I proposisjonen legger departementet fram forslag til ny lov
om merverdiavgift.
Loven erstatter lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift. Lovforslaget
innebærer bl.a. at områdene for de reduserte satsene, som i dag
står i Stortingets plenarvedtak om merverdiavgift, framgår av og reguleres
nærmere i merverdiavgiftsloven. Sentrale bestemmelser som i dag
står i forskrift eller er gitt med hjemmel i merverdiavgiftsloven
§ 70, foreslås også tatt inn i loven.
De omfattende endringene som har skjedd på merverdiavgiftsrettens
område siden loven ble vedtatt for 40 år siden, har ført til at
merverdiavgiftsloven av 1969 er lite oversiktlig. Dette skyldes
ikke minst merverdiavgiftsreformen i 2001. Hovedformålet med forslaget
til ny merverdiavgiftslov er å gi lovgivningen om merverdiavgift
en enklere og mer oversiktlig form, slik at den blir lettere tilgjengelig for
flere brukere. Merverdiavgift er en generell avgift som oppstår
ved omsetning, uttak og innførsel av varer og tjenester, og de fleste
som driver næringsvirksomhet vil derfor måtte forholde seg til merverdiavgiftsloven.
Merverdiavgiften har stor økonomisk betydning både for næringslivet
og for staten, og det er viktig at loven er bygd opp på en slik
måte og med en slik språkføring at den er enkel å forstå. Dette
vil også innebære bedre rettssikkerhet og økt effektivitet i skatteetaten
og tolletaten.
Lovforslaget tar i all hovedsak sikte på en teknisk revisjon
av gjeldende merverdiavgiftslovgivning. Departementet foreslår i
begrenset grad å endre bruk av betegnelser som er sentrale i merverdiavgiftsretten.
Departementet foreslår likevel enkelte materielle endringer som
anses som naturlige som ledd i den tekniske revisjonen. Dette gjelder
avgiftsplikten ved innførsel fra og utførsel til kontinentalsokkelen,
anvendelsesområdet for lempningsadgangen i merverdiavgiftsloven
§ 70 og Finansdepartementets omgjøringsrett overfor Klagenemnda
for merverdiavgift, se proposisjonen kapittel 7 til 9. For å forenkle
og rydde opp i merverdiavgiftslovgivningen foreslås i tillegg at
enkelte fritak mv. av mindre betydning ikke videreføres i den nye
loven, se proposisjonen kapittel 10.
Med unntak for de innholdsmessige endringene som er skissert
ovenfor, er bestemmelsene i lovforslaget utformet med sikte på uendret
realitet eller mindre realitetsendringer. Dette innebærer at det meste
av det foreliggende tolkningsmaterialet i form av forarbeider, høyesterettsdommer
mv. knyttet til dagens merverdiavgiftslovgivning vil beholde sin verdi.
Lovforslaget innebærer en revisjon av merverdiavgiftsloven med
tilhørende forskrifter. Departementet foreslår ingen endringer i
lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift
for kommuner, fylkeskommuner mv. (kompensasjonsloven), skattebetalingsloven,
tolloven eller forvaltningsloven, bortsett fra rene tekniske justeringer.
Hovedformålet med den tekniske revisjonen er å gjøre merverdiavgiftsregelverket
lettere tilgjengelig og forståelig. Formålet kan nås bl.a. ved å
gi merverdiavgiftsloven en mer oversiktlig og logisk struktur, ved
at hovedreglene kommer klart fram og ved at bestemmelsene samles
etter sin saklige sammenheng. Brukervennligheten kan også økes ved
at det innføres overskrifter til kapitler, paragrafgrupper og enkeltparagrafer
som stikkordsmessig angir hovedinnholdet i bestemmelsene. Videre
vil loven bli enklere og klarere dersom man fjerner foreldede og
uaktuelle bestemmelser og overfører deler av merverdiavgiftsvedtaket
til merverdiavgiftsloven. Videre bør lovspråket moderniseres og
forenkles, og loven bør ha en konsekvent utforming av fullmaktshjemler,
samt legge til rette for at forskriftsbestemmelser til loven kan samles
i en eller to forskrifter.
Lovforslaget er utformet i tråd med disse vurderingene.
Forslaget er sendt på høring, og gjennomgående er høringsinstansene
positive til at det foretas en teknisk revisjon av merverdiavgiftsregelverket
og til den struktur som var valgt i høringsnotatet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Alf
E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar
Sandal, Eirin Kristin Sund og Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet,
Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde,
fra Høyre, Svein Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og Jan Tore Sanner,
fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra
Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per
Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til
at Regjeringens vurderinger og forslag er nærmere omtalt i Ot.prp.
nr. 76 (2008–2009).