen, herunder om vilkår for utbetaling.
Kapittel 12 Avgiftsmyndighetene
§ 12-1 Avgiftsmyndigheter i første instans
(1) Skattekontoret er avgiftsmyndighet i første instans.
(2) Tollregionen er avgiftsmyndighet når merverdiavgift
skal beregnes ved innførsel av varer, ved kompensasjon etter § 10-5
og ved refusjon etter §§ 10-7 til 10-9.
§ 12-2 Sentrale avgiftsmyndigheter
(1) Skattedirektoratet, Toll- og avgiftsdirektoratet og
Klagenemnda for merverdiavgift er sentrale avgiftsmyndigheter.
(2) Departementet kan gi forskrift om organiseringen av
og saksbehandlingen i Klagenemnda for merverdiavgift.
Kapittel 13 Generelle saksbehandlingsregler
§ 13-1 Forholdet til forvaltningsloven
Forvaltningsloven gjelder hvis ikke annet er bestemt i
denne loven.
§ 13-2 Taushetsplikt
(1) Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller
oppdrag knyttet til avgiftsforvaltningen, skal hindre at uvedkommende
får adgang eller kjennskap til det hun eller han i sitt arbeid har
fått vite om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske,
bedriftsmessige eller personlige forhold. Den som tiltrer verv,
stilling eller oppdrag skal gi skriftlig erklæring om at hun eller
han er kjent med og vil overholde taushetsplikten. Forvaltningsloven
§§ 13 til 13 e gjelder ikke for taushetsplikten etter denne paragrafen.
(2) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder
for at opplysninger gis
a) til offentlig myndighet som kan ha bruk for
dem i sitt arbeid med skatt, toll, avgifter, trygder, tilskudd eller
bidrag av offentlige midler,
b) til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving
av lovgivningen om arbeidsmiljø, obligatorisk tjenestepensjon, regnskapsplikt
og regnskapsførere, revisjonsvesen, valutaregulering eller aksjeselskaper,
eller som reviderer offentlig virksomhet,
c) til offentlig myndighet for bruk til statistikkformål,
d) til offentlig myndighet når det er nødvendig for å innhente
ytterligere opplysninger,
e) til offentlig oppnevnt granskningskommisjon,
f) til politi eller påtalemyndighet til bruk i straffesak.
Gjelder straffesaken overtredelse av bestemmelser utenfor avgiftsmyndighetenes
forvaltningsområde, kan opplysninger bare gis når det foreligger
rimelig grunn til mistanke om overtredelse som kan medføre høyere
straff enn fengsel i seks måneder,
g) til Økokrim etter anmodning grunnet i en melding om en
mistenkelig transaksjon gitt i medhold av hvitvaskingsloven,
h) til andre der det følger av regler gitt i eller i medhold
av lov at taushetsplikten ikke skal være til hinder for å gi opplysningene,
i) til namsmyndighetene i saker om utlegg eller arrest,
eller
j) i forbindelse med utveksling av informasjon (samordning)
som forutsatt i oppgaveregisterloven.
(3) Departementet kan uten hinder av første ledd gi opplysninger
a) til forskningsformål i samsvar med forvaltningsloven
§ 13 d, eller
b) som vitneprov eller dokumentframlegging under rettergang.
(4) Hvis opplysninger gis med hjemmel i annet ledd, tredje
ledd bokstav a eller forvaltningsloven § 18 til noen som ikke selv
har taushetsplikt etter annen lov, gjelder taushetsplikten etter
første ledd tilsvarende for den som får opplysningene. Den som gir opplysningene
skal samtidig gjøre oppmerksom på dette. Opplysningene kan likevel
brukes til det formål som begrunnet at de ble gitt.
(5) Taushetsplikten omfatter ikke opplysninger om at en
næringsdrivende er eller ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.
§ 13-3 Merverdiavgift påløpt ved innførsel av varer
(1) § 13-2, kapittel 14, §§ 15-1 til 15-9, § 15-10, § 15-14,
kapittel 17, kapittel 18, § 19-1, § 19-2, § 20-2, § 21-2 og § 21-3
gjelder ikke for merverdiavgift som påløper ved innførsel av varer.
(2) Den som ved innførsel av varer er ansvarlig for merverdiavgiften
etter § 11-2, skal tollbehandle varene etter reglene i tolloven.
Tolloven § 12-1, §§ 12-10 til 12-12 og § 16-10 gjelder tilsvarende.
Kapittel 14 Registrering i Merverdiavgiftsregisteret
mv.
§ 14-1 Søknad om registrering
(1) Søknad om registrering sendes uten ugrunnet opphold
til skattekontoret eller til Enhetsregisteret når vilkårene i kapittel
2 er oppfylt.
(2) Registreringspliktige etter foretaksregisterloven må
være registrert i Foretaksregisteret før registrering kan skje.
Når særlige forhold foreligger, kan skattekontoret samtykke i at
registrering i Merverdiavgiftsregisteret skjer før registrering
i Foretaksregisteret.
(3) Frivillig registrering og fellesregistrering kan tidligst
skje med virkning fra og med den oppgaveterminen den elektroniske
søknaden om registrering blir loggført i mottakssentralen som godkjent.
Godkjenning bekreftes ved elektronisk kvittering. Dersom søknaden
er levert på papir, kan registreringen tidligst skje med virkning
fra og med den oppgaveterminen søknaden ble postlagt.
(4) Departementet kan gi forskrift om hvilke opplysninger
søknaden skal inneholde og fastsette skjema for søknad.
§ 14-2 Registrering av konkursbo og dødsbo
(1) Konkursbo registreres på eget nummer med virkning fra
åpningen av bobehandlingen. Bostyrer skal gi melding til skattekontoret
om åpning og avslutning av behandlingen av et registrert avgiftssubjekts
konkursbo.
(2) Dødsbo forblir registrert på avdødes registreringsnummer.
Tingretten skal gi melding til skattekontoret om åpning og avslutning
av bobehandlingen ved offentlig skifte av et avgiftssubjekts dødsbo
hvor avdødes gjeld ikke er overtatt.
§ 14-3 Sletting og fortsatt registrering
(1) Avgiftssubjektet skal melde fra til skattekontoret
eller Enhetsregisteret når den registrerte virksomheten opphører.
(2) Den registrerte virksomheten skal slettes i Merverdiavgiftsregisteret
dersom virksomheten er opphørt eller skattekontoret av særlige grunner
finner å kunne slette registreringen.
(3) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak er
falt under den til enhver tid gjeldende beløpsgrensen i § 2-1 første
og annet ledd uten at virksomheten er slettet i medhold av denne
paragrafen, skal avgiftssubjektet forbli registrert i minst to hele
kalenderår.
(4) Når vilkårene for fellesregistrering etter § 2-2 tredje
ledd ikke lengre er til stede, skal de samarbeidende selskapene
gi melding til skattekontoret om dette, slik at fellesregistreringen
slettes. Solidaransvaret etter § 2-2 tredje ledd består fram til
det er gitt slik melding om sletting.
Kapittel 15 Opplysningsplikt om egne forhold mv.
I Omsetningsoppgaven
§ 15-1 Omsetningsoppgave
(1) Avgiftssubjektet skal levere omsetningsoppgave.
(2) Omsetningsoppgaven skal vise
a) samlet omsetning og uttak
b) omsetning og uttak som det etter kapittel 6 ikke skal
beregnes merverdiavgift av
c) utgående merverdiavgift, fradragsberettiget inngående
merverdiavgift, og
d) avregning av utgående og inngående merverdiavgift
Alle beløp avrundes nedover til nærmeste hele krone.
(3) I omsetningsoppgaven for primærnæringene kan det tas
med omsetning fra annen næringsvirksomhet dersom merverdiavgiftspliktig
omsetning og uttak i denne virksomheten ikke overstiger 30 000 kroner,
merverdiavgift ikke medregnet.
(4) Merverdiavgift som skal beregnes ved kjøp av fjernleverbare
tjenester, skal innberettes som utgående merverdiavgift.
(5) Beløpet for utgående merverdiavgift skal også omfatte
beløp uriktig betegnet som merverdiavgift som nevnt i § 11-4 første
ledd. Dette kan unnlates dersom feilen rettes overfor kjøperen.
(6) Avgiftssubjektet skal levere omsetningsoppgave selv
om merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak er falt under beløpsgrensen
i § 2-1 første og annet ledd.
(7) Departementet kan fastsette skjema for omsetningsoppgave.
(8) Departementet kan treffe enkeltvedtak om at merverdiavgift
som beregnes ved omsetning av elektroniske kommunikasjonstjenester
i forbindelse med en humanitær innsamlingsaksjon, ikke skal føres
i omsetningsoppgaven, eller at beregnet merverdiavgift kan tilbakeføres.
§ 15-2 Alminnelig oppgavetermin
Omsetningsoppgave skal leveres seks ganger i året. Første
termin er januar og februar, annen termin er mars og april, tredje
termin er mai og juni, fjerde termin er juli og august, femte termin
er september og oktober og sjette termin er november og desember.
§ 15-3 Oppgavetermin ved lav omsetning
(1) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak i
løpet av et kalenderår ikke overstiger en million kroner, merverdiavgift
ikke medregnet, kan skattekontoret samtykke i at omsetningsoppgave
skal leveres en gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret.
(2) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring
av denne paragrafen.
§ 15-4 Oppgavetermin for primærnæringer mv.
(1) Avgiftssubjekt innen fiske, skogbruk eller jordbruk
med binæringer, skal levere omsetningsoppgave en gang i året. Det
samme gjelder avgiftssubjekt som er frivillig registrert etter §
2-3 annet og tredje ledd. Oppgaveterminen er kalenderåret.
(2) Departementet kan gi forskrift om hvem som omfattes
av denne paragrafen.
§ 15-5 Kortere oppgaveterminer
(1) Dersom inngående merverdiavgift regelmessig overstiger
utgående merverdiavgift med minst 25 prosent, kan skattekontoret
samtykke i at omsetningsoppgaven leveres tolv ganger i året.
(2) Dersom inngående merverdiavgift regelmessig overstiger
utgående merverdiavgift med minst 50 prosent, kan skattekontoret
samtykke i kortere terminer enn det som følger av første ledd. Terminene
kan likevel ikke settes kortere enn en uke.
(3) Når særlige forhold foreligger, kan skattekontoret
samtykke i at avgiftssubjekt innen primærnæringene følger de alminnelige
oppgaveterminene.
(4) Samtykke gis normalt for to år regnet fra første forkortede
termin.
§ 15-6 Særskilt omsetningsoppgave mv. for
mottakere av fjernleverbare tjenester
(1) Mottakere av fjernleverbare tjenester som plikter å
beregne merverdiavgift etter § 11-3 første ledd annet punktum, skal
levere særskilt omsetningsoppgave som viser vederlaget for tjenesten,
omregnet til norske kroner, og beregnet merverdiavgift. Beløpene
avrundes nedover til nærmeste hele krone.
(2) Den særskilte omsetningsoppgaven leveres terminvis.
Første termin er januar, februar og mars, annen termin er april,
mai og juni, tredje termin er juli, august og september og fjerde
termin er oktober, november og desember.
(3) Departementet kan fastsette skjema for omsetningsoppgave.
§ 15-7 Levering og signering
(1) Omsetningsoppgave skal leveres for hver termin selv
om det ikke har vært merverdiavgiftspliktig omsetning eller uttak
i terminen. Skattekontoret kan i enkelttilfeller frita fra leveringsplikten
for en eller flere terminer. Mottaker av fjernleverbare tjenester omfattet
av § 15-6 skal bare levere oppgave for de terminer det oppstår plikt
til å beregne merverdiavgift.
(2) Ved lottfiske skal den reder, høvedsmann eller fisker
som leverer fisken til kjøperen, eller som på fartøyets eller fiskerens
vegne mottar oppgjøret for fisken, levere omsetningsoppgaven.
(3) Omsetningsoppgaven skal leveres elektronisk eller på
papir og sendes den mottakssentral Skattedirektoratet bestemmer.
Omsetningsoppgave som er levert på papir skal undertegnes.
(4) Departementet kan gi forskrift om elektronisk levering
av omsetningsoppgave, herunder fastsette nærmere vilkår for slik
levering.
§ 15-8 Oppgavefrister
(1) Oppgavefristen er en måned og ti dager etter utløpet
av hver oppgavetermin eller fra tidspunktet for virksomhetens opphør.
Fristen for tredje termin etter § 15-2 er likevel 31. august. For
avgiftssubjekt innen primærnæringene som har kalenderåret som oppgavetermin,
er oppgavefristen tre måneder og ti dager. For avgiftssubjekt med
lav omsetning og kalenderåret som oppgavetermin er oppgavefristen
to måneder og ti dager.
(2) Oppgave som er levert elektronisk anses kommet fram
når den er loggført som godkjent i mottakssentralen. Godkjenningen
bekreftes ved elektronisk kvittering. Oppgave som er levert på papir
anses kommet fram hvis den er poststemplet innen utløpet av fristen.
§ 15-9 Tidfesting
(1) Beløp som nevnt i § 15-1 og § 15-6 oppgis i omsetningsoppgaven
for den terminen dokumentasjonen er utstedt.
(2) Når særlige forhold foreligger, kan departementet treffe
enkeltvedtak om at betalingstidspunktet legges til grunn for fordeling
av omsetning og merverdiavgift på terminene.
(3) Departementet kan gi forskrift om unntak fra første
ledd.
II Dokumentasjons-, opplysnings- og
bistandsplikt mv.
§ 15-10 Dokumentasjonsplikt
(1) Inngående merverdiavgift må dokumenteres med bilag
for å være fradragsberettiget.
(2) Avgiftssubjektet skal beregne utgående merverdiavgift,
med mindre det ved regnskapsmateriale eller på annen måte som avgiftsmyndighetene
godkjenner, kan godtgjøres at det ikke skal beregnes merverdiavgift
ved omsetningen eller uttaket.
(3) Salgsdokumentasjon for en merverdiavgiftspliktig omsetning
kan ikke utstedes før ved levering av varen eller tjenesten.
(4) Departementet kan gi forskrift om plikt til registrering
og dokumentasjon av regnskapsopplysninger. Departementet kan også
gi forskrift om tidspunktet for utstedelse av salgsdokumentasjon
og dokumentasjon av uttak, herunder gjøre unntak fra tredje ledd.
§ 15-11 Opplysnings- og bistandsplikt
(1) Et avgiftssubjekt skal uten opphold legge fram, utlevere
eller sende inn registrerte og dokumenterte regnskapsopplysninger,
regnskapsmateriale og andre dokumenter av betydning for avgiftskontrollen
når avgiftsmyndighetene krever det. Med dokumenter menes også elektronisk
lagrede dokumenter. Pliktene gjelder også elektroniske programmer og
programsystemer. Avgiftssubjektet plikter å gi fullstendige opplysninger
om forhold som myndighetene finner kan ha betydning for kontrollen.
Det samme gjelder den som er ansvarlig for merverdiavgift ved innførsel
av varer, samt den som er pålagt bokføringsplikt etter bokføringsloven
§ 2 tredje ledd.
(2) Næringsdrivende, virksomhetens ansatte eller andre
tilknyttede personer skal yte nødvendig veiledning og bistand og
gi avgiftsmyndighetene adgang til befaring, besiktigelse, gjennomsyn
av virksomhetens arkiver, taksering mv. av fast eiendom, anlegg,
innretninger med tilbehør og opptelling av besetninger, beholdninger
av varer, råstoffer mv. Ved gjennomsyn av virksomhetens arkiver
kan avgiftsmyndighetene foreta kopiering til datalagringsmedium
for senere gjennomgang hos den opplysningspliktige eller hos avgiftsmyndighetene.
Det samme gjelder den som er pålagt bokføringsplikt etter bokføringsloven § 2
tredje ledd.
(3) Næringsdrivende som ikke har plikt til å levere omsetningsoppgave,
skal gi de opplysninger om virksomheten som avgiftsmyndighetene
krever.
(4) I enkeltpersonforetak påhviler opplysnings- og oppgaveplikten
foretakets innehaver. I selskap, forening, institusjon eller innretning
påhviler plikten den daglige leder av virksomheten, eller styrelederen dersom
virksomheten ikke har daglig leder.
§ 15-12 Bokføringspålegg
(1) Avgiftsmyndighetene kan pålegge bokføringspliktige
som plikter å sende oppgave over omsetning mv. etter denne lov eller
i henhold til bestemmelser gitt med hjemmel i denne lov, å oppfylle
sin plikt til å innrette bokføringen, spesifikasjonen, dokumentasjonen
og oppbevaringen av regnskapsopplysninger i samsvar med regler gitt
i eller i medhold av bokføringsloven.
(2) Pålegg som nevnt i første ledd (bokføringspålegg) rettes
til styret i selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller
organisasjon og sendes hvert styremedlem. Det skal fastsettes en
frist for oppfyllelse. Fristen skal være minimum fire uker og ikke lengre
enn ett år.
(3) Ligningsloven § 3-6 om klage over pålegg skal gjelde
tilsvarende for klage over bokføringspålegg.
§ 15-13 Politiets bistandsplikt
Politiet skal på anmodning fra avgiftsmyndighetene yte
bistand ved avgiftskontrollen. Politiet kan kreve opplysninger og
utlevering av materiale som nevnt i § 15-11.
III Merverdiavgift i salgsdokumentasjon
§ 15-14 Adgang til å oppgi merverdiavgift i salgsdokumentasjon
mv.
(1) Bare den som er registrert avgiftssubjekt kan oppgi
merverdiavgiftsbeløp i salgsdokumentasjon og opplyse i prisangivelse
at vederlaget omfatter merverdiavgift.
(2) Den som i strid med første ledd har oppgitt beløp betegnet
som merverdiavgift i salgsdokumentasjon, skal gi skattekontoret
skriftlig melding om dette innen ti dager etter utløpet av den måneden salgsdokumentasjonen
ble utstedt. Melding kan unnlates dersom feilen rettes overfor kjøperen.
(3) Departementet kan gi forskrift om at foreninger og
samvirkeforetak som hovedsakelig omsetter produkter fra medlemmenes
fiske, skogbruk eller jordbruk med binæringer, skal kunne oppgi
merverdiavgift i sitt avregningsoppgjør med en leverandør som ikke
er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Departementet fastsetter
nærmere vilkår for gjennomføringen av ordningen og kan bestemme
at ordningen skal gjelde tilsvarende for andre avtakere og produsenter.
Departementet kan i forskrift bestemme at ordningen etter første
punktum også skal gjelde for forhandlere av produkter fra hjemmeprodusenter
av håndverks- og husflidsarbeid, selv om omsetningen ikke hovedsakelig
gjelder slike produkter.
Kapittel 16 Kontrollopplysninger og -oppgaver fra andre
enn avgiftssubjektet
§ 16-1 Plikt til å opplyse om forretningsforbindelser mv.
(1) Enhver som driver næringsvirksomhet skal når avgiftsmyndighetene
krever det, gi opplysninger om ethvert økonomisk mellomværende som
vedkommende har eller har hatt med andre navngitte næringsdrivende,
når det knytter seg til begge parters virksomhet. Avgiftsmyndighetene
kan kreve opplysninger om og spesifiserte kontrolloppgaver over
varelevering og -kjøp, tjenester, vederlag og andre forhold som
knytter seg til mellomværendet og oppgjøret for dette. Dette gjelder
også når omsetning er skjedd gjennom mellommann.
(2) Avgiftsmyndighetene kan kreve oppgave over oppdragsgivere
av enhver som driver næringsvirksomhet ved kjøp eller salg etter
oppdrag fra andre. Hos oppdragsgiver kan avgiftsmyndighetene kreve
oppgave over de mellommenn vedkommende har gitt oppdrag. Oppgave
kan også kreves over størrelsen på omsetning som omfattes av oppdraget
i et nærmere angitt tidsrom.
(3) Hos produksjons-, omsetnings- og transportorganisasjoner,
herunder sammenslutninger og innretninger med virksomhet som gjelder
fastsetting og kontroll av kvaliteter, kvoter eller priser, kan
avgiftsmyndighetene kreve kontrolloppgave over mellomværender som
er oppstått ved organisasjonens egen virksomhet, eller virksomhet
som er foregått under organisasjonens medvirkning eller kontroll.
(4) § 15-11 gjelder tilsvarende for den som har plikt til
å gi opplysninger og oppgaver etter første, annet og tredje ledd.
(5) Departementet kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak
om at opplysninger og kontrolloppgaver som nevnt i denne paragraf
kan innhentes også for grupper av ikke navngitte næringsdrivende.
§ 16-2 Opplysningsplikt for finansinstitusjoner mv.
(1) Etter krav fra avgiftsmyndighetene plikter
a) finansinstitusjoner, jf. finansieringsvirksomhetsloven
§ 1-3, og andre som driver utlånsvirksomhet eller låneformidling
som næring,
b) verdipapirforetak, jf. verdipapirhandelloven § 1-4, og
andre som har penger til forvaltning, og
c) pensjonskasser
å gi opplysning om navngitt næringsdrivendes midler som
forvaltes, og om avkastning av disse, om innskudds- og gjeldskontoer,
deposita og andre økonomiske mellomværender med navngitt næringsdrivende.
Opplysningsplikten etter første punktum omfatter også opplysninger
i underbilag og annen dokumentasjon til transaksjoner, herunder
om hvem som er parter i transaksjonene.
(2) Postoperatører plikter etter krav fra avgiftsmyndighetene
å gi opplysninger om pengeforsendelse ved verdibrev for navngitt
person, bo, selskap eller innretning.
(3) Avgiftsmyndighetene kan hos institusjon som nevnt i
første og annet ledd foreta undersøkelser eller kreve opplysninger
om et navngitt avgiftssubjekts midler som forvaltes, og om avkastning
av midlene, om innskudds- og gjeldskontoer, deposita og andre økonomiske
mellomværender med et navngitt avgiftssubjekt som nevnt. Skattedirektoratet,
eller den direktoratet har gitt fullmakt, kan hos institusjoner som
er nevnt i første ledd kreve opplysninger eller foreta undersøkelser
om et ikke navngitt avgiftssubjekt.
(4) Den som undersøkelsen skjer hos, skal yte den bistand
som er nødvendig for gjennomføringen av kontrollen, og plikter å
legge fram dokumenter, registrerte regnskapsopplysninger og regnskapsmateriale
som kan ha betydning for undersøkelsen.
§ 16-3 Opplysninger om abonnent til telefonnummer mv.
Når særlige hensyn gjør det nødvendig, og det foreligger
mistanke om overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold
av denne loven, kan Skattedirektoratet eller den direktoratet gir
fullmakt pålegge tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett
eller -tjeneste å gi opplysninger om navn og adresse til en abonnent
som ikke har offentlig telefonnummer eller telefaksnummer.
§ 16-4 Opplysningsplikt ved bygg- og anleggsarbeid
(1) Enhver som får utført arbeid på bygg eller anlegg plikter
etter krav fra avgiftsmyndighetene å navngi entreprenør, håndverker,
arkitekt, konsulent og andre som har medvirket i arbeidet for egen
regning, samt å gi opplysninger som nevnt i § 16-2 første ledd annet
punktum om arbeidet og sitt økonomiske mellomværende med slike personer.
(2) Den som har medvirket i arbeid som nevnt i første ledd,
har tilsvarende opplysningsplikt om dette og sitt økonomiske mellomværende
med byggherren og oppdragsgiveren.
§ 16-5 Offentlige myndigheters opplysningsplikt
(1) Offentlige myndigheter, innretninger mv. og tjenestemenn
plikter etter krav fra avgiftsmyndighetene å gi de opplysninger
som de er blitt kjent med i sitt arbeid, og skal i nødvendig utstrekning
gi utskrift av protokoll, kopi av dokumenter mv.
(2) Uten hinder av den taushetsplikt som de ellers har,
skal
a) myndigheter som fastsetter eller innkrever
skatter, toll, avgifter eller utbetaler erstatninger, tilskudd,
bidrag, trygder, stønader mv., etter krav fra avgiftsmyndighetene
gi opplysninger om de fastsatte, innkrevde eller utbetalte beløp
og om grunnlaget for dem,
b) myndigheter som er tillagt kontrollerende funksjoner
etter verdipapirhandelloven, etter krav fra avgiftsmyndighetene
gi opplysninger som de er blitt kjent med under dette arbeidet,
dersom opplysningene er gitt kontrollorganet i medhold av lovbestemt
opplysningsplikt,
c) myndigheter som er tillagt kontrollerende funksjoner
etter eiendomsmeglingsloven, etter krav fra avgiftsmyndighetene
gi opplysninger som de er blitt kjent med under dette arbeidet.
(3) Departementet kan gi forskrift om at opplysninger etter
første og annet ledd også skal gis om ikke navngitt person, bo,
selskap eller innretning. Departementet kan også gi forskrift om
at opplysninger til bruk for direkte kontroll av oppgaver skal leveres elektronisk,
herunder om vilkår for slik levering.
§ 16-6 Opplysningsplikt ved skifte av dødsbo
Utstedes det proklama ved skifte av dødsbo, plikter loddeiere,
tingrettsdommer, testamentfullbyrder og andre som yter hjelp ved
skifteoppgjøret, å gi de opplysninger som avgiftsmyndighetene finner
nødvendig for å avgjøre om boet skylder merverdiavgift.
Kapittel 17 Bindende forhåndsuttalelser
§ 17-1 Bindende forhåndsuttalelser
(1) Skattedirektoratet og skattekontoret kan på anmodning
gi forhåndsuttalelse om de avgiftsmessige virkningene av en konkret
planlagt disposisjon før den igangsettes. Dette gjelder bare når
det er av vesentlig betydning å få klarlagt virkningene før igangsetting
eller spørsmålet er av allmenn interesse.
(2) Forhåndsuttalelse gitt etter dette kapitlet skal legges
til grunn som bindende ved fastsettingen dersom den uttalelsen gjelder
krever det, og den faktiske disposisjonen er gjennomført i samsvar
med forutsetningene for uttalelsen.
§ 17-2 Gebyr
Det skal betales et gebyr for en bindende forhåndsuttalelse.
§ 17-3 Klage og domstolsprøving
(1) Skattedirektoratets og skattekontorets avgjørelse om
ikke å gi bindende forhåndsuttalelse kan ikke påklages.
(2) En bindende forhåndsuttalelse kan ikke påklages eller
prøves i egen sak for domstol.
(3) Avgjørelse hvor bindende forhåndsuttalelse er lagt
til grunn, kan påklages eller bringes inn for domstol.
§ 17-4 Forskriftsfullmakt
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av dette kapitlet, herunder om gebyr.
Kapittel 18 Fastsetting av merverdiavgift ved skjønn,
endring av vedtak mv.
§ 18-1 Fastsetting av merverdiavgift ved skjønn
(1) Avgiftsmyndighetene kan fastsette beregningsgrunnlaget
for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift
ved skjønn, herunder rette feil i et avgiftssubjekts avgiftsoppgjør, når
a) omsetningsoppgave ikke er kommet inn til avgiftsmyndighetene.
Oppgave som kommer inn etter at vedtak om skjønn er truffet, anses
ikke som innkommet etter denne bestemmelsen,
b) mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig
eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende
regnskapslovgivning, eller
c) noen er blitt registrert i Merverdiavgiftsregisteret eller
blitt stående registrert uten å fylle vilkårene for registrering,
og staten på grunn av dette er påført et avgiftstap.
(2) Fastsetting ved skjønn for mer enn en termin kan foretas
samlet, men ikke for et lengre tidsrom enn ett kalenderår. Retting
av konkrete poster i et avgiftssubjekts avgiftsoppgjør må knyttes
til bestemte terminer.
(3) Fastsetting ved skjønn kan foretas inntil ti år etter
utløpet av den aktuelle terminen.
§ 18-2 Fastsetting av beløp uriktig oppgitt som
merverdiavgift
(1) Dersom beløp uriktig betegnet som merverdiavgift ikke
er oppgitt i omsetningsoppgave, jf. § 15-1 femte ledd, eller i melding,
jf. § 15-14 annet ledd, kan avgiftsmyndighetene fastsette beløpet.
(2) Fastsetting kan foretas inntil ti år etter utløpet av
den aktuelle terminen.
§ 18-3 Endring av vedtak uten klage
(1) Vedtak etter § 18-1, § 21-2 og § 21-3 kan endres av
skattekontoret og Skattedirektoratet. Det samme gjelder vedtak om
registrering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret når det
samtidig er truffet vedtak etter § 18-1 som har direkte sammenheng
med registrerings- eller slettingsvedtaket.
(2) Dersom det foreligger nye opplysninger som viser at
det tidligere vedtaket er uriktig, kan vedtaket endres til ugunst
for den som vedtaket retter seg mot. Slikt vedtak kan treffes inntil
ti år etter utløpet av vedkommende termin. Dersom det ikke foreligger nye
opplysninger, må varsel om endring til ugunst gis innen to år etter
tidspunktet for vedtaket.
(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for vedtak
om refusjon etter § 10-1 og vedtak fastsatt etter § 18-2.
(4) Skattedirektoratets endringskompetanse etter første
ledd er begrenset til vedtak hvor etterberegnet beløp er under 15
000 kroner, renter ikke medregnet.
(5) Avgiftsmyndighetene skal ta opp spørsmål om endring
som følger av eller forutsettes i en domstolsavgjørelse. Slik endringssak
må tas opp innen ett år etter at avgjørelsen ble rettskraftig.
Kapittel 19 Klage og avgiftslempning
§ 19-1 Klage
(1) Klagenemnda for merverdiavgift avgjør klage over skattekontorets
eller Skattedirektoratets vedtak etter § 18-1, § 18-3 første og
annet ledd, § 21-2 og § 21-3. Det samme gjelder klage over vedtak
om registrering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret når det
samtidig klages over vedtak etter § 18-1 som har direkte sammenheng
med registrerings- eller slettingsvedtaket.
(2) Er klagegjenstandens verdi under 15 000 kroner, renter
ikke medregnet, avgjøres klagen av Skattedirektoratet. Det er ikke
klagerett dersom klagegjenstandens verdi er under 4 000 kroner,
renter ikke medregnet. Skattedirektoratet kan likevel samtykke i at
saker som nevnt i første og annet punktum som har prinsipiell interesse,
bringes inn for Klagenemnda for merverdiavgift. Skattedirektoratets
avgjørelse kan ikke påklages.
(3) Klage over vedtak etter § 18-1 første ledd bokstav
a behandles bare når klageren samtidig med klagen sender inn omsetningsoppgave
for den eller de terminer vedtaket gjelder.
§ 19-2 Sakskostnader
(1) Dersom Klagenemnda for merverdiavgift endrer et vedtak
til gunst for klager, avgjør skattekontoret om det skal tilkjennes
sakskostnader etter forvaltningsloven § 36.
(2) Skattekontorets vedtak etter første ledd kan påklages
til Klagenemnda for merverdiavgift.
§ 19-3 Avgiftslempning
(1) Dersom det foreligger særlige forhold, kan departementet
treffe enkeltvedtak om helt eller delvis unntak fra loven, fritak
for merverdiavgift eller om at det ikke skal beregnes merverdiavgift
ved innførselen.
(2) Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet
kan sette ned eller ettergi fastsatt merverdiavgift dersom det av
særlige grunner knyttet til fastsettingen virker særlig urimelig
å fastholde hele kravet. Det samme gjelder tilleggsavgift ilagt
etter § 21-3 og tolloven § 16-10.
Kapittel 20 Søksmål
§ 20-1 Søksmål mot staten
(1) Søksmål mot staten anlegges etter vernetingsreglene
i tvisteloven. Når skattekontoret er avgiftsmyndighet, utøves statens
partsstilling av det skattekontoret som har truffet vedtak i første
instans. Departementet kan gi instruks om utøvelsen av statens partsstilling
generelt og i enkeltsaker. Departementet kan i enkeltsak eller i
grupper av saker overta utøvelsen av partsstillingen eller overføre
den til annen avgiftsmyndighet.
(2) Når domstolen i søksmål mot staten som gjelder rettigheter
og plikter etter denne lov kommer til at et avgiftssubjekt bare
skal betale en del av et omtvistet avgiftsbeløp eller bare skal
ha tilbake en del av et tilbakebetalingskrav, og det ikke foreligger
tilstrekkelige opplysninger til å fastslå det riktige beløpet, skal
det i domsslutningen angis hvordan ny fastsetting skal utføres.
Kommer domstolen til at et vedtak om grunnlaget for et merverdiavgiftskrav
ikke kan opprettholdes på grunn av formelle mangler, skal den henvise
vedtaket til ny behandling av vedkommende avgiftsmyndighet.
§ 20-2 Søksmål fra staten
(1) Staten kan ved søksmål få prøvet om et vedtak fattet
av Klagenemnda for merverdiavgift skal oppheves helt eller delvis
fordi det bygger på feilaktig faktisk grunnlag eller uriktig oppfatning
av et rettsspørsmål. Dette gjelder likevel ikke vedtak truffet på
grunnlag av en bindende forhåndsuttalelse etter kapittel 17.
(2) Søksmål rettes mot Klagenemnda for merverdiavgift ved
lederen.
(3) Søksmål må være reist innen fire måneder etter at klagenemndas
vedtak ble truffet. Avgiftssubjektet skal varsles om søksmålet.
Kapittel 21 Administrative reaksjoner og straff
§ 21-1 Tvangsmulkt
(1) Avgiftsmyndighetene kan pålegge den som ikke har etterkommet
plikten til å gi opplysninger eller kontrolloppgaver etter §§ 16-1
til 16-6, å gi opplysningene under en daglig løpende tvangsmulkt.
(2) Avgiftsmyndighetene kan ilegge den som ikke har etterkommet
bokføringspålegg etter § 15-12 innen den fastsatte fristen, en daglig
løpende tvangsmulkt fram til utbedring skjer. Tvangsmulkten skal normalt
utgjøre ett rettsgebyr per dag, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd.
I særlige tilfeller kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere,
men oppad begrenset til ti rettsgebyr per dag. Samlet tvangsmulkt kan
ikke overstige en million kroner.
(3) Vedtak om tvangsmulkt rettes til styret i selskap,
samvirkeforetak, forening, innretning eller organisasjon og sendes
hvert styremedlem i rekommandert brev. Tvangsmulkten kan inndrives
så vel hos medlemmene av styret som hos selskapet, samvirkeforetaket,
foreningen, innretningen eller organisasjonen.
§ 21-2 Forhøyet utgående merverdiavgift
(1) Når omsetningsoppgave ikke er kommet inn i rett tid
eller ikke er utfylt på riktig måte, kan avgiftsmyndighetene forhøye
utgående merverdiavgift for vedkommende termin med minst 250 kroner
eller med inntil tre prosent av avgiftsbeløpet. Avgiften kan ikke
forhøyes med mer enn 5 000 kroner. Forhøyelsen kan foretas inntil
tre år etter utløpet av vedkommende termin.
(2) Forvaltningsloven § 16 om forhåndsvarsling gjelder
ikke for vedtak om forhøyet utgående merverdiavgift.
§ 21-3 Tilleggsavgift
(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven
eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller
kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift
i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-3 første
og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet
av den aktuelle terminen.
(2) For så vidt gjelder ansvar etter denne paragraf svarer
et avgiftssubjekt også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger.
§ 21-4 Straff
(1) Den som forsettlig gir uriktig eller ufullstendig opplysning
i omsetningsoppgave eller i annen oppgave eller forklaring til avgiftsmyndighetene,
og ved det unndrar merverdiavgift eller oppnår uberettiget tilbakebetaling
av merverdiavgift, straffes som for bedrageri etter straffeloven
§ 270 og § 271.
(2) Den som forsettlig unnlater å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret
etter kapittel 2 og 14, eller overtrer reglene om omsetningsoppgave
og dokumentasjons- og bistandsplikt i kapittel 15 eller reglene
om opplysningsplikt i kapittel 16, straffes med bøter eller fengsel
inntil tre måneder. Det samme gjelder ved overtredelse av forskrifter
gitt i medhold av disse bestemmelsene eller forskrifter om registrering og
dokumentasjon av regnskapsopplysninger gitt i medhold av denne loven.
Har hensikten vært å unndra merverdiavgift eller å oppnå uberettiget
tilbakebetaling av merverdiavgift, kan fengsel inntil tre år idømmes,
og bot kan anvendes sammen med fengselsstraffen.
(3) Medvirkning straffes på samme måte som overtredelse.
(4) Er en overtredelse som nevnt i denne paragrafen skjedd
ved uaktsomhet, er straffen bøter.
(5) Denne paragrafen gjelder for så vidt overtredelsen
ikke rammes av strengere straffebestemmelser.
Kapittel 22 Sluttbestemmelser
§ 22-1 Endringer i merverdiavgiftsregelverket
(1) Ved omsetning og uttak skal merverdiavgiften beregnes
etter de regler og satser som gjelder på tidspunktet for leveringen
og for uttaket. Ved innførsel av varer skal merverdiavgiften beregnes
etter de regler som gjelder på fortollingstidspunktet.
(2) Er det inngått kontrakt om levering før en omsetning
ble merverdiavgiftspliktig eller før en økning av merverdiavgiftssatsen,
plikter mottakeren å betale et tillegg motsvarende merverdiavgiften
eller den forhøyede satsen. Dette gjelder ikke dersom det kan godtgjøres
at det ved prisansettelsen har vært tatt hensyn til merverdiavgiften.
(3) Departementet kan gi forskrift om overgangsbestemmelser
ved ikrafttreden av denne loven og ved endringer av denne loven
eller av merverdiavgiftsvedtaket.
§ 22-2 Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser
(1) Loven gjelder fra det tidspunktet Kongen bestemmer.
(2) Fra samme tidspunkt oppheves lov 19. juni 1969 nr.
66 om merverdiavgift. Enkeltvedtak truffet med hjemmel i § 70 bortfaller
seks måneder etter at denne loven trer i kraft. Dersom parten innen
disse seks månedene har søkt om en tilsvarende avgiftslempning med
hjemmel i § 19-3 første ledd, gjelder enkeltvedtaket fram til avgiftsmyndighetene
har truffet vedtak i saken.
(3) Denne loven § 3-3 første ledd annet punktum, § 9-1
tredje ledd og § 9-4 oppheves med virkning fra 1. januar 2011.
§ 22-3 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer
i andre lover:
1. I lov 4. november 1948 nr. 1 om avgift på omsetning
av billedkunst m.m. (kunstavgiftsloven) skal § 6 lyde:
Den avgift som i henhold til merverdiavgiftsloven i
tilfelle skal innbetales til statskassen, berøres ikke av denne
lov.
2. I lov 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer
mv. skal § 7 lyde:
Ved overtredelse av denne lov
eller av forskrifter gitt i medhold av loven gjelder straffebestemmelsene i merverdiavgiftsloven
§ 21-4 tilsvarende.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller
forskrifter gitt i medhold av loven, og statskassen derved er eller
kunne ha vært unndratt avgift, kan ilegges tilleggsavgift som
bestemt i merverdiavgiftsloven § 21-3.
Grunnlaget for beregning av avgift etter denne lov kan
fastsettes ved skjønn i samsvar med bestemmelsene i merverdiavgiftsloven
§ 18-1 og § 18-3.
For så vidt angår proklama som utstedes i bo, får bestemmelsen
i skattebetalingsloven § 10-3 tilsvarende anvendelse.
Ved gjennomføringen av denne lov får for øvrig bestemmelsene
i merverdiavgiftsloven anvendelse så langt de passer.
3. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i
straffesaker (straffeprosessloven) skal § 67 annet ledd bokstav
d lyde:
forbrytelse mot militær straffelov
§ 34 annet ledd annet straffalternativ, jf. tredje ledd, lov om
toll og vareførsel § 16-7, merverdiavgiftsloven § 21-4,
ligningsloven § 12-1, utlendingsloven § 47 annet ledd, jf. femte
ledd, regnskapsloven § 8-5 første ledd første og tredje punktum,
jf. tredje ledd første punktum og bokføringsloven § 15 første ledd
første og tredje punktum, jf. tredje ledd første punktum.
4. I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og
konkurs (konkursloven) gjøres følgende endringer:
§ 79 tredje ledd skal lyde:
Føreren av Konkursregisteret skal sende melding om konkursåpningen
i samsvar med merverdiavgiftsloven § 14-2 første ledd
annet punktum.
§ 138 første ledd fjerde punktum skal lyde:
Videre skal føreren av Konkursregisteret gi melding i samsvar
med merverdiavgiftsloven § 14-2 første ledd annet punktum.
5. I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak
skal § 10-2 første ledd annet punktum lyde:
For foretak som er registrert
i Merverdiavgiftsregisteret, skal salgsdokumenter
i tillegg inneholde bokstavene MVA plassert bak organisasjonsnummeret.
6. I lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret gjøres
følgende endringer:
§ 2 første ledd bokstav b nr. 4 skal
lyde:
Merverdiavgiftsregisteret (merverdiavgiftsloven kapittel
14).
§ 23 tredje punktum skal lyde:
For enheter registrert i Merverdiavgiftsregisteret skal
salgsdokumenter i tillegg inneholde bokstavene MVA plassert bak
organisasjonsnummeret.
7. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) skal § 14-3 annet ledd lyde:
Første ledd gjelder tilsvarende
for inntekt ved salg av egenproduserte kunstverk som nevnt i merverdiavgiftsloven
§ 3-7 fjerde ledd.
8. I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon
av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. gjøres følgende
endringer:
§ 4 annet ledd nr. 1 og 2 skal lyde:
1. Når det foreligger rett til fradrag for inngående merverdiavgift
etter bestemmelsene i merverdiavgiftsloven kapittel 8.
2. For merverdiavgift på anskaffelser som nevnt i merverdiavgiftsloven §
8-3.
§ 19 skal lyde:
Ved overtredelse av denne loven eller forskrift gitt i
medhold av denne loven gjelder straffebestemmelsene i merverdiavgiftsloven §
21-4 tilsvarende.
9. I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling av skatte- og
avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende endringer:
§ 1-1 annet ledd bokstav f skal lyde:
merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven
§ 10-30 skal lyde:
(1) Innenlands merverdiavgift for en periode forfaller
til betaling samme dag som det skal leveres omsetningsoppgave til
avgiftsmyndighetene etter merverdiavgiftsloven § 15-8.
(2) Beløp som nevnt i merverdiavgiftsloven § 11-4
annet ledd forfaller til betaling samme dag som det skal leveres
melding etter merverdiavgiftsloven § 15-14 annet ledd.
§ 10-51 bokstav f skal lyde:
tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-2, tilleggsavgift
etter merverdiavgiftsloven § 21-3, lov 19. juni 1964
nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 44 og lov 19. mai 1933
nr. 11 om særavgifter § 3 og § 4 første ledd, lov 19. juni 1959
nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter § 3, og tilleggstoll
etter tolloven § 16-10.
§ 10-51 bokstav g skal lyde:
tvangsmulkt etter merverdiavgiftsloven § 21-1.
§ 10-60 fjerde ledd skal lyde:
For krav på tilbakebetaling av merverdiavgift
til registrerte næringsdrivende etter merverdiavgiftsloven
§ 11-5 regnes fristen fra omsetningsoppgaven er mottatt
av avgiftsmyndigheten.
§ 11-2 femte ledd skal lyde:
Av for mye utbetalt refusjon etter merverdiavgiftsloven
§ 10-1 og for mye utbetalt avgift etter merverdiavgiftsloven
§ 11-5, beregnes renten fra beløpet ble utbetalt og fram
til det treffes vedtak om endring mv.
§ 16-30 skal lyde:
Departementet kan i forskrift bestemme at den som har mottatt
varen eller tjenesten, er ansvarlig for merverdiavgift av varer
og tjenester fra utenlandsk næringsdrivende som ikke er registrert
ved representant etter reglene i merverdiavgiftsloven §
2-1 femte ledd.
Jeg viser til Ot.prp. nr. 76 (2008-2009) Om lov om merverdiavgift
(merverdiavgiftsloven) som ble lagt fram 8. mai 2009.
Proposisjonen inneholder dessverre enkelte feil og mangler.
1.
I lovforslaget § 9 – 1 annet ledd bokstav a vises det til § 6
– 15 annet ledd. Riktig henvisning skal være § 6 – 6 annet ledd.
2.
I § 22-3 nr. 9 om endringer i skattebetalingsloven foretas følgende
tilføyelse:
§ 10-51 bokstav g skal lyde:
Tvangsmulkt etter merverdiavgiftsloven § 21-1.
I kap. 13 Merknader til de enkelte bestemmelser i lovforslaget,
inntas følgende:
Til § 10-51 bokstav g
Henvisningen i bokstav g til merverdiavgiftsloven er endret.
Merverdiavgiftsloven § 52 er videreført i lovforslagets § 21-1.
3.
I vedlegg 2 Forkortelser av forskrifter foretas følgende endringer:
Forskrift nr. 1 har følgende betegnelse:
forskrift 20. august 1969 nr. 1 om
regnskapsplikt og bokføring for næringsdrivende som går inn under bestemmelsene
i merverdiavgiftsloven.
Forskrift nr. 45-2 har følgende betegnelse:
forskrift 30. november 1971 nr. 4153 om
regler om søknad om særskilt avgiftsavregning etter havari m.v. i fiske for fiskere som nytter årsoppgave
I forskriftsbetegnelsen til følgende forskrifter skal "avgrensning"
erstattes med "avgrensing":
forskrift nr. 100, 101, 108,118 og 119
Følgende forskrift tilføyes oversikten:
forskrift nr. 102 | forskrift 23. desember 1992 nr. 1205 om
overgangsregler ved beregning av forhøyet merverdiavgift fra 1.
januar 1993 og ved overgang fra kontantprinsippet til regnskapsprinsippet |
Følgende forskrifter er opphevet og tas ut av oversikten: forskrift
nr. 11, 48, 62, 65, 68, 75, 80, 87, 110, 111 og 126
Finansdepartementet ber om at det blir tatt hensyn til disse
rettingene i forbindelse med Stortingets behandling av Ot.prp. nr.
76 (2008-2009) Om lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven).
Oslo, i finanskomiteen, den 9. juni 2009
Reidar Sandal |
Svein Flåten |
leder |
ordfører |